Stortingsvalgprogram Senterpartiet

1965-69

Stortingsvalgprogram Senterpartiet

GRUNNSYN

Norges framtid må bygges på kristen og nasjonal grunn, og i arbeidet for å skape et stadig bedre samfunn må vi føre videre våre gamle og rike kulturtradisjoner, der kristendommen har vært og er det grunnleggende.

Samfunnet må organiseres og utbygges slik at det tjener det enkelte menneske. Målet må være at alle skal ha mulighet til å finne utløsning for sine krefter og anlegg og til å leve et fullverdig liv. Gjennom de beste vilkår for heim og skole må barn og ungdom gis styrke og holdning til å leve i harmoni med sine omgivelser. Vårt samfunn må møte enkeltmennesket med tillit. Respekten for menneskeverdet - individets rett til å leve sitt eget liv under ansvar - må ikke krenkes av stat eller organisasjoner. Inngrep og restriksjoner til fordel for fellesskapet må aldri få karakter av overgrep.

Politisk frihet og folkestyre må praktiseres slik at alle får full medbestemmelsesrett. De valgte tillitsmenn i stat, fylker og kommuner skal ta alle avgjørelser under fullt ansvar.

Et allsidig næringsliv og gode vilkår for den enkeltes initiativ og arbeidslyst er det tryggeste grunnlag for varig økonomisk framgang. Hovedmålet for Senterpartiets økonomiske politikk er full sysselsetting, rasjonell utnytting av landets naturrikdommer og likestilling mellom næringene og mellom distriktene.

Sterk sentralisering av næringsliv og bosetting fører med seg mange samfunnsøkonomiske og miljømessige ulemper. Senterpartiet går derfor inn for målbevisste tiltak for å styrke næringslivet og bosettingen i distriktene.

Gjennom aktiv og rettferdig sosialpolitikk vil Senterpartiet bygge ut vernetiltak for de svake, dra omsorg for de hjelpeløse i samfunnet og sikre hjelp til selvhjelp for dem som kommer i vansker.

FRED OG FRIHET

Det livssynet Senterpartiet legger til grunn for samkvemmet mellom menneskene i et samfunn, fører vi naturlig videre til også å gjelde mellom ulike folkegrupper og mellom nasjonene, slik at det gamle ønsket om fred på jorden kan bli oppfylt.

På samme måte som vi vil gjøre alt for å bevare vår egen frihet og selvstendighet, vil vi gjøre vårt til å sikre de grunnleggende menneskerettigheter for alle andre folk. Varig fred må bygges på rett, toleranse og gjensidig respekt.

Internasjonalt samarbeid

Den tekniske og økonomiske utvikling fører til en stadig sterkere kontakt mellom ulike land og folk, og gjør internasjonalt samarbeid til en nødvendig forutsetning for fred og videre velstandsutvikling. Det mellomfolkelige samarbeid gjennom FN må fremmes.

Utviklingslandenes problemer er også våre problemer. Norge må ta sin del av byrdene for å hjelpe utviklingslandene fram til bedre økonomiske og sosiale kår. Den kristne misjonen har lenge utført et banebrytende arbeid på dette felt, og det må være riktig at utviklingshjelpen samarbeider med misjonen for å utnytte dens erfaring og kunnskaper fra arbeidet i fremmede land.

Internasjonal nedrustning må søkes gjennomført skrittvis og på en slik måte at tiltakene minst mulig forstyrrer maktbalansen mellom de eksisterende maktgrupperinger. Norge må gjennom FN arbeide for en avtale som hindrer spredning av atomvåpen. Senterpartiet vil arbeide for en friere verdenshandel, og mener det er nødvendig med en tilnærming mellom de to store handelsblokkene i Vest-Europa, EEC og EFTA. En bør søke å komme fram til en felles nordisk opptreden i viktige handelspolitiske spørsmål.

Forsvar

Ved inngangen til den nye stortingsperioden har det ikke lykkes å nå fram til en alminnelig kontrollert nedrustning i verden. Ut fra dette faktum, og for å hindre overgrep mot freden, vil Senterpartiet fremdeles arbeide for et sterkt og effektivt forsvar og for å styrke forsvarsviljen i folket vårt.

Forsvarets fremste oppgave må være å gjennomføre en effektiv overvåknings- og varslingstjeneste, yte sterkest mulig motstand mot invasjon og legge forholdene best mulig til rette for alliert hjelp. Heimevernets plass i det samlede forsvar må ytterligere styrkes.

Tildeling av yngre personell til heimevernet må skje i raskere tempo, og HV-soldaten må få bedre utstyr.

Norge må fortsatt ta del i forsvarssamarbeidet i NATO, og oppfylle de pliktene som landet har tatt på seg i det vestlige forsvarssamarbeid. Når avtalen løper ut i 1969, må vårt medlemskap vurderes ut fra den internasjonale situasjon som foreligger. Innføring av atomvåpen i det norske forsvar i fredstid vil ikke gi oss større sikkerhet mot angrep. Det vil heller ikke opprettelse av fremmede militærbaser på norsk jord gjøre. De konstitusjonelle myndigheter som til en hver tid skal våke over landets sikkerhet, har rett og plikt til å ta stilling til endringer i de tekniske eller politiske forutsetninger for vårt forsvarsberedskap som utviklingen fører med seg. Lagring av drivstoffer og økt matproduksjon på norsk jord bør også sees som en viktig del av vårt beredskap.

Opplysningsarbeidet innen og omkring forsvaret må bli bedre, slik at den enkelte soldat og folket får bedre kjennskap til forsvarets oppgaver og målsetting. Tjenestetida må legges opp slik at soldaten får en best mulig fysisk trening. Dette henger nøye sammen med styrkelse av den mentale beredskap. Staten må gi full økonomisk erstatning for skade som skjer under militær opplæring og øving. Det må føres nøye kontroll med at materiell og bevilgninger blir brukt effektivt.

Senterpartiet mener at det på statsbudsjettet bør finnes plass for en rimelig øking av innkommanderingstillegget for soldatene. For å gi noenlunde kompensasjon for prisstigningen bør daglønnen økes med 2 kroner.

Ved bestilling av våpen og materiell må det legges stor vekt på å tilgodese norsk industri.

Skyttersaken

Det frivillige Skyttervesens grunnregler, som er fastsatt av Stortinget, heter det i paragraf 1:

"Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar». Mot denne bakgrunn er det viktig å legge forholdene til rette for en tilfredsstillende rekruttering til Det frivillige Skyttervesen. Senterpartiet vil i kommende stortingsperiode foreslå en økt bevilgning på 2 mill. kroner og mener at bevilgningen særlig bør gå til:

Rekruttering og instruksjon

Nedskrivning av prisen på ammunisjon

Nybygging og vedlikehold av baner.

SENTERPARTIET OG STYRINGSVERKET

Folkestyret

Senterpartiet står som en sterk talsmann for et demokratisk styringsverk. Erkjennelsen av at frihet, rettferdighet og trygghet for den enkelte bare kan realiseres gjennom folkestyret driver oss til å stå vakt om de demokratiske verdier vi har. Et levende folkestyre kan bare opprettholdes gjennom stadig fornyelse.

Siden utviklingen går i retning av at det enkelte individ blir avhengig av administrative avgjørelser i stadig flere av livets forhold, bør almenheten ha adgang til å gjøre seg kjent med forvaltningens saksdokumenter. Senterpartiet mener derfor at man for å styrke rettssikkerheten for den enkelte bør påskynde gjennomføringen av det såkalte offentlighetsprinsipp i forvaltningen. Det vil også bli nødvendig å innføre en kommunal ombudsmannsordning.

