Program Senterpartiet Stortingsvalget -73

PROGRAM

Stortingsvalget 73

senter

partiet

Senterpartiets valgprogram

1973-1977

Vedtatt på landsmøtet i Bodø 1973.

Grunnsyn.

Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på kristen og nasjonal grunn. Målet for politikken er et samfunn der menneskene er frie og selvstendige og lever i et fellesskap der rettferd, trygghet og jamstilling er bærende prinsipp. Det kristne syn på menneskeverdet skal være grunnmuren i dette byggverket.

Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å styrke heim og familie.

Senterpartiet vil videreføre arbeidet med å gi det enkelte menneske valgfrihet og medbestemmelsesrett, og bedre de økonomiske, sosiale og kulturelle kår.

Senterpartiet vil oppheve all forskjellsbehandling som skyldes sivilstand, kjønn, yrke og bosted. Målet er jamstilling og likeverd for alle og på alle områder i livet.

Senterpartiet vil styrke den folkevalgte innflytelse i alle deler av samfunnslivet. Målet må være at den enkelte får større mulighet til å påvirke og utforme sin egen livssituasjon. Det enkelte menneskes ansvar består i å se seg selv som en del av fellesskapet, forstå hvordan samfunnssystemet virker, og vise vilje til å ta del i politisk arbeid.

All samfunnsplanlegging skal fremme trivsel og trygghet, økonomisk vekst og effektivitetskrav må være underlagt dette siktemålet.

Senterpartiet vil arbeide for et desentralisert samfunn. Den prinsipielle målsetting for bosettingsmønsteret er at kommunene minst må kunne opprettholde det folketall de har i dag. Senterpartiet vil vise ansvar for de kommende generasjoner. Den økonomiske virksomhet må skje innenfor de rammer som ressurstilgangen og hensynet til et godt miljø setter, slik at livsgrunnlaget blir bevart for framtiden.

Senterpartiet mener at Norge, både når det gjelder utenriks- og handelspolitikk må arbeide for en mer rettferdig fordeling av ressursene mellom de rike og fattige land i verden. Senterpartiet vil arbeide for å sikre de grunnleggende menneskerettene så vel mellom nordmenn som mellom andre folk. Norge må gjennom sin nasjonale politikk og gjennom internasjonalt samarbeid gjøre sitt til å skape fred på jorden. Det er viktig å bygge ut det internasjonale samarbeidet, og det må få en utforming som er

i samsvar med vårt demokratiske grunnsyn. På nasjonal grunn vil vi aktivt ta del i utformingen av det internasjonale samkvemmet.

Styring innad og utad.

FOLKESTYRE.

En av grunnpilarene i Senterpartiets politikk er enkeltmenneskets rett til medbestemmelse og plikt til samfunnsansvar.

Senterpartiet ser et desentralisert samfunn som en helt grunnleggende forutsetning for å virkeliggjøre et levende demokrati. Folkestyret kan bare opprettholdes gjennom en stadig fornyelse av grunntanken om at det er folket selv som skal ha den avgjørende makt gjennom sine valgte representanter i primærkommunen, i fylkeskommunen og i Stortinget. En forutsetning for dette er at det gjennomføres en endring i funksjonsfordelingen mellom stat, fylke og primærkommune, slik at fordelingen av budsjettmidler og øvrige offentlige ressurser kommer i bedre samsvar med de avgjørelser og de oppgaver som tilligger de enkelte organer.

For å virkeliggjøre dette vil Senterpartiet gå inn for at det blir trukket opp klarere retningslinjer for avgjørelses- og funksjonsfordelingen i landet, og for overføring av mer reell myndighet til fylkene og kommunene.

Senterpartiet vil arbeide for reell likestilling mellom kvinne og mann i alle offentlige tillitsverv og stillinger.

Storting og regjering.

Vårt Storting er og skal være et sentralt uttrykk for et levende folkestyre. Senterpartiet går inn for

-at ordningen med rådgivende folkeavstemning blir brukt i spørsmål av vidtrekkende nasjonal betydning.

-at det innføres oppløsningsrett i vår forfatning.

-at staten i regelen bør ha ansvaret for utbygging og drift av tiltak som dekker de allmenne oppgaver og behov i samfunnet.

-at den sentrale forvaltning avlastes ved at flere oppgaver overføres fra departementene til fylkeskommunale og kommunale organer.

Fylkeskommunen.

Senterpartiet går inn for å dele fylkesforvaltningen i en statlig og en fylkeskommunal seksjon. Statens administrasjon i fylkene blir tillagt tilsyns- og godkjenningsoppgaver, mens fylkeskommunen med fylkestinget som øverste ansvarlige instans blir tillagt de politiske funksjoner.

Senterpartiet mener det bør gjennomføres en betydelig overføring av myndighet og funksjoner til fylkene. Dette gjelder f. eks. oppgaver innen skoleverket, sosialvesenet, veivesenet, utbyggingssaker m. v. På tilsvarende måte må avgjørelsesmyndighet og forvaltning overføres fra fylkeskommunene til primærkommunene. Det må være et bærende prinsipp at både arbeidsoppgaver og avgjørelsesmyndighet blir lagt til lokale organer når oppgavene ikke har vesentlig rikspolitisk betydning. Ved innføring av direkte valg til fylkestinget går Senterpartiet inn for en valgordning som sikrer alle kommuner representasjon.

Senterpartiet mener at fylkeskommunen må iverksette en fylkesplanlegging under folkevalgt kontroll. Regionen må være en ramme omkring det interkommunale samarbeidet uten å stå fram som en særskilt politisk og administrativ enhet. Fylkeskommunen bør hjelpe til med å få i stand interkommunalt samarbeid om f. eks. vannverk, renseanlegg eller andre konkrete oppgaver.

Senterpartiet mener det bør overveies at fylkene og kommunene gir økonomisk støtte til de politiske partier.

Primærkommunene.

Kommunene er fundamentale demokratiske enheter i vårt samfunn. Den lokale fellesskapsfølelse og innbyggernes engasjement i kommunale spørsmål er verdifull for en demokratisk samfunnsutvikling. Kommunen byr på de beste muligheter for allmenn demokratisk skolering og utfoldelse og er derved det beste og sikreste vern om folkestyret og dets framtid.

Senterpartiet vil gå inn for

-å styrke den økonomiske stilling i økonomisk svake kommuner, bl. a. gjennom en omlegging av skatteutjamningsordningen.

-å overføre beslutningsrett og forvaltning fra stat og fylke til primærkommunene.

-å opprette grende- og bydelsutvalg for å minske avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt.

-å demokratisere og fremme det lokale planarbeidet.

-å oppløse tvangssammensluttede kommuner som fungerer dårlig.

Organisasjonene.

Et demokrati er utenkelig uten et fritt organisasjonsliv. Frie organisasjoner gjør det mulig for enkeltmennesker og grupper å hevde sine grunnleggende interesser. For mange mennesker er organisasjonene derved en vei til en meningsfylt tilværelse.

Senterpartiet går inn for å fremme samarbeidet mellom myndighetene og organisasjonene. Det er særdeles viktig at representanter for organisasjonene deltar aktivt i offenlige utredninger, såvel på statlig som på kommunalt plan.

Næringslivets og arbeidstakernes organisasjoner må gis de beste muligheter til å ivareta sine direkte faglige og økonomiske interesser.

Senterpartiet mener

-at en må sikre den enkeltes rett og frihet til å organisere seg.

-at stat og kommune må medvirke til gode arbeidsforhold for organisasjonene.

-at organisasjonslivets internasjonale virksomhet bør støttes.

Frihet og rettssikkerhet.

Det er samfunnets oppgave å sikre menneskene trosfrihet, ytrings- og trykkefrihet, forenings- og forsamlingsfrihet samt rettssikkerhet. De enkelte menneskers rettssikkerhet i forhold til forvaltningen må innta en sentral plass.

Samfunnet må verne det enkelte menneske slik at den teknisk-økonomiske utvikling ikke blir en trusel mot den personlige integritet.

Senterpartiet mener

-at prinsippet om likhet for loven må gjennomføres strengt. For å sikre dette må samfunnet åpne større muligheter for rådgivning og fri rettshjelp.

-at ordningen med offentlige ombudsmenn må bygges ut.

-at bruk av data og informasjon ikke må krenke privatlivets fred.

-at fjernsynsovervåking av offentlige områder bør reguleres ved lov.

-at det bør settes i verk tiltak for å beskytte den enkelte borger mot den økende voldsmentalitet og kriminalitet.

Den samiske befolkning.

De allmenne samfunnstiltak må i fullt monn komme også denne folkegruppe til gode. Målet må være reell jevnbyrdighet for samene med mulighet til kulturell og materiell vekst på linje med landets øvrige befolkning. De må etter eget ønske få mulighet til å utfolde seg på sitt eget kulturgrunnlag. Det er særlig viktig at samenes egen vilje får avgjørende innvirkning på samfunnstiltak som gjelder dem. De lokale befolkningsgrupper må aktiviseres i analysene av egne problemer og utforming av løsninger som er meningsfylte i nærmiljøet.

Fordi samenes rettigheter lenge har vært oversett, er det nødvendig med en rekke tiltak dersom en skal oppnå virkelig likestilling.

Senterpartiet går inn for

-at en skaper bedre samordning av planlegging og tiltak vedrørende samene. Dette kan skje ved at det oppnevnes et statssekretærutvalg under ledelse av en egen statssekretær for samesaker.

-at offentlige utredninger og tiltak tar sikte på å utløse samisk initiativ og egenaktivitet.

-at Norsk Sameråd settes i stand til å virke som et aktivt rådgivende og oppsøkende organ i saker av betydning for samene.

-at myndighetene i sterkere grad støtter opp om frivillig samisk organisasjonsarbeid.

-at det fremmes en felles nordisk samepolitikk.

-at den lokale befolkning i sameområdene sikres fortrinnsrett til naturressursene i sine bosettings- og næringsområder, og at de får en reell innflytelse på hvordan disse skal disponeres.

-at boligprogrammet i de samiske bosettingsområder blir ført videre.

-at reindriftsnæringen støttes gjennom utbygging av forskning og forsøk, og ved støtte til organisasjonsarbeid og kurser.

-at reinbeiteområder og flytteveier bevares, og at det anlegges gjeterhytter.

-at en utvikler omsetningsorgan innen reindriftsnæringen for å trygge avsetningen.

-at det føres en næringspolitikk som gjør det mulig for samene å bli boende i sine heimbygder med økonomiske og sosiale kår som er jevnbyrdige med den øvrige befolknings.

-at samenes språk og kultur gis fullverdig vern og vekstvilkår.

-at støtte blir gitt til samiske aviser.

-at det utarbeides læreplaner og lærebøker og utdannes lærere slik at samisk språk og kulturkunnskap sikres fullverdig undervisning i skolene.

-at det gis bedre informasjon om samisk kulturtradisjon og om samenes aktuelle situasjon.

NORGE OG DET INTERNASJONALE SAMFUNN.

Norge må bidra til å skape aktiv fred, respekt for fremmede kulturformer og gjensidig forståelse gjennom sin utenrikspolitikk og gjennom all deltakelse i internasjonale organisasjoner.

I de internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem, vil vi arbeide for global utjevning, bevaring av ressursene og fredelige forhold. Norge må søke å motvirke at stormaktenes dominans får skadelige virkninger for de små nasjoner. Det er i de små lands interesse å videreutvikle internasjonale rettsregler.

I en verden som i voksende grad preges av kløften mellom fattige og rike land, mellom industriland og utviklingsland, befinner vårt land seg på de rikes side. Vår utenrikspolitiske målsetting om en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser bør derfor få en sentral plass.

FN's rolle i verdenssamfunnet.

FN's rolle i verdenssamfunnet må styrkes.

Senterpartiet vil arbeide for

-at FN får større muligheter til å gripe inn i konflikter som truer verdensfreden.

-at FN får myndighet til å yte humanitær hjelp til sivilbefolkningen i visse borgerkrigssituasjoner og andre begrensede konflikter i medlemsland.

-at de enkelte medlemsland overholder sine reelle forpliktelser for menneskerettighetene, og at Norge motarbeider enhver form for undertrykkelse.

-at FN får bedre muligheter til å løse miljø- og ressursproblemer i global sammenheng.

-at FN's bistandsprogram for utviklingslandene blir opprettholdt og styrket.

-at Norge anerkjenner og har diplomatiske forbindelser med de regjeringer som fyller de vanlige folkerettslige krav, uansett regimets politiske farge.

Norges forhold til utviklingslandene.

Målet for vår innsats for de fattige land i verden må være å bidra til å skape fred, frigjøre nasjoner og folkegrupper fra politisk, økonomisk, sosial og kulturell undertrykkelse, og å skape rettferdige kår. Arbeidet for å nå disse mål må bygge på respekt og forståelse for det enkelte lands kultur og historiske tradisjoner. En stor del av utviklingslandenes problemer har sin bakgrunn i strukturen i verdensøkonomien, der utviklingslandene i stor grad har fått plassen som råvareleverandør, mens industrilandene tar foredlingsgevinsten. Norge må arbeide for at godene blir mer jevnt fordelt.

Senterpartiet går inn for

-at Norge må engasjere seg sterkere på u-landenes side når det gjelder utformingen av internasjonalt økonomisk samkvem. Norge må bidra til å gi utviklingslandene lettere adgang til eksport av ferdigvarer og mer stabile og gunstige priser på sine råvarer. Dette må være en viktig del av målsettingen for vårt arbeide bl. a. innen UNCTAD og GATT.

