SENTERPARTIETS VALGPROGRAM 1969-1973.

SENTERPARTIETS VALGPROGRAM

1969-1973.

Vedtatt på landsmøtet i Kristiansand 10.-12. april 1969.

Grunnsyn.

Norges framtid skal bygges på kristen og nasjonal grunn. Senterpartiets politikk har som mål å bygge et fellesskap som gir menneskene rett til frihet og selvstendighet, til rettferdighet og trygghet. Det kristne syn på menneskeverdet skal være grunnmuren i dette byggverk.

Dette krever en sterk solidaritet mellom alle samfunnsmedlemmer. En slik solidaritet forutsetter vilje til samarbeid og til å desentralisere næringslivet, opplæringen kapitalen og makten. Alle skal ha like gode muligheter til å bruke sine krefter og anlegg og til å leve et fullverdig liv.

Senterpartiet vil gå inn for å styrke demokratiet i alle deler av samfunnslivet. Målet må være at den enkelte får større muligheter til å påvirke og utforme sin egen livssituasjon.

Senterpartiet setter mennesket i sentrum. Ved utformingen av morgendagens samfunn må det legges avgjørende vekt på menneskenes trivsel og trygghet. Alt planleggingsarbeid må ha dette for øye.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre de grunnleggende menneskerettigheter såvel blant nordmenn som blant andre folk. Varig fred må bygges på rett, toleranse gjensidig respekt og vilje til å dele. Hjelpen til utviklingslandene må ta sikte på et jevnbyrdig og gjensidig samarbeid.

Utenriks- og forsvarsspørsmål.

Rettesnoren for norsk utenrikspolitikk må være å bevare vår nasjonale selvstendighet og arbeide for fred og forståelse mellom alle land i verden. Dette krever at vi må føre en aktiv brobygging mellom de forskjellige økonomiske blokker i verdenssamfunnet.

Norge og FN's menneskerettigheter.

En varig fred i verden er avhengig av at alle mennesker er sikret de grunnleggende menneskerettigheter slik disse er uttrykt i FN's menneskerettighetserklæring. Overfor land som krenker disse rettigheter må vi aldri legge skjul på vårt syn. Det er vår plikt som et demokratisk land og en kristen nasjon å søke å rette på misforhold. Ut fra disse grunntanker må vi fordømme alle former for rasediskriminering og utbyttingspolitikk. Ingen nasjon har rett til med makt å krenke andre lands suverenitet og selvstyre.

Senterpartiet vil:

-motarbeide enhver politikk som er i strid med FN s menneskerettighetserklæring.

-ta avstand fra alle former for økonomisk utbytting.

-fordømme alle krenkelser av et folks suverenitet.

-avvise maktbruk som middel i internasjonal politikk.

Norge og markedsspørsmålene.

Norsk økonomi er utadrettet. Det er derfor i vår interesse å fremme liberalisering av verdenshandelen og samordning av de enkelte lands handelspolitikk. Denne liberalisering må ikke føre til at de spesielle særtrekk ved vårt næringsliv og næringspolitikk unndras nasjonal råderett og selvbestemmelse.

De nordiske land utgjør et enhetlig geografisk og kulturelt område. Et samarbeid i Norden innad som utad er derfor både naturlig og riktig. Senterpartiet vil støtte opp om bestrebelsene for en videre utbygging av dette samarbeidet.

Norge og utviklingslandene.

Senterpartiet mener at utviklingshjelpen ikke må betraktes som et avgrenset arbeidsområde, men at hele vår utenrikspolitiske virksomhet må være preget av vilje til å fremme u-landenes økonomiske og sosiale kår. Senterpartiet vil arbeide for en desentralisert verdensøkonomi og betrakter u-hjelparbeidet som globaldistriktsutbygging. Senterpartiet vil følge disse retningslinjer i sitt u-hjelpsarbeid :

-Norge må arbeide for at det utvikles en internasjonal plan for å sikre en bedre utnyttelse av jordens ressurser.

-Norge må bidra til å øke matvareproduksjonen i u-landene. De må sikres kontrollen over sine egne nasjonale ressurser.

-Norge må aktivt gå inn for å bedre u - landenes kapital- og kredittmuligheter.

Senterpartiet mener at en stor andel av vår u-hjelp bør skje på to-sidig basis gjennom prosjekter i samarbeid med mottakerlandene og med støtte i den kristne misjons erfaring. Norge bør derfor legge hovedvekten på å bygge sitt hjelpearbeide på kvalifiserte personers innsats en hjelp fra menneske til menneske. De offentlige overføringer til u-landene bør økes etterhvert som en effektiv utnyttelse av midlene gjør det mulig. Senterpartiet vil peke på at disse oppgavene må løses :

-Norge må følge opp og gjennomføre den bevilgningsplan som Stortinget har vedtatt.

-Norge må drive to-sidige tiltak på de felter der vi har spesielle forutsetninger f. eks. fiske, landbruk, undervisning og helsestell.

-For å gi personellet til u-hjelpsarbeidet det best mulige grunnlag foreslåes opprettet et eget forsknings- og undervisningsinstitutt for utviklingshjelp.

-Staten må legge vilkårene vel til rette for fredskorpsarbeidet både økonomisk og med hensyn til rekrutteringen.

-Staten bør støtte opp om de sosiale og økonomiske hjelpetiltak som private organisasjoner og grupper driver.

-Norge må økonomisk og politisk støtte arrbeidet for å sikre u-landene stabile råvarepriser.

-Norge må vise forståelse overfor u-landenes ønsker om tollbeskyttelse for sine varer.

-En rimelig andel av vår u-hjelp bør gå til familieplanlegging i de utviklingsland som selv ønsker slik hjelp.

Fra statens side bør det legges til rette for en økt innsats fra norske bedrifter i arbeidet med å bygge opp u-landenes næringsliv. Statlig støtte ved garantier eller tilskudd bør bare gis når det er påvist at det konkrete prosjekts utviklingsfremmende virkning i mottakerlandet er klar.

Det bør skapes en bred støtte i folket for en aktiv u-landspolitikk bl.a. ved bedre informasjon om de økonomiske og sosiale forhold i u-landene, og bedre kontroll med at de midler som går til u-hjelp blir effektivt utnyttet.

Norge og Nato.

Senterpartiet mener det er viktig for vårt lands sikkerhet at vi opprettholder vårt medlemsskap i NATO inntil et bedre alternativ kan påvises. Det er en fortsatt forutsetning at det ikke innføres atomvåpen i det norske forsvar i fredstid og at det ikke opprettes fremmede militærbaser på norsk jord.

Norge må arbeide for at NATO blir et vern for demokratiet. NATO må aktiviseres i arbeidet med å jevne ut kløften mellom øst og vest.

Vårt forsvar.

Gjennom den kontinuerlige planlegging av vårt forsvar bør en i sterkere grad enn tidligere ta med i vurderingen de forsvarsmuligheter som ligger i vårt Iands struktur og lende. En må ta opp til grundig vurdering hva en slik omlegging av vår forsvarsplanlegging kan gi oss av beredskap i forhold til den vi har idag.

Våre særpregede geografiske forhold tilsier en sterk plass for heimevernet i vårt totalforsvar. Det er også grunn til å vurdere en gjeninnføring av ordningen med distriktsbefal i moderne form. Det samarbeid som er innledet mellom heimevernet og den frivillige skytterbevegelse må aktiviseres.

Den sivile beredskap må styrkes. Særlig må forsyningssituasjonen situasjonen til enhver tid overvåkes både når det gjelder forbruksvarer og livsviktige råvarer og drivstoff til jordbruk og industri. En bør her finne fram til mer desentralisert lagring.

Senterpartiet ser det som en særlig stor oppgave å fremme forsvarsviljen i folket. Opplysningsarbeidet innen og omkring vårt forsvar må forsterkes.

Vårt demokrati.

Demokratiets grunnlag er menneskenes likeverd. Senterpartiet vil styrke vårt demokrati. Dette kan best gjøres ved å gi det enkelte menneske medbestemmelse og medansvar i hverdagens små og store fellesskap.

Heim og skole.

Heimen krever samfunnets vern og omtanke. Senterpartiet mener at arbeid i heimen er like verdifullt for samfunnet som arbeid utenfor heimen.

Senterpartiet legger den største vekt på at vår skole utvikler evnen til medbestemmelse og medansvar. Dette krever en videreutvikling av samarbeidsformene i skolens indre liv og i den ytre organisasjon.

