Handlingsprogram for Kristelig Folkeparti. Ta vare på livet! For stotingsperioden 1989-93

Handlingsprogram

for

KRISTELIG

FOLKEPARTI

Ta vare på livet !

FOR STORTINGSPERIODEN 1989-1993

1. EN FAST VERDIFORANKRING

Kristelig Folkeparti er i alt sitt politiske arbeid forpliktet på det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet, tjenesteoppdraget og forvalteransvaret. Det er vår oppgave å utforme vår politikk i samsvar med dette.

Bibelen gir klare grunnormer for menneskelivet og for det mellommenneskelige fellesskap. I politisk arbeid ser vi det som vårt ansvar å fremme Skaperens vilje for det enkelte menneskes liv og for fellesskapet. Med grunnlag i disse prinsippene og forståelsen av det samfunnet vi lever i, vil vi utforme vår politikk.

Mennesket er skapt i Guds bilde, og er gjenstand for Guds grensesprengende kjærlighet gjennom Jesus Kristus. Hvert menneske har uansett evner, anlegg, rase, kjønn, alder, kultur, religion og livssituasjon, en uendelig verdi. Alle er gitt det samme menneskeverd, og må sikres de grunnleggende menneskerettigheter. Enhver form for nedvurdering og undertrykking av mennesket og menneskeverdet, må avsløres og motarbeides. Kampen for menneskeverdet er en kamp for frihet, rettferdighet, likhet og solidaritet. Grunnleggende er kampen for retten til liv - en rett som gjelder fra unnfangelsen til en naturlig død. Gjennom denne kampen må vi sikre respekt for de grunnleggende menneskerettighetene i alle land. Dette gjelder retten til mat og andre elementære livsbehov, rettssikkerhet, likhet for loven, åndsfrihet og toleranse, ytrings- og religionsfrihet.

Samfunnet må organiseres slik at menneskerettighetene kan bli etterlevd. Den kristne brorskapstanken og nestekjærlighetsbudet forplikter oss til spesielt å ivareta interessen til de svake grupper nasjonalt og globalt. Alle mennesker skal ha like muligheter til å realisere sine egne evner og anlegg, innen rammen av en ansvarsbevisst forvaltning og tjeneste for andre. Til det kristne synet på mennesket hører også erkjennelsen av det ondes realitet og makt i verden og hos den enkelte. Samfunnet trenger derfor lover og ordninger som kan gi et best mulig ytre grunnlag for menneskeverd, nestekjærlighet og fellesskap.

Mennesket er satt til å forvalte ressurser og livsverdier. Hvert enkelt menneske er kalt til å være medarbeider i Guds fortsatte skapelse og opprettholdelse av verden. Sammen har menneskene fått rett til å forvalte jordens rikdommer under ansvar for Gud - alle tings skaper og Herre. Dette skal skje til beste for alle mennesker og kommende generasjoner i forpliktende ansvar overfor skaperverkets livslover.

Skaperverket er Guds eiendom. Vi er satt til forvaltere og ikke til eiere av Guds skaperverk. Vi må derfor til enhver tid arbeide for en organisering av eiendomsforholdene i samfunnet som på en best mulig måte ivaretar det forvalteransvar og de oppgaver vi er gitt.

Kr.F.'s mål er å være et tjenlig redskap for kristen demokratisk tenkning og arbeid i samfunnet. Kr.F. er et ideparti og vil være et alternativ for alle som er enige i hovedlinjene i partiets samfunnssyn.

Kr.F. vil se alle livs- og samfunnsområder i et kristenetisk perspektiv. Vårt grunnsyn forplikter oss i alt vårt politiske arbeid.

2. DEMOKRATI OG STYRING

2.1. UTVIKLING AV FOLKESTYRET.

Kr.F. ser det som en forutsetning for utviklingen av et menneskeverdig framtidssamfunn at en styrker demokratiet og den enkeltes medvirkning i samfunnsstyringen.

Kristelig Folkeparti går inn for:

001 - en stortingsvalgordning som gjennom flere utjevningsmandater sikrer partier med tilslutning på minst 3 % en representasjon mest mulig i samsvar med partiets velgeroppslutning.