-at det blir utformet internasjonale avtaler som sikrer utviklingslandenes interesser i skipsfartssektoren.

-at en må kunne gi utviklingshjelp til folkebevegelser i avhengige områder som kjemper for nasjonal frigjøring.

-at samarbeidsland blir valgt ut fra ønsket om at hjelpen skal komme hele samfunnet og alle befolkningslag til gode.

-at det legges stor vekt på effektiv kontroll med hvordan midlene blir brukt, slik at misbruk og svinn unngås både i Norges og FN's bistandsprogrammer.

-at misjonsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoners arbeid i utviklingsland blir ytterligere styrket ved at det blir adgang til å gi statlig støtte til planlegging og administrasjon av prosjekter, og at kravet til egenandel reduseres.

-at fredskorpsinnsatsen blir opprettholdt og styrket. Fornyelse og styrking av Fredskorpset kan skje ved at de frivillige ungdomsorganisasjoner får en del av ansvaret for arbeidet.

-at Norges bidrag til familieplanlegging i land som ønsker dette, blir gitt i sammenheng med det alminnelige helsearbeid.

-at statlig støtte til private investeringer og etablering i utviklingsland bare blir gitt til tiltak som har utviklingsfremmende virkning, og som er ønsket av mottakerlandet.

-at utviklingshjelpens informasjonsarbeid må gi skattebetalerne innsikt i hvorfor og hvordan vi driver utviklingshjelp.

-at de offentlige overføringer til utviklingshjelpen økes med sikte på å komme fram til 1 % av brutto nasjonalproduktet innen 1978.

-at Norge fortsatt kanaliserer omtrent halvparten av den offentlige bistand gjennom FN's hjelpeprogrammer. Det tosidige hjelpeprogram bør fortsatt bli gitt på gavevilkår.

Norge og Europa.

Samtidig som Senterpartiet vil søke internasjonale samarbeidsformer på bredest mulig grunnlag, vil vi styrke det vesteuropeiske samhold ved en naturlig utvikling av samarbeidet på flere områder, både tosidig og flersidig.

Senterpartiet sier nei til fullt medlemsskap i EF fordi det strider mot fundamentale politiske målsettinger i partiets grunnsyn. Folkeavstemningen bekrefter Senterpartiets syn på nødvendigheten av demokratisk styring over det norske samfunn og norske ressurser. Avtaler som Norge inngår med EF, må være i samsvar med folkeavstemningsresultatet. Senterpartiet går imot forslaget om å endre § 93 i Grunnloven.

Senterpartiet vil gå inn for at Norge intensiverer sitt arbeid i de europeiske samarbeidsorganisasjoner som vi er medlem av, f. eks. Europarådet, OECD, EFTA og FN's økonomiske kommisjon for Europa. Europarådet bør bli et samlende samarbeidsorgan for land både i og utenfor EF. Et felles opplegg for å løse valutaproblemene må stå sentralt i det vesteuropeiske samarbeidet.

Senterpartiet går inn for å styrke de tosidige forbindelser også med de øst-europeiske land. Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa er et viktig skritt på veien mot et mer omfattende europeisk samarbeid.

Norge og Norden.

Selv om de nordiske land har forskjellig markedspolitisk og sikkerhetspolitisk tilknytning, er det mulig å beholde og videreutvikle det nordiske samarbeid. Dette gjelder både det felles nordiske arbeidsmarked, det nordiske pass- og visumsamarbeid, samarbeid om sosiale ytelser og lovharmonisering mellom de nordiske land på områder der det er naturlig. Senterpartiet går inn for å gjennomføre handlingsprogrammet for industri-, energi-, regional- og miljøpolitikk. På alle disse områder er det mulig å utvide samarbeidet. Når det gjelder regionalpolitikken, er det ikke minst behov for å utbygge det såkalte Nordkalott-samarbeidet.

Også det nordiske utenrikspolitiske samarbeid, ikke minst i FN, og samarbeidet om utviklingshjelp bør fortsatt utgjøre en viktig del av norsk utenrikspolitikk.

Utenrikstjenesten.

Senterpartiet vil styrke utenrikstjenesten både hjemme og ute for at Norge skal kunne føre en aktiv utenrikspolitikk.

Senterpartiet går inn for

-at rekrutteringen til Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i større grad må representere et tversnitt av norsk virkelighet med hensyn til miljø og yrker.

-at tjenesten blir lagt opp slik at kontakten med norsk hverdag holdes ved like.

-at forbindelsen med land i den tredje verden blir gitt høy prioritet.

-at arbeidet i organer som har statlig støtte for å representere Norge i utlandet, blir sterkere koordinert.

FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK.

Senterpartiet går inn for en forsvars- og sikkerhetspolitikk som trygger vårt lands frihet og selvstendighet og bidrar til fredelige og stabile forhold i verden. Vår sikkerhet må fortsatt baseres på et nasjonalt forsvar og et regionalt forsvarssamarbeid. Våre særpregede geografiske forhold tilsier at heimevernet får en sterkere plass i vårt totalforsvar. En må ta opp til vurdering hva en omlegging av vårt forsvar i denne retning kan gi oss av beredskap i forhold til den vi har i dag.

Vårt lands sikkerhet er ikke bare avhengig av et militært forsvar, men også av en bedring av forholdene landene imellom.

Ved siden av byggende fredsarbeid må Norge aktivt fremme en sikkerhetssituasjon i Europa som på lengre sikt kan føre til reduksjon av midler og mannskap for militære formål uten at sikkerheten derved trues.

Som et ledd i den europeiske sikkerhetspolitikk må Norge prioritere arbeidet med den europeiske sikkerhetskonferansen og forhandlingene om gjensidige og balanserte styrkereduksjoner.

Senterpartiet vil gå inn for

-å opprettholde den nødvendige nasjonale forsvarsevne.

-å styrke forsvarsviljen i det norske folk.

-å utvide opplysningsarbeidet om vårt forsvar.

-å gjøre tjenesten i forsvaret så effektiv som mulig.

-å opprettholde vårt medlemskap i NATO, som fortsatt må være det sentrale organ for vesteuropeisk samarbeid om sikkerhetsspørsmål.

-å fastholde den nåværende base- og atomvåpenklausul.

-at Norge i NATO intensiverer sin bekjempelse av en politikk som er i strid med organisasjonens fredsbyggende og demokratiske formål.

-å ta heimevernets organisasjon, rekruttering og utdanning opp til vurdering.

-å styrke sivilforsvaret.

-å bedre vår sjølforsyningsgrad for matvarer for derved å styrke den sivile beredskap.

-at forsvaret i fredstid tjener det sivile samfunn, f. eks. ved å desentralisere innkjøpene, ved å opprette utviklingskontrakter med næringslivet, og ved å yte hjelp til det sivile samfunn i katastrofesituasjoner.

Mennesket i miljøet.

Gode og trygge omgivelser er viktige for menneskelig trivsel. Senterpartiet vil arbeide for at samfunnet må utformes slik at det er tilpasset menneskenes behov så vel fysisk som åndelig. Dette må gjelde i alle miljøer - i arbeidslivet, skolen, heimen og fritiden.

Mange utsettes i dag for stress og belastning som kan føre til utrygghet og psykiske forstyrrelser. Det mekaniserte arbeidsliv er ofte en hard påkjenning. Senterpartiet mener at samfunnet må styre den tekniske utvikling slik at den tjener menneskene og bidrar til deres velferd i videste forstand.

Senterpartiet vil aktivt støtte opp om tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet og forebygge helseskader på arbeidsplassen.

HEIM OG FAMILIE

Et stabilt forhold i heimen hvor både barn og voksne kan utvikle seg i trygghet, vil være det beste vern om de verdier vårt samfunn bygger på.

Økende stress i arbeidslivet, i skolene og som følge av samfunnsutviklingen generelt må motvirkes, bl. a. ved at man søker å styrke heimen og familien.

Ekteskapet må vernes. Det må fortsatt være det bærende grunnlag i familielivet.

Senterpartiet vil oppvurdere de ensliges stilling. Enpersonsheimen og den enslige stand er likeverdige med familieheimen og ektestanden.

Arbeidsplasser, skoler og boligbygging må sees i sammenheng, slik at barna får anledning til å ha mest mulig kontakt med begge foreldre. For enslige mødre eller fedre må hensynet til heim og barn prioriteres høyt når støttetiltak kommer på tale.

I arbeidet med å styrke familien og heimen vil Senterpartiet :

-legge vekt på opplysning i familiekunnskap og familieøkonomi, bl. a. i skoler og massemedier.

-utbygge familierådgivningskontorer.

FORBRUKERPOLITIKK.

I et samfunn hvor store ressurser settes inn for å påvirke forbrukernes valg, er det viktig at forbrukernes stilling ikke svekkes, og at de gis tilstrekkelig bakgrunn for å foreta sine valg.

Det må være samfunnets oppgave både å gi forbrukeren den nødvendige beskyttelse og å bidra til at forbrukeren kan treffe sine valg og beslutninger ut fra realistiske forutsetninger.

For å sikre forbrukernes stilling i vårt samfunn vil Senterpartiet gå inn for:

-å styrke samarbeidet mellom næringsliv og forbruker.

-å desentralisere Forbrukerrådets virksomhet ved å overføre oppgaver fra det sentrale til de lokale forbrukerkontorer. Fullstendig utflytting av Forbrukerrådet utredes.

-å øke forbrukeropplysningen i alle skoleslag og i massemedier.

-å sette i verk produktkontroll og strengere kontroll med markedsføring for å fremme et vareutvalg som gir forbrukerne bedre behovsdekning, og som for øvrig tjener samfunnets interesser.

-å klarlegge reklamens økonomiske og samfunnsmessige virkninger.

-å øke merkingen av varer gjennom frivillige ordninger og gjennom tvungen merking av visse forbruksvarer.

-å utbygge nordisk samarbeid på forbrukersektoren.

-at kjøpsloven gir forbrukerne bedre beskyttelse.

-at myndighetene bidrar til å gi forbrukerne i alle deler av landet en tilfredsstillende nærservice.

SOSIALPOLITIKKEN.

Senterpartiet vil føre en sosialpolitikk som gir det enkelte menneske de beste muligheter til å realisere seg selv, og fungere som ansvarsbevisst menneske i det sosiale fellesskap. Senterpartiet vil legge større vekt på forebyggende tiltak i sosialpolitikken. Det er i første rekke effektivitetsjaget og den sterke sentraliseringen av bosetningen som fører til store miljøvansker både i pressområdene og i fraflyttingsdistriktene. Ved å bygge ut et desentralisert samfunn kan en motvirke sosiale problemer.

Senterpartiet går inn for å moderere veksten i utgiftene til trygder og sykehus og bringe den under strengere kontroll.

Eldreomsorgen.

De eldste har lagt grunnlaget for vårt velferdssamfunn. Alle har krav på en meningsfylt tilværelse med trivsel og trygghet i alderdommen.

Senterpartiet går inn for

-å utbygge ordningen med heimehjelp og heimesykepleie, slik at de eldre får mulighet til å bo heime så lenge de ønsker.

-bedre det økonomiske grunnlaget for bygging og drift av trivelige aldersboliger.

-å bygge og drive boliger for eldre, slik at de får mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv.

-å bedre sysselsettingsmulighetene for eldre som ønsker arbeid.

Funksjonshemmede.

Senterpartiet vil arbeide for størst mulig integrering av de funksjonshemmede i samfunnet. Funksjonshemmedemå ha rett til undervisning og opplæring etter et opplegg som er tilpasset deres muligheter. De må sikres høvelige boliger.

Senterpartiet vil ta sikte på å stimulere de funksjonshemmede til personlig engasjement når det gjelder å løse de problemer de stilles overfor.

Senterpartiet går inn for

-tiltak som i størst mulig grad tar sikte på "hjelp til selvhjelp" og integrering av de funksjonshemmede i samfunnet.

-at en søker å fremme tiltak som forebygger at funksjonshemning oppstår, og at en har mulighet for å klarlegge attføringsbehovet så tidlig som mulig.

-at arbeidsgiverandelen av Folketrygden overtas av staten for all vernet industri og andre arbeidsplasser for funksjonshemmede.

-utbygging av tiltak i distriktene som gir like vilkår for funksjonshemmede uavhengig av bosted.

-utbygging av sosialmedisinske ytelser, yrkesmessig attføring og arbeidsformidling, samt vernede arbeidsplasser.

-økt utdanningskapasitet for fagpersonell innen omsorgen for funksjonshemmede.

-større omsyn til funksjonshemmede ved bolig- og samfunnsplanlegging. I alle offentlige bygg må en ta hensyn til bevegelseshemmede mennesker.

Abortspørsmålet.

Senterpartiet går i mot fri abort.

Partiet går inn for en omlegging av saksbehandlingen slik at kvinnen selv får adgang til å søke abortnemnda direkte. Det opprettes ankenemnd med tre medlemmer der begge kjønn er representert. Kvinnen selv må få adgang til å anke sin sak. Hjelpetiltak og opplysningsvirksomhet utbygges både for å minske behovet for søknad om abort og for å unngå uønskede svangerskap. Senterpartiet går inn for lovendringer i tråd med disse retningslinjer.

Trygdespørsmål.

De sosiale trygder er et vesentlig gode i vårt samfunn. Trygdene skal danne grunnlaget for livsopphold for dem som av forskjellige grunner er forhindret fra å være i aktivt, inntektsgivende arbeid. Trygdemidler må brukes slik at de kommer dem til gode som virkelig trenger hjelp.