Arbeidsplassen.

Et livsmønster i heim og skole som preges av forpliktende medbestemmelse må føres videre til arbeidsplassen. Dette vil skape større menneskelig trivsel. Senterpartiet vil støtte det arbeid som arbeidslivets organisasjoner har tatt opp for å styrke medbestemmelsesretten innen bedriftslivet. Det er særlig viktig at staten viser et godt eksempel i sine bedrifter ved en demokratisering i samsvar med de forskningsresultater som foreligger om dette spørsmål. Senterpartiet vil arbeide for lik arbeidstid for alle ansatte i en bedrift. Bedriftenes opplysnings- og informasjonsplikt overfor de ansatte må utvides.

Organisasjonene.

Den frie organisasjonsretten er en grunnleggende demokratisk rett som det må vernes om. Senterpartiet vil støtte opp om en utvikling og videreføring av samarbeidet mellom myndighetene og organisasjonene.

Det kommunale selvstyre.

Ut fra tanken om et desentralisert styringsverk og enkeltmenneskets rettigheter og plikter i et demokrati finner Senterpartiet det riktig å holde streng vakt om det kommunale selvstyre.

Senterpartiet ser en hovedoppgave i å finne fram til løsninger på de omfattende folkestyreproblemer som eksisterer i by- og storkommunene. Senterpartiet vil søke å rette på dette forhold ved bl. a.

-endring i kommuneloven slik at det kan opprettes bydels- og bygdeutvalg med begrenset selvstyre.

-gjenopprette de gamle kommunale enheter i sammenslåingskommuner som fungerer dårlig.

-arbeide for lokale folkeavstemninger om viktige spørsmål for innbyggerne.

-arbeide for utbygging av ordningen med kommunale ombudsmenn og utbygging av den kommunale informasjons- og servicevirksomheten overfor innbyggerne.

Den planlegging som foregår i kommunen berører individ og miljø så sterkt at de folkevalgtes medvirkning og den enkeltes adgang til innsikt i arbeidet må bli større og gjelde alle trinn i planleggingen. Det må foreligge valgmuligheter når en generalplan skal vedtas.

Et levende kommunalt selvstyre kan bare fungere tilfredsstillende når det økonomiske grunnlag for dette er til stede. Kommuneøkonomien må derfor styrkes ved bl. a.

-å gjennomføre funksjonsfordelingskomitéens forslag.

-styrke skatteutjamningsfondet.

-bedre låne- og tilskottsmuligheter til grunnlagsinvesteringer i kommunene.

Fylkeskommunens viktigste oppgave skal være å samordne fellesoppgavene for primærkommunene i fylket.

Senterpartiet vil foreslå at det oppnevnes en parlamentarisk kommisjon til å utrede og drøfte alle sider ved vårt folkestyre og arbeidsfordelingen mellom stat / fylke og kommune. Det må tas sikte på å grunnlovsfeste det kommunale selvstyre.

Stortinget.

Et levende folkestyre kan bare opprettholdes gjennom en stadig fornyelse av grunntanken om at det er folket selv som skal ha den avgjørende makt i samfunnet gjennom sine valgte representanter. Vårt Storting er og skal være det sentrale uttrykk for dette. Senterpartiet vil arbeide for :

-at det blir vedtatt en ny valgordning med distriktsvise utjamningsmandater.

-at ordningen med rådgivende folkeavstemning blir nyttet i sterkere grad enn hittil.

-at Stortingets organer og den enkelte representant får nødvendig hjelp til å fylle sin viktige oppgave i vår statsforfatning.

Forvaltningen.

Veksten i den offentlige forvaltning skaper i seg selv nye folkestyreproblemer. Det må bli større adgang for almenheten til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i forvaltningen. Offentlighetsprinsippet må gjennomføres og ombudsmannsordningen utbygges.

Vår samiske befolkning.

Samene er en del av landets befolkning og de generelle somfunnstiltak skal også komme denne folkegruppe til gode. Målet må være reell likestilling for samene og det er av grunnleggende betydning at folkets egen vilje kommer fram og får avgjørende tyngde. Dette kan bare skje ved at samene etter ønske erkjennes anledning til aktivitet på eget kulturgrunnlag samtidig som de er fullverdige borgere av sine respektive hjemland.

Senterpartiet vil understreke betydningen av at samisk initiativ i langt større grad enn hittil blir bestemmende for dette folks kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling. Dette krever en aktiv medvirkning fra myndighetenes side til støtte for samisk egenaktivitet og organisasjonsarbeid. Senterpartiet vil gå inn for :

-at det oppnevnes en konsultativ statsråd for samesaker.

-at Norsk Sameråd settes i økonomisk stand til å virke som et aktivt rådgivende og initiativskapende organ i saker av felles interesse for samene som folkegruppe.

-at myndighetene støtter opp om frivillig samisk organisasjonsarbeid.

-at våre myndigheter fremmer en felles nordisk samepolitikk.

Disponering av naturressurser.

De senere års økning i verdens folkemengde, forandringer i den forsyningspolitiske situasjon og den sterke tekniske utvikling i industri og landbruk har gjort spørsmålet om bevaring av de naturlige ressurser brennende også i vårt land.

Norge er et av de land som har de minste jordbruksarealer i verden, bare ca. 25 dekar pro persona. Det svarer omtrent til halvdelen av gjennomsnittet for verden i det hele. Vi har også meget små arealer av dyrkingsjord - mindre enn 1/10 av det antatte gjennomsnitt for verden.

I noen grad oppveies dette av at vi har adgang til noen av verdens beste fiskehav. Men alt i alt er vår forsyningssituasjon for mat særdeles usikker og på noe lengre sikt urovekkende. Derfor må dyrket og dyrkbar jord forbeholdes jordbruksproduksjon. Bevaring av våre jordbruksarealer er derfor på noe lengre sikt av langt større betydning enn den kortvarige økonomiske fordel som en mener å oppnå ved å nytte slike arealer til byggegrunn, veigrunn osv.

Vår rikdom på rene elver som er nesten enestående i verden blir i stigende utstrekning omdisponert til kraftkilder og til kloakkavløp. Slike omdisponeringer må ikke skje ut fra tilfeldige kortsiktige og ensidige økonomiske beregninger. Alle forhold som gjør landet vårt trivelig må tas med i betraktningen.

Også luftforurensningsproblemene synes å være vanskeligere å mestre i vårt klima enn de er i de store industriland. Disse spørsmål trenger derfor stadig oppmerksomhet.

De store sammenhengende utmarksarealer med sin særpregede flora og fauna er en viktig del av det gode miljø vårt land har. Disse verdier må ikke spilles ved feilaktige disposisjoner.

De fleste omdisponeringer av naturens ressurser er av en slik art at inngrepet ikke kan gjøres om igjen senere. Skader som er forvoldt kan sjelden utbedres. Det er derfor nødvendig med omhyggelig og grundig planlegging der alle sider av saken blir belyst.

Senterpartiet mener det er nødvendig å erstatte den nåværende kortsiktige økonomiske utnyttelsen av naturressursene med en ny allsidig og langsiktig planlegging slik at også de som skal bo her i fremtiden får glede av vår natur. For å oppnå dette må det finnes utvei til å bringe alle avgjørelser vedkommende omdisponering av naturressurser inn under et overordnet organ med tilstrekkelig autoritet og ansvar til å treffe sine avgjørelser ut fra en samlet helhetsvurdering.

Vårt næringsliv.

For å trygge arbeidsplassene og velstandsutviklingen for alle lag av folket vil Senterpartiet i sin næringspolitikk ta utgangspunkt i en samordnet disponering av våre ressurser. Innenfor denne ramme skal samfunnet legge forholdene best mulig til rette for et allsidig næringsliv i alle deler av landet og derved gi den enkelte mulighet for fritt å velge bosted og yrke.

Hele vår bosettings- og næringsstruktur gjør det nødvendig og ønskelig med både små og store enheter. De forskjellige næringer danner grunnlaget for bosetting og samfunnsliv og må således sees i sammenheng. Senterpartiet vil følge disse retningslinjer i en aktiv næringspolitikk :

-En særlig oppmerksomhet må rettes mot struktur- og kapitalproblemene og trygging av arbeidsplassene.

-Det må føres skarp kontroll med utenlandske foretaks innflytelse eller forsøk på å vinne innflytelse i norsk næringsliv.