002 - en mest mulig lik representasjon av kvinner og menn både i politiske og organisasjonsmessige verv.

003 - at deltakelse i offentlige verv gir rett til vederlag for tapt arbeidstid, også for hjemmearbeidende.

004 - at den lokale statsadministrasjon må samordnes bedre og bygges ned ved at oppgaver avvikles eller overføres til kommune og fylkeskommune.

005 - at staten ikke gir fylkeskommunene og kommunene pålegg om å gjennomføre nye reformer uten at det samtidig blir stilt nødvendige ressurser til disposisjon.

006 - at de som forbereder lover og reformforslag og planlegger større naturinngrep, må ha plikt til å utrede konsekvensene.

007 - at det vedtas en ny kommunelovgivning som gir kommuner og fylkeskommuner friere rammer for sin organisasjon og oppgaveutførelse.

2.2. OFFENTLIG FORVALTNING FOR DEN ENKELTE.

Den offentlige administrasjon har en dobbelt oppgave i samfunnet. For det første skal den sette i verk de vedtak som blir gjort i de folkevalgte organer. For det andre skal den yte service overfor publikum.

Kristelig Folkeparti går inn for:

008 - at de offentlige organer utformes slik at de gir en best mulig service og rask og effektiv saksbehandling.

009 - at det settes i gang forsøk for å utvikle et forvaltningsapparat som er organisert ut fra enkeltmenneskets behov for helhetlig service, og ikke ut fra tradisjonell sektortenkning.

010 - kritisk gjennomgang av offentlige oppgaver med sikte på forenkling, avvikling eller overføring til private.

011 - å hindre overforbruk av offentlige tjenester.

012 - effektivisering av saksbehandling og forenkling av den offentlige forvaltningen, særlig for å hindre dobbeltadministrasjon. Det bør skje en sanering og sammenslåing av offentlige råd og utvalg.

013 - å gjøre offentlig forvaltning mer publikumsvennlig gjennom bedre service og utvidede åpningstider.

014 - utstrakt delegering slik at beslutninger kan treffes så nær de berørte som mulig.

2.3. LIKEVERD OG LIKESTILLING.

Ut fra et kristent menneskesyn er kvinne og mann likeverdige overfor Gud, og i den verden de er satt inn i. Dette gjelder både i hjem og samfunn. Vi forstår likestilling slik at kvinner og menn stilles likt til å bruke og utvikle sine evner og utrustning og utfolde sin individuelle egenart innenfor rammen av enansvarsbevisst forvaltning og tjeneste.

Kristelig Folkeparti går inn for:

015 - at undervisning og undervisningsmateriell må fremme likestilling mellom kjønnene.

016- at det fortsatt nyttes spesielle tiltak, f.eks. kvotering for å sikre en jevnere fordeling i utdannings- og yrkesgrupper der det ene kjønnet er underrepresentert.

017 - at menn og kvinner skal ha lik lønn for likt arbeid.

018 - at kvinner må motiveres til a søke ledende stillinger bl.a. ved kurs om kvinner og

ledelse. Utlysing av lederstillinger må utformes slik at bade kvinner og menn kan identifisere seg med egenskapene som kreves.

019 - at arbeidslivet innrettes slik at det gis lik mulighet for kvinner og menn ved yrkesvalg og yrkesutøvelse.

020- at det satses på spesielle tiltak for a skape flere arbeidsplasser for kvinner i distriktene.

021- at kvinner i praksis må gis oppsigelsesvern ph lik linje med menn.

022 - at ektefeller må kunne ha et reelt valg mellom omsorgsarbeid hjemme og annet yrke.

023- at ulønnet omsorgsarbeid skal gi rett til ansiennitet, pensjonspoeng og sykepenger.

024 - at ordningen med omsorgslønn må sikres og praktiseres mer likt over hele landet.

025- a styrke kvinners økonomiske selvstendighet og uavhengighet.

026 - at samfunnet må organiseres slik at menn og kvinner får reelle muligheter til arbeid i og utenfor hjemmet, bl.a. med fleksibel arbeidstid, deltidsarbeid og økt utbygging av barnehageplasser.