Senterpartiet vil revurdere de forskjellige trygdeordninger slik at en mest mulig unngår utilsiktede virkninger.

Senterpartiet går inn for

-at hjelpestønad og grunnstønad må kunne gis også når uførhet inntreffer etter oppnådd pensjonsalder.

-at det blir overveiet å gi uføretrygd fra fylte 16 år for barn med medfødt eller ervervet funksjonshemning.

Helsetjenesten.

Senterpartiet vil organisere og utbygge helsetjenesten i samsvar med partiets syn på samfunnsutviklingen.

Dette betyr at sykehus må få en betryggende geografisk spredning, og at plasseringen settes inn i en regionalpolitisk sammenheng. De små sykehus og private sykeheimer har fortsatt sin oppgave å fylle. Ved utbygging av sykeheimer må siktemålet være at flest mulig av pasientene kan få plass så nær sin egen heim og sin familie som mulig. Senterpartiet vil prioritere utbygging av sykeheimer. Derved vil en avlaste sykehusene og oppnå en mer effektiv utnyttelse av ressursene i helsesektoren.

Senterpartiet går inn for

-å prioritere utbygging av den lokale lege- og sosialtjeneste.

-en desentralisert og rask utbygging av syke- og fødeheimer og helsestasjoner.

-å opprette en sosialskole i Nord-Norge.

-at helse og sosialsentra må prøves og nøye vurderes under ulike geografiske forhold før en setter landsomfattende planer ut i livet.

-å utarbeide en landsplan for utbygging av sykehus.

-å sikre driften av barneinstitusjoner ved lovfestet offentlig støtte.

Helsepersonell.

Rekrutteringen av personell til helsestellet og sosialsektoren må vies stor oppmerksomhet.

Senterpartiet vil gå inn for økt innsats i utdanningen på dette område. Sykepleierne må gis bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Vernearbeid.

Misbruk av alkohol og andre rusgifter og kriminalitet har i mange tilfelle sin bakgrunn i mistilpasning i samfunnet. Senterpartiet vil derfor legge stor vekt på forebyggende arbeid på dette område. Det er viktig at vi gjennom forskning får utvidet vår kunnskap om de faktorer som fører til tilpasningsvansker.

Bare ved å forme et mer menneskevennlig samfunn, kan vi fjerne grunnleggende årsaker til at slike problemer oppstår. En effektiv distriktspolitikk er et viktig virkemiddel i denne forbindelse. Ungdom som har problemer av denne art, må bli hjulpet så tidlig som mulig.

Kriminalomsorg.

Kriminalomsorgen bør i stor utstrekning ivaretas av vårt sosialvesen, men det vil fortsatt også være behov for egne organisasjoner til å ta seg av spesielle oppgaver. Vernelagene er spesielt verdifulle i denne sammenheng, og Senterpartiet går inn for større bevilgninger til disse.

Senterpartiet mener

-at innsatte må få mer hjelp til å forberede overgangen til samfunnet.

-at en må gjøre mer for å sikre gode arbeidsplasser for tidligere innsatte.

-at en må utbygge tilsynet med unge lovovertredere som har fått påtaleunnlatelse eller betinget dom.

Edruskapsarbeid.

Alkoholproblemene synes mer og mer å være knyttet til nye alkoholvaner, bl. a. hos ungdom. For å motvirke det økende alkoholmisbruk vil Senterpartiet

-utvide statsstøtten til opplysningsvirksomhet, forskning og hjelp til og behandling av alkoholskadde.

-endre alkoholloven slik at en kan knytte spesielle betingelser til bevilling for salg og skjenkerettigheter.

Stoffmisbruk.

Stoffmisbruk må bekjempes med effektive midler. På grunn av de tragiske konsekvenser som det medfører for den enkelte misbruker og for samfunnet.

Senterpartiet går derfor inn for

-at skoler, fjernsyn og skolekringkasting i større utstrekning tas med i opplysningsvirksomheten. Lærere som skal dekke dette området, bør få spesialutdanning.

-at tollvesenet gis større muligheter til å skjerpe kontrollen i de aktuelle innførselsområder.

-at en nytter hardere straffer for omsetning av narkotika.

-at skolene har meldeplikt når de oppdager narkotikamisbruk.

BOLIGPOLITIKKEN.

Senterpartiet mener at det er en hovedmålsetting at alle får muligheter til å dekke sitt boligbehov i lokalsamfunnet og i nær tilknytning til arbeidsplassen. Boligmangelen, slik den oppleves i enkelte pressområder, skyldes bl. a. mangel på samfunnsmessig styring av arbeidsplasslokaliseringen. Det er i dag umulig for samfunnet å løse boligmangelen i pressområdene bare ved intensivert boligbygging. Senterpartiet mener at boligreisingen må kombineres med en økt vilje til å bygge opp arbeidsplasser i distriktene, slik at det skapes balanse mellom arbeidsplasser og boliger. Det er arbeidsplassene som skal flyttes, ikke menneskene. Det må videre iverksettes omfattende tiltak for å komme boligspekulasjonen til livs og for å skape sunnere forhold på boligmarkedet.

Senterpartiet vil gå inn for at enhver husstand skal kunne disponere en høvelig bolig innenfor en utgiftsramme som står i rimelig forhold til inntektene.

Senterpartiet vil arbeide for

-at kommunene gis bedre låne- og kredittmuligheter til å gjennomføre en rasjonell og langsiktig tomtepolitikk. Det må iverksettes tiltak som kan motvirke de stadig stigende kostnader ved å opparbeide og klargjøre tomteområder.

-at flest mulig blir selveiere av leiligheter / boliger.

-at boligsamvirketiltak støttes.

-at det iverksettes et enklere og mer rasjonelt opplegg for søknader til Husbanken og Landbruksbanken.

-at større midler stilles til rådighet for modernisering av eldre boliger.

-at det innføres prinsipiell likhet mellom lånesøkere i Husbanken og Landbruksbanken.

-at en tar sikte på å bygge en større andel lavhus i forhold til blokkbebyggelse. I områder med liten tilgang på tomtearealer ansees konsentrert småhusbebyggelse kombinert med terrassert blokkbebyggelse som en god løsning.

-at priskontrollen skjerpes.

-at det legges et sosialt syn til grunn for boligbeskatningen. En omlegging av boligbeskatningen må ikke medføre økt total skattebyrde for folk med vanlig boligstandard. Senterpartiet vil gå imot skjerpet skattlegging av hytter og fritidshus av vanlig standard.

-at det blir større likhet i beskatningen av borettsleiligheter og eneboliger.

-at enslige stilles likt med andre familier når det gjelder muligheter for å skaffe seg en tilfredsstillende bolig.

-at selvbyggerinnsats stimuleres gjennom tomtetildeling og ved skattepolitikken.

-at det iverksettes tiltak som legger vilkårene til rette for mindre boligfelter og et spredt boligmønster i kommunene.

Boligmiljøet.

Senterpartiet vil arbeide for en utforming av boligmiljøet som gir grunnlag for godt naboskap og medmenneskelig kontakt, trivsel og trygghet.

Senterpartiet mener

-at en i våre bomiljøer må tilstrebe en så naturlig generasjonssammensetning som mulig. Uten dette vil alle våre miljøbestrebelser på boligsektoren kunne mislykkes.

-at det må skapes boligtyper som ikke bare tar hensyn til husstander med små barn, men også til ungdommens behov. Boligen må utformes slik at foreldrene med fordel kan benytte den også når barna flytter ut av heimen.

-at det ved utbygging av nye boområder samtidig må sørges for et bredt sosialt miljø gjennom kommunikasjons- og servicetiltak. Kommunene bør samtidig få lån til boligutbygging og utbygging av servicefunksjoner. Den kollektive persontrafikk må utbygges. Trafikksikkerhet i boområdene er av særlig stor betydning. Tilstrekkelige friarealer må avsettes.

-at de boligsøkende ved totalprosjektering gis høve til å påvirke utformingen av sine boliger.

KIRKE OG KRISTENLIV.

Senterpartiet bygger på kristen grunn. I pakt med dette vil Senterpartiet legge forholdene best mulig til rette for kristelig arbeid som kan komme hele folket til gode. Innenfor den nåværende kirkeordning vil Senterpartiet arbeide for økt indre selvstyre i kirken. De kirkelige organer bør få størst mulig handlefrihet og avgjørelsesmyndighet, f. eks. ved tilsettinger og utnevninger.

Den valgfrihet i religiøse spørsmål som det frie kirkesamfunn gir, er verdifull og må opprettholdes.

Senterpartiet ser det som viktig å sikre rekruttering til prestetjenesten over hele landet. I tillegg til presteutdanningen må en legge forholdene til rette for å utdanne annet kirkelig personell, f. eks. kateketer, diakoner og menighetssekretærer.

Fordelingen av utgiftene mellom stat og kommune ved bygging av nye kirker bør utredes. Ved nybygg bør en legge vekt på å få etablert arbeidskirker som kan fylle flere funksjoner.

En bør skape bedre vilkår for menighetsarbeidet, særlig i små kommuner og drabantbyer. Ved regulering av prestegjeld må en ta særlige hensyn til grisgrendte strøk.

Senterpartiet går inn for

-at kirken får bedre arbeidsvilkår.

-at kirken og skolen samarbeider om kristendomsundervisning og oppseding.

-at diakonitjenesten i menigheten ordnes ved lov og gis offentlig støtte.

-at kirkens arbeid for familierådgivning styrkes.

-at kristelig og humanitært arbeid i inn- og utland får offentlig støtte.

SKOLE OG UTDANNING.

Generell målsetting.

Senterpartiet vil bygge på grunnskolens målsetting.

I skolepolitikken vil Senterpartiet bygge på grunnskolens formålsparagraf. Skolen skal gi barn og ungdom en kristen og moralsk oppseding og hjelpe de unge fram til en fri og selvstendig holdning.

Skolen må ta hensyn til enkeltmennesket.

Utdanningen har avgjørende verdi for individet og er grunnlaget for at hver og en får glede og trivsel i arbeid og fritid. Skolen må derfor organiseres slik at den så langt som mulig tar hensyn til enkeltmennesket og de evner og interesser det har. Funksjonshemmede elever må få rett til undervisning på like linje med andre unge.

Like forhold i skoleverket.

Senterpartiet vil arbeide for større likhet og likeverdige forhold i skoleverket. Alle elever og alle distrikter må til enhver tid få fullverdige og likeverdige skoletilbud. Det er samfunnets oppgave å sørge for utbygging av et skoleverk som ikke diskriminerer, verken på det personlige, økonomiske, sosiale eller geografiske område.

Et desentralisert skoleverk.

Senterpartiet ser utbyggingen av et desentralisert skoleverk som avgjørende for en effektiv distriktsutbygging. Lokalsamfunnet må få større innvirkning på utviklingen av skolen. Skolen må organiseres på en slik måte og gis et slikt innhold at den kan inngå som en del av nærsamfunnet. Senterpartiet mener at skolen har en avgjørende innflytelse på miljø og trivsel i lokalsamfunnet og utgjør et viktig ledd i det kulturelle og økonomiske liv.

Innhold i skolen.

Innhold og arbeidsmåter har sterk innvirkning på trivselen i skolearbeidet. De unge må få arbeide med stoff som ikke bare vedkommer ting og begreper, men som også vedkommer dem selv og mennesker og miljø i det hele. Stoff om familie og heim, yrke og samtid bør stå sentralt. De unge må lære å arbeide selvstendig og bruke sine evner og anlegg både i skolen og i livet ellers. Gjennom undervisningen bør en ta sikte på å bygge opp og verne om et godt miljø.

Godt forarbeid ved forsøk.

Senterpartiet vil arbeide for et godt tilrettelagt forsøks- og reformarbeid i skoleverket. Særlig bør trivselsspørsmål og innholdet i skolen vurderes nøye. Senterpartiet vil styrke forsøksarbeidet når det gjelder fådelte skoler og små skoleenheter både for grunnskolen og det videregående skoleverket. Det lokale og personlige initiativ bør få større innvirkning på skoleutviklingen. Reformer i skolen må ikke bli drevet igjennom uten solid vurdering og prøving på forhånd.

Språklig likestilling i skolen.

Det må være full språklig likestilling i skolen. Senterpartiet vil arbeide for at lærebøker og læremidler for alle skolefag for barn og ungdom kommer ut på begge målføre til samme tid og til samme pris. Det må gis ekstra støtte til nynorsk lesnad for barn og unge.

Det må vurderes å opprette et offentlig forlag for lærebøker og læremiddelproduksjon.

Samarbeid i skolen.

Det er en nærliggende oppgave å etablere et funksjonelt samarbeid innen hver skole og mellom skole, heim, kirke og arbeidsliv.

Sosiale tiltak for skoleungdom.

Senterpartiet vil støtte sosiale tiltak for skoleungdom, særlig ungdom som må bo utenfor heimen under utdanningen. All ungdom som er under utdanning eller i lære, må komme inn under støtteordningene, og de må få adgang til høvelige elevheimer der det er nødvendig. Senterpartiet ser det som viktig at bomiljø for ungdom under utdanning på en naturlig måte blir integrert i by- og bygdemiljøet.

Private skoler.

Senterpartiet mener at private skoler må ha sin naturlige plass i vårt skoleverk. De private skolene må fylle de krav loven setter. Frittstående skoler med egne idemessige og pedagogiske opplegg har sin livsrett i et demokratisk samfunn.

Utdanning for barn.

Førskoletilbud.