-Samvirkebevegelsen støttes og forholdene legges til rette for videre utvikling av samvirke som omsettingsform for landbruk, fiskeri og håndverksprodukter.

-Utbyggingen av elektrisk kraft bør primært være en statsoppgave. Følgende hensyn ligger til grunn for dette :

Det må arbeides mot en felles kraftpris for hele landet. Bruken av våre naturressurser krever en samlet vurdering, likeledes spørsmålet om enkelte områder skal utbygges eller fredes.

Industrien.

På mange områder er det i gang en utvikling mot stadig større enheter i industrien. Våre topografiske og befolkningsmessige forhold tilsier imidlertid en industristruktur der også de mellomstore og mindre bedriftsenheter er naturlig og ønskelig. Senterpartiet legger vekt på

-at skatte- og avskrivningsreglene utformes slik at bedriftenes selvfinansieringsevne blir styrket.

-at ordningen med statlige eksportgarantier utbygges.

-at skattereglene utformes slik at personlig eide bedrifter og aksjeselskaper skattes mest mulig likt.

-at staten tar aktiv del i forskning som kommer industrien til nytte gjennom plassering av kontrakter av utviklingsarbeider i industrien. Staten må utvide sin støtte- og veiledningstjeneste for frittstående oppfinnere.

-en sterk distriktsmessig utbygging av veiledningstjenesten i industrien.

-at yrkes- og voksenopplæringen innen håndverks- og industribedriftene utbygges med støtte fra myndighetene.

Småindustri og håndverk.

De mange tusen håndverks- og småindustribedrifter i landet spiller en avgjørende samfunnsøkonomisk rolle og utgjør en viktig miljømessig faktor i lokalsamfunnet. Samfunnet må legge forholdene bedre til rette for å sikre og utbygge arbeidsplassene ved disse bedriftene. Senterpartiet vil gå inn for :

-en utvidelse av håndverks- og småindustrifondet slik at det blir et mer omfattende finansieringsinstitutt.

-utbygging av et sentralt omsetningsorgan med sikte på samordning av eksporten av produkter fra småindustrien.

-utbyggingen av dette organ bør skje etter samvirkeprinsippet.

-utbyggingen av et samvirkedrevet formidlingsorgan for delproduksjon.

Jordbruket.

Senterpartiet mener det er riktig å opprettholde og utbygge et sterkt jordbruk i alle landsdeler og i alle distrikter. Forhold som gjør at dette er nødvendig er bl.a :

-Størst mulig innenlands behovsdekning med jordbruksvarer betyr en sikkerhet for landets matforsyning i en verden der det totalt sett er matvareunderskudd.

-Norsk produksjon av matvarer sikrer stabile priser og jevn kvalitet. Den virker også valutasparende.

-I mange strøk av landet er jordbruket selve grunnlaget for bosettingen.

Blir grunnlaget for en lønnsom jordbruksproduksjon revet bort, vil bosettingen ikke kunne opprettholdes i disse områder. Derved kan en heller ikke få utnyttet de andre muligheter som er i området, men som ikke alene kan gi grunnlag for bosetting.

Norsk jordbruk må baseres på aktive brukere som bor på - og selv eier - sine bruk. Disse må sikres det samme vederlag for sitt arbeid som folk i andre yrker og få sin rettmessige del av de sosiale og kulturelle goder. En hovedoppgave i dag er å sikre jordbruksbefolkningen tilfredsstillende ferie- og fritidsmuligheter. Det vil stadig være et stigende behov for veiledning- og viderutdanning i jordbruket. Opplæringen ved våre jordbruksskoler må også omfatte spesialkurser og voksenopplæring.

Senterpartiet vil arbeide for å styrke de enkelte bruks økonomiske bærekraft og i dette arbeidet legge til grunn et helhetssyn for utnyttelsen av de totale ressurser. Samfunnet skal gjennom planlegging og arealdisponering sikre at et slikt helhetssyn blir fulgt og derved skape den trygghet i næringen som brukerne har krav på. Dyrket jord og dyrkbar jord må forbeholdes jordbruksproduksjonen. Mulighetene for nydyrking, sammenslåing av bruk, kjøp av tilleggsjord og skog utmarksnæring, m.v. må utnyttes for å gjøre flest mulig av brukene til økonomisk bæredyktige og sikre arbeidsplasser. I dette arbeidet må det legges spesiell vekt på :

-at Statens landbruksbank får tilstrekkelige midler til å dekke næringens behov for langsiktig og kortsiktig kreditt til rimelig rente.

-at samfunnet legger forholdene til rette for at skog, dyrket jord og dyrkbar jord, fjellvidder og utmark effektivt kan nyttes til å bygge ut flest mulig bruk til sikre arbeidsplasser. Det må etableres statlige kredittordninger, lovregler og støtteordninger som sikrer at når slike arealer kommer på handel, skal de i første rekke nyttes til å bedre bruksstrukturen.

-at staten gjennom jordbruksavtaler sikrer næringen lønnsomme priser på produktene. De særegne forhold ved vår jordbruksproduksjon gjør det nødvendig med importvern også i et nordisk handelssamarbeid at husdyrproduksjonen blir forbeholdt de egentlige yrkesutøvere gjennom tiltak mot fabrikkproduksjon.

-at jordlovens bestemmelser om vern av dyrket jord blir effektivt håndhevet.

-at spørsmålet om avlingsskadetrygd i jordbruket finner en løsning.

-at bevilgningene til jordbruksveier bringes på linje med behovet.

Norsk jordbruk er særpreget ved de mange små bruksenheter. Disse bruk kan ved intensivt jordbruk eller yrkeskombinasjoner fortsatt opprettholdes som bosted og arbeidsplass. De nåværende støtteordninger til små bruk i vanskeligstilte distrikter må opprettholdes.

Utmarksnæringen.

Den næringsmessige virksomhet i tilknytning til jakt, innenlandsfiske, hyttebygging og turisme, er en del av landbruksnæringen. En utbygd utmarksnæring betyr styrkelse for produksjonsgrunnlaget for de som lever og bor i distriktene. Dette krever :

-et effektivt vern om eiendomsretten.

-at utmarksnæringen sikres del i de landbrukspolitiske tiltak gjennom forskning, undervisning, veiledning, offentlige bevilgninger. Lovgivningen må samordnes og den offentlige forvaltning forenkles.

-ved båndlegging av friarealer må det ytes full erstatning.

-samvirketiltak i utmarksnæringen må støttes.

Skogbruket.

Skogen vil også i fremtiden bli et viktig næringsgrunnlag for bygde-Norge. Senterpartiet mener den bør eies og drives av private som bor i bygdene. Som ledd i dette må :

-de skogarealer som staten eier stilles til disposisjon for å bedre bruksstrukturen der dette er naturlig.

-staten må bare benytte sin forkjøpsrett til skog i den hensikt å formidle den videre til bygdefolket gjennom utbygging av kombinasjonen jord/skog. En rimelig kredittordning for dette formål må opprettes.

-det må føres en streng kontroll med at fremmede kapitalinteresser ikke driver oppkjøp av skog som er til salgs.

-forholdene legges til rette for å sikre en jevn avvirkning i skogene hele året.

Senterpartiet vil arbeide målbevisst for å skape gode faglige og økonomiske forutsetninger for en rasjonell vekst i vårt skogbruk. I tiden framover krever dette at staten medvirker til å løse de omstillingsproblemer norsk skogbruk og skogindustri er oppe i. Kultivering av skog og bygging av skogsbilveier bør stimuleres. Tiltak for å stimulere skogreisningen bør utvides.

Fiskeriene.

Senterpartiet ser en hovedoppgave i å trygge og utvikle nærings- og inntektsgrunnlaget for landets kyst- og fiskeribefolkning. I nært samarbeid med representanter for utøverne i næringen skal myndighetene forme ut tiltak som på lang og kort sikt bidrar til å sikre fremtiden til næringen. Ved hjelp av organisasjons- og samarbeidstiltak må en søke å eliminere følgene av at fiskerinæringen består av små enheter i alle ledd. For å løse grunnleggende problemer i fiskerinæringen vil Senterpartiet arbeide etter disse retningslinjer :

-For å sikre næringen en størst mulig del av foredlingsgevinsten og for å unngå at fiskerinæringen blir redusert til råvareleverandør til utenlandsk industri, skal det arbeides for at mest mulig av foredlingen av fiskeproduktene foregår i Norge.