Stortinget

Et sterkt og effektivt Storting er en garanti for folkestyret. De siste års begivenheter har lært oss hvor viktig det er å ha en våken nasjonalforsamling. Senterpartiet vil også i kommende stortingsperiode ha oppmerksomheten sterkt rettet mot følgende forhold:

1. Det blir nødvendig med en stadig bedre klargjøring av ansvarsforholdet mellom Storting og Regjering.

2. Stortinget må sikres en sterkere stilling overfor statsadministrasjonen. Det blir en viktig oppgave å sikre Stortinget effektiv hjelp fra eksperter og lettere tilgang på nødvendig opplysningsmateriale. En eventuell omlegging av arbeidsordningen i Stortinget må ha som siktemål å åpne større muligheter for økt kontakt mellom velgerne og de folkevalgte.

3. For å øke velgernes innflytelse på landets politikk vil Senterpartiet gå inn for at folkeavstemning innføres som ledd i vår forfatning.

4. Senterpartiet mener at stemmerett bør tilkomme alle som fyller 20 år i valgåret, og vil gå inn for å endre Grunnloven i overensstemmelse med dette. Ved valg i september vil det innebære en senking av stemmeretsalderen med ca. 1 1/4 år.

Det kommunale sjølstyret

Senterpartiet ønsker et levende folkestyre sentralt, men en forutsetning for at dette kan bli en realitet er at også det kommunale sjølstyret får anledning til å fungere effektivt.

Det kommunale sjølstyret står i dag overfor en alvorlig utfordring. Den sterke maktkonsentrasjon på sentralplanet nødvendiggjør en radikal gjennomdrøftelse av kommunenes framtidige stilling i styringsverket. Det blir spesielt en meget viktig oppgave å forbedre kommunenes økonomiske stilling. En revisjon av utgiftsfordelingen mellom stat og kommune er absolutt påkrevd. Foruten å styrke kommunenes muligheter for å realisere lokale utbyggingsoppgaver bør den ha som siktepunkt å skape størst mulig likhet i det kommunale skattetrykk. En mer hensiktsmessig fordeling av skatteinntektene mellom staten og kommunene bør også utredes.

Senterpartiet ser det som en rettferdssak å lovfeste samme skattefrie fradrag i alle kommuner.

OPPLÆRING OG ÅNDSLIV

Vårt folks kulturelle utvikling skal føres videre på kristen og nasjonal grunn. Gode heimer er grunnsteinene i et sunt og lykkelig samfunn. Det er en samfunnsoppgave å verne heimene mot nedbrytende krefter. Den enkeltes livssyn må respekteres. Forsøk på ensretting av åndslivet må avvises.

Norske kunstnere må få gode arbeidsvilkår. Våre kulturminner må vernes. Det frie studie- og opplysningsarbeid som drives av lag og organisasjoner, må få støtte fra det offentlige.

Norsk mål

Det må være full likestilling mellom bokmål og nynorsk. På lengre sikt må en søke å nå fram til ett skriftspråk bygd på tilnærming mellom de to målformer. Inntil så skjer, må det sikres at lærebøker utgis på begge de offisielle målformer slik at fritt valg av målform blir en realitet.

Skolene

Målet for Senterpartiets skolepolitikk er å utvikle ungdommen til gode, sterke, frie og selvstendige mennesker, dyktiggjøre dem til sitt livsyrke og skape ansvarskjensle og respekt for arbeid og arbeidsplass. En må regne med et de som idag får sin utdannelse, senere i livet kan bli nødt til å skifte yrke eller arbeidsplass for å tilpasse seg nye produksjonsmetoder som var ukjent i den tiden de gikk på skolen. Skolene må derfor kunne kombinere undervisningen i spesialfag med et bredt kulturelt grunnlag som tillater en videre personlig utvikling.

Senterpartiet mener det er en nærliggende oppgave å bedre samarbeidet mellom skole, heim, kirke og arbeidsliv. Kristendomsundervisningen i grunnskolen styrkes. For å skape en bedre balanse mellom åndelig og fysisk fostring er det i den nåværende situasjon nødvendig å gi kroppsøving, arbeidsteknikk og andre helsefag en langt bredere plass i undervisningen.

Skole og undervisningsstellet må utbygges slik at alle får like vilkår for utdannelse og dermed lik start i livet. Senterpartiet vil gjennom sin praktiske politikk gå inn for konkrete tiltak som kan muliggjøre det. Det må legges fram en samlet plan for undervisning og opplæring på alle trinn. Under reising av skoler og opplæringssentra må en ha for øye å likestille og styrke distriktene og utkantstrøkene. Det må drives mer forskning når det gjelder reising av skoler; bl. a. må en finne fram til fornuftige størrelser på skoleenhetene, et godt romprogram for skolene og bedre anvendelsesmuligheter for moderne undervisningsmidler. En må ha for øye å skape gode og trivelige arbeidsplasser for elever og lærere.

Frittstående skoler bør få økonomisk støtte på linje med de andre skoler. Det bør opprettes eget gymnas for samisk ungdom og det må i større utstrekning gis statstilskudd til lærebøker, tidsskrifter, aviser og kringkastingsprogram på samisk.

Grunnskolene

Senterpartiet mener at den 9-årige skolen så snart som mulig må bygges ut over hele landet. Det må legges en landsplan for å gjennomføre denne utbyggingen.

Staten må ha det økonomiske ansvaret for at planene for utbygging av skoleverket blir satt ut i livet. En bør få klare retningslinjer for statsstøtte til private skoler.

Utformingen av den 9-årige skolen reiser en rekke problemer av økonomisk, sosial og pedagogisk karakter. Det er nødvendig at utbyggingen skjer på en elastisk måte, slik at den kan tilpasses de ulike forhold i landet. Der denne utbyggingen byr på særlige geografiske vansker, må en ved særordninger gi ungdommen høve til fullverdig utdannelse.

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave at utbyggingen i grisgrendte og økonomisk svake kommuner går like raskt som i andre strøk av landet. Slike kommuner må derfor få større tilskudd av staten til bygging og drift av skoler. I barneskolen må en så vidt mulig beholde de verdifulle mindre skolene. De lokale forhold i den enkelte kommune må i større utstrekning være bestemmende i spørsmålene om sentralisering av grunnskolen. Sentraliseringen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å få en

fullgod skole.

Lærerskolene

Senterpartiet vil gå inn for en rask utbygging av lærerskolene, slik at alle barn så snart som mulig kan få sin opplæring av lærere med full utdannelse. I kommende fire-årsperiode vil Senterpartiet gå inn for reising av nye lærerskoler i distrikter hvor dette er naturlig, foruten å øke kapasiteten ved igangværende lærerskoler, der dette kan skje uten at lærerskolene blir altfor store. Målet må være å utbygge lærerskolene slik at de kan dekke behovet for lærerkrefter i den 9-årige skolen. Så snart det er mulig bør utdanningstiden utvides til 3 og 5 år. Det store behov for etterutdanning bør og i større utstrekning kunne løses ved lærerskolene. Målet må være å gjøre lærerskolene til pedagogiske sentra innen sitt distrikt. Spørsmålet om spesialutdanning utover den vanlige lærerutdanning, lagt til lærerskolene, tas opp til vurdering. Utdannelsen av lærere til yrkes- og fagskoler må komme på linje med den øvrige lærerutdannelse.

Spesialskoler

Utbyggingen av spesialskoler for barn som ikke kan gjøre seg nytte av undervisningen i de vanlige skolene ligger langt tilbake i vårt land. Det er av meget stor samfunnsøkonomisk betydning at også elevkategorier med handikap får fullverdig undervisning. Senterpartiet går derfor inn for en hurtigere utbygging av skoler for barn og ungdom som bare med lite utbytte kan følge undervisningen i folkeskolen eller de vanlige skoler for ungdom fordi de er døve eller har sterkt nedsatt hørsel, er blinde eller har sterkt nedsatt syn, har små evner eller har tale-, lese- eller skrivevansker, og for barn og ungdom med tilpasningsvansker.

Disse skolene må utbygges i takt med de vanlige skolene, komme på linje med disse, og få en minst like god standard.