Barnealderen er grunnleggende for den senere utvikling av personligheten. Det er derfor viktig at så vel heim som samfunn søker å gjøre miljøet så barnevennlig som mulig, fra samfunnets side bl. a ved tiltak for barna i førskolealder.

I den aktuelle situasjon må en vurdere i hvor stor grad det finnes økonomiske ressurser for å prioritere utbyggingstiltak for førskolebarn.

Førskoletiltakene må utbygges slik at de så langt som mulig kommer alle barn til gode, og slik at de passer for barn med ulike forutsetninger, fra ulike miljøer og distrikter.

Grunnskolen.

Forholdene i vårt land tilsier en variert skoleorganisasjon. Det er samfunnets oppgave å få gjennomført likeverdige forhold for alle skoler og elever.

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å finne fram til en grunnskole der elevene kan få fullverdige undervisningstilbud tilpasset evner og interesser, uten hensyn til hvor i landet barna vokser opp. Hvis en skal nå opp til en slik målsetting, kreves det en fordomsfri vurdering av erfaringene, vel tilrettelagte forsøk og større lokal frihet i opplegg av undervisningen.

Senterpartiet er i prinsippet enig i 9-årig skoleplikt, men for elever som har vanskelig for å finne seg til rette i ungdomsskolen, må det finnes andre løsninger innenfor rammen av skolens ansvar og tilsyn med den enkelte elev. Behandlingen av søknader om dispensasjon fra den 9-årige skoleplikt må gjøres enklere.

Skolebegrepet må gis et videre innhold slik at det kan etableres alternative tilbud for dem som det ordinære undervisningstilbud ikke passer for. Slike tilbud må kunne gis både innenfor skolen og i tilknytning til arbeidslivet.

Unge som er ferdige med grunnskolen, men som ikke finner seg til rette i videregående skoler eller i arbeidslivet, representerer en utfordring som det må arbeides med. Her blir det nødvendig at skole og arbeidsliv i samarbeid søker å finne en løsning som kan stimulere de unge til videre innsats.

Senterpartiet vil arbeide for :

-en grunnskole styrt av og tilpasset lokalsamfunnet i bygd og by.

-et aktivt og vel tilrettelagt utviklingsarbeid som kan føre til en desentralisert skole der elevene trives.

-at så lenge vi har de gjeldende tilskuddsregler, må statstilskuddet til grunnskolen baseres på faktiske utgifter til lærerlønninger inklusive sosiale utgifter, fritt skolemateriell og læremidler.

-at det blir opprettet en folkevalgt ankeinstans for statsstøtten i grunnskolen.

-at staten gjennom tilskudd til skolebygg og ved varierende avdragstid på lån må sørge for at utbyggingen av grunnskolen ikke svekker økonomisk svake distrikter. Lån til skolebygg i kapitalfattige strøk bør i det hele gå over statsbankene.

Spesialskolene.

Senterpartiet vil arbeide for at funksjonshemmede barn skal få rett til undervisning og opplæring på like linje med andre barn. Målsettingen for alle spesial-pedagogiske tiltak må være å hjelpe de funksjonshemmede til å bli selvhjulpne i samfunnet, så langt det er mulig. Undervisningstilbudene for funksjonshemmede må i størst mulig grad være innlemmet i det ordinære skoleverket. Særskilte undervisningstiltak for enkelte grupper sterkt funksjonshemmede, må være samordnet med skoleverket for øvrig.

Senterpartiet går inn for :

-en felles lov for både spesialundervisning og vanlig undervisning.

-utbygging av spesial-pedagogiske sentre til støtte for grunnskolens undervisning av funksjonshemmede barn.

-bygging av mindre spesialskoler i kommunal - interkommunal regi som kan ta seg av vanskelige tilfelle der normalskolen ikke strekker til.

-bygging av spesialskoler med tanke på barn med funksjonshemning av sjelden og vanskelig art og med behov for faglig hjelp som det lokale skoleverket ikke rår over.

-at undervisning og opplæring av funksjonshemmede barn ikke skal koste heimen og kommunen mer enn andre elever. En statsstøttet besøksordning vil gjøre det lettere å opprettholde kontakten mellom heim og barn.

Utdanning for ungdom.

Senterpartiet går inn for å utvide skoletilbudene for årsklassene 16 - 19 år gjennom et desentralisert skoleverk der så mange som mulig kan få bo heime. Målet må være at all ungdom får tilbud om 3 års utdanning etter grunnskolen. For å sikre et reelt 12-årig skoletilbud til alle unge uten hensyn til bosted eller økonomiske vilkår, vil Senterpartiet prioritere en desentralisert utbygging av videregående skoler i distriktene. Det må ytes så store tilskudd til utbygging og drift av videregående skoler at all ungdom får like vilkår.

Senterpartiet vil arbeide for et likeverdig syn på alle utdanningsveier etter grunnskolen. Det videregående skoleverk må ta hensyn til elevene som selvstendige og likeverdige, men ulike mennesker. Enhver ungdom må så langt råd er kunne velge den utdanning og det skolemiljø som passer best for vedkommende.

Utdanningen i yrkesfag må styrkes gjennom fagplanene og ved øking i antall studieplasser. Det bør etableres varierte og desentraliserte tilbud også i praktiske og estetiske fag. Yrkeslærerutdanningen må styrkes både faglig og pedagogisk, og en økt rekruttering må sikres.

Senterpartiet går inn for

-at det videregående skoleverket bygger på de kristne grunnverdier og vårt samfunns demokratiske tradisjoner.

-at det videregående skoleverket må bygges opp som et allsidig skoleverk med høvelige overgangsordninger og med fast ordning for voksenopplæringstilbud.

-at organisering og innhold i skolene må passe for et desentralisert og lokalt skoleverk.

-at det videregående skoleverk gir rom for personlig initiativ og desentralisert vedtaksrett.

-at det må være en målsetting at ungdommen i alle kommuner i landet ved daglige reiser kan nå minst et videregående utdanningstilbud.

-at folkehøgskolene må få arbeidsforhold og utviklingsmuligheter som sikrer framtiden for dette verdifulle skoleslag. Det må iverksettes forsøk for folkehøgskoleliknende tilbud for 16-åringer.

-at funksjonshemmede ungdommer må få et skoletilbud som gir dem samme vilkår til personlig utvikling som annen ungdom.

Utdanning for voksne.

Voksenopplæring.

Senterpartiet vil prioritere voksenopplæringstiltak for de grupper som har svakest utdanningsbakgrunn. Det er ennå en stor del av folket som bare har fått tilbud om sjuårig folkeskole, og Senterpartiet finner det rimelig at denne delen får tilbud om etterutdanning som minst svarer til 9-årig grunnskole. Ordningen med del-eksamen må bygges ut.

Foreldrekunnskap må tas opp som voksenopplæringstilbud.

Senterpartiet mener det er viktig at voksenopplæringen holder mål innholdsmessig. Dette må sikres gjennom støtteordningene, bl. a. slik at det blir nyttet dyktige lærere.

Senterpartiet går inn for

-at voksenopplæringskurs blir desentralisert mest mulig, f eks. ved at radio- og fjernsynsundervisning blir kombinert med brevundervisning.

-at frie institusjoner og organisasjoner sikres faste ordninger når det gjelder å løse oppgaver i voksenopplæringen.

-at etterutdanning går inn som en ordinær del av ansvarsområdet for de institusjoner som gir grunnutdanning.

-at de funksjonshemmede får tilbud om etterutdanning og omskolering på like linje med andre.

Høgskoler.

Senterpartiet vil gå inn for at også de høgere undervisningstilbud blir desentralisert i størst mulig grad. Det bygges ut et utdanningssystem som kan avlaste universitetene og de vitenskapelige høgskolene, og som dessuten kan imøtekomme behov for nye og spesielle utdanningstilbud i distriktene.

Senterpartiet mener at høgskolene i distriktene bør organiseres slik at de gir rom for lokale variasjoner basert på eksisterende institusjoner eller på desentralisert nyetablering.

Pedagogiske høgskoler, sosialhøgskoler, tekniske høgskoler, distriktshøgskoler og andre høgskoler bør samarbeide for å gi fylket et godt og variert utdanningstilbud.

Senterpartiet vil

-styrke lærerutdanningen slik at alle distrikter i landet får fullkvalifiserte lærerkrefter.

-at distriktshøgskolene på en naturlig måte knyttes til miljøet og næringslivet i distriktet.

-at distriktene får ansvar for å integrere undervisningstilbudet i det lokale samfunnsliv i form av tilbud om praksisplasser, utviklingsprosjekter o.l.

-i noen grad samordne virksomheten ved de institusjoner som driver kortere høgere utdanning.

-at høgskolene så langt råd er bør ha indre selvstyre og medbestemmelsesrett i utviklingen av institusjonen.

Universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Senterpartiet legger følgende målsetting til grunn for universitetsutdanning: Utdanningen skal fremme fri og kritisk forskning, lære studentene å arbeide selvstendig og gi en god fagutdanning med sikte på å støtte samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft.

Det er særlig utkantstrøkene som blir skadelidende ved at utdanningskapasiteten i visse yrker er for liten.

Senterpartiet vil

-arbeide for en videre utbygging av universiteter og høgskoler utenfor Oslo, slik at disse kan avlaste Universitetet i hovedstaden.

-at en eventuell avgrensning av studentopptaket til universitet og høgskoler må skje etter en samlet plan for hele landet.

-støtte tiltak som kan motvirke den nåværende skjeve sosiale og geografiske fordeling i studentmassen.

-gå inn for at folkevalgte representanter blir knyttet til styringsorganene ved universiteter og høgskoler.

FORSKNING.

Senterpartiet vil legge vekt på forskningsoppgaver ut fra de målsettinger det har for en desentralisert og balansert samfunnsutvikling. Særlig bør en satse på forskning som tar sikte på å bevare ressurser, og som kan bidra til å bygge opp et godt biologisk og sosialt miljø.

Studenter bør oppmuntres til å ta fatt på forskningsoppgaver som kan ha verdi for det lokale miljø. Forskningen selv må desentraliseres og nyttes som et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. Forskningen bør organiseres slik at en får god demokratisk kontroll med bevilgningene og prioriteringen. Viktige avgjørelser må bli truffet ut fra interessene til de store folke- og yrkesgrupper i landet, og i samarbeid med disse.

Senterpartiet går inn for

-at forskningen bør satse på områder som fremmer trivsel, jamstilling og rettferdighet.

-at samfunnet skal ha ansvaret for grunnforskningen.

-at det blir stimulert til samarbeid og tverrfaglig forskning.

-at forskningsresultatene blir gjort kjent for almennheten på en hensiktsmessig måte.

-at det blir et utvidet samarbeid med internasjonalt forskningsmiljø, i første rekke på det nordiske og europeiske plan.

KULTUR.

Senterpartiet vil bygge på et vidt kulturbegrep. En må ta hånd om det rike nettet av nyanser, varianter og lokale særdrag som kjennetegner de kulturelle aktiviteter i vårt land. Det bør skapes en levende og desentralisert kultur med utgangspunkt i vår nasjonale kulturarv. Senterpartiet vil styrke den kulturelle egenaktiviteten i lokalsamfunnet. Kulturell aktivitet må være fri og ubundet, og alle innbyggere i landet bør ha samme høve til å utfolde seg. Senterpartiet vil arbeide for en kulturpolitikk som bygger på toleranse og gjensidig respekt for ulike livssyn.

Den kulturelle utvikling må bygge på en vekselvirkning mellom de forskjellige kulturformer, landsdeler og folkegrupper. Den lokale kulturaktivitet må få høve til å foredle de verdier den står for, slik at det aldri kan være tvil om at den utgjør grunnlaget for vår felleskultur.

Senterpartiet går inn for :

-å øke støtten til den verdifulle allmennkulturelle virksomhet som organisasjoner og lokale/private tiltak står for.

-å ta vare på kulturtradisjoner som er i ferd med å gå tapt.

-å gjøre muséer og samlinger til en aktiv og levende del av kulturlivet.

-å bygge ut bibliotektjenesten etter et desentralisert mønster.

-å utforme samfunnshusene slik at organisasjonene kan få egne lagsrom.

-å overføre myndighet og forvaltning av bevilgningene til kulturformål fra staten til fylke og kommune.

-å opprette kulturstyre i fylkene og kulturutvalg i kommunene.

-å gi fylkene muligheter for å videreføre utbyggingen av musikkskoler, regionorkester, regionteater, festspill, stevner m. v.

-å gi alle kommunene muligheter til å støtte lag, personer og enkelttiltak.

-å gi kunstnere og kulturarbeidere like gode arbeidsvilkår uavhengig av hvor i landet de bor.

-å nytte en større del av Kulturfondets bevilgninger i distriktene.

Språk.

Senterpartiet vil arbeide for full språklig jamstilling. Særlig må jamstillingsreglene følges i statstjeneste og offentlig administrasjon. dialektene har en egenverdi det må vernes om. De to offisielle språkformene må få like vilkår til utvikling.

PRESSEN.

Senterpartiet ser det som verdifullt å utvikle en nyansert og allsidig presse. Statlige støttetiltak må benyttes med dette formål for øye. Spesielt er det viktig å styrke de mindre aviser som har sin rot i lokalsamfunnet. Slike presseorganer er en vesentlig forutsetning for et levedyktig lokaldemokrati og vil også bidra til en mer allsidig og mindre sentrumsdominert informasjonsstrøm i det norske samfunn. Pressens frihet må benyttes under ansvar.

Senterpartiet vil derfor

-gå inn for tiltak som kan styrke lokalavisenes stilling og gjøre dem mer kvalifisert til kritisk å overvåke utviklingen i lokalsamfunnet.