-For å legge forholdene bedre til rette for produksjonsanleggene på de mindre stedene må det stimuleres til et samarbeid mellom bedriftene ved danning av produksjonsringer eller sammenslutninger.

-Fiskerne og tilvirkerne må i større grad få innflytelse på eksportarbeidet. Tilvirknings- og omsetningsleddene skal styrkes med sikte på en tidsmessig produktutvikling og markedsføring. Dette kan best skje gjennom et sterkere vertikalt samarbeid mellom fiskernes, tilvirkernes og eksportørenes organisasjoner.

-Fiskernes eiendomsrett til båt og bruk vernes gjennom en streng håndhevelse av loven om eiendomsrett til fiskefartøy for å unngå at spekulasjonskapital trenger inn i fiskerinæringen.

-Flåtestrukturen skal være variert. Både store og små enheter må inngå i et naturlig samspill. Utbyggingen av en norsk fabrikktrålerflåte for fiske på fjerne farvann må bare skje i den utstrekning leveransene fra fabrikktrålerne ikke kommer til fortrengsel for de norske landfryseriene.

-For å skape et sikkert grunnlag for fiskerinæringen på lang sikt må Norge ta aktivt del i det arbeid som nå er i gang i de internasjonale organisasjoner for å verne om fiskebestanden.

-Organisasjonene innen fisketilvirking og markedsføring bør etablere et forbund som skal ta seg av koordinerende og ledende oppgaver innen den samlede næring.

I kommende stortingsperiode vil Senterpartiet foreslå at følgende konkrete tiltak blir satt i verk :

-Statens Fiskarbank skal tilføres tilstrekkelige midler til å kunne dekke en større del av investeringsbehovet i fiskerflåten og foredlingsindustrien.

-En del av de offentlige støttemidler omlegges fra prisstøtte til driftsstøtte.

-Det innføres en ny kondemneringsordning.

-Den nåværende landingslov skal opprettholdes.

-Myndighetene bør i forbindelse med støtten til fiskeriene stille bestemte vilkår for å påskynde utbyggingen av felles salgsorganisasjoner.

-Den offentlige prisstøtte må omlegges med sikte på å fremme markedsarbeidet og eksporten. Støtte på dette plan må bare tilfalle et samordnet og ansvarlig eksportopplegg.

-Det bør bygges opp et undervisningssystem i næringen basert på tre grunntrinn: Det skal være undervisning på yrkes- og fagskolenivå, mellomnivå og på universitets- og høyskolenivå.

-Fiskeriforskningen må styrkes vesentlig gjennom opprettelse av et forskningsråd for fiskerinæringen og gjennom økte bevilgninger blant annet til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt.

-For å avhjelpe de aktuelle behov for fagfolk til fiskerinæringen vil Senterpartiet foreslå ekstraordinær kursvirksomhet. Det bør innføres spesielle utdanningsstipend.

-Det bygges ut en effektiv rettledningstjeneste både lokalt, regionalt og sentralt.

-Pensjonsalderen for pensjonstrygden for fiskere bør senkes til 60 år. Pensjonstrygdens ytelser for fiskere heves til grunnpensjonens nivå i folketrygden.

-Det skattefrie fradrag for fiskere forhøyes slik at fiskerne skattemessig blir likestilt med sjømenn.

Handel.

Senterpartiet ser det som viktig å opprettholde en differensiert struktur i norsk handelsnæring, og ser med uro på de økte utenlandske kapitalinteresser i næringen. Det er derfor viktig å understreke at handelen ved siden av å tjene forbrukerne også tjener norsk produksjon.

Myndighetene må vie kapital- og kredittspørsmålene i handelsnæringen, stor oppmerksomhet. Spørsmålet om et eget finansieringsinstitutt bør tas opp. Dette gjelder særlig for å imøtekomme de mindre og mellomstore enheters behov for rasjonalisering og modernisering. Forholdene må legges best mulig til rette for yrkesutdanningen i handelsnæringen.

Skipsfart.

Det er av den største betydning for landets økonomi og videre velstandsutvikling at norsk skipsfart gis de beste muligheter for videre utbygging.

I samarbeid med skipsfartens organisasjoner og sjømannsorganisasjonene bør myndighetene sikre rekruttering og bemanning av kvalifisert norsk arbeidskraft til vår flåte. Dette kan best skje ved en sterkere utbygging av næringens utdannelsessystem.

Senterpartiet vil arbeide for å bedre forholdene for de seilende mannskaper. I første rekke må det tas sikte på å bedre ferieordningene. Det bør opprettes et ferie / oppholds og velferds-senter for sjøfolk som er uten tilknytning til et hjemsted i Norge. For å sikre sjømannens arbeidsplass må sjøredningstjenesten utbygges. Her må den offentlige innsats bli langt sterkere.

Turisme.

Den økende betydning som turistnæringen har for vårt land bør tilsi sterk innsats fra samfunnets side for å utnytte de muligheter denne næringen vil gi i fremtiden.

Økt forskning omkring spørsmålet om lønnsomhet og forholdet til andre næringer, bør danne grunnlaget for en fast plan for utbyggingen av turistnæringen i vårt land. Her må trivsels- og miljøspørsmålene være et korrektiv til en ren økonomisk vurdering. Bl.a. må en ved utbyggingen av anlegg og utstyr som har tilknytning til turistnæringen sørge for at landskapet blir minst mulig skjemt og at forurensningsproblemene blir løst i takt med utbyggingen.

Reiselivsorganisasjonene utfører et stort arbeid for næringen, og staten må støtte disse organisasjoner økonomisk.

Turistnæringen bør kunne bli en meget viktig faktor i utviklingen av distriktenes næringsliv. Ut fra dette er det viktig at Distriktenes Utbyggingsfond gir støtte til næringen gjennom lån og garantier til prosjekter som har utviklingsfremmende virkninger for vedkommende distrikt.

Turisme og utmarksnæring bør bli fag ved våre jord- og skogbruksskoler. Spørsmålet om kombinerte driftsplaner for landbruket hvor også turisme og utmarksnæring inngår, må vies større oppmerksomhet.

Økonomisk politikk.

Hovedmålet for den økonomiske politikk er å sikre arbeid for alle, fremme en sterk økonomisk vekst med effektiv konkurransedyktig produksjon og trygge en rettferdig inntektsfordeling mellom enkeltindivider, næringer og distrikter.

Denne målsetting må ikke innebære en ensidig dyrking av effektivitetssynspunktet. Formålet med den økonomiske virksomhet er å tilfredsstille menneskelige behov og tjene menneskenes velferd. Derfor må den menneskelige trivsel gis en sentral plass i målsettingen for den økonomiske politikken. Trivselen beror i høy grad på de bosettingsmuligheter og bosettingsformer som den enkelte kan velge mellom. Senterpartiet ser det derfor som en hovedoppgave å føre en økonomisk vekstpolitikk som skaper de beste miljøforhold for menneskene og som er forenlig med grunnleggende krav om trivsel og trygghet.

Det er evnen til å nytte de naturlige produksjonsvilkår som er avgjørende for vår økonomiske standard. Senterpartiet vil føre en planmessig og aktiv utbyggingspolitikk der våre naturrikdommer og øvrige ressurser blir effektivt utnyttet.

Det vil kreve tilpasningsevne og pågangsmot og det må satses på personlig initiativ. Det er likevel nødvendig med statlig innsats i næringslivet på forskjellige områder. Særlig viktig er det at staten stimulerer næringslivet i økonomisk svake strøk av landet enten som direkte medinteressert i næringstiltak eller med økonomisk støtte. Den viktigste statsoppgave på dette området er likevel det tilretteleggende arbeidet med utbygging av kommunikasjoner, undervisning, kraftforsyning, planleggings- og rettledningstjeneste m. m.

Sparing og kapitaldannelse.

Senterpartiet mener at utbyggingen av vårt land i størst mulig grad må skje ved norsk kapital og norsk kapitaldannelse. På denne bakgrunn er det nødvendig å stimulere sparingen.

Senterpartiet vil gå inn for :

-en omfattende utbygging av ordningene med skattefrie avsetninger slik at næringslivet blir i stand til å bygge ut og trygge arbeidsplassene.

-å opprettholde ordningene med skattefri banksparing og forsikring.

I det kredittpolitiske opplegg må det legges sterkere vekt på å sikre distriktene den nødvendige kapitaltilførsel for utbyggingsoppgaver.