027 - at menn stimuleres og oppfordres til å ta på seg mer av omsorgsoppgaver i hjem og samfunn.

2.4. MINDRETALLETS RETTIGHETER.

Kr.F. ser det som en hovedoppgave å sikre alle innbyggere i det norske samfunnet likeverdige og menneskeverdige levevilkår, uavhengig av religion, politisk overbevisning, rase, kjønn og funksjonsevne. Ut fra sin sosiale og kulturelle egenart, sine erfaringer og kunnskaper representerer innvandrerne en viktig ressurs for det norske samfunnet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

028 - å sikre den enkeltes samvittighetsfrihet, rettssikkerhet og personlige integritet.

*029 - at samenes rettigheter som urbefolkning sikres slik at samisk kultur og livsgrunnlag kan utvikles videre.

030 - at innvandrere som gis opphold i Norge, skal ha de samme rettigheter og plikter som andre innbyggere.

031 - frivillige organisasjoners rett og mulighet til å arbeide ut fra sin overbevisning og egenart. Dette må sikres gjennom lover og støtteordninger og bl. a. innebære frihet for trossamfunn i ansettelses- og lærespørsmål.

032 - at retten til å starte og drive alternative oppdrager- og undervisningsinstitusjoner sikres.

* I tilknytning til kommende ordning med sametingsvalg utarbeider Kr.F.

eget samepolitisk manifest.

3. RETTFERDIGHET I VERDENSSAMFUNNET

3.1. ET INTERNASJONALT ANSVAR.

Norge er sterkt avhengig av det internasjonale samfunnet. Samtidig har vi ansvar for verden omkring oss. Globale hensyn må få avgjørende innvirkning på vår nasjonale politikk. Norge må være aktivt med i kampen mot undertrykkelse og for internasjonal solidaritet og rettferdighet. Norge har og plikt til å arbeide for at menneskerettene blir respektert i det internasjonale samfunnet, og må rette klar og grunngitt protest mot overgrep mot menneskerettighetene, uten hensyn til hvor dette foregår.

Kristelig Folkeparti går inn for:

033 - at Norge både direkte og gjennom internasjonale organer må arbeide aktivt for at de grunnleggende menneskerettighetene respekteres.

034 - at Norge arbeider for å trygge rettighetene til urbefolkninger og andre minoriteter gjennom internasjonale organer.

035 - at Norge i internasjonale fora tar initiativ til regler som gjør det lettere å forene familier over landegrenser.

036 - at Norge i internasjonale fora går inn for å styrke vernet om sivilbefolkningen i krig.

037 - aktiv solidaritet med mennesker som er forfulgt p.g.a. sin religion, politisk overbevisning eller etnisk opprinnelse

038 - at Norge må øve påtrykk i internasjonale fora i kampen mot barnehandel og barneprostitusjon.

039 - at Norge støtter kampen for selvstendighet,frihet, rettssikkerhet og demokratiske rettigheter i land med autoritære og totalitære styresett.

040 - forpliktende internasjonale avtaler mot terrorhandlinger.

041 - at Norge intensiverer kampen mot apartheid i Sør-Afrika, også gjennom ensidige tiltak. Norske myndigheter og institusjoner (statlige og lokale) bør ikke etablere handelskontrakter med selskaper som har betydelige økonomiske interesser eller støtter apartheid-regimet i Sør-Afrika.

042 - at Norge gjennom FN og i andre internasjonale fora arbeider aktivt for en effektiv internasjonal handelsboikott av Sør-Afrika, herunder boikott av oljetransporten til landet.

043 - at Norge må arbeide aktivt for å få reist Eritrea-spørsmålet på nytt i FN. Norge må videre aktivt støtte EPLF's plan om internasjonalt overvåket folkeavstemning i Eritrea om landets egen framtid.

044 - at Norge fortsatt støtter arbeidet for fri informasjonsformidling fra den fattige del av verden f.eks. gjennom Internasjonal Presse Service (IPS).