-gå inn for at også aviser som kommer ut en gang i uken, blir regnet med til "dagspressen" og blir gitt de samme fordeler som denne pressegruppen.

-støtte nynorsk pressearbeid.

-at avisene må stilles mer likt når det gjelder annonser om offentlige stillinger.

RADIO OG FJERNSYN.

Norsk Rikskringkasting må arbeide for samhold og likestilling mellom innbyggerne i landet og for fellesskap mellom nasjonene. I programvirksomheten må det være balanse og variasjon mellom ulike meninger og synsmåter. NRK må hente programtilfang og medarbeidere fra hele landet og fra alle lag i folket. Alle synsmåter, både kritikk og vurderinger, må på en ansvarsfull måte komme fram i programmene. NRK bør i programvirksomheten nytte et verdigrunnlag som er i samklang med det som allmennheten kjenner som rett og sømmelig.

Senterpartiet mener at det haster med å gjennomføre den likestilling mellom målformene i NRK som Stortinget har vedtatt.

Senterpartiet vil påskynne utbyggingen av NRK's distriktskontorer. Nye kontorer må legges til bygdemiljø. Senterpartiet vil prioritere en videre utbygging av radio og svart-kvitt fjernsyn slik at alle kan få tilfredsstillende mottakerforhold.

Distriktskontorene må i sterkere grad komme inn med produksjon av riksprogram. Senterpartiet gir full støtte til arbeidet med å bygge ut nærkringkasting. Senterpartiet går imot reklame i radio og fjernsyn.

Senterpartiet går inn for

-at toppstillingene i NRK blir basert på åremålstilsetting.

-at den nye institusjon for opplæring gjennom radio og fjernsyn blir plassert utenfor Oslo.

IDRETTSLIVET.

Idrett og friluftsliv er viktige fritidsaktiviteter for det norske folk. Senterpartiet ser det som en viktig oppgave å styrke arbeidet for idrett og kroppsaktivitet blant alle grupper av befolkningen. Dette bør bl. a. skje ved at det offentlige apparat utbygges i samsvar med behovet for koordinering, planlegging og veiledning. De offentlige midler som blir satt inn i arbeidet, må fordeles på en geografisk rettferdig måte. En betydelig del av midlene må gå til kretser og lag som skaper allsidige aktivitetstilbud. Innenfor skoleverket må idrett og friluftsliv få en mer framtredende plass enn tilfellet er i dag.

Kroppsøvingsfagets ramme bør utvides slik at barn og unge kan få oppleve gleden ved fysisk utfoldelse og bli interessert i å drive idrett og friluftsliv.

Senterpartiet mener

-at idrettens mål må være å gi et tilbud til alle, uansett hvor i landet de bor.

-at idrett er forebyggende kulturarbeid. Derfor må en heve den økonomiske støtte til idrettsorganisasjonene og deres lokale foreninger. Frivillig lederinnsats må oppmuntres.

-at det er en sentral oppgave å stimulere de frivillige organisasjoner til fortsatt innsats, bl. a. ved at lag og kretser får midler til drift.

-at idrettens andel av tippemidlene bør heves til 50 pst.

-at en må øke utdanningskapasiteten for lærere og instruktører i kroppsøving.

-at kroppsøvingsfaget i grunnskolen bør omfatte også de første skoleår.

-at idrett for barn og ungdom og leirskoler bør utbygges videre.

-at det bør sikres tilstrekkelige arealer til fysisk utfoldelse for barn, ungdom og eldre så vel i det nære bomiljø som i naturområdene.

-at offentlige midler som bevilges til toppidrettsformål, må holdes atskilt fra de midler som nyttes til mosjonsidrett og den allmenne konkurranseidrett.

-at arbeidet med idrett og friluftsliv er likeverdig med annet kulturarbeid, og at alle kulturaktiviteter derfor må vurderes under ett.

UNGDOMSARBEIDET.

Senterpartiet setter ungdomsarbeidet høyt. Ungdommen må møtes med tillit og respekt og behandles som likeverdige samfunnsmedlemmer. Ungdommen må bys alternative muligheter til å utforme sin fritid i frihet under ansvar.

Senterpartiet vil intensivere det offentlige engasjement i ungdomsarbeidet både ved å øke støtten til ungdomsorganisasjonene og ved å utbygge et offentlig organ for samordning, planlegging og veiledning. Dette organ bør tilrettelegge arbeidet for organisasjonene, og dessuten kunne organisere virksomhet, også der hvor de frivillige organisasjonene ikke er virksomme.

Senterpartiet mener

-at det er en viktig offentlig oppgave å bidra til å motvirke den sterke kommersialisering av ungdomskulturen.

-at utbyggingen av kommunale fritidsklubber for den uorganiserte del av ungdommen må fortsette, men slik at utbygging og drift av kommunale fritidsklubber skjer i samarbeid med ungdomsorganisasjonenes lokale ledd.

-at utdanningstilbudet for ungdomsledere utbygges.

-at det opprettes kommunale ungdoms- og idrettslederstillinger.

-at ungdomsorganisasjonene må få stilt møtelokaler til disposisjon av kommunen gratis eller med rimelig leie.

-at det offentlige må følge utviklingen blant ungdommen med den største oppmerksomhet og bl. a. ved regelmessige undersøkelser skaffe seg nyansert informasjon om ungdommens situasjon, ønsker og behov.

ARBEIDSMARKEDSPOLITIKKEN.

Senterpartiet mener at arbeidsmarkedspolitikken først og fremst må ta sikte på å oppfylle Grunnlovens bestemmelse om rett til arbeid for alle. Ethvert menneske skal kunne skaffe seg utkomme ved et meningsfylt arbeid som står i forhold til dets kvallfikasjoner. Senterpartiet vil føre en arbeidsmarkedspolitikk som tar større hensyn til mennesket.

Arbeidsplassene bør ligge i nærheten av boplassene. Arbeidsformidlingen må utbygges og styrkes slik at den kan hjelpe alle arbeidssøkere til å skaffe seg et tilfredsstillende arbeid så nær bostedet som mulig. Det må bli bedre samordning mellom arbeidsmarkeds- og distriktspolitikken.

En aktiv og differensiert arbeidsmarkedspolitikk kombinert med økt innsats i distriktene vil skape større sikkerhet for den enkelte arbeidstaker. Tendensen til økt arbeidsløshet blant ungdom må motvirkes.

For å sikre arbeidstakernes interesser i samband med strukturrasjonalisering, bedriftsnedleggelser osv. må det bygges ut et system som i en overgangsperiode garanterer lønnstakernes inntekt. Varselplikten må nøye overholdes.

Hvis alle skal få mulighet til å gjøre en arbeidsinnsats i samsvar med evner og anlegg, trengs det en sterk utbygging av spesielle arbeidsmarkedstiltak for eldre og funksjonshemmede og for dem som må skifte yrke på grunn av strukturendringer. På like linje kommer behovet for å skifte yrke etter at omsorgsfunksjonen i hjemmet er avsluttet.

Senterpartiet mener

-at kvinnenes samfunns- og yrkesmessige stilling må tas opp til bred vurdering.

-at det i lokalsamfunnet bør være arbeidstilbud for alle.

-at endringer i arbeidstiden må ha lik arbeidstid som mål.

-at det bør gjennomføres større smidighet når det gjelder arbeidstid, og at tilbudet av deltidsplasser må søkes økt.

-at en bør intensivere gjennomføringen av likelønnsprinsippet - lik lønn for arbeid av samme verd.

Norsk økonomi bør ikke baseres på innvandring av utenlandsk arbeidskraft. De utenlandske arbeidstakere i Norge sikres like rettigheter og pålegges samme plikter som nordmenn. Det må gjøres mer for å lette tilpassingen for utlendinger som flytter til landet. Tilbudet om språkopplæring må bli bedre, og de må få hjelp til å skaffe seg høvelige boliger. De utenlandske arbeidstakerne må bli satt i stand til å kunne ta sin familie til Norge så snart som mulig.

BEDRIFTSDEMOKRATI.

For mange er en meningsfylt og inspirerende arbeidssituasjon nær knyttet til muligheten for selv å kunne lede og delta i utviklingen på arbeidsplassen. Sammen med muligheten for personlig initiativ og skaperkraft er dette drivkrefter som er med på å danne grunnlaget for vekst og framgang. Hovedmålet med demokrati i bedriftslivet er å gi den enkelte arbeidstaker medbestemmelse i arbeidssituasjonen, bedre miljøet på arbeidsplassen og gi demokratisk innflytelse over og kontroll med bedriftenes disposisjoner. Bedriftsdemokratiet er en naturlig videreføring av demokratiet i vårt samfunn. Ordningen bør snarest utvides til å gjelde all virksomhet, så vel offentlig som privat.

Det må settes i verk en bred opplysningsvirksomhet om bedriftsdemokratiet, først og fremst overfor dem ordningen gjelder, men også overfor allmennheten. Bedriftsdemokratiet må følges opp med en systematisk og effektiv skolering av de tilsatte.

I allmenn- og yrkesutdanningen må en gi grundig informasjon om arbeidstakernes egen situasjon som en del av helheten, og skape forståelse for sammenhengen mellom de forhold som påvirker den enkeltes arbeidssituasjon.

Senterpartiet mener at bedriftsdemokratiet også må omfatte :

-konserner, multinasjonale selskaper og samvirkebedrifter.

-statsselskaper der staten eier alle aksjer.

-offentlige forvaltningsorganer og institusjoner.

Det må utredes hvordan bedriftsdemokratiet best kan gjennomføres i private bedrifter av en viss størrelse som ikke er organisert som aksjeselskaper.

Forvaltning av våre ressurser.

NATURRESSURSER OG SAMFUNNSPLANLEGGING.

Senterpartiet legger vekt på at vi får en lovgivning som gir hjemmel for de nødvendige tiltak i miljø- og ressurspolitikken. Dette lovverk bør samordnes i en miljøvernlov.

Miljøverndepartementet må så snart råd er bli den instans som har det overordnede ansvar for bruk av naturressursene. Dette departement må få den samme myndighet når det gjelder ressurser og økologiske spørsmål som Finansdepartementet har på det økonomiske området. Det bør bygges opp kommunale og fylkeskommunale miljøvernorganer. En offentlig rettledningstjeneste i spørsmål som angår miljø og ressurser, må bli en viktig del av denne administrasjon.

Senterpartiet mener at et slikt lovverk må ta sikte på

-å stanse spredning av miljøskadelige produkter.

-å sette forbud mot å tilsvine omgivelsene med avfall.

-å sette øvre grenser for innholdet av skadelige stoffer i bileksos.

-å sette øvre grense for tillatt støynivå i menneskelige omgivelser.

I forbindelse med utvinningen av olje fra kontinentalsokkelen må alle sikkerhetsspørsmål løses på en tilfredsstillende måte. Det bør opprettes et beredskapsapparat som på kort varsel kan settes inn ved større lekkasjer av giftstoffer.

Det er nødvendig med et utstrakt internasjonalt samarbeid på miljø- og ressurspolitikkens område.

I denne sammenheng vil Senterpartiet gå inn for

-at samarbeidet på dette området blir bygd videre ut gjennom Nordisk Råd, OECD, Europarådet og F.N. m. fl.

-at det innføres forbud mot overlydsfly.

-at Oslo-konvensjonen om dumping av gift og andre avfallsstoffer utvides til også å gjelde avløp fra land gjennom rør og fra elver.

-at vår utviklingshjelp må vurderes i ressursforvaltnings- og økologisk perspektiv.

Senterpartiet legger vekt på at vi i tillegg til selve lovgivningen sikrer den samfunnsmessige styring av miljø- og ressurspolitikken ved

-at regjeringen hvert år forelegger for Stortinget budsjett og program med analyser av målsetting og disponering av våre ressurser.

-at det sikres et finansielt grunnlag for å gjennomføre lovverket om miljøvern. Prinsippet må være at den som forurenser, skal bære det økonomiske ansvar for den skade som forurensningen medfører. I en slik sammenheng kan avgifter brukes.

-at staten utarbeider planer for å utnytte avfall med sikte på å bringe det tilbake til naturens kretsløp eller tilbake i produksjonen.

For å sikre uberørt natur og naturmiljø vil Senterpartiet

-fortsette arbeidet med å opprette nasjonalparker, landskapsvernområder m. v.

-sette i verk fredningstiltak for å hindre at planter og dyrearter dør ut.

-forby motorisert ferdsel i fjell- og skogområder, unntatt når denne er en del av næringsgrunnlaget. Tilsvarende forbud må gjelde for landing med fly.

Økonomisk svake distrikter som ikke får bygd ut sine vasskraftressurser, må få kompensasjon i form av årlige kontantutbetalinger. Ved utbygging av vassdrag må en legge større vekt på å skape varige arbeidsplasser i de berørte distrikter.

ØKONOMISK POLITIKK.

Målsettingen for den økonomiske politikk har i for stor grad vært knyttet til materiell vekst og lønnsomhet. 1970-årenes økonomiske politikk bør sette seg mål utover de tradisjonelle vekstmål. Vi må legge større vekt på vekstens kvalitet enn vi har gjort. I den økonomiske planlegging trenger vi derfor kompletterende mål som gir et mer presist og dekkende uttrykk for det innhold og den kvalitet vi ønsker å gi velferdsøkingen. Slik tilleggsinformasjon vil gi politikerne et bedre og sikrere grunnlag for å bedømme de konsekvenser ulike avgjørelser får for levevilkårene i vårt land.