Folkehøgskolene

Mer enn kanskje noen annen skoleform tar folkehøgskolen sikte på å utvikle personligheten, gi en bred innføring i kulturlivet og orientere ungdommen i vår egen tids situasjon. Den frie arbeidsform folkehøgskolen har, gjør den til en verdifull og impulsgivende faktor i hele vårt skoleverk. Senterpartiet vil gå inn for å styrke folkehøgskolenes stilling ved at staten gir tilskudd til bygg og anlegg, og ved å lette finansieringsmulighetene for folkehøgskolen når det gjelder modernisering og utbygging av skoleanlegg. Spørsmålet om i hvilken utstrekning et 10. frivillig skoleår skal legges til disse skolene må utredes. Folkehøgskolene kan gjennom kortere kurser, særlig i sommerhalvåret, komme til å spille en stor rolle for det frivillige folkeopplysnings- og kulturarbeid, og en slik utvikling bør stimuleres.

Yrkes- og fagskoler

En styrkelse av den faglige opplæringen vil ha stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er et stadig økende behov for fagkunnskap i alle yrker. Dette behovet må kartlegges snarest mulig, slik at det kan danne grunnlaget for en tilstrekkelig utbygging av yrkes- og fagskoler i bygd og by. Utbyggingen av disse skolene må sees i sammenheng med utbyggingen av distriktene. Ansvarsforholdet for planlegging og utbygging av yrkes- og fagskoler må utredes. Lærlingeloven må justeres i samarbeid med næringslivet og bli til hjelp for ungdommen og næringslivet.

I alle familier spiller husmoren en sentral rolle for økonomi og trivsel. Undervisningen i husstell og heimekunnskap må derfor legges slik til rette at alle jenter kan få god og rimelig husmoropplæring.

Med det økende behov for flere elevplasser må våre myndigheter imøtekomme kravet om snarlig utbygging av fagskolene i husstell. Disse skolene er også etter hvert blitt nødvendige forskoler til videre utdanning for andre yrker. Målet må være at alle jenter kan få god og rimelig opplæring i husstell og heimkunnskap, det vil styrke både økonomien og trivselen i en heim.

Senterpartiet vil gå inn for en vesentlig utvidelse av voksenopplæringstiltakene i forbindelse med omplassering i yrkeslivet og mener at det må være en nærliggende oppgave å bygge ut kursvirksomheten slik at antall kursdeltakere pr. år økes til minst 12 000 mot nå 6000.

Det er en påtrengende oppgave å komme i gang med en organisert omskoleringsvirksomhet for de mange skogsarbeidere som nå mister sin arbeidsplass på grunn av rasjonaliseringen i skogen.

Gymnas

Vegen til høyere utdannelse må være åpen for alle som har evner og lyst til å gå denne vegen. Gymnaset skal gi et best mulig grunnlag for studier ved universiteter og høgskoler.

Slik situasjonen er idag blir ikke ungdommen i de forskjellige deler av landet tilbudt de samme muligheter når det gjelder gymnasutdannelse. Dette forholdet må det nå rettes på slik at evnerik ungdom i alle deler av landet får likest mulige vilkår. Senterpartiet vil i den kommende fireårsperiode vie dette spørsmålet stor oppmerksomhet. 4-årige landsgymnas må ikke avvikles før 9-årig skole er gjennomført over hele landet.

Universiteter og høgskoler

Behovet for høyere utdannet arbeidskraft stiger stadig i næringsliv og samfunnsliv. Universiteter og høgskoler må få slike muligheter at våre studenter kan få en fullverdig utdannelse. I den nåværende situasjonen må kapasiteten økes sterkt, men utdannelsesinstitusjonene må ikke få slike dimensjoner at selve det akademiske miljøet kommer i fare. Derfor er det nødvendig å arbeide videre med planene om en desentralisering av universitets- og høgskoleutdannelsen. Det bør likeledes legges større vekt på en bedre utnyttelse av den eksisterende kapasitet ved våre læresteder. I tiden framover kommer søkningen til de akademiske studier til å stige betydelig. Spørsmålet om å utrede alternative utdannelsesmuligheter blir derfor svært viktig i kommende stortingsperiode.

Forskning

Universitetene og høgskolene må være fullverdige sentra for videregående studier og forskning. Forsknings- og utviklingsarbeidene til fordel for vårt næringsliv må komme langt sterkere inn i bildet enn tidligere. Det utviklingsfond som er etablert til støtte for forskningen innen industrien må gjøres til et effektivt middel i forskningens tjeneste. En videre utbygging av våre forskningsinstitusjoner vil være av stor verdi for det langsiktige planleggingsarbeidet innen næringslivet. Senterpartiet vil foreslå opprettet et Statens Oppfinnerkontor som kan gi frittstående oppfinnere veiledning og økonomisk støtte og som kan være et kontaktorgan mellom oppfinnerne og det praktiske næringsliv.

Stipend, studielån og elevheimer

En viktig forutsetning for at all ungdom uansett økonomi og bosted skal ha like vilkår for utdannelse er at stipend- og låneordningen blir revidert og at stipendiesummene blir betydelig økt særlig for ungdom som må bo borte fra heimen. De gjeldende regler for stipend og lån legger for stor vekt på foreldrenes formuesforhold. Dette virker især urimelig når formuen er bundet i fast eiendom og produksjonsmidler.

Arbeidet med å reise elevheimer for studenter, skoleungdom og lærlinger som må bo utenom hjemmet må vies økt oppmerksomhet. Inntil kapasiteten ved våre høyere læresteder er økt må de som er henvist til å studere utenlands, få støtte til å dekke de større reiseutgifter og studieavgifter. Spørsmålet om nedskrivning av studielån og skattefrihet for studiekostnader må utredes.

SOSIALPOLITIKKEN

Sosialpolitikkens nærmeste oppgave er å hjelpe dem som er vanskeligst stilt i samfunnet. Senterpartiet vil bygge opp et sosialsystem som gir tilfredsstillende økonomisk grunntrygghet under oppvekstårene, ved alderdom, sykdom og invaliditet, forsørgers død samt inntektsbortfall i forbindelse med arbeidsløshet og lignende.

De eldre

Senterpartiet har hele tiden sett det som en hovedoppgave å arbeide for en rask hevning av alderstrygdens satser, for derigjennom å sikre en forsvarlig grunntrygghet for alle. Ved den enighet som er oppnådd i Stortinget om størrelsen av grunnpensjonene i folkepensjonen, vil Senterpartiets målsetting i stortingsvalgprogrammet av 1961 om at alderstrygdens satser innen 1970 skulle være minst kr. 6000 for enslige og kr. 9000 for ektepar, være oppfylt. Dermed er grunnlaget lagt for en videregående pensjonsordning med tilleggspensjoner gradert etter vedkommendes arbeidsinntekt, slik alle partier har gått inn for under behandlingen av Folkepensjons-saken i Stortinget. Så stort økonomisk løft som Folkepensjonen er for produksjonslivet, er det viktig å sørge for at fordelingen av utgiftene avpasses nøye etter de enkelte virksomheters økonomiske bæreevne, slik at ikke arbeidsplassene settes i fare.

Pensjonsalderen bør under særlige omstendigheter, f. eks. i yrker som krever stor fysisk påkjenning, kunne senkes til 65 år.

Senterpartiet ser det som viktig at de eldre kan få mulighet til å bo i sine heimer og i det miljøet de er vant til. Men mange eldre bor dårlig, og her må det gjennom statens boligbanker legges til rette for reising av tidsmessige eldreboliger, hvor stat og kommune yter støtte for å holde boutgiftene nede på et rimelig nivå.

Helsestell

Utbyggingen av det alminnelige helsestell må fortsette. Det er en viktig statsoppgave å sørge for at alle syke kan få den forpleining de har behov for. Senterpartiet vil gå inn for et utbyggingsprogram som kan gi tilfredsstillende behovsdekning både for vanlig sykehusbehandling og for behandling ved spesialinstitusjoner. Mangelen på leger, tannleger, sykesøstre og annet helsepersonell må avhjelpes ved bl. a. å øke innsatsen i utdanningssektoren. Særlig viktig vil det være å motvirke den uheldige geografiske fordelingen av helsepersonellet gjennom nye stimuleringstiltak, herunder også forsert utdanning av legesekretærer, slik at helsestellet i distriktene kan komme på linje mod forholdene ellers i landet.