3.2. SAMARBEID OVER LANDEGRENSENE.

Verden er avhengig av kunnskap, vennskap og forståelse over landegrensene. De utallige mulighetene for små og store konflikter mellom land kan vanskelig unngås uten gjennom samkvem og gjensidig forståelse. Både kontakt mellom land og samarbeid mellom grupper av land er med på å fremme fred. Norge må bidra med å gi FN og andre institusjoner med fredsbevarende ansvar mandat og økonomi til å oppfylle dette ansvar.

Kristelig Folkeparti går inn for:

045 - at Norge arbeider for å styrke FN politisk, slik at organisasjonen effektivt kan verne om fred og frihet og medvirke til at menneskerettighetene holdes i hevd. For å muliggjøre dette bør Norge arbeide for at alle stater blir medlem av FN.

046 - at Norge må være forberedt på å stille militære styrker til disposisjon for fredsskapende oppgaver i FN's regi. 047 - et bredt internasjonalt samarbeid for å sikre en ansvarlig forvaltning av jordens begrensede ressurser.

048 - at Norges samarbeid med Europa styrkes.

049 - at Norge i samarbeid og forståelse med øvrige EFTA-land foretar nødvendige tilpasninger til EF's indre marked.

050 - at Norges forhold til EF skal baseres på nåværende tilknytningsform.

051 - at Norges tilknytningsform til EF ikke kan endres før etter en rådgivende folkeavstemning.

052 - at Norge bidrar til at Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser sikres. En må gjennom internasjonale forhandlinger sikre palestina - arabernes rettigheter.

053 - at Norge må opprettholde og bygge ut kontakten med folk i andre land, gjennom kulturelt samarbeid og utvekslingsordninger, bl.a. for ungdom.

054 - at Norge må arbeide for et sterkere regionalt samarbeid i Norden for å styrke Nordens posisjon i internasjonale organer, på eksportmarkedet og i samarbeidet med andre regioner både i i-land og u-land.

055 - at miljøplaner bør samordnes på nordisk, europeisk og globalt plan slik at en utvikler et større ansvar overfor skade på andre lands naturmiljø med egne forurensningskilder. Det opprettes en nordisk miljødomstol med henblikk på strenge straffetiltak mot miljøkriminalitet.

056 - å utvikle samarbeidet på Nordkalotten.

057 - at Norge arbeider videre for en permanent deling av sokkelen i Barentshavet med utgangspunkt i midtlinjeprinsippet.

058 - at Norge må ha en aktiv holdning til arktiske områder gjennom deltakelse i internasjonale fora som behandler bruk og utforsking av disse områdene og gjennom nærvær i de arktiske og antarktiske områder. Norge må ha som utgangspunkt at Antarktis skal være internasjonalt felleseie og ikke-militært område.

3.3. GLOBAL UTJAMNING.

Den materielle nøden vi finner i mange land er et etisk anliggende for oss som medmennesker. Den rike del av verden har bygget sin velstand på en urettferdig fordeling og på andre menneskers nød. Samtidig blir det stadig mer åpenbart at vårt eget samfunn er avhengig av at det blir forandring. Arbeidet for internasjonal rettferdighet må derfor ikke betraktes som veldedighet, men som en nødvendig og integrert del av den totale politikk. Det etiske utgangspunkt for samarbeid med utviklingslandene må være en rettferdig fordeling.

3.3.1. Internasjonal økonomi.

Kristelig Folkeparti går inn for:

059 - at Norges handels-, nærings- og valutapolitikk i større grad blir samordnet med vår politikk for en ny internasjonal økonomisk ordning. Den økonomiske planleggingen må i større grad ta hensyn til u-landenes interesser og behov, og nødvendige omstillingstiltak må gjennomføres i Norge og andre i-land.

060 - at både vårt private og offentlige forbruk dempes, og at nødvendig omlegging må bæres solidarisk av hele folket.

061 - at Norge må være en pådriver i arbeidet for å redusere handelshindringer i i - land for eksportprodukter som er av særlig betydning for u-land (f.eks. landbruksprodukter, tropiske produkter og tekovarer).

062 - at Norge må gå inn for å styrke u-landenes posisjon i internasjonale handelsforhandlinger om toll og handelsvilkår.

063 - at de minst utviklede landene, våre hovedsamarbeidsland og frontlinjestatene (SADCC) sikres reelle fordeler og særvilkår ved eksport til Norge.