De mange uløste samfunnsoppgaver vi står foran, krever fortsatt vekst i vår økonomi. Men vi må være villige til å akseptere en noe lavere vekst i framtiden, fordi hensynet til vår etterslekt og den økologiske balanse må tillegges større vekt. Den økonomiske vekst må skje innenfor de rammer som ressurstilgangen og hensynet til et godt miljø setter.

I den økonomiske politikk og planlegging vil Senterpartiet legge størst vekt på:

-et godt natur- og livsmiljø.

-en framtidsrettet disponering av ressursene.

-en rettferdig fordeling av velstanden.

-trygge og meningsfylte arbeidsplasser for alle.

-sosial trygghet for alle.

En økonomisk planlegging som tar sikte på å fremme disse mål, krever en sterk solidaritet og en klar vilje til å desentralisere næringsliv, opplæring, kapital og makt.

EIENDOMSRETTEN.

Et samfunn som viser respekt for den private eiendomsrett og den enkeltes rett til medinnflytelse og medansvar, har lagt grunnlaget for en samfunnsutvikling som imøtekommer viktige sider ved den enkeltes velferdsønsker.

Vernet om eiendomsretten må sees i sammenheng med utbyggingen av folkestyret, desentralisering av kapitalen, og en planlegging som ivaretar en desentralisert eiendomsstruktur.

Eiendomsretten vil aldri kunne gjelde uinnskrenket. Forvaltningen av ressursene må skje under ansvar til hele samfunnets beste. Eiendomsinngrep skal prinsipielt erstattes i samsvar med Grunnlovens krav.

Eiendomsrett i beste forstand skaper forankring, rotfeste og tilknytning til det lokale miljø.

OFFENTLIG STYRING.

Det er myndighetenes plikt og ansvar å lede samfunnsutviklingen i samsvar med de mål som er trukket opp av de folkevalgte politiske organer.

Senterpartiet ønsker en bedre styring av de ulike funksjoner i samfunnet når dette kan skje under demokratisk kontroll og gjennom en mest mulig desentralisert avgjørelsesprosess. Målet må være at en sterkere offentlig styring skal slå ut i økt jamstilling og gi en reell valgmulighet for den enkelte når det gjelder utdanning, bosted og arbeidsplass.

Myndighetenes primære oppgaver i samfunnsutviklingen bør være :

-å fordele veksten i samfunnet på en rettferdig måte.

-å sikre et natur- og livsmiljø som tilfredsstiller menneskets grunnleggende behov og ønsker.

-å skape grunnlag for utvikling av næringslivet i alle deler av landet. Staten må ha hovedansvaret for grunnlagsinvesteringene.

-å kontrollere og styre utviklingen slik at den skjer i samsvar med de mål som er trukket opp av folkevalgte politiske organer.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKKEN.

Penge- og kredittpolitikken må bidra til å skape balanse mellom etterspørsel og produksjon i samfunnet. Gjennom fordelingen av kreditten må myndighetene påvirke investeringene slik at ressursutnyttelsen skjer i pakt med de samfunnsmessige mål.

De distriktsproblemer og pressproblemer som finnes, har oftest sin årsak i manglende offentlig styring av de økonomiske krefter i samfunnet. Senterpartiet vil bruke penge-og kredittpolitikken som et bevisst virkemiddel for en bedre styring av den økonomiske politikken.

Senterpartiet går inn for :

-at det på norske hender kan skje en tilstrekkelig kapitaloppsamling slik at den nasjonale råderett og kontroll over næringslivet blir styrket.

-at den private sparing stimuleres og utdypes, bl. a. gjennom skattefri sparing. Et system som sikrer småsparerne mot verdiforringelse som har sammenheng med prisstigningen, må bli vurdert.

-at ordningen med skattefrie fondsavsetninger i det vesentlige blir konsentrert om den såkalte distriktsskattelov, som forutsetter at de avsatte fond skal investeres i utbyggingsområdene.

-at en i større utstrekning enn før benytter kredittlovens adgang til geografisk differensiering ved kanalisering av penger og kreditt.

-at myndighetene skaffer seg bedre styring og kontroll over kapitalformidlingen, bl. a. ved en sterkere folkevalgt innflytelse i forretningsbanker og folkevalgt innflytelse i forsikringsselskaper.

-en desentralisert og variert bankstruktur hvor sparebanksystemet får en framtredende plass.

-at statsbank-systemet tilføres midler av et slikt omfang at det kan bli et effektivt redskap i utbyggingen av landet, spesielt de økonomisk svake distrikter.

-at plassering og forvaltning av folketrygdmidlene og Postgiro- og postsparebankmidlene blir mer desentralisert.

SKATTEPOLITIKKEN

Senterpartiet vil gå inn for et skattesystem som sikrer en rettferdig fordeling av skattebyrdene. Dette kan bare skje ved et skattesystem som bygger på evneprinsippet, dvs. at skatt skal betales etter bærekraft. En bør unngå at det totale skattetrykk øker ytterligere. Det er nødvendig til enhver tid å vurdere virkningene av den indirekte beskatning slik at en kan kompensere skjevheter som oppstår.

Senterpartiet vil gå inn for :

-at evneprinsippet fortsatt skal være det bærende prinsipp ved skattlegging.

-å unngå økt skattebyrde på grunn av kostnadsutviklingen, bl. a. ved å justere satser og fradrag ved beskatningen og gå inn for en mer moderat vekst i det offentlige konsum.

-å gi enslige forsørgere rett til fradrag ved ligningen for legitimerte og nødvendige utgifter til pass og stell av barn. Når en av foreldrene er langvarig syk, gjelder samme regel.

-at folketrygdavgiftene bringes i samsvar med evneprinsippet.

-at skjevheter som oppstår p. g. a. den indirekte beskatning blir kompensert.

-at en utreder spørsmålet om redusert moms på matvarer og medisiner, og økt moms på visse luksus-varer.

-at avgiftspolitikken legges opp slik at de som forbruker vår natur og forurenser våre omgivelser, i sterkere grad må delta økonomisk i løsningen av de problemer denne utnyttelsen reiser.

PRIS- OG INNTEKTSPOLITIKKEN.

Pris- og inntektspolitikken må ta sikte på å fremme de økonomisk-politiske mål vi setter oss.

Den må bidra til å skape økonomisk stabilitet og en rettferdig fordeling av velstandsøkingen. En rimelig grad av prisstabilitet og et lønns- og kostnadsnivå som står i forhold til bedriftenes inntjeningsevne, vil bidra til å fremme et konkurransedyktig næringsliv og dermed legge grunnlag for trygge arbeidsplasser og fortsatt økonomisk vekst og velferdsøkning i vårt samfunn.

Senterpartiet vil gå inn for et utvidet samarbeid mellom myndighetene og organisasjonene om pris- og inntektspolitikken i samfunnet.

Konkret må dette samarbeid bl. a. omfatte :

a) At en foran samordnede pris- og inntektsoppgjør finner fram til felles veiledende hovedopplegg med rammer for inntektsøkingen.

b) Felles opplegg for å løse lavtlønnsproblemet.

c) Samarbeid for å motvirke den ukontrollerte lønnsglidning.

d) Samarbeid om andre viktige sider ved pris- og inntektspolitikken, herunder subsidiepolitikk, forbrukerinformasjon m. v. Senterpartiet mener at det bør oppnevnes en offentlig kommisjon som får i oppdrag å utrede alle sider ved lavinntektsproblemet. En viktig del av kommisjonens mandat må være å vurdere en eventuell statsgarantert minstelønnsordning.

For å motarbeide inflasjonen vil Senterpartiet dessuten gå inn for :

-at veksten i de offentlige utgifter bringes omtrent i samsvar med veksten i nasjonalproduktet.

-å skjerpe pristilsynet.

-å motvirke urimelige priser på fast eiendom.

-å søke å utjevne regionale prisforskjeller på viktige varegrupper gjennom direkte pristilskudd.

DISTRIKTSUTBYGGING.

Senterpartiet mener distriktsutbyggingen er meget viktig for å fremme partiets grunnsyn om jamstilling, trivsel, trygghet og et godt miljø. Et konsentrert nærings- og bosettingsmønster gir oss ikke mulighet til å utnytte de naturressurser vi har, samtidig som folkekonsentrasjoner skaper stadig alvorligere trivsels- og miljøforstyrrelser.

Senterpartiets alternativ er å styre samfunnsutviklingen i mer desentralisert retning. Senterpartiet vil gå imot en politikk som fører til uttynning av befolkningen i de økonomisk svake distrikter. Partiet vil prioritere tiltak som kan stabilisere eller øke folketallet i disse distrikter og motvirke flyttingen til de sentrale områder og dermed redusere pressproblemene. Siktemålet er at kommunene i distriktene minst må kunne opprettholde det folketallet de har i dag. For å kunne gi distriktene et bedre næringsgrunnlag, samtidig som servicetilbudene til folk på bygdene bedres, må større og mindre sentra i distriktene styrkes. I hver kommune må det være minst ett levedyktig sentrum. Etter Senterpartiets mening må distriktpolitikken bygge på et helhetssyn. Partiet vil at folket selv gjennom de politiske organer skal avgjøre hvordan landet skal bygges. Det offentliges virksomhet må settes inn i en distriktspolitisk sammenheng. Den offentlige sektor bør således gå foran i å lokalisere virksomhet i distriktene, bl. a. ved å flytte statsinstitusjoner fra Oslo til distriktene. Det vil være nødvendig med meget sterke virkemidler for å kunne spre utbygging og utvikling til alle deler av landet. Søkelyset bør nå særlig rettes mot de tjenesteytende næringer som er i størst ekspansjon, og som i stor grad finnes i og omkring de større byene. Tallet på statlige arbeidsplasser i Oslo-området bør reduseres.

Senterpartiet går inn for

-å styrke det eksisterende næringsliv i distriktene, herunder ta sterkere distriktspolitiske hensyn i landbrukspolitikken.

-ved grunnlagsinvesteringer og direkte stimuleringstiltak å lede ekspansjonen i industri- og servicenæringene fra pressområdene til distriktene.

-at større bedrifter som bare har sine hovedkontorer i Oslo, flyttes til distrikter der produksjonen foregår

-å sette i verk det framlagte utbyggingsprogram for Nord-Norge.

-å innføre en kontrollordning som gjør det mulig å sette i verk etableringsforbud i pressområdene. Ordningen må omfatte industri, handels- og servicebedrifter av en viss størrelse.

-å bygge ut lokaliseringsrettledningen.

-å øke bevilgningene til investeringstilskudd i distriktene slik at ordningen blir et effektivt virkemiddel i distriktspolitikken.

-at avgiftspliktige investeringer i primærnæringene må få investeringstilskudd i utbyggingsområdene.

-å legge en større del av de distriktspolitiske virkemidler på arbeidskraften. Som et første skritt bør en ta i bruk en gradering av arbeidsgiveravgiften til folketrygden. Spørsmålet om direkte støtte til arbeidskraft vurderes nærmere.

-å bedre kredittilgangen til distriktene. Statsbankene og offentlige fond bør i større grad ta distriktspolitiske hensyn i sin utlånspolitikk.

-at rasjonalisering innenfor tjenesteytende virksomhet ikke blir til ugunst for distriktene. Offentlig tjenesteyting har her et særlig ansvar.

-å bygge ut transportstøtte og fraktutjamningsordningene til hjelp for næringslivet og befolkningen i distriktene. Målet må være å gjøre fraktkostnadene mest mulig uavhengige av avstand.

-at det blir en sterkere desentralisering av offentlig avgjørelsesmyndighet innen distriktspolitikken, slik at lokalsamfunnet i større grad kan bestemme over sin egen utvikling.

-at Distriktenes Utbyggingsfond gir støtte til turistnæringen gjennom lån og garantier til prosjekter som har utviklingsfremmende virkninger for vedkommende distrikt.

-at det bygges ut en offentlig desentralisert rettledningstjeneste for turistnæringen.

SAMFERDSEL.

Samferdselspolitikken må sees i sammenheng med målet om et desentralisert samfunn og bevisst nyttes som redskap for å fremme et slikt samfunnsmønster. Det må utarbeides en samlet plan for all samferdsel.

Veiutbygging må fortsatt ha høy prioritet. Senterpartiet ser det som særlig viktig i tiden framover å satse sterkere på veibygging i veiløse strøk, og øke trafikksikkerheten ved å bedre veistandarden.

Senterpartiet mener

-at en større andel av de samlede veibevilgninger må gå til utbygging i de veiløse strøk.

-at en bør øke bevilgninger til veier i forbindelse med distriktsutbygging.

-at vei- og bruprosjekter som har tilstrekkelig stort trafikkgrunnlag, må finansieres ved bompenger. Det gjelder særlig sterkt trafikkerte gjennomgangs- og innfartsveier til de større byene. Det opprettes et statlig bompengeselskap til å forvalte en slik utbygging.

Jernbanen representerer en hovednerve i kommunikasjonen mellom landsdeler og distrikter. Dessuten dekker jernbanenettet et trafikkbehov i en rekke av våre lokalsamfunn.

Senterpartiet går inn for

-å opprettholde jernbanens linjenett stort sett slik det er i dag.

-å styrke jernbanens konkurransedyktighet når det gjelder godstransport. I den sammenheng kan det bli nødvendig å revurdere det transportsystem som Linjegods representerer.

-å gjøre jernbanen til et hovedelement ved løsningen av de problemer som knytter seg til kollektivtrafikken til de større byer.