Senterpartiet vil motarbeide at den økonomiske makt blir konsentrert på få hender. Våre sparebanker må få gode vilkår i sitt viktige arbeid som serviceinstitusjoner i de mange lokalsamfunn. Statsbankene bør i sitt arbeidsopplegg ta sikte på en kapitalspredning til de strøk som særlig er blitt skadelidende ved den konsentrasjon som har skjedd. Til slike formål må statsbankene få en tilstrekkelig låneramme.

Skattene.

Det er realistisk å regne med at skattenivået her i landet vil ligge relativt høyt. Det er et dyrt land å bygge ut, og kravet om offentlig innsats vil bli stort når en skal ha de menneskelige hensyn, trivsel og trygghet for øyet i alt utbyggingsarbeid.

Senterpartiet mener at en omlegging fra skatt på inntekt til skatt på forbruk, slik det er foreslått, vil fremme en mer rasjonell utnyttelse av ressursene og stimulere arbeidsinnsatsen. Samtidig skal den gi lavtlønte, forsørgere og trygdede kompensasjon for prisstigningen. Senterpartiet ser dette spørsmålet så viktig at det bør oppnevnes et nøytralt beregningsutvalg med representanter fra partiene i arbeidslivet til å foreta en nærmere analyse av virkningene av skatteomleggingen. Med bakgrunn i denne analyse vil Senterpartiet fremme de eventuelle forslag som måtte være nødvendig for å sikre den målsetting partiet setter til omleggingen.

Pris og inntektspolitikken.

Spørsmålet om økonomisk vekst og sikre arbeidsplasser er avhengig av om vårt lands produkter kan konkurrere med andre lands både i pris og kvalitet. For å sikre en rimelig grad av prisstabilitet og hindre en uheldig kostnadsøkning innen produksjonslivet, må de tradisjonelle økonomiske virkemidler suppleres med en aktiv inntektspolitikk. Denne kan best utformes i samarbeid mellom organisasjonene og myndighetene, hvor det legges vekt på å finne frem til et felles syn på hvilke inntekstillegg som økonomien tillater, hensynet til prisutviklingen, konkurranseevnen og sysselsettingen tatt i betraktning.

Samarbeidet om pris og inntektspolitikken må også gjelde fordelingen av den økonomiske vekst mellom gruppene, f. eks. lavtlønnsspørsmålet og forholdet mellom utviklingen i lønnsinntekten og andre inntekter.

De organisasjonsmessige tiltak som hittil er brukt for å heve lønningene for de lavtlønte, har ikke nådd sin hensikt. Senterpartiet mener at mulighetene for å skape jevnere inntektsfordeling i samfunnet er større dersom organisasjonene og myndighetene opptrer i fellesskap.

Målsettingen må derfor være å utvikle et samarbeid innen en så vid ramme som mulig. Både fra et stabiliserings- og fordelingssynspunkt må en søke å komme vesentlig lenger enn hittil i samordning av pris- og inntektsoppgjørene.

Samferdselsspørsmål.

Senterpartiet vil føre en aktiv samferdselspolitikk. Et vel utbygd kommunikasjonsnett er en forutsetning for et desentralisert konkurransedyktig næringsliv og for miljø- og trivselsforholdene ved vår spredte bosetting. Senterpartiet går inn for :

-at bevilgningene til samferdselsformål blir økt.

-at en større andel av bevilgningene nyttes til å bedre kommunikasjonsforholdene i distriktene. Forholdene må legges til rette for kollektiv trafikkavvikling og større trafikksikkerhet i by- og industriområder.

-at avgiftspolitikken utformes slik at fraktkostnadene blir mest mulig like i alle deler av landet.

Veisektoren.

Veiutbyggingen må fortsatt ha høy prioritet. Senterpartiet vil at :

-det veiprogram som er utarbeidet om sammenbindingsveier med kommunereguleringer blir gjennomført etter planen.

-bevilgningene til veier i forbindelse med distriktsutbygging blir betydelig økt. Denne bevilgning må også kunne nyttes til veiprosjekter som kan hindre fra-flytting av bebodde områder.

-det blir utarbeidet et landsomfattende program over vei- og broprosjekter som erstatter ferje- og båtforbindelser.

-private entreprenører blir nyttet i større grad ved en forsert veiutbygging.

-veiprosjekter med stort forventet trafikkgrunnlag blir finansiert med bompenger.

-planleggingssektoren i veidirektoratet blir styrket.

En stadig større biltetthet og den raske utbyggingen av vårt veinett er en viktig del av velferdssamfunnet. Men trafikkøkningen medfører også problemer. Den skremmende ulykkesstatistikken viser at samfunnet må sette alle krefter inn på å bedre trafikksikkerheten. Vernet om mennesket i trafikken må bli en sentral oppgave gjennom lovgivning, undervisning, forskning og veiplanlegging i by og bygd. Tiltak for å minske forurensningene fra motortrafikken må settes i verk.

Jernbanesektoren.

Ved siden av å representere en hovednerve i kommunikasjonen mellom landsdeler og distrikter, skal vårt jernbanenett dekke behovet for offentlig trafikkytelser i de enkelte lokalsamfunn.

Senterpartiet vil medvirke til at :

-baner og stasjoner ikke blir nedlagt mot folkeviljen i lokalsamfunnet uten at det foreligger et minst like godt offentlig trafikktilbud for det lokalsamfunn som blir rammet.

-det blir en bedre samordning mellom jernbanen og andre kommunikasjonsmidler.

-jernbanetakstene holdes på et nivå som gjør at folk ser seg tjent med å nytte jernbanen.

Bil - båt - ferjeruter.

Senterpartiet vil gå inn for en videre utbygging av bil-, båt- og ferjeruter. Det må legges vekt på at :

-båt- og ferjesambandet er en del av veinettet. Det må ikke koste mer å bruke disse fremkomstmidler enn en veistrekning.

-ingen båt- eller ferjerute må legges ned før lokalsamfunnet er sikret et minst like godt trafikktilbud.

-det felles riksregulativ for båt- og ferjetakster blir realisert fullt ut.

Flyplassutbyggingen.

Senterpartiet mener at landets beliggenhet og topografi tilsier at flytrafikken representerer et rasjonelt alternativ til andre kommunikasjonstilbud. Dette gjelder spesielt i strøk av landet der sjø- og landverts trafikkavvikling byr på store offentlige utlegg. Senterpartiet vil prioritere :

-utbyggingen av et landsomfattende nett av småflyplasser.

-en effektiv tilbringertjeneste.

Senterpartiet vil gå inn for at selskaper og ruter som har et lavt trafikkgrunnlag gis mulighet til å balansere driften ved statstilskudd.

Post telegraf telefon.

Senterpartiet ser det som avgjørende at disse serviceytelser blir lett tilgjengelig for flest mulig mennesker. Utbyggingen må prioriteres til de strøk av landet som i dag har lite tilfredsstillende forhold. Senterpartiet vil gå inn for at :

-automatiseringen av telefon blir gjennomført i hele landet.

-takstene på innenlandske fjernsamtaler holdes på et rimelig nivå og at det innføres lokaltakster innen større distriktsområder.

-at alle strøk av landet sikres daglig postgang. Nedleggelse av posthus må ikke skje med mindre det er godtgjort at det foreligger et like godt servicetilbud fra postverket.

Distriktsutbygging.

Senterpartiet ser distriktsutbyggings- og lokaliseringspolitiske tiltak som vesentlige virkemidler for å fremme partiets grunnsyn om rettferdighet, trivsel og trygghet. Det er derfor en hovedoppgave i norsk politikk å arbeide frem en samfunnsstruktur som passer her i landet. Et konsentrert næringsliv vil redusere vår evne til å utnytte de naturressurser vi har, samtidig som folkeopphopningen skaper alvorlige trivsels- og miljøforstyrrelser. Der det skjer en sterk folkeuttynning vil resultatet bli at bygdesamfunn visner bort.

Senterpartiet kan ikke være med på et utbyggingsprogram for vårt land som

fører til avfolking av bygder og grender som med samfunnets hjelp blir livskraftige. Senterpartiet kan heller ikke være med på et utbyggingsprogram som forutsetter befolkningskonsentrasjoner i noen få sentra. Vårt alternativ er å styre samfunnsutviklingen i mer desentralisert retning. Dette forutsetter et desentraliseringsprogram for næringspolitikk, skolepolitikk osv. slik Senterpartiets program er lagt opp til.