Senterpartiet vil arbeide for at alminnelig helsekontroll kan gjennomføres for hele folket. I første rekke bør det organiseres regelmessige masseundersøkelser med sikte på å oppdage tilfelle av kreft på et tidlig stadium, mens mulighetene for effektiv behandling og helbredelse er til stede. Likeså bør kampen mot hjerte- og karsykdommene intensiveres, både gjennom større bevilgninger til forskning og ved en bedre utbygd helsekontroll. Det bør også gjennomføres alminnelig helsekontroll av barna i tiden mellom den nåværende spebarnsundersøkelse og skolen.

Utbyggingen av Folketannrøkten må påskyndes. En del av de store inntekter som staten tar inn i form av avgifter på forbruk av spisesjokolade og sukkervarer, bør kunne finansiere en bredt anlagt opplysningsvirksomhet for bedre tannhelse. Det bør også ellers legges stor vekt på opplysningsarbeidet om hvordan folk kan bedre og bevare sin helse.

For å avlaste sykehusene og pleieheimene vil det være hensiktsmessig å bygge ut heimesykepleien og heimetilsynet. Særlig for eldre og uføre vil et regelmessig tilsyn av sykepleiere ha stor nytte.

De handikappede

Det må være en hovedoppgave innen sosialpolitikken å bedre vilkårene for de handikappede. Alminnelig sosialomsorg er ikke nok. De må skaffes fullverdig utdannelse og sysselsettingsmuligheter, slik at de kan nytte sine evner og anlegg. Attføringstiltakene, sosialmedisinen og pedagogikken er viktige verktøy i hjelpen for de handikappede, men det er nødvendig med en vesentlig økt innsats fra statens side for å utnytte de muligheter som finnes for å skape en meningsfull tilværelse for alle dem som lider av nedsatt arbeidsevne. Utdannelse av attføringspersonell må påskyndes, og nye institutter for arbeidsprøving og arbeidstrening må opprettes. Mangel på høvelige arbeidsplasser bremser idag attføringen. Det må derfor legges større vekt på tilrettelegging av passende arbeidsplasser og hensiktsmessige boliger for handikappede.

Ungdoms- og familiespørsmål

Senterpartiet vil vie ungdomsspørsmålene stor oppmerksomhet. Det oppdragende arbeid som ungdomsorganisasjonene driver, må oppmuntres og støttes, og det bør treffes tiltak for å bedre tilgangen på kvalifiserte ledere og instruktører.

Tryggheten og omsorgen i heimen er av grunnleggende betydning for de unges karakterutvikling. Ungdommens vanskeligheter med å tilpasse seg i samfunnet er ofte en følge av oppdragelse og miljø. Tiltak for å motvirke ungdomskriminaliteten er nødvendige, men på langt sikt er det mest effektive middel å styrke familiebåndene og skape gode heimemiljøer.

Senterpartiet vil at arbeidet i heimen skal verdsettes like høyt og betraktes som like produktivt for samfunnet som arbeid utenfor heimen. Mødre som vil være heime og ta hånd om barna mens de er små må få den samme skattemessige behandling som utearbeidende mødre.

Ved utformingen av skattepolitikken, sosialpolitikken og boligpolitikken må barnefamiliens forhold vies større oppmerksomhet.

Edruskap

Senterpartiet vil arbeide for et sunt og edruelig folk. Bruk av alkohol og narkotika kan føre til mange og alvorlige samfunnsproblemer. Derfor må det ofres stor oppmerksomhet på tiltak som minsker forbruket av rusgifter og avverger de skader som misbruk medfører. Samfunnet bør fremme opplysning om alkoholens skadevirkninger. Her har skolen en viktig oppgave. Avholdsorganisasjonene må få økt støtte av staten til å fremme edruskapen. Beskatning av alkoholholdige drikkevarer må også i framtiden være et viktig instrument i avholdspolitikken.

Boligsaken

Senterpartiet vil gå inn for en betydelig øking av boligbyggingen. Målet må være å komme opp i en årlig boligproduksjon på minst 40 000 leiligheter.

For å realisere et slikt boligprogram, er det av avgjørende betydning at kommunene kan skaffes midler til å drive en aktiv tomtepolitikk i form av kjøp og tilrettelegging av byggearealer. Ved siden av ordningen med grunnkjøpsobligasjoner, vil Senterpartiet gå inn for at Kommunalbanken får en særskilt utlånskvote på 30 mill. kroner årlig til finansiering av kommunale tomtekjøp. Både gjennom tomtepolitikken og boligbankenes utlånspolitikk bør en bidra til at flest mulig som ønsker det, kan få anledning til å bygge eget hus på egen grunn. Arealgrensene for lån fra statens boligbanker må i større grad ta omsyn til individuelle ønsker og behov. En rasjonell utnyttelse av den kapital samfunnet kan disponere for boligbygging, forutsetter at de generelle subsidier, som ikke er sosialt motivert, blir avviklet. Ved amortisering av eldre nedskrivningsbidrag og oppjustering av renten på 2,5% lån, når bindingstiden løper ut, vil betydelige kapitalbeløp kunne frigis til fordel for økt produksjon av nye boliger.

For at ikke boutgiftene skal bli for tunge de første årene etter innflytting, bør det ytes fordelaktige rente- og avdragsvilkår for en kortere tid. Likedan bør kravet til egenkapital reduseres. Den merbelastning dette vil bety for boligbankene, bør søkes kompensert ved innkorting av amortiseringstiden, som idag er uforholdsmessig lang. For at det kan bygges flest mulig boliger, er det viktig å nytte ut de muligheter som det private kredittmarked gir. I den forbindelse vil det være hensiktsmessig med en oppdeling av boligbankenes utlån i et 1. prioritetslån og et 2. prioritetslån, og slik at sekundærlånet prinsipielt søkes dekket over det private kredittmarked mot statlig garanti. I distrikter hvor det kan vise seg vanskelig å få ordningen med private sekundærlån til å fungere tilfredsstillende, bør boligbankene også yte 2. prioritetslånet.

For barnefamilier med lave inntekter må det ytes direkte husleiestøtte slik at boutgiftene kan holdes på et forsvarlig nivå. Det bør også ytes støtte til nedskrivning av husleien for eldre og uføre.

Det må settes økt kraft bak byggeforskningen for å finne fram til mer rasjonelle og effektive byggemetoder.

EN AKTIV MILJØPOLITIKK

Senterpartiet vil ofre miljøpolitikken økt oppmerksomhet. Mange mennesker savner trygghet og trivsel fordi det mekaniserte og spesialiserte arbeidslivet og det hektiske jaget i tilværelsen fører til altfor store fysiske og mentale påkjenninger.

Senterpartiet har rettet oppmerksomheten på den store framtidsoppgave som sosialpolitikken har for å gjøre miljøet i skolen heimen og arbeidslivet mer menneskevennlig og bedre tilpasset menneskenes behov og forutsetninger.

Viktig i denne henseende er å skape et mer familie- og barnevennlig miljø. Den altfor sterke utnyttelse av tomtearealene i mange tettbebyggelser ser Senterpartiet som en beklagelig utvikling. Ved siden av romslige og gode boliger må det sørges for skikkelige lekeplasser for barna og muligheter for fritidsbeskjeftigelse og rekreasjon i tilknytning til boligene.

Bedre yrkesveiledning og økt innsats innenfor den arbeidsvitenskapelige forskning er av største betydning. Senterpartiet ser det også som en viktig oppgave å være med på å skape økte muligheter for befolkningen til å erverve egne fritidssteder. Særskilte natur- og friluftsområder som kan gi menneskene gode muligheter til friluftsliv og rekreasjon bør ordnes i større utstrekning. Grunnarealer i offentlig eie bør mange steder med fordel kunne anvendes for dette formål. Større strandstrekninger som egner seg for friluftsliv bør sikres mot bebyggelse. Det offentliges innsats må framfor alt være innrettet på en fornuftig anvendelse av friluftsområdene framfor å satse unødig store beløp på ervervelse av eiendom.