-å knytte en nærmere forbindelse mellom det enkelte lokalsamfunn og NSB når det gjelder ansvar og forpliktelser ved planlegging og drift.

Landets beliggenhet og topografi tilsier at flytrafikken representerer et godt alternativ til andre kommunikasjonstilbud, særlig på de lange avstander.

Senterpartiet går inn for

-å prioritere utbyggingen av et landsomfattende nett av småflyplasser med en effektiv tilbringertjeneste.

-en bedre samordning av ruteopplegget for flytrafikken og det øvrige kommunikasjonsnett.

-en utjevning av billettprisene på innenlandsrutene. Spesielt må takstsystemet på Nord-Norge-rutene gjøres mer passasjervennlig.

-at en ved stedsvalg og dimensjonering av en ny flyplass i Oslo-området tar hensyn til de distriktspolitiske målsettinger for området og de miljø- og ressursproblemer som en ny flyplass reiser. Plasseringen av flyplassen må sees i sammenheng med andre større statlige investeringer i området.

Ferjesamband må prinsipielt regnes som en del av selve veinettet. Det bør derfor ikke koste mer å bruke ferje enn å kjøre en tilsvarende veistrekning.

Senterpartiet går inn for

-at ferjetakstpolitikken gjennomføres slik at en oppnår kostnadslikhet mellom de som bruker landvertsforbindelse og de som bruker ferje.

-at ingen båt- eller ferjerute blir nedlagt før det er godtgjort at lokalsamfunnet er sikret et minst like godt trafikktilbud.

-at det gjennomføres en bedre samordning over fylkesgrensene når det gjelder ferje- og bilruter.

Trafikkmiljø.

Når en skal utforme et moderne og velutbygd kommunikasjonsnett, må en være mer oppmerksom på trafikkmiljøene. Trafikksikkerheten må bedres, og i selve planleggingen må en ta hensyn til alle kategorier av trafikanter, først og fremst barn, funksjonshemmede og eldre. Alle skal trygt kunne ferdes i trafikkmiljøet.

Senterpartiet går inn for

-at det nedsettes trafikkutvalg i alle kommuner.

-at trafikkforskningen økes. Opplysningsvirksomheten om trafikkspørsmål utvides, særlig i skoleverket.

-at det ved opplegg av skoleskyss tas større hensyn til trafikksikkerhet.

-at kollektivtrafikken bør gi et bedre tilbud i byer og tettsteder.

-at en i trafikkplanleggingen tar sikte på å motvirke støy og forurensning.

-at omlegging og valg av nye traseer må skje ut fra miljømessige hensyn og ikke ensidig teknisk/økonomiske, og slik at dyrkede arealer vanligvis blir spart.

Post, telegraf, telefon.

Senterpartiet ser det som avgjørende at disse serviceytelser blir lett tilgjengelige for flest mulig. Det er derfor nødvendig å prioritere utbyggingen i de strøk som har lite tilfredsstillende forhold i dag.

Senterpartiet går inn for

-at automatiseringen av telefonen blir gjennomført i hele landet.

-at landet inndeles i to teletakstsoner, med en takst for lokalområdene og en takst for landet utenfor disse.

-at den videre utbygging av Televerket i sterkere grad skjer ved opptak av lån.

-at Televerkets ytre etat revurderes med sikte på et mer desentralisert mønster.

-at alle strøk av landet sikres daglig postgang.

NÆRINGSLIVET.

Vår bosettings- og næringsstruktur gjør det nødvendig og ønskelig med både små og store enheter. De forskjellige næringer danner grunnlaget for bosetting og samfunnsliv og må således sees i sammenheng. Senterpartiet vil følge disse retningslinjer i en aktiv næringspolitikk :

-særlig oppmerksomhet må rettes mot struktur- og kapitalproblemene og trygging av arbeidsplassene.

-det må føres skjerpet kontroll med utenlandske foretaks innflytelse eller forsøk på å vinne innflytelse i norsk næringsliv.

-Samvirkebevegelsen støttes, og forholdene legges til rette for videre utvikling av samvirke som omsetningsform for landbruks-, fiskeri- og håndverksprodukter.

-det må i større grad gis muligheter for yrkeskombinasjoner. Kombinasjon av f. eks. jordbruk og yrker i industri eller servicenæring vil kunne bidra til å opprettholde bosettingen.

Da det er begrensede muligheter for ytterligere utbygging av vasskraft, må landets energibehov i stigende grad dekkes av andre energikilder, som f. eks. olje og gass fra den norske kontinentalsokkelen, eller ved bygging av kjernekraftverk.

Senterpartiet går inn for at det endelige valg mellom alternative energikilder skjer på grunnlag av en omfattende vurdering av de økonomiske, ressurspolitiske og miljømessige spørsmål som reiser seg i forbindelse med den framtidige energiforsyning. Staten må ha det primære ansvar for energiforsyningen i landet. Kraftprisene må samsvare med utbyggings- og distribusjonskostnadene. Senterpartiet vil arbeide for ens kraftpris over hele landet.

Industrien.

En utvikling mot stadig større enheter i industrien er i gang. Geografiske og befolkningsmessige forhold tilsier imidlertid en industristruktur der også mellomstore og mindre enheter har sin plass. Skiftende konjunkturer, råstofftilgang, konkurranse- og markedsforhold fører til at deler av industrien alltid vil være under omforming. Myndighetene må være rede til å bistå den del av industrien som har strukturproblemer og tilpasningsvansker.

Økningen i folketrygdavgiften har særlig gitt den arbeidskrevende industri en urimelig ekstrabelastning. Senterpartiet vil gå inn for kostnadsreduserende tiltak ved omlegging av arbeidsgiveravgiften til folketrygden og bedriftsskattleggingen. Norsk industri må ha de samme vilkår som konkurrentene i utlandet.

Det settes i verk nye og mer omfattende tiltak for å bedre arbeidsmiljøet.

Senterpartiet vil gå inn for

-at Fondet for vekst og omstilling bygges ut slik at det blir et effektivt redskap for industri som har tilpasningsvansker.

-at en mer differensiert avgiftpolitikk tas i bruk som et industripolitisk virkemiddel.

-at skatte- og avskrivningsreglene utformes slik at bedriftenes selvfinansieringsevne blir styrket, og slik at personlig eide bedrifter ogaksjeselskaper blir skattet mest mulig likt. Også mindre bedrifter med beskjedent overskudd må få anledning til skattefri avsetninger.

-at industri og sevicetiltak som baseres på olje- og gassforekomster, bør søkes gitt en lokalisering som styrker distriktene.

-at staten medvirker til at industrien kan omlokaliseres til og knoppskyte i distriktene. Dette er svært viktig fordi storparten av industriveksten skjer med basis i bestående bedrifter.

-at staten støtter mlljøvernarbeidet i bestående industribedrifter i en overgangsperiode.

-at det må utbygges en bedre offentlig rettledningstjeneste for industrien. Denne tjeneste må være gratis.

-at det utvikles en bedre samordning av rettledningstjenesten, særlig den som drives av Statens teknologiske institutt, Distriktenes utbyggingsfond, Norges Bank og Norges Eksportråd.

Småbruk og håndverk.

De mange håndverks- og småindustribedrifter i landet spiller en avgjørende samfunnsøkonomisk rolle og utgjør en viktig del av lokalsamfunnet.

Senterpartiet mener

-at det bør satses sterkere på å gi småindustrien muligheter for delproduksjon.

-at lederopplæringen i håndverks- og småindustribedrifter bør styrkes.

-at det bør utbygges et organ som står for utvikling av produkter.

-at staten fortsatt må støtte småindustrikontorene.

Oljepolitikken.

Det er grunn til å tro at det langs vår kyst er betydelige olje- og gassforekomster. En utnyttelse av disse forekomster vil utvilsomt få betydning for hele vår befolkning og vårt næringsliv, under forutsetning av at norsk næringsliv prioriteres ved levering av varer og tjenester i samband med utvinning, ilandføring og foredling av oljen. Etter Senterpartiets mening er det viktig at denne utnyttelsen skjer på en slik måte at vi mest mulig kan unngå de ulemper som en utnyttelse kan føre med seg.

Senterpartiet vil gå inn for

-at utnyttelsen av olje- og gassforekomster på norsk område skjer under full statlig styring, og vurderes ut fra et langsiktig perspektiv. Forekomstene må utnyttes på en slik måte at de kommer hele det norske samfunn til gode.

-at staten selv tar del i utnyttelsen av ressursene og gjennom det statlige oljeselskap går inn i næringslivet på linje med andre oljeselskaper.

-at det iverksettes tiltak for å hindre usunn spekulasjon på oljemarkedet.

-at virksomheter i forbindelse med utnyttelse av olje- og gassforekomster, og virksomheter basert på produktene, må lokaliseres i samsvar med våre distriktspolitiske målsettinger.

-at en opprettholder prinsippet om å ilandføre oljen i Norge.

-at det må bygges opp en petrokjemisk industri i Norge, basert på eget råstoff.

-at oljens betydning som proteinkilde må utforskes og tillegges stor vekt ved utnyttelsen.

-at det satses sterkere på utforskning og prøveboringer nord for den 62. breddegrad.

-at det må sikres utdanning av personell til alle ledd av arbeidet med oljeutvinningen. Denne utdanningen bør bl. a. kunne skje ved distriktshøgskolene.

-at en gjennom forskning prøver å klarlegge de virkninger som utnyttelsen av oljeressursene vil ha på norsk samfunnsliv.

HANDEL OG SKIPSFART.

Handel.

Senterpartiet ser det som viktig å opprettholde en differensiert struktur i norsk handelsnæring. Det lokalehandelstilbud må styrkes for å trygge bosettingen i distriktene og dekke behovet for nærbutikker i byer og tettbygde strøk.

Senterpartiet vil gå inn for

-at de kredittpolitiske virkemidler som nyttes i distriktsutbyggingen, bør kunne nyttes i handelsnæringen.

-at butikkene i distriktene styrkes ved at en tilfører dem annen virksomhet,

f. eks. postekspedisjon o.l.

-at handelen ved siden av å tjene forbrukerne også tjener norsk produksjon.

-at det føres kontroll med utenlandske butikk-kjeders etableringer i Norge.

Skipsfart.

Det er av stor betydning for landets økonomi og utvikling at norsk skipsfart gis de beste muligheter for videre utbygging. Skjerpet konkurranse har ført til utvikling av nye fartøytyper med teknisk utstyr som setter økte krav til sjøfolkenes utdanning, samtidig, som det fører til færre ansatte ombord i den enkelte båt. Utdanning og sosiale kår må vies større oppmerksomhet.

En må motarbeide tendensene til proteksjonisme i internasjonal skipsfart.

Senterpartiet mener

-at sjøfolkene så langt råd er må tilbys sosiale og kulturelle goder på linje med dem som er fast bosatt i land. Ny kortbølgesender for handelsflåten må bygges snarest.

-at film og bibliotektjenesten for sjøfolk må bli bedre.

-at det må gis rett til fri hjemreise minst 2 ganger i året.

-at helsetjenesten for sjøfolk vurderes.

-at sjømannsutdanningen legges opp slik at den gir større valgmuligheter til å ta seg arbeid både på land og til sjøs.

-at statlige og private tiltak for norske sjøfolk i utenlandske havner må samordnes i større grad.

-at forholdene for utenlandske arbeidstakere i handelsflåten bør bedres, bl. a. gjennom språkopplæring.

-at det bør føres en politikk som stimulerer kontraheringer ved norske skipsverft.

-at sjøredningstjenesten utbygges med større offentlig innsats.

Landbruk.

Senterpartiet legger stor vekt på et sterkt landbruk, både av hensyn til næringen selv og samfunnet som helhet. Landbruket er hovedgrunnlaget for bosetting, utvikling og trivsel i distriktene. Senterpartiets distriktspolitiske målsetting om livskraftige lokalsamfunn i alle kommuner må være retningsgivende for vår landbrukspolitikk. Skal vi kunne opprettholde bosettingen i distriktene, kan vi ikke bare sikte mot å utvikle bruk til bæredyktige enheter. Vi må også være villige til å satse på de mindre bruk som i kombinasjon med andre næringer kan gi trygge arbeidsplasser. Samfunnet må bidra til en utvikling av bruks- og eiendomsstrukturen i landbruket som styrker bygdesamfunnet. Det er nødvendig å nyvurdere og samordne alle tiltak og ressurser som knytter seg til bygdesamfunnet. Landbruket er ofte ikke nok til å holde et bygdesamfunn oppe og i framgang. Senterpartiet vil satse videre på og styrke landbrukssamvirket basert på omsetningsloven. En forutsetning for å oppnå en ønskelig utvikling og rekruttering innen landbruket er :

-Tilfredsstillende inntekt.

-Rimelig arbeidstid.

-Ferie og fritid.

JORDBRUKET.

Inntekt.

Utbygging av jordbruket baseres på en helhetsvurdering av ressursene og hvor raskt disse skal nyttes. De enkelte bruk skal gi en rimelig dekning for arbeidsinnsats og kapitalinvestering.

I arbeidet med å styrke og bygge ut jordbruket må det legges vekt på :

-at samfunnet legger forholdene til rette for at skog, dyrket og dyrkbar jord, fjellvidder og utmark kan nyttes effektivt til å bygge ut flest mulig bruk til trygge arbeidsplasser.

-at grunnarealer som kommer på handel, i størst mulig grad må nyttes til å øke bruksstørrelsen.

-at bøndenes inntektsnivå bringes på høyde med andre grupper.