Ved siden av den generelle politikk er det nødvendig med spesielle lokaliseringspolitiske tiltak for å spre utbygging og utvikling til alle deler av landet. En aktiv lokaliseringspolitikk må likestille utbyggingen av store og små sentra i alle landsdeler og kommuner.

Stimuleringstiltak.

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave i distriktsutbyggingen å styrke det næringsliv og det næringsgrunnlag som allerede eksisterer i distriktene.

Utbyggingen av stimuleringstiltak må fortsette. Låne- og tilskuddsordningene for kommunale grunnlagsinvesteringer utbygges. Ordningen med industrivekstanlegg utvides til også å omfatte anlegg som kan dekke færre arbeidsplasser enn det er lagt opp til nå. Det må stimuleres til bedriftsutflytning fra pressområdene gjennom utvidede ordninger for dekning av flytteutgifter, oppstarting og opplæring. Skatte- og avgiftspolitikken må nyttes for fremme av distriktsutbyggingen. Dette må samordnes med en ordning med investeringstilskudd for nyetableringer i distriktene.

Veilednings- og reguleringstiltak.

For å oppnå en bedre balanse i samfunnsutviklingen mellom landsdeler og distrikter, er det nødvendig med en regulering av nyetableringer og utvidelser i pressområdene.

Dette er nødvendig for å gi pressområdene bedre muligheter til å få kontroll over sine ekspansjonsproblemer. Disse tiltak må settes i verk før bolignød, luft- og vannforurensninger og andre miljøforstyrrelser blir så store at det kreves en radikal innsats for å bringe planlegging og tilvekst under kontroll.

I samarbeid med næringslivet og arbeidslivets organisasjoner må utbyggingen av et veilednings- og formidlingsapparat i lokaliseringspolitikken forsterkes. Det bør opprettes et organ som kan formidle delproduksjon og andre arbeidsobjekter til distriktene. Den statlige og kommunale innkjøpspolitikk må koordineres med lokaliseringspolitikken. Det innføres en ordning med meldeplikt for nyetablering- og utvidelser i pressområdene.

Den sosialøkonomiske forskning omkring utbyggingsoppgaver i distriktene må forsterkes.

Sosialpolitikk.

Senterpartiet vil bygge et sosialt fellesskap. I dette arbeidet vil vi appellere til samfølelse i folket. Vi stiller oss solidariske med de svake og krever solidaritet av de sterkere i arbeidet for å styrke de svake. Dette er et hovedprinsipp vi aldri kan vike fra.

Vår tid stiller oss overfor nye sosialpolitiske oppgaver. Dette er et resultat av uheldige disposisjoner på andre områder av politikken. I første rekke befolkningskonsentrasjonene, miljøforstyrrelsene og effektivitetsjaget. Det er derfor grunnleggende at sosialpolitikken sees i sammenheng med andre områder, slik at det legges opp til en forebyggende sosialpolitikk i all politikk.

De funksjonshemmede.

Senterpartiet setter seg som mål å sikre de funksjonshemmede økonomisk grunntrygghet, trivsel og tilpasning på lik linje med andre mennesker i samfunnet. Senterpartiet vil arbeide for :

-økt offentlig støtte til velferds- og trivselstiltak.

-raskere utbygging av vernede arbeidsplasser.

-bedre utbygd yrkesrettledning og arbeidsformidling for funksjonshemmede.

-nedsettelse av uførhetsgraden for ytelser fra uførhetstrygden.

Eldreomsorgen.

Myndighetene må samarbeide med familien i løsningen av oppgavene innen eldreomsorgen. Senterpartiet ser det som viktig at de eldre kan få muligheter til å bo i sine heimer og i det miljøet de er vant til. Dette kan muliggjøres ved en sterk utbygging av hjemmehjelpsordningen og hjemmesykepleien.

Senterpartiet vil gå inn for å senke den generelle pensjonsalder til 67 år, men med fortsatt rett til å vente med å gå av til de er fylt 70 år. En slik ordning skal kombineres med adgang til redusert førtidspensjonering.

Helsestellet.

Det må i stortingsperioden tas et krafttak for utbyggingen av sykehusplasser. Det nye lovgrunnlaget gjennom sykehusloven er et godt grunnlag for en forsert utbygging. I dette arbeidet er det viktig at anleggsomkostningene holdes innenfor en rimelig grense. Målet må være å bygge så mange nye sykehusplasser at ingen som må til sykehusbehandling skal behøve å vente på plass. Som supplement til de større sykehusenheter, bør det bygges ut et nett med syke- og pleiehjem, hvor også behovet for fødehjemsplasser blir tilfredsstillende dekket.

En forsømt del av helsetjenesten er hjemmesykepleien. En vel utbygget hjemmesykepleie vil avlaste sykehus og andre helseinstitusjoner, gi større muligheter for eldre til å være i sine hjem eller hos sine egne, sikre god sykepleie til pasienter som må vente på institusjonsplass, avlaste de praktiserende leger for rutinearbeid og yte faglig hjelp i nødsituasjoner som krever sykepleie. Senterpartiet vil derfor gå sterkt inn for utbygging av en faglig forsvarlig hjemmesykepleievirksomhet i alle landets kommuner. Partiet arbeider for å få virksomheten regulert ved lovgivning.

I tiden fremover krever rekrutteringen av personell til helsestellet stor oppmerksomhet. Senterpartiet vil støtte opp om Norges Husmorforbunds initiativ til en ordning med sosialtjeneste for ungdom.

Forebyggende helsearbeid.

Idretten og den fysiske fostring har en mangesidig oppgave i det moderne samfunn. Helsemessig og fysisk styrke øker ikke bare den enkeltes velvære, men bidrar også i sterk grad til å høyne arbeidseffektiviteten. Gjennom idretten og det miljø den skaper, kan ungdommen gis bedre muligheter for å tilpasse seg i samfunnet. Idretten kan derfor også være et effektivt middel mot den voksende ungdomskriminaliteten.

Ved fysisk aktivisering av både unge og eldre kan samfunnet spares for store beløp i syke- og helsestell. Senterpartiet vil derfor gå inn for å tilrettelegge de beste muligheter for helsestyrkende kroppsaktivitet og friluftsliv for hele det norske folk. Aktive idrettsutøvere må få mulighet til utdannelse slik at de kan virke som ledere og instruktører i idrett og fysisk fostring.

Boligpolitikk.

Boligbyggingen må også i kommende stortingsperiode ha høy prioritet. Tatt i betraktning at boligmangelen er av størst omfang i pressområdene, ser Senterpartiet det slik at en aktiv distriktsutbygging er et nødvendig virkemiddel for å oppnå tilfredsstillende boligforhold for alle mennesker.

Ved siden av en sterk innsats for å øke antallet nye boligenheter, må spørsmålet om boligstrukturen vies stor oppmerksomhet. Det må være et mål å få en fleksibel boligstruktur der alle generasjoner og aldersgrupper innpasses på en naturlig måte i boligmiljøet.

Den sosiale boligbygging må ta sikte på at :

-barnefamilier med lave inntekter ytes direkte husleiestøtte.

-det fortsatt ytes støtte til nedskriving av husleien for eldre og funksjonshemmede.

-det ytes kommunal garanti for lån til innskudd i leiligheter etter faste retningslinjer.

-det settes i verk spesielle tiltak for å bedre boligforholdene for enslige og for funksjonshemmede.

Familien.

Senterpartiet mener at samfunnet må støtte opp om og styrke familieinstitusjonen i vår tid. Som ledd i dette arbeidet må :

-barnefamilienes økonomi styrkes.

-daginstitusjonene utbygges slik at familier som ønsker det, kan få plass for sine barn. Mødre som er heime og passer sine barn mens de er små bør gis et fradrag i familieinntekten.

-familierådgivningskontorer utbygges i alle fylker.

-tiltak for å motvirke ungdomskriminalitet er nødvendig, men på lang sikt er det mest effektive middel å styrke familiebåndene og skape gode heimemiljøer.

Edruskap.

Senterpartiet vil føre en aktiv edruskapspolitikk for å avverge de skadevirkninger som alkoholmisbruk og annen rusgift fører med seg. Den tiltagende bruk av narkotiske midler blant ungdommen er i dag særlig skremmende. Senterpartiet vil arbeide for at

-staten radikalt øker bevilgningene til kampen mot rusgiftene.

-det gis grundig opplysning om rusgiftenes skadevirkninger i alle skoleslag, i militære forlegninger og i radio og fjernsyn.