NATURVERN

Den norske naturen må vernes om. Ved utbygging av vannkraft, anlegg av veier, bygging av hytter m. v. må det sørges for at landskapet blir minst mulig skjemmet. Opprettelse av naturparker og fredning av sentrale naturverdier må være en folkesak som staten fullt ut skal bære kostnadene med. Tap og ulemper som slik fredning medfører må erstattes. De tiltagende vannforurensninger medfører alvorlige ulemper for såvel næringslivet og bebyggelsen som friluftslivet og naturvernarbeidet. Det må derfor settes mer inn på å beskytte elver vann og sjø mot denne moderne sivilisasjonsplage. Det bør også bli strengere regler mot luftforurensninger som kan virke direkte helseskadelige. Bruken av giftige kjemikalier og moderne hormonpreparater mot skadeinsekter og ugress bør undergis betryggende kontroll og eventuelle skadevirkninger bør grundig utforskes.

SAMFUNNET OG IDRETTEN

Idretten og den fysiske fostring har en mangesidig oppgave i det moderne samfunn. Helsemessig og fysisk styrke øker ikke bare den enkeltes velvære men bidrar også i sterk grad til å høyne arbeidseffektiviteten. Gjennom idretten og det miljø den skaper kan ungdommen gis bedre muligheter for å tilpasse seg i samfunnet. Dette kan derfor være et effektivt middel mot den voksende ungdomskriminaliteten.

Ved en sterk fysisk aktivisering av både unge og eldre kan samfunnet spares for store beløp i syke- og helsestell.

Senterpartiet vil derfor gå inn for å tilrettelegge mulighetene for en bedre fysisk oppdragelse for hele det norske folk.

Toppidrettsfolkene har ved sin innsatsvilje og sine strålende prestasjoner vist veien og høstet erfaringer som kan komme alle til gode. Disse toppidrettsutøvere må få mulighet til utdannelse slik at de kan virke som ledere og instruktører i idrett og fysisk fostring. Behovene kan være forskjellige alt etter hvilke grupper av befolkningen det dreier seg om.

Barn under skolealder

Denne gruppe trenger ikke så mye direkte opplæring, men de trenger fram for alt tomleplass der de bor. Ved planlegging og regulering av boligfelter må det tas hensyn til dette slik at barna kan finne sin naturlige fysiske utvikling.

Barn i folkeskolen

Senterpartiet vil gå inn for en radikal omlegging av den fysiske fostring i grunnskolen. Faget må bli et av hovedfagene og så snart som mulig bør en ta sikte på å utvide undervisningen til en time kroppsøving for hver 6. undervisningstime. Dessuten må barna få komme ut i skog og mark både for at de kan få en naturlig fysisk utfoldelse og for at de lettere kan tilegne seg kunnskaper om naturen. Det er nødvendig at alle kommuner oppretter tilsynslærere i kroppsøving som sammen med skolelegen og gymnastikklæreren kan bli et virkelig arbeidsteam for å bygge opp barnas fysiske konstitusjon. Utbyggingen av skoler og idrettsanlegg må følge dette behov.

Ungdomsskolealder

I ungdomsskolen må en fortsette den undervisning som det er lagt grunnlag for i grunnskolen. Faget må her som i grunnskolen bli vurdert som et hovedfag i skolens totale målsetting. På begge disse skoletrinn vil leirskoler, fjellskoler og villmarksskoler være av stor betydning for å vekke barna til forståelse av naturen og livet de møter der.

De høyere skoler, yrkesskoler og andre læreanstalter

Her er det viktig at den fysiske fostring fortsatt har en sentral plass slik at elevene blir fysisk rustet til å møte arbeidslivet. Det er også nødvendig at elevene får en fullverdig arbeidsteknisk skolering både gjennom undervisningen, gjennom yrkestevlinger og praktisk arbeid. Det gjelder ikke minst for dem som skal bli lærere og ledere på de forskjellige felter.

Den voksne befolkning

I denne del av befolkningen har den fysiske fostring den aller største betydning. Å holde kroppen i god fysisk form er en forutsetning for størst mulig trivsel og innsats i arbeids- og samfunnslivet. Her er det først og fremst den vanlige mosjonsidretten kommer inn i bildet. For å kunne gjennomføre mosjonsidrett på bred front trengs propaganda, ledere som kan bistå dem som vil drive mosjonsidrett samt idrettsanlegg av forskjellig slag. Senterpartiet vil gå inn for at det blir tilsatt kommunale idrettskonsulenter i samtlige av landets kommuner. Det er også viktig at bedriftene viser større forståelse for at den fysiske fostring er nødvendig for å fremme trivselen og innsatsen på arbeidsplassen. Toppidrettsstjernene bør trekkes inn i propagandaen for mosjonsidrett og friluftsliv bl.a. gjennom omfattende propagandaturnéer. Det vil også være av stor verdi om fjernsynet kan engasjeres i propagandaen for økt mosjon.

De handikappede

Denne gruppe av mennesker er de som i størst grad vil kunne ha nytte av en riktig anlagt idrettsvirksomhet. Skal de handikappede greie seg i konkurransen med de øvrige i samfunnet må de få anledning til å trene opp fysisk og psykisk styrke. Men til dette trengs faglig personell i ganske stort antall. Senterpartiet vil arbeide for å finne nye veier og nye metoder for å løse de handikappedes problemer og vil støtte planene om et trenings- og kurssenter på Beitostølen .

Idrettsmedisin og forskning

Den idrettsmedisinske og idrettsfysiologiske forskning bør utbygges. I den forbindelse bør det opprettes et professorat i idrettsfysiologi hvortil knyttes et forskerteam som foruten av idrettsfysiologer består av psykologer teknikere m. f. Det må settes fortgang i arbeidet med Idrettshøyskolen og med Norges Idrettsforbunds treningssenter.

Senterpartiet mener at økt støtte til idretten vil kunne spare samfunnet for store beløp innenfor syke- og helsestellet foruten at det vil fremme trivselen og sette den enkelte bedre i stand til å løse de oppgaver samfunnet stiller han overfor.

Det er naturlig at en større del av tippemidlene går til idrettsformål. Fordelingen av støtten til den aktive idrettsvirksomhet skal skje gjennom Norges Idrettsforbund og dets organisasjoner. Fordelingen av bevilgningene til idrettsanlegg o. l. skjer gjennom fylkesidrettsnemndene etter at idrettskretsenes innstilling er gitt.

ØKONOMISK POLITIKK

Den økonomiske politikk skal ha som hovedmål å sikre arbeid for alle, stimulere til effektiv konkurransedyktig produksjon og fremme en rettferdig inntektsfordeling mellom enkeltindivider, næringer og distrikter. Med hensyn til de krav helhetsinteressene stiller, mener Senterpartiet at et økonomisk system bygd på privat eiendomsrett, privat initiativ og skaperkraft byr de beste betingelser for økonomisk og sosial framgang både for den enkelte og samfunnet.

Senterpartiet er motstander av å øke statens makt og innflytelse i det økonomiske liv ved at den skal påta seg oppgaver som private kan løse like godt eller bedre. Men det vil alltid være tilfelle der det offentlige må tre inn og løse oppgaver som private ikke kan påta seg. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt kan det f. eks. være riktig at staten starter bedrifter i distrikter med svakt næringsgrunnlag som ledd i en mer aktiv lokaliseringspolitikk. Men når store distrikter i vårt land har et svakt utbygd næringsliv skyldes det i vesentlig grad at staten har sviktet sin tilretteleggende oppgave. Det er en primær statsoppgave å sørge for tidsmessige kommunikasjoner, undervisning, forskning, kraftforsyning, planlegging- og veiledningstjeneste m. v. Videre kan staten gjennom nærings- og skattelovgivningen penge- og kredittpolitikken, tilførsel av kapital til statsbankene etc. øve innvirkning på den økonomiske utvikling. I forbindelse med distriktsutbyggingen er det av avgjørende betydning at det spilles på et vidt register av virkemidler og at den overhåndtagende sentralisering blir møtt med planmessige tiltak som kan fremme en mer desentralisert ekspansjon med livskraftige bygdesamfunn overalt i landet.