064 - en ytterligere liberalisering av den norske ordningen (GSP), som gir u-landene spesielle tollfordeler.

065 - at importen fra de minst utviklede landene, som i dag utgjør omtrent en kvart prosent av Norges totale import, trappes kraftig opp, slik at den utgjør minst 1,5% av importen i 1993.

066 - at Norge arbeider aktivt for å utbygge det regionale økonomiske og kulturelle samarbeidet mellom de nordiske landene og frontlinjestatene.

067 - å støtte hovedsamarbeidslandene og frontlinjestatene i deres arbeid med å bygge opp et mer allsidig næringsliv, bl.a. gjennom sterkere grad av videreforedling, markedsføring og distribusjon av varer i og mellom produsentlandene.

068 - at Norge må medvirke til lettelser av u-landenes gjeldsbyrde, bl.a. gjennom norsk deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner for å redusere de minst utviklede u-landenes gjeldsbyrde til Verdensbankgruppen.

069 - at u-landenes representasjon i Verdensbankgruppen må styrkes.

070 - at vilkår for utlån og tilbakebetaling forbedres. Det må i større grad tas hensyn til grunnleggende behov for enkeltmenneskene i u-land.

071 - at Norge fortsatt må arbeide aktivt for å få flernasjonale selskaper under internasjonal kontroll.

072 - at staten må gi fortsatt støtte til organisasjoner som driver holdningsskapende arbeid og sprer informasjon om utviklingsspørsmål og andre spørsmål knyttet til internasjonal rettferdighet og solidaritet.

073 - fortsatt støtte til utredningen Alternativ Framtid i Norden.

074 - økte ressurser til forskning om utviklingsspørsmål.

3.3.2. Norsk utviklingshjelp: Hjelp til selvhjelp.

Kristelig Folkeparti går inn for:

075 - at sammenhengen mellom miljø og utvikling tillegges økt vekt i utformingen av norsk utviklingspolitikk.

076 - at en økende del av Norges utviklingshjelp rettes direkte inn mot de fattigste gruppene innen mottakerlandene.

077 - at det ved u-hjelpstiltak må legges vekt på å styrke kvinnenes stilling i u-land.

078 - at det blir gitt statlig støtte til markedsføring av produkter fra Norges hovedsamarbeidsland, SADCC-landene og andre av de minst utviklede landene.

079 - at Norge fortsatt må arbeide for at faglig hjelp blir tilpasset behovene i mottakerlandene.

080 - at Norge aktivt må arbeide fram teknologi som er tilpasset behovet i den fattige verden, innenfor landbruk, fiske, matforedling, lagring, småindustri og transport.

081 - en nyordning av samarbeidslandssystemet. Avhengig av utviklingsnivå og samarbeidsbehov, bør samarbeidslandene inngå i følgende kategorier:

- hovedsamarbeidsland

- samarbeidsland

- samarbeidsregioner

Samarbeidsformene og bruken av ressurser må tilpasses de ulike kategoriene land. Vårt u-landsengasjement må konsentreres om disse landene.

082 - å fastholde konsentrasjonsprinsippet for den tosidige utviklingshjelpen, bl.a. ved at gruppen av hovedsamarbeidsland og samarbeidsland holdes tallmessig begrenset. Landvalg revurderes jevnlig.

083 - at Sahel / Sudan / Etiopia-området, SADCC-landene og Mellom-Amerika skal ha status som samarbeidsregioner.

084 - at det blir opprettet et internasjonalt reguleringsfond som skal sikre tilgangen til livsviktige varer, som f.eks. olje til u-land på rimelige vilkår.

085 - at Norge yter 1,7% av BNP i offentlige midler til utviklingsarbeid. I den videre opptrappingen må en også sikre en kvalitativ bedring av hjelpen.

086 - at resultatvurderingen av u-hjelpen blir trappet opp.

087 - at offentlig støtte til næringslivets engasjement i u-hjelpen må prioritere de fattigste land (MUL) og våre hovedsamarbeidsland.

088 - at utgifter til FN-styrker må dekkes over forsvarsbudsjettet.