-pris- og avgiftspolitikken brukes som middel til å begrense alkoholomsetningen. Det må være et vilkår for skjenkerettigheter at det også føres alkoholfrie drikker.

-det innføres reklameforbud mot alkohol og tobakk.

Kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen bør ta sikte på å bygge ut et effektivt ettervern. Det må gis effektiv opplysning om følgene av lovbrudd og det forebyggende arbeid mot ungdomskriminaliteten må styrkes. Senterpartiet vil gå inn for at en mindre alvorlig førstegangsforseelse ikke blir ført på rullebladet (bare føres på rullebladet ved gjentagelse).

Vår fritid.

Fritid og mulighetene for å gi denne et meningsfylt innhold er av stor betydning, for alle mennesker. Samfunnet må derfor vise en større grad av solidaritet med de som ennå ikke har fått ordnede ferie- og fritidsforhold. Senterpartiet vil arbeide for at alle mennesker gis et differensiert fritidstilbud.

Barna.

Våre barn har et spesielt behov for fritidsaktiviteter som gir avløp for naturlig virketrang. Samfunnet og heimen må i fellesskap se det som en oppgave å lede denne aktiviteten slik at barna utvikler egenskaper som har betydning for dem som samfunnsmedlemmer. Senterpartiet vil gå inn for at lekeplasser og andre aktivitetsmedia får større prioritet ved planlegging og regulering av boligfelter.

Ungdommen.

Som fullverdige medlemmer av fellesskapet må ungdommen møtes med tillit. Frihet under ansvar bør også være en rettesnor for samfunnets holdning til denne aldersgruppe.

I arbeidet med å bygge ut et fritidstilbud for ungdommen, vil Senterpartiet legge den største vekt på det arbeid som ungdomsorganisasjonene utfører. Senterpartiet vil også understreke betydningen av det miljøskapende og helsefremmende arbeid som idrettsbevegelsen driver blant ungdommen, et arbeide som må stimulere i sterkere grad enn nå.

Senterpartiet vil gå inn for at :

-det i hver kommune utarbeides en plan for variert fritidstilbud som omfatter alle interesser og aktiviteter. Den praktiske gjennomføring av de ulike tiltak bør overlates til de enkelte frivillige organisasjoner. Skoler, samfunnshus og lokaler for kulturelle og idrettslige formål må bygges og brukes slik at de får den best mulige beskyttelse.

-det opprettes en egen skole til utdannelse av organisasjonsledere og ungdomsledere.

-myndighetene støtter opp om de laglederkurs som arrangeres ved folkehøgskolene.

-§ 23 i kommuneloven blir endret slik at også politiske ungdomsorganisasjoner kan få økonomisk støtte til sin virksomhet.

-myndighetene gjennom reisestipend o. l. tiltak stimulerer økt internasjonalt samkvem mellom ungdom.

-en i kommunen kan få en fast ordning med ungdomsledere basert på en refusjonsordning fra staten.

-skolene og skoleanleggene disponeres til aktiviteter også utenom skoletiden.

-forskningen innen barne- og ungdomspsykologi økes for å kunne gi ulike grupper de mest verdifulle fritidstilbud.

De voksne.

Selv om vår fritid øker, skal en ikke glemme at hovedformålet med den er å gi helsestyrkende hvile og avkobling fra vårt arbeid. I tråd med dette vil Senterpartiet gå inn for :

-at alle sikres adgang til den rekreasjonskilde som naturen representerer.

-at det i forbindelse med planlegging av nye boligfelter legges større vekt på tidsmessige park- og friluftsområder.

-en sterkere innsats fra statens side for å bringe allsidige og fullverdige kulturtilbud ut til alle deler av vårt land og folk.

-at de muligheter til fritidsundervisning som ligger i våre massemedia blir bedre utnyttet som et skritt mot økt statlig innsats på dette området.

Idrettslivet.

Idrett og friluftsliv må i fremtiden bli den viktigste fritidsaktivitet for det norske folk.

Ut fra erkjennelsen av den store rolle idretten spiller i samfunnslivet og den betydning fysisk aktivitet har for individets helse og trivsel, ser Senterpartiet det som en av samfunnets viktigste oppgaver å styrke arbeidet for idrett og kroppsaktivitet blant alle arbeidsgrupper. Senterpartiet vil gå inn for at den offentlige innsats innen denne sektoren forsterkes. De midler som blir satt inn i arbeidet må fordeles på en geografisk rettferdig måte og samtidig slik at forholdene legges til rette for å stimulere evne og vilje til frivillig innsats.

Statens Ungdoms- og Idrettskontor bør bygges ut slik at det kan yte fullverdig veiledningstjeneste og tjene som det koordinerende ledd i arbeidet for idrett og fysisk fostring på landsbasis.

På det fylkeskommunale plan vil Senterpartiet arbeide for å styrke idrettskonsulentordningen. Senterpartiet vil gå inn for at alle landets kommuner får ansatt egne idrettsledere med refusjonsordning fra staten på linje med lærere.

Utdannelseskapasiteten må økes sterkt både ved Norges Idrettshøyskole og ved lærerskolenes og folkehøyskolenes kroppsøvingslinjer. I størst mulig utstrekning bør skolen tjene som det stimulerende sentrum i kretsen eller kommunen også når det gjelder fysisk aktivitet. Skolens lokaler og utendørs anlegg må overalt stilles til rådighet for idrett og andre fritidsaktiviteter utenfor skoletid.

På alle ledd må det legges vekt på og sørges for å gi alle med kroppslige eller mentale lidelser del i idrettslivets gleder og fellesskap.

For å gi idretts- og ungdomsarbeidet bedre økonomiske muligheter, må tippenøkkelen snarest endres til 50 % fordeling.

Vårt kulturliv.

Senterpartiet mener at vi i fellesskap må finne fram til en kulturpolitikk som bygger på toleranse og gjensidig respekt for ulike livssyn.

Alle menneskelige aktiviteter, alt som er formet eller påvirket av et menneske med ånd eller hånd er kultur. Derav følger at hvert menneske, uansett yrke, stand og stilling, yter sitt tilskudd til kulturutviklingen. Dette er det eneste anvendelige kultursyn i et demokrati.

Kirken.

Senterpartiet bygger på kristen grunn. Det vil gi Den norske kirke den praktiske støtte som er nødvendig for at kirken kan samle seg om sin egentlige oppgave. Kirken må få økt selvstendighet i åndelige saker. Det må bygges kirkehus også for hverdagslivet med plass for ungdomsarbeid og sosial virksomhet.

Statskirkeformen bør bevares så lenge det norske folk og kirken selv ønsker den uten å svekke den valgmulighet i religiøse spørsmål som frikirken gir.

Skolens kristendomsundervisning må drives i nært samarbeid med kirken slik at kravet til dåpsundervisning blir fulgt.

Samfunnet må oppmuntre de frivillige kristelige og humanitære organisasjoner og deres virksomhet uten å gripe inn i deres uavhengighet.

Kunst og litteratur.

I et lite land som Norge er det av særlig viktighet at staten gir kunst og litteratur direkte og indirekte støtte. Men dette må ikke skje på bekostning av kunsten og litteraturens frihet.

Språk.

Senterpartiet vil la de to målformer få likeverdige vilkår. Det må sikres at lærebøkene utgis på begge målformer til samme tid og samme pris, slik at fritt valg av målform blir en realitet. Dialektene har en egenverdi som det må vernes om.

Radio og fjernsyn

Radio og fjernsyn må utbygges videre. Både i programvirksomheten og utbyggingen må det tas større hensyn til distriktene. Radio og fjernsyn skal bidra til å skape samhørighet mellom landsdeler, nasjoner og folkeslag. Programvirksomheten må være fri og selvstendig, under det ansvar som et statsmonopol forplikter NRK til å ha hele folket i tankene når programmene skapes og sendes. De to likeverdige målformer må ha rom i programmene som svarer til den faktiske måltilstanden i landet.

Senterpartiet tar avstand fra reklame i radio og fjernsyn. Spesielle programposter og utbyggingsoppgaver bør om nødvendig finansieres over statsbudsjettet. Senterpartiet vil gå inn for å bygge ut et program II i radio med hovedvekt på opplysnings- og undervisningsvirksomhet.

Skolepolitikken.