-at statens Landbruksbank får nok midler til å dekke jordbruksnæringens behov for langsiktig og kortsiktig kapital til rimelig rente.

-at lånerammen for pantelån utvides, og at det gis både rente- og avdragsfrihet for slike lån i den vanskeligste del av utbyggingsperioden.

-at tilskuddssatsene til bruksutbygging og nydyrking heves.

-at bevilgninger til jordbruksveier kommer på høyde med behovet, og at tilskuddssatsene forbedres.

-at landbrukets utbyggingsfond styrkes og finansieres over statsbudsjettet, og at fondet kan nyttes innenfor en videre ramme enn før.

-at det gjennom tiltak mot fabrikkproduksjon blir gitt enerett til husdyrproduksjon for aktive jordbrukere.

-at midler som blir disponert til tiltak for å styrke jordbruket, må gis en slik form at den gir belønning for personlig innsats.

-at tiltaksordningene og forvaltningen av disse blir tatt opp til revisjon, samordning og forenkling.

-at ferieordningen for jordbruksbefolkningen gjøres effektiv.

-at landbruksvikarordningen bygges ut med tanke på å dekke behovet for avløsning ved sykdom, ferie og annen fritid.

Bosetting.

I mange områder er jordbruket grunnlaget for bosettingen og for annen næringsdrift i distriktet.

Senterpartiet vil gå inn for å nytte landbrukspolitiske virkemidler for å fremme distriktenes bosettingsbehov.

-å ta sterkere regionale hensyn i landbrukspolitikken enn i dag, bl. a. ved å øke støtten til bruk i fraflyttingsområdene.

-å ta særlige hensyn til støtte- og kombinasjonsbruk ved tildeling av fondstilskudd til driftsbygninger.

-å arbeide målbevisst for å skaffe deltidsarbeid til brukere som trenger det.

Beredskap, jordressurser.

Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde og bygge ut et sterkt jordbruk over hele landet, bl. a. for å sikre matforsyningen i en verden der det totalt er underskudd på matvarer, og for å sikre landets matvareberedskap i en eventuell krisesituasjon. Norsk produksjon av matvarer sparer valuta og sikrer jevn kvalitet.

Hovedgrunnlaget for matforsyningen fra jordbruket er arealet av dyrket jord. Arealet av dyrket jord pr. innbygger i Norge er halvert i løpet av 50 år, og utviklingen tilsier at vi må ta meget vel vare på ressursene av dyrket og dyrkbar jord i alle deler av landet, selv de som klimatisk ligger mindre gunstig til.

Senterpartiet mener

-at målsettingen for jordbruket må være full markedsdekning av husdyrprodukter, og størst mulig dekning av behovet for planteprodukter.

-at Nord-Norge bør bli selvforsynt med de viktigste jordbruksvarer som kan produseres i landsdelen.

-at det bør opprettholdes en kornordning som gir en rimelig fordeling av husdyr- og planteproduksjonen mellom de enkelte landsdeler.

-at norsk kornproduksjon er et viktig ledd i vår matvareberedskap.

-at jord-, odels- og konsesjonslovene må endres slik at eiendomsretten knyttes til bo- og driveplikt.

-at jordlovens bestemmelser om vern av dyrket og dyrkbar jord må håndheves effektivt.

-at det bør utarbeides klare regler for samarbeid mellom landbruks- og bygningsmyndighetene i saker som gjelder disponering av arealer.

Skogbruket.

Skogen bør drives slik at den samlede inntekt til dem som arbeider og bor i bygdene, blir størst mulig. Skal en oppnå dette, må avvirkningen i skogen økes. Tømmerprisene fastsettes av skogeiernes organisasjoner og skogindustrien i fellesskap, og før driftssesongen starter. Den tekniske utvikling i skogbruket må innordnes i en samlet vurdering av bygdenes næringsliv.

Den beste tilpasningen får en når skogen eies og drives av personer som arbeider og bor i bygdene. Kombinasjonen jord/skog har både miljømessige og økonomiske fordeler. Statens skoger og større private skogeiendommer bør også drives i samsvar med lokalsamfunnets interesser. Ved skogdrift må en ta rimelig hensyn til naturvern, friluftsliv og miljømessige forhold.

Senterpartiet vil arbeide for

-at en utvidet målsetting for landets skoger skjer i lov om skogproduksjon og skogvern.

-at staten stiller sine skogarealer til disposisjon der det er naturlig og gir grunnlag for økt arbeidsinntekt på brukene.

-at det innføres en skogbeskatning som i større grad stimulerer avvirkningen, og som virker mer rettferdig ved generasjonsskifte.

-at de statlige tilskudd til skogbruket differensieres, og at satsene settes høyest der behovet er størst. Støtten til skogkultur, veibygging og transportmidler bør økes ytterligere.

-at skogreisingen føres videre i kystdistriktene på Vestlandet og i Nord-Norge.

-at det settes i verk en transportstøtteordning for skogsvirke.

-at staten garanterer en viss minstepris for tømmeret i områder med vanskelige driftsforhold.

-at staten stimulerer til samarbeidstiltak innen skogbruket, f. eks. samdrift.

Utmarksnæringen.

For den økende by- og tettstedsbefolkning oppstår det etter hvert en følelse av tapt naturkontakt og oppbrudd fra opprinnelsen. For å rekreere, skaffe seg kontakt med natur og opprinnelig miljø søker flere og flere å få seg en hytte, jakt- og fiskerettigheter m. v., eller på annen måte etablere et forhold til natur- og bygdemiljø.

Primærnæringene er interessert i best mulig utnyttelse av det næringsgrunnlaget som finnes i bygdene, med sikte på å styrke bosettingen og skape grunnlag for et best mulig sosialt, kulturelt og økonomisk miljø.

Senterpartiet mener

-at produksjon av rekreasjonsgoder utmarksnæring må sees som en del av landbruket, sideordnet jordbruk, skogbruk og hagebruk.

-at de som driver kulturarbeidet og frambringer utmarksgodene, må ha et rimelig vederlag.

-at utmarksnæringen sikres del i de landbrukspolitiske tiltak gjennom forskning, undervisning, veiledning m. v.

-at lovgivningen må samordnes og den offentlige forvaltning forenkles.

Fiske og fangst.

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å trygge og utvikle nærings- og inntektsgrunnlaget for landets kyst- og fiskeribefolkning. I nært samarbeid med representanter for næringen skal myndighetene utforme tiltak som på lang og kort sikt bidrar til å sikre framtiden for fiskerne.

Senterpartiet vil i sin fiskeripolitikk gå inn for at de som har fiskerinæringen som levegrunnlag får en minst like høg levestandard som andre næringsutøvere. Næringen må sikre et desentralisert bosettingsmønster og sammen med andre næringer utvikle funksjonsdyktige lokalsamfunn med trygge og meningsfylte arbeidsplasser.

Næringsgrunnlaget.

For å skape et sikkert grunnlag for fiskerinæringen må en legge avgjørende vekt på å opprettholde og øke fiskeressursene. Det må settes i verk tiltak for å sikreinteressene til kystbefolkningen og hindre spekulasjon i næringen.

Senterpartiet vil derfor arbeide for

-å unngå overbeskatning av fisket gjennom nasjonale og internasjonale reguleringer og samarbeid.

-at Norge på den kommende FN-konferanse om havets folkerett går inn for prinsippet om økonomiske soner på 200 nautiske mil for kyststatene.Dersom dette prinsipp ikke blir slått fast på konferansen, vil Senterpartiet gå inn for at Norge utvider sin fiskerigrense eller på annen måte sikrer naturgrunnlaget for kystbefolkningen.

-at kunstig utklekking og oppdrett av fisk og skalldyr utvikles til en livskraftig næringsvei for kystbefolkningen.

-å få vedtatt en konsesjonslov som regulerer fiskeoppdrett, bl. a. ved å avgrense det kvantum den enkelte kan produsere.

-å øke innsatsen i havforskningen.

-at dispensasjon for fiske med trål innenfor fiskerigrensen bare blir gitt når det er nødvendig av hensyn til kontinuiteten i råstofftilgangen og for å sikre arbeidsplassene i land.

-å styrke bruksvaktholdet.

Inntekt.

En hovedmålsetting for vår fiskerinæring må være at enhver som arbeider innen næringens ulike ledd, skal ha tilfredsstillende fortjeneste, arbeidsforhold, velferd og miljøtilbud. Dette er grunnleggende for rekrutteringen til så vel fiskeflåten som til foredlingen i land og dermed for bosettingen i fiskeridistriktene. Senterpartiet går inn for

-at markedsføringen av fiskeprodukter vies stor oppmerksomhet, og at markedsføringen samordnes med sikte på å øke prisene for fiskerne og effektivisere omsetningen.

-at Statens Fiskarbank tilføres tilstrekkelige midler til å kunne dekke en større del av investeringsbehovet i fiskeflåten og foredlingsindustrien.

-at en del av den offentlige støtte til fiskerinæringen omlegges fra prisstøtte til driftsstøtte.

-at det i prinsippet blir skattemessig likestilling mellom inntekter opptjent i fiskeflåten og i handelsflåten. Gjennomsnittslikning for fiskere bør overveies.

-at det overveies å utvide ordningen med avsetninger til driftsreguleringsfond til å gjelde for hele fiskerinæringen.

-at aldersgrensen i Pensjonstrygden for fiskere senkes til 60 år.

-at det innføres en ferieordning for fiskere.

Bosetting.

Sammen med det øvrige næringsliv skal fiskerinæringen bidra til stabilisering eller økning av befolkningen i kyststrøkene. En bør satse på høyest mulig foredling av råstoffet, bl. a. med sikte på å øke totalverdien og kompensere nedgangen i sysselsettingen i fisket.

Senterpartiet går inn for

-at mest mulig av fiskeforedlingen skal foregå i Norge. Foredlingen må foregå i store og små bedrifter. De mindre bedrifter bør samarbeide om produksjonsprosessen.

-å intensivere arbeidet med å utvikle nye produkter og produksjonsprosesser.

-at det gjennom større innsats i produktutviklingen må tas sikte på å anvende en større del av fiskeråstoffet til menneskeføde. Denne virksomhet må få støtte av staten. Det må gjøres mer for å utnytte biprodukter til menneskeføde, og en må støtte tiltak som tar sikte på å ta vare på avfallsprodukter. Fiskeriforskningen må intensiveres på disse områder.

-at det legges større vekt på virkemidler som kan regulere sesongtilførsel av råstoff, og som kan gi et bedre samspill mellom tilførsels- og foredlingssiden. Dette kan en oppnå bl. a. ved

-å stimulere til mer helårsfiske.

-å føre mer fisk fra overskudds- til underskuddsområder.

-å konservere råstoff og halvfabrikata for senere bruk, f. eks. ved dobbeltfrysing og andre former for magasinering av råstoff for senere foredling.

Flåtestrukturen.

Norge bør også i framtiden satse på fjord-, kyst- og havfiske. Dette betyr at en må opprettholde en variert flåtestruktur med et naturlig samspill mellom store og små båter.

Senterpartiet går inn for

-å verne fiskernes eiendomsrett til båt og bruk gjennom en streng håndhevelse av loven om eiendomsrett til fiskefartøy.

-å legge opp til en planmessig, differensiert utbygging av fiskeflåten ved å innføre investeringstilskudd for fiskefartøyer og lengre og mer fleksibel avdragstid for lån i Statens Fiskarbank.

-å støtte praktiske forsøk med sikte på å videreutvikle båt- og redskapstyper som gir gode arbeids- og fritidsforhold om bord.

-å opprettholde den nåværende landingslov.

Utdanning, forskning og rettledning.

Fiskerinæringens forskjelligartede behov for personell innen fangst, produksjon og bedriftsledelse, administrasjon m. v. krever et variert tilbud av utdanning og rettledning.

Senterpartiet vil arbeide for

-at utdanningstilbudet innen fiskerinæringen utbygges videre.

-at fiskarfagskolen utvikles til et likeverdig og godt alternativ for elever fra ungdomsskolen, bl. a. ved at krav om forutgående fartstid bortfaller, samtidig som skolen bør ha tilbud som dekker de ulike sektorer innenfor fiskerinæringen.

-at det etableres et høvelig utdanningstilbud for dem som skal bli rettledere i fiskerinæringen.

-at Norges Fiskeriforskningsråd tilføres tilstrekkelige midler.

Svalbard.

Ved Svalbard-traktaten av 1920 er signatarmaktene gitt næringsmessige rettigheter på samme vilkår som norske borgere. Dette forhold må det tas hensyn til ved disponeringen av ressursene på Svalbard.

Den økende interesse for å lete etter olje både på øyene og den tilhørende kontinentalsokkel, gruvedriften og turismen gjør det nødvendig med en klarere målsetting for, og styring av, virksomheten på Svalbard. Øygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. Det tilsier at miljøvernmessige hensyn tillegges stor vekt ved industriell og turistmessig utnyttelse av Svalbards ressurser. Utbygging av næringslivet, herunder turisme, må derfor sees i en økologisk sammenheng for å unngå at det biologiske miljø skades.

På dette grunnlag vil Senterpartiet gå inn for

-å frede deler av øygruppen og utsatte dyre-, fugle- og plantearter.

-å utbygge gruvedriften og annen næringsvirksomhet om nødvendig med statlig deltakelse og støtte.

-å opprette helårlig forbindelse med Svalbard, bl. a. ved å utbygge flyforbindelsen.

-å styrke det lokale sjølstyre og den norske administrasjon på Svalbard.

-å fortsette forskningsvirksomheten på Svalbard.