089 - at tap på statlige garantier ved eksport til u-land må dekkes over handelsbudsjettet.

090 - at misjonsselskapene og andre frivillige organisasjoner får de nødvendige bevilgninger til planlegging, investeringer og drift av sine u - hjelpsprosjekter, og anledning til å drive etter sin egenart.

091 - økt støtte til nasjonale organisasjoner i mottakerlandene.

092 - å motvirke eksport av helsefarlige produkter til u-land.

093 - å bedre metodene for lagring og distribusjon av matvarer i u-land.

094 - at kvinner i u-land tas med på råd i planlegging, utvelgelse og gjennomføring av konkrete u-hjelps prosjekter.

095 - at støtte til familieplanlegging inngår som en integrert del av en utvidet helse- og sosialtjeneste. Det må tas avgjørende hensyn til de kulturelle, religiøse og sosiale forhold i de enkelte utviklingsland.

096 - at en bør oppvurdere fredskorpsets stilling i norsk u-hjelpsarbeid.

097 - at u-hjelpsadministrasjonen hjemme og ute blir styrket. Oppgaver og ansvar må i større grad delegeres til departementets uteadministrasjon.

098 - at utviklingslandene må få hjelp til å utvikle nye energikilder til husholdning.

099 - at Norge må i større utstrekning gi stipend / gratis utdanningstilbud til ungdom fra utviklingsland som ønsker å ta utdanning her i landet.

3.4. FORSVAR, SIKKERHET OG FRED.

Den militære opprustningen har økt sterkere de senere årene enn noen gang tidligere i historien. Samtidig har tillitsskapende tiltak hatt trange vilkår. Men likevel er det en økende erkjennelse av at de sosiale og økonomiske kostnadene av opprustningen er for store. Med et mildere internasjonalt klima er det tegn som tyder på at opprustningen kan stanses. Og arbeid for reell nedrustning har vist positive resultater. I erkjennelsen av dette er det viktig å sette inn tiltak for å fremme gjensidig forståelse og kontakt mellom nasjoner og folk i øst og vest. Dette må gå hand i hand med forhandlinger om nedrustning og anstrengelser for å hindre utvikling av nye våpensystemer. Ut fra kristen etikk vil krig alltid være et onde. Det må derfor være en hovedoppgave for det internasjonale samarbeidet å hindre at krig bryter ut.

Men fred er mer enn fravær av krig. Et fravær av krig bygd på undertrykking og maktmisbruk vil ikke være noen egentlig fredstilstand. En terrorbalanse som bygger på gjensidig frykt og mistillit, skaper ingen trygg verden. Kristelig Folkeparti ser det viktig å styrke vernet om sivilbefolkningen under krise / katastrofesituasjoner i fred og krig.

Kristelig Folkeparti går inn for:

100 - at arbeidet for større rettferd i verdenssamfunnet og respekt for menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter må være en integrert del av vår sikkerhetspolitikk.

101 - at Norge må arbeide for at internasjonale avtaler som Helsingforsavtalen følges opp,og at det blir fortgang i forhandlinger om avspenningstiltak.

102 - at handel og samarbeid over landegrensene må fremmes. Det må legges spesiell vekt på en mer åpen ferdsel mellom øst og vest, f.eks. gjennom en utvidet inter-rail ordning og mer aktiv ungdomsutveksling.

103 - at norsk sikkerhetspolitikk må være forankret i det vestlige samarbeidet og gjennom medlemskap i NATO. Medlemskapet må holdes oppe så lenge dette ikke kan erstattes av andre og bedre sikkerhetssystemer. Det norske forsvaret må holdes på et nivå som både tar hensyn til nasjonal sikkerhet, nedrustning og avspenning og ansvarlig ressursforvaltning.

104 - mer effektiv ressursbruk i forsvaret.

105 - å videreføre norsk base- og atompolitikk som ikke tillater fremmede tropper stasjonert på norsk jord i fredstid, eller bruk av A-våpen i norsk forsvar.

106 - at bruk av kjemiske, bakteriologiske og atomvåpen ikke tillates i norsk forsvar.