Målet for Senterpartiets skolepolitikk er å utvikle vårt folk til frie og selvstendige mennesker, skape arbeidsglede og dyktiggjøre dem til livsyrke. Dette kan best skje ved et utdanningssystem som utløser de mange muligheter i mennesket og hvor evnen til å lære bare er én av de mange likeverdige egenskaper.

I tråd med Senterpartiets grunnsyn, ser vi det som en hovedoppgave å gi skolepolitikken et miljøpolitisk innhold, der menneskenes tilpasning, trivsel og psykiske trygghet tillegges avgjørende vekt ved utformingen av et moderne utdanningssystem. Dette krever en desentralisert utbygging i by og bygd med hovedvekt på mindre skoleenheter. Livssynskolene må få sin naturlige plass i vårt skolevesen. Frittstående skoler med egne idémessige og pedagogiske opplegg har sin livsrett i et demokratisk samfunn.

Senterpartiet mener det er en nærliggende oppgave å bedre samarbeidet mellom skole, heim kirke og arbeidsliv. For å skape en bedre balanse mellom åndelig og fysisk fostring er det i den nåværende situasjon nødvendig å gi kroppsøving, arbeidsteknikk og andre helsefag en langt bredere plass i undervisningen.

Så snart som mulig bør utdanningstiden ved lærerskolene utvides til 3 og 5 år. Utdannelsen av lærere til yrkes- og fagskoler må komme på linje med den øvrige lærerutdannelse.

Grunnskolen.

Grunnskolens oppgave er å legge grunnlaget for en sunn vekst og utvikling hos barn og ungdom. Den skal gi en kristelig og moralsk oppdragelse, og ved å utvikle elevene til å nytte ut sine forskjellige evner og anlegg, gjøre dem til gode og ansvarsbevisste mennesker.

Senterpartiet er i prinsippet enig i 9-årig skoleplikt, men for dem som har vanskelig for å finne seg til rette i ungdomsskolen, må det finnes andre løsninger innen rammen av skolens ansvar og tilsyn med den enkelte elev. Ved et frivillig 10. skoleår eller på annet vis skal det gis mulighet for elever å sikre seg den kompetanse som ønskes for videreutdanning. Det må også gis mulighet for å opprette et fullverdig frivillig 10. skoleår i tynt befolkede strøk av landet.

Det er statens ansvar å sørge for at den 9-årige grunnskole blir utbygd. De økonomisk svake kommuner må derfor få større tilskudd av staten til bygging og drift av skolene.

Senterpartiet vil verne om grunnskolen som en viktig miljø- og kulturfaktor i lokalsamfunnet. På dette grunnlag mener Senterpartiet at en desentralisert skoleutbygging med hovedvekt på de mindre skoleenheter er det beste alternativ.

Senterpartiet vil arbeide for :

-så vidt mulig å beholde de verdifulle mindre skoleenheter og motvirke skolesentraliseringen.

-å fremme en elastisk ordning for de små kommuner ved etablering av ungdomsskolen. På dette området må forsøk og forskning intensiveres.

-å gi den enkelte kommune større bestemmelsesrett ved etablering av skoleordning i kommunen.

Det bør gis en større frihet for den enkelte skole til selvstendig å organisere sitt undervisningsopplegg.

Utdannelse for aldersgruppen 16 19 år.

Senterpartiet vil arbeide for et likeverdig syn på alle utdanningsveier etter grunnskolen. Hver enkelt ungdom må ha anledning til å velge den utdanning som passer best med hans evner, anlegg og interesser.

Yrkesskolen må bygges videre ut med et variert utvalg av skoletilbud, som omfatter rene praktiske kurs i nær tilknytning til arbeidslivet og forskjellige kombinasjoner av yrkesopplæring og almenutdanning. Det må opprettes flerårige linjer med sikte på full fagutdanning og allsidig almenundervisning. Kvinnelige elever må få de samme muligheter til utdanning og undervisning som mannlige elever.

Som alternativ til gymnaset må ungdommen få andre almenutdannende skoletilbud.

Det er i dag et sterkt behov for reformer og pedagogisk nytenkning innen gymnaset. Senterpartiet vil støtte forsøksvirksomhet på dette området.

Senterpartiet vil gå inn for å styrke folkehøyskolen når det gjelder modernisering og utbygging av skoleanlegg.

Ved yrkesskoler, folkehøyskoler og gymnas må funksjonshemmede gis et tilbud slik at de får samme muligheter som annen ungdom.

Distriktshøyskoler.

Senterpartiet ser utbyggingen av et nett av distriktshøyskoler som et viktig ledd i utbyggingen av distriktene våre.

a. Yrkesutdanning for dem som har examen artium eller tilsvarende utdanning.

b. Kvalifisere dem som har examen artium eller tilsvarende utdanning for universitets- eller høyskolestudium.

Utgiftene til bygging og drift av distriktshøyskolene skal bæres av staten. De skolemessige vanskeligstilte distrikter bør komme sterkt inn ved plasseringen av distriktshøyskolene. Noen av skolene må legges i bygdemiljø.

Høyere undervisning og utdanning.

Den høyere undervisning og utdanning skal fremme fri kritisk forskning, lære elevene å arbeide selvstendig og gi en grundig innføring i de enkelte fag. Studentenes og lærernes trivsel- og miljøforhold på arbeidsplassen må vies stor oppmerksomhet. Dette gjelder så vel organiseringen av det enkelte studium som forholdene på selve studiestedet.

Senterpartiet vil fremme universitetets indre selvstyre bygget på demokratiske prinsipper. Grunnlaget for en videreutvikling av studentdemokratiet må være at en ser alle grupper som arbeider ved et universitet eller en høyskole som en enhet og ut fra dette fremmer demokratiske samarbeidsformer.

Spesialskolene.

Senterpartiet vil arbeide for at funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede får undervisning og opplæring på like linje med andre barn. Undervisningsvilkårene må legges til rette slik at disse elevene ikke rives vekk fra sitt eget miljø og kontakten med heimen. Dette kan skje ved :

-større integrering i det vanlige skoleverket.

-bygging av eksternatskoler i kommunal- eller interkommunal regi.

-utbygging på statlig basis for funksjonshemmede som utgjør en relativt liten gruppe i befolkningen. I slike tilfelle må elevene ha anledning til å besøke heimen med jevne mellomrom. Der internat er nødvendig, er det viktig at en søker å unngå de store enheter.

Senterpartiet vil gå inn for å samarbeide lov for grunnskolen og lov for spesialskolene. I dette arbeidet vil Senterpartiet følge disse retningslinjer :

-desentralisering av undervisningen så langt dette er pedagogisk forsvarlig.

-administrativ desentralisering etter mønster av den vanlige skoleordning.

-en utgiftsfordeling som fastslår at undervisningen av funksjonshemmede barn ikke skal koste heimene og kommunene mer enn andre barns undervisning.

-Senterpartiet vil arbeide for å øke utdanningskapasiteten for spesialutdannet personell som er nødvendig for å kunne gi de funksjonshemmede tilfredsstillende trivsels- og opplæringstilbud.

Voksenopplæring

Etterutdanning og omskolering vil etter hvert bli en normal del av yrkeslivet. Dette krever samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets organisasjoner ved utarbeidelsen av undervisningstilbud og løsning av de spesielle sosiale forhold for denne utdanningsgruppe.

I takt med behovet for etterutdanning og omskolering av yrkeslivet, vil mer fritid øke behovet for et alment studiebehov i voksen alder. Senterpartiet vil understreke ønskeligheten av et samordnet undervisningstilbud på dette område der radio og fjernsyn bør komme sterkere inn i bildet.

Senterpartiet vil gå inn for at de funksjonshemmede får etterutdannings- og omskoleringstilbud på lik linje med andre.

Sosiale tiltak for skoleungdom.

En avgjørende forutsetning for at all ungdom skal ha like vilkår for utdannelsen er at stipend- og låneordningene omfatter alle grupper under utdannelse etter grunnskolen.

Senterpartiet mener det er en hovedoppgave å sørge for at ungdom under fagutdannelse stilles på lik linje med annen ungdom under utdannelse med hensyn til sosiale ytelser fra staten. Også lærlingene må komme inn under disse tiltak.

Arbeidet med å reise elevheimer for skoleungdom som må bo borte under utdannelsen må forseres. På dette området trengs det et nært samarbeid mellom stat, fylke og kommune. Senterpartiet ser det som viktig at disse bomiljøer innpasses på en naturlig måte i by- og bygdemiljøet og ikke isoleres fra den øvrige befolkning.