Pris og inntektspolitikk

Det må være statsmyndighetenes oppgave å overvåke at ikke landets konkurranseevne settes i fare ved en særnorsk prisøking. Gjennom finanspolitikken og kredittpolitikken må en søke å regulere den innenlandske etterspørsel slik at den kan tilpasses produksjonen. For å sikre en rimelig grad av prisstabilitet må det dessuten etableres et bedre samarbeid mellom styresmaktene og organisasjonene i arbeids- og næringslivet slik at det kan være mulig å holde inntektsøkingen innenfor rammen av hva produksjonsøkingen til en hver tid gir dekning for. Rettesnoren må være at alle skal få rimelig andel i velstandsutviklingen. Indeksklausuler i lønns- og prisavtaler har en tendens til å forsterke prispresset og gjør det vanskelig å basere inntektspolitikken på et realistisk grunnlag. De store årlige underskudd på betalingsbalansen med utlandet må ses i sammenheng med inntektspolitikken. En inntektspolitikk som gjør det mulig å holde et mest mulig stabilt pris- og kostnadsnivå innenlands vil gjøre det lettere å øke eksporten og trygge en jevn vekst i levestandarden.

Sparing og kapitaldannelse

Tilgangen på kapital spiller en avgjørende rolle for tempoet i utbyggingen av landet og for den framtidige velstandsutvikling. Senterpartiet vil derfor legge forholdene til rette for økt privat sparing. For å styrke egenkapitaldannelsen hos bedriftene og stille dem på like linje med konkurrentene i andre land må skatte- og avskrivningsreglene tas opp til revisjon. Senterpartiet vil gå inn for økt skattefrihet for bankinnskudd og vil foreslå at det skattefrie fradrag for livsforsikringspremier blir hevet til kr. 700 i skatteklasse 1 og til kr. 1400 i klasse 2 og høyere klasser.

Verdifast alderdomssparing og andre måter som kan sikre sparerne mot verditap på grunn av prisstigningen må tas opp til løsning. Senterpartiets stilling til den utenlandske kapitalen er klar. Det anerkjenner fullt ut betydningen av å kunne påskynde utbyggingen av landets produksjonsapparat ved utenlandske lån og investeringer, men i arbeidet for å trekke utenlandsk kapital til landet må en aldri miste av synet at formålet er å tjene norske interesser. For sterk avhengighet av utenlandskapitalen kan føre til innskrenkninger i råderetten og herredømmet over bedriftslivet.

Skatter og avgifter

Skattesystemet må utformes slik at det fremmer økonomisk vekst og en rettferdig fordeling av samfunnsbyrdene. Senterpartiet mener at tiden er inne for en gjennomgripende analyse og nyvurdering av hele vårt skatte- og avgiftssystem og har fremmet forslag om det i Stortinget.

Men uavhengig av en slik utredning vil Senterpartiet gå inn for å lempe progresjonen og høyne de skattefrie fradragene i takt med stigningen i levekostnadene. I betraktning av at prisstigningen har gått særlig hardt ut over familier med mange barn, vil det være riktig å gjennomføre en sterkere progressivitet i klassefradragene. Enslige forsørgere som må leie hushjelp til stell av hus og barn bør innrømmes tre ekstra klassefradrag. Senterpartiet vil også foreslå den samme skattebegunstigelse for pensjonister over 70 år og vanføre. Senterpartiet vil fortsatt gå inn for at husmødre som arbeider i mannens eller ektefellens felles bedrift skal likestilles i skattemessig henseende med hustruer som tar lønnet arbeid utenfor heimen. Studenter og skoleungdom som arbeider i foreldrenes bedrift må få samme skattemessige behandling for ferieinntekt som de som tar arbeid hos andre.

Senterpartiet vil at store og små bedrifter skal behandles likt i skatteloven med like avskrivnings- og skatteregler. Det må også bli likestilling mellom personlig eide bedrifter og aksjeselskaper. Forslag om dette vil på ny bli tatt opp i Stortinget.

Senterpartiet ser det som en rettferdssak å utjevne den til dels store ulikheten i skattetrykk fra kommune til kommune og vil gå inn for lik reduksjonstabell over alt i landet.

For å stimulere tilbudet av boligtomter er det nødvendig å gjennomføre en revisjon av skattereglene for gevinst av tomtesalg.

De betydelige inntektssvingninger i jordbruk og fiske gjør det naturlig å gjeninnføre gjennomsnittsligningen for disse næringer.

NÆRINGSLIVET

I takt med frigjøringen av den internasjonale handel møter norsk næringsliv en stadig hardere konkurranse fra utlandet. For å trygge den fulle sysselsetting og dermed en god velstandsutvikling for alle grupper av folket vil Senterpartiet føre en planmessig og aktiv utbyggingspolitikk der våre naturrikdommer og øvrige resurser blir effektivt utnyttet. I utbyggingen av landet ser en det som en hovedoppgave å oppnå et bedre samspill mellom industrien og de gamle grunnæringene mellom by og land. Gjennom revisjon av skatte- og avskrivningsreglene vil en søke å styrke bedriftenes egen kapital og selvfinansieringsevne. Det må være et minimumskrav at norske bedrifter i skattemessig henseende stilles likt med konkurrentene i andre land.

Industri og håndverk

Konkurransedyktig industri og håndverk er av grunnleggende betydning for bosettingsstrukturen og levestandarden i landet. Meget taler for at en bør la investeringene i de tradisjonelle hjemmenæringer slippe til i større utstrekning enn hittil fordi det innen disse næringer er gode muligheter for lønnsom ekspansjon. Også på grunn av tollavtrappingen og den økende konkurransen er det nødvendig med større investeringer i hjemmeindustrien. Gjennom en utvidelse av Eksportrådets virksomhet og ved økt støtte til rådgivning, utstillinger, salgsreklame m. v. kan det legges grunnlag for nye og betydningsfulle eksportframstøt. Staten må i større grad tre støttende til med eksportkreditt for at norske bedrifter kan stå på like fot med mer kapitalsterke utenlandske bedrifter. Det er særlig grunn til å vie de mindre bedrifter oppmerksomhet. De mange tusen småbedrifter rundt om i landet spiller en avgjørende samfunnsøkonomisk rolle og utgjør en viktig lokaliseringspolitisk faktor. Senterpartiet har i Stortinget framsatt forslag om opprettelse av et eget finansieringsinstitutt for de mindre bedrifter og mener at det er av vesentlig betydning å finne fram til en mer tilfredsstillende løsning av kredittproblemene for denne kategori av bedrifter innen industri og håndverk, handel, transport og andre servicenæringer. Håndverks- og småindustrifondet må tilføres økt kapital slik at det i større utstrekning enn hittil kan yte lån til innkjøp av maskiner og annet utstyr. Det bør snarest trekkes opp klare retningslinjer for statskraftverkenes prispolitikk slik at de mindre bedrifter får like gunstige vilkår som storindustrien.

For å bedre tilgangen på faglært arbeidskraft kan det være nødvendig å forhøye tilskuddene til lærlingebedriftene.

Landbruket

Hovedgrunnlaget for landbruk er en selveiende bondestand i trygge økonomiske kår. Jord, skog andre grunnarealer og grunnrettigheter bør eies og drives av private som bor i bygdene.

Yrkesutøverne i landbruket må få samme vederlag for sitt arbeid som folk i andre yrker, og de må sikres sin rettmessige del av sosiale og kulturelle goder.

Senterpartiet vil arbeide for å styrke det enkelte bruks økonomiske bærekraft og i dette arbeid legge til grunn et helhetssyn for utnyttelse av den enkelte gårds grunnarealer og grunnrettigheter. Vanskeligstilte bruk og bruk i vanskeligstilte distrikter (fjell- og fjordbygdene) må sikres en rettmessig del av velstandsutviklingen gjennom særlige tiltak.