107 - at Norge arbeider for en nedbygging av atomvåpen, og for atomvåpenfrie soner, innenfor rammen av nedrustningsforhandlingene mellom stormaktene og forsvarsalliansene.

108 - at NATO forhandler om tilnærmet likevekt i styrke på lavest mulig nivå, uten å kreve styrkebalanse for hver enkelt våpentype.

109 - at Norge går inn for at NATO arbeider seg bort fra en strategi basert på mulig første-bruk av atomvåpen. Warszawa-pakten må utfordres til å forplikte seg på å avstå fra enhver første-bruk av våpenmakt, slik NATO alt har gjort. Avhengighet av atomvåpen i forsvarsstrategien må reduseres.

110 - at avtalen om rustningsbegrensning for atomvåpen må følges opp med rustningsavtaler også for konvensjonelle våpen og langdistansevåpen.

111 - at Norge må arbeide aktivt for stans i atomprøvesprengninger, og mot utvikling, lagring og bruk av bakterologiske og kjemiske våpen.

112 - at Norge må gå klart mot alle planer om militær opptrapping i verdensrommet, og i internasjonale fora arbeide mot forskningsprogram målrettet mot utvikling av romvåpen. Videre må Norge kreve at spørsmål som knytter seg til romvåpen må tas opp i nedrustningsforhandlinger, med sikte på å hindre utvikling og utplassering . Norge må ikke delta i forskning, utvikling og produksjon av slike våpen. Norge må kreve at USA og Sovjet respekterer ABM-avtalen.

113 - en strategi for å sikre en lavest mulig spenning i Nord-områdene. Norske interesser må klarere defineres og ivaretas. Tillitsskapende tiltak er nødvendig for å bidra til en stabil situasjon i de nordligste havområder. Med dette kan en redusere faren for bevisst eller utilsiktet opptrapping i krisesituasjoner og økt spenning i krigstid.

114 - at den militære øvelsesaktiviteten må tilpasses miljø og bosetting.

115 - vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse og etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.

116 - at tjeneste i u-land over et visst tidsrom (f.eks. to år) kan godkjennes som fullverdig verneplikt, som alternativ til militær eller sivil tjeneste, med tilsvarende økonomiske vilkår.

117 - at praksis når det gjelder fritak fra militærtjeneste på medisinsk grunnlag må innskjerpes.

118 - at kapasiteten ved forskolen for sivile tjenestepliktige blir bygget ut, og at man raskere finner fram til egnede plasseringer for sivile tjenestepliktige.

119 - at det etableres et organisert samarbeid mellom forsvaret, sivilforsvaret og statlige institusjoner for å oppnå en best mulig koordinering av ressursene.

120 - at det arbeides for en beredskapsplan for varsling og tiltak ved radioaktivt nedfall.

121 - at eksisterende tilfluktsrom blir opprustet og utstyrt for å gi beskyttelse også mot strålingsfare ved radioaktivt nedfall.

122 - styrking av sivilforsvaret, samt økt informasjon til befolkningen og til folkevalgte om den sivile beredskap.

4. RESSURSFORVALTNING, ØKONOMISK UTVIKLING OG FORDELING

4.1. ANSVARLIG RESSURSFORVALTNING.

Ressursforvaltning og økonomisk politikk griper inn i det meste av virksomheten i samfunnet vårt. Kristelig Folkeparti ser positivt på skapende arbeid, produksjon og ressursbruk, når dette skjer under forvalteransvar og i tjeneste for medmennesker.

Hensynet til ressursenes knapphet og sårbarhet, miljøet og vårt globale ansvar, tilsier en ressursforvaltning nasjonalt og internasjonalt, som legger avgjørende vekt på miljøkvalitet og livsstandard, og som bidrar til å trygge eksistensgrunnlaget for kommende generasjoner. Dette innebærer at det må legges større vekt på ikke- materielle livsverdier. Miljøproblemene utgjør i dag en internasjonal utfordring på linje med opprustningen og nord - sørkonflikten.

4.1.1. Miljø og livsstandard.

Kristelig Folkeparti går inn for:

123 - at Stortinget får en egen miljøkomite.

124 - å satse på forskning og informasjon når det gjelder viktige utsatte ressurser og miljøproblemer.