Landbruket må sikres stabilitet gjennom klart opptrukne og politisk bindende retningslinjer for de virkemidler som skal nyttes for å sikre utvikling i næringen.

Senterpartiet vil avvise alle sosialiseringsframstøt som vil svekke landbruksbefolkningens eksistensgrunnlag. Inngrep i eiendomsretten må erstattes fullt ut. Staten må gi fri sakførsel til dem som mener seg skadelidende på grunn av offentlige inngrep i eiendomsretten og hvor loven gjør det nødvendig å anlegge erstatningssak ved domstolene for å få skaden erstattet.

Ved utbygging av kraft og kommunikasjoner og ved anlegg av byggefelter og idrettsanlegg o. l. må offentlige og private vise større respekt for produktiv jord slik at de framtidige muligheter for jordbruk og skogbruk reduseres minst mulig.

Det må utarbeides planer for arealdisponeringen som kan gi sikkerhet mot vilkårlig rasering av verdifull jord- og skogmark. Jordlovens regler om vern av dyrket jord må gjøres mer effektive.

Jordbruket

Forholdene må legges til rette økonomisk og administrativt for å gjøre flest mulig bruk så bærekraftige at de kan gi eierne og deres familie inntekter som står i samsvar med arbeids- og kapitalinnsatsen. Senterpartiet vil gå sterkt inn for at Statens Landbruksbank kan få tilstrekkelige midler til å tilgodese landbrukets behov for såvel langsiktig som kortsiktig kreditt til rimelig rente.

Nydyrkingen må fortsatt stimuleres særlig på de bruk som derved kan bli selvstendige. Ved tvangsavståelse av jord til veier, industri, boliger o. l. må staten så fremt forholdene ligger til rette for det ta hele kostnaden med nydyrking.

Gjennom lovverket, utbygging av den statlige kreditt og andre økonomiske tiltak vil Senterpartiet legge forholdene slik til rette at jord, skog, fjellvidder og annen utmark som kommer på handel kan nyttes for å bedre bruksstrukturen der det er nødvendig.

Bøndenes rett til selv å skjøtte sine arealer - jord skog og utmark - må opprettholdes.

Gjennom avtaler må staten sikre jordbruket lønnsomme priser for produktene og garantert avsetning. Med begrenset produksjonsmålsetting er det helt nødvendig at det settes i verk tiltak som sikrer at husdyrproduksjonen blir forbeholdt de egentlige yrkesutøvere. De særegne forhold for vår jordbruksproduksjon gjør det nødvendig med importvern. Under de pågående forhandlingene om ytterligere frigjøring av handelen

mellom landene må ikke dette økonomiske vern svekkes.

Yrkesutøverne må settes i stand til effektivt å kunne utnytte sitt produksjonsapparat til en hver tid. Dette må sikres gjennom at forskningen får de økonomiske og arbeidsmessige vilkår som er nødvendig for å løse dagens og morgendagens oppgaver og gjennom utbygging av veiledningstjenesten og fagopplæringen.

Den driftsøkonomiske veiledningstjeneste må bygges sterkere ut med sikte på å dekke gårdens samlede produksjonsgrunnlag.

Senterpartiet vil arbeide videre med spørsmålet om å innføre en tjenlig form for avlingsskadetrygd i jordbruket.

Senterpartiet ser det også som en primær oppgave å løse ferie- og fritidsspørsmålet for landbruksbefolkningen herunder også en ordning med fjøsrøktervikarer. En har i denne forbindelse foreslått bevilgning til et landbrukets sosialfond, et forslag som det vil bli arbeidet videre med i kommende stortingsperiode.

Skogbruket

Skogbruket har store utviklingsmuligheter. Senterpartiet vil arbeide målbevisst for å utnytte disse ved å skape næringspolitiske, faglige og økonomiske forutsetninger for en rasjonell vekst innen vårt skogbruk.

Kombinasjonen skog jord er fra gammelt av en verdifull faktor innen store deler av vårt landbruk, og Senterpartiet vil fortsatt gå inn for en trygging og videre utbygging av denne driftsform.

Senterpartiet mener at skogen bør eies og brukes av private på bygdene, og det vil med all kraft motsette seg framstøt for å legge skogarealer under staten. Skogarealer som det offentlige eier, må stilles til disposisjon for bedring av bruksstrukturen.

Når skog eller andre grunnarealer blir lagt til jordbruk, må det tas sikte på å skape enheter som kan drives rasjonelt. For skog må dette kunne løses gjennom felles drift og samdrift der forholdene ligger til rette for det.

Senterpartiet vil gå inn for økte bevilgninger til skogsveier og skogkultur. Skogreisningen må stimuleres, bl. a. ved at det stilles til disposisjon langsiktig og rimelig kreditt.

Fiskerinæringen

Senterpartiet ser det som en overmåte viktig oppgave å arbeide for framgang og trygging av næringsgrunnlaget for landets kyst- og flskeribefolkning.

For å sikre en tilfredsstillende nyrekruttering tii fiskeryrket, må inntektsforholdene vesentlig forbedres. Så betydningsfull som fiskerinæringen er for hele vår samfunnsøkonomi, er en økning av de offentlige inntektsoverføringer ikke bare en fordel for fiskerne, men for hele vårt samfunn. Den nye Hovedavtalen for fiskeriene må ikke bli en sovepute for myndighetene, men gi yrkesfiskerne mulighet for å oppnå økonomisk likestilling med andre grupper.

Senterpartiet vil på alle de felter hvor det kreves offentlig initiativ og tiltak, stå i nøye kontakt med fiskernes representanter. Det gjelder f. eks. ved fastlegging av utlånsrammen for Statens Fiskarbank, ved havneutbyggingen, ved utbygging av navigasjonssystemet, ved videre utbygging av havforskningen, ved kartlegging av nye fiskefelter, ved handelspolitiske tiltak til hjelp for vår fiskevareeksport, ved ordning av tilfredsstillende ferie- og pensjonsforhold og ved revisjon av beskatningen.

Fisket er en meget kapitalkrevende næring, og mangel på kapital er ofte til hinder for nyinvesteringer i båter og redskap. Her har Fiskarbanken en stor oppgave, og Senterpartiet vil gå inn for å øke bankens utlånskvote.

Senterpartiet vil i skattepolitikken føre en linje som tar hensyn til fiskeryrkets spesielle karakter, og til de særdeles store inntektsvariasjoner man har å regne med i denne næring. Denne politikk vil bl. a. ta sikte på en mer omfattende gjennomføring av sjømannsbeskatningen for fiskerne og adgang til større skattefrie avsetninger i gode år.

Med virkning på noe lengre sikt, men likevel med den aller største betydning for fiskerinæringens framtid, vil Senterpartiet ta aktive skritt til å føre en industripolitikk i våre kyststrøk som gjør den nye industri til et supplement til og støtte for fiskerinæringen.

Senterpartiet vil bygge ut og styrke yrkesopplæringen i fiskeriene, slik at denne opplæring kan bli fullgodt utdanningsalternativ for kystungdommen. Samtidig vil Senterpartiet arbeide aktivt for å få realisert planene om en fiskerhøgskole, og vil som et første steg på denne vei fremme forslag om opprettelse av professorat eller dosentur ved våre eksisterende universiteter og høgskoler, for bl. a. opplæring av de lærerkrefter en fiskerhøgskole må ha for å komme i virksomhet.

Et sentralt spørsmål i dagens fiskeridebatt er spørsmålet om landing av fisk fra utenlandske farkoster. Senterpartiet er klar over den beklagelige mangel på råstoff som gjør seg gjeldende i deler av vår sild- og fiskeriindustri, men mener at tillatelse til landing av råstoff fra utenlandske fiskefartøyer ikke må gis uten at saken er blitt nøye utredet og vurdert på nytt. Ved å følge Senterpartiets linje om en effektiv og hurtig økning av lønnsomheten ved bl. a. økte offentlige inntektsoverføringer, som vil styrke rekrutteringen og hindre avgangen av arbeidskraft, vil den kvantumsmessige avkastning fra våre fiskerier stige, og gi den beste løsning på dette vesentlige problem.

Skipsfart

Bedringen av levevilkårene for det norske folk er sterkt avhengig av om handelsflåten kan utbygges videre for å hevde Norges plass blant de sjøfarende nasjoner.

Det må legges vekt på å sikre rekrutteringen til flåten med førsteklasses mannskap, og det må satses betydelig på å gi dem som blir knyttet til handelsflåten, en fullverdig utdannelse. På det internasjonale plan må våre myndigheter gi skipsfarten energisk støtte når det gjelder å motarbeide flaggdiskriminering, innregistrering av skip under såkalte bekvemmelighetsflagg og subsidiering av skipsfart. Småskipsfarten må få beholde sin plass i kysttrafikken.

Handel

Handelens oppgave er å tjene såvel produsent som forbruker, og det er i alles interesse at varefordelingen fra produsent til forbruker blir så rasjonell som mulig. Det offentlige må derfor stille seg velvillig til handelens bestrebelser på modernisering av distribusjonsapparat, bedre yrkesopplæring, økt varekunnskap og bedre kundeservice. En må søke å finne fram til en forenklet innkrevingsmåte for omsetningsavgift, slik at det letter de forretningsdrivendes arbeid, men samtidig sikrer en effektiv kontroll.

Turistnæringen

Vårt land har naturlige muligheter for å utvikle en stor og lønnsom turistnæring. Foruten den samfunnsøkonomiske betydning som en blomstrende turistnæring vil kunne få, ligger det her en unyttet inntektskilde for bygdene våre. Ved en fornuftig tilrettelegging kan den stadig økende turiststrøm gi grunnlag for betydelige ekstrainntekter.

Distriktenes Utbyggingsfond må vise all mulig forståelse for turistnæringens utvikling, og støtte alle rentable tiltak med lån og lånegarantier. Stat og kommuner må ikke gjennom ekspropriasjoner av strandstrekninger og skog- og fjellområder frata brukerne de inntektsmuligheter som ligger i en framtidig ekspansjon av turist- og

reiselivsnæringen.

DISTRIKTSUTBYGGING

Den sterke konsentrasjon av næringsliv og bosetting til noen få store byer og omegnskommuner er fra såvel et velferdspolitisk som samfunnsøkonomisk synspunkt en ulykkelig utvikling. Store befolkningskonsentrasjoner skaper nesten uovervinnelige boligproblemer, arbeidsreisene blir urimelig lange, transport- og administrasjonskostnader øker progressivt med bystørrelsen.

Senterpartiet mener at det nå haster med å iverksette en aktiv lokaliseringspolitikk som kan skape ny virksomhet og nye arbeidsmuligheter i distrikter som i dag trues med fraflytting. Målet må være en hensiktsmessig lokalisering av arbeidsplasser og bebyggelse over hele landet, slik at det kan bli et nett av livskraftige befolkningssamfunn.

For å virkeliggjøre en sterkere distriktsutbygging, er det nødvendig å bygge ut såvel de statlige som kommunale og regionale planleggingsorganer. Men de folkevalgte myndigheter må ha avgjørende innflytelse på planer og retningslinjer.

I arbeidet for en desentralisert ekspansjon av næringsliv og bosetting, finner Senterpartiet det naturlig med et utviklingssenter i hver kommune. En ensidig satsing på større befolkningssentra vil måtte føre til en kraftig folketapping av ytterdistriktene og gjøre det umulig å opprettholde levedyktige samfunn der. Senterpartiet ser det derfor som overmåte viktig at offentlige investeringer og støttetiltak ikke konsentreres til et fåtall store sentra, men også kommer mindre kommunesentra og enkelttiltak utover bygdene til gode. Senterpartiet vil stimulere til samarbeid mellom kommunene om utarbeidelse av regionplaner som bør legges til grunn for utviklingen av naturlige vekstområder i distriktene.

Det må skje en omfordeling av inntekter og utgifter mellom staten og kommunene med sikte på å fremme lokalt initiativ i distriktsutbyggingen.

I arbeidet for å stimulere veksten i distriktene er det ellers nødvendig å spille på et vidt register av virkemidler. Bevilgningene til grunnlagsinvesteringer må økes. Utbyggingsområdene må sikres rimelig elektrisk kraft, statsbankene og Distriktenes Utbyggingsfond må gis økte muligheter for å finansiere tiltak som kan ventes å gi lønnsom sysselsetting. Kommunikasjonene må bli bedre. Boligpolitikken må legges opp i samsvar med retningslinjene for en aktiv utbyggingspolitikk i distriktene. Opplysnings- og veiledningstjenesten må utbygges. Bedrifter som vil flytte til utbyggingsområdene, skal få flytteutgiftene dekket av det offentlige. Stat og kommuner bør engasjere seg sterkt i utbygging av industrilokaler, som leies ut til forskjellige virksomheter. Det kan være aktuelt å gi rente- og avdragsfrie lån for et visst tidsrom. Delleverandørsystemet bør oppmuntres.

Oppøving og omskolering av arbeidskraft må inngå som et viktig ledd i en aktiv lokaliseringspolitikk. Det bør åpnes adgang til for en bestemt tid å fastsette en redusert sats for inntektsskatt til staten i utbyggingsområdene og investeringsavgiften bør kunne frafalles. Forutsetningen for offentlig støtte til utbygging av næringslivet i distriktene må være at bedriftene på lang sikt skal kunne drive lønnsomt. Senterpartiet vil gjennom en aktiv lokaliseringspolitikk søke å styre utviklingen slik at den stigende velstanden fordeles på en rettferdig måte, og slik at menneskene i de forskjellige deler av landet tilbys en tilfredsstillende sosial og kulturell standard. Målet må være å skape livskraftige bygde- og bysamfunn over hele landet.

SAMFERDSEL

Gode kommunikasjoner er et hovedvilkår for utviklingen av næringslivet og for bedre utbygging av vårt lands resurser. Det gjelder trafikken på land, til sjøs og i lufta, og det gjelder utbygging og modernisering av post- og telekommunikasjoner. Det norske næringslivs konkurranseevne er i stor grad avhengig av at det på alle disse områder skjer en vesentlig større innsats enn tidligere. Når det gjelder utbyggingen av vegnettet, vil Senterpartiet legge vekt på å styrke det sentrale planleggingsarbeid, slik at man kan følge en rasjonell framdriftsplan der dimensjonering og prioritering av anleggene blir koordinert med de øvrige kommunikasjonsmidler. Utbyggingen av vegnettet må også bevisst ta sikte på å fremme en gunstig bosettingsstruktur.

Vegbyggingen i vegløse distrikter må forseres, og bevilgningene til bygdeveger, gårds- og grendeveger økes. Veger som skal knytte de kommunale enheter sammen skal ha høy prioritet. Likeledes vil innfartsvegene til de større byer måtte vies spesiell oppmerksomhet. De avgifter staten tar inn på biltrafikken, må i sin helhet gå til direkte bevilgninger til vegformål. Avgiftene på motorvogner må legges om slik at de ikke virker urimelig tyngende på næringslivet, og heller ikke belaster enkelte distrikter og næringsgrener sterkere enn andre.

Rasjonaliseringen ved Norges Statsbaner må ikke gi seg utslag i nedlagte baner og stasjoner uten at det foreligger alternative kommunikasjonsmuligheter.

Utbyggingen av innenlandske flyplasser må fortsette, og det må søkes gjennomført en effektiv tilbringertjeneste såvel med mindre fly som med andre trafikkmidler. Dette er særlig aktuelt i Nord-Norge og på Vestlandet.

Bil- og båtruter til avsides bygder og landsdeler må få slike vilkår at det kan holdes rimelige takster og tilfredsstillende ruteordning. Telefonmangelen må søkes avviklet ved en planmessig og forsert utbygging av telefonnettet.