125 - å støtte forskning og utvikling av produkter som er miljøvennlige og fremmer bedre ressursbruk. Satsing på miljøteknologi kan gi store fortrinn for norsk næringsliv i konkurransen med andre land.

126 - forpliktende handlingsplaner med konkrete mål og tidsfrister mot forurensning av luft, vann, jord og hav.

127 - at overtredelsene av miljøvernforskriftene bøtelegges i en størrelses- orden som virker avskrekkende.

128 - at Norge gjennom internasjonale organer, og spesielt innenfor det nordiske samarbeide, arbeider aktivt for å styrke den politiske tyngde i internasjonalt miljøarbeid. Det internasjonale presset mot land som tillater utslipp som forårsaker sur nedbør, må økes.

129 - at rensekostnader og andre miljøinvesteringer som hovedregel skal betales av forurenseren.

130 - at bilavgiften differensieres. I distrikter der kollektivtransporten er for dårlig, må bilavgiften være betydelig lavere enn i byer og tettbygde strøk med god kollektivtransport.

131 - at Norge gjennom internasjonale organer arbeider aktivt for at havets og havbunnenes ressurser blir forsvarlig utnyttet.

132 - at industrien skal gå bort fra bruk av blekemiddel m.v. som fører til utslipp av giftstoffet dioxin.

133 - gjenvinning av ressurser bl.a. ved utbygging av kildesortering og av mottakerapparatet for avfall.

134 - en mer bevisst innsats for å redusere sløsing med mat og å bedre utnyttelsen av næringsavfall fra husholdninger, landbruk, fiske og næringsmiddelindustri.

135 - å legge opp avgifts- og panteordninger slik at de fremmer ansvarlig ressursforbruk.

136 - å øve streng kontroll med produksjon og markedsføring av stoffer som kan være miljøskadelige og helsefarlige.

137 - at oppgaver utover kontrollfunksjoner overføres fra fylkesmannens miljøvernavdeling til fylkeskommunene og kommunene.

138 - målrettet statlig innsats for at alle byer og større tettsteder etter hvert må få renseanlegg på kloakkutslipp.

139 - at det stilles strengere krav til kommunale kloakkutslipp gjennom bl.a. fjerning av fosfat og nitrogenutslipp som ligger over et nærmere fastlagt grensenivå.

140 - at bøtene for ulovlige utslipp fra industri og kommunale kloakker blir så store at det ikke lønner seg å forurense.

141 - at det utarbeides en plan for sterk reduksjon av kunstgjødsel i landbruket.

142 - at arbeidet med å bekjempe støyforurensninger intensiveres, bl.a. gjennom reduksjon av biltrafikk i bykjerner.

143 - økt satsing på kalking av sure vann og vassdrag.

144 - at større inngrep i naturen først finner sted etter grundige samfunnsøkonomiske analyser, der eventuell forurensning trekkes inn som en kostnadsfaktor.

145 - at det innføres en miljøavgift på skadelige produkter og utslipp, slik at det blir mindre lønnsomt å forurense samt mer lønnsomt å satse på miljøvennlig produksjon og forbruk.

146 - at det i større grad benyttes bompenger / kjøreavgift og restriksjoner for å begrense trafikken i sentrale områder. Inntektene brukes bl.a. til utbygging av miljøvennlige transportmidler.

147 - at det innføres bilfrie soner i sentrum i større byer.

148 - økt differensiering av avgifter for å stimulere bruk av biler som forurenser mindre.

149 - at det satses mer på kollektivtransport i byer og tettbygde strøk, deriblant ved å redusere takstene.

150 - mer forbrukervennlig informasjon på matvareemballasje angående tilsetningsstoffer.

151 - kartlegging av samlet kjemikaliebelastning på mennesker. Det må spesielt sees på hvilke skader kjemikalier kan ha på reproduksjonsevnen og på fosteret.

152 - at bestemmelser for akseptabel mengde tilsetningsstoffer blir foreslått av laboratorier som ikke er finansiert av industrien.

153 - at kontrollen med tilsetningsstoffer, giftsprøyting og radioaktivitet av matvarer blir strengere.

4.1.2. Energikilder og produksjon.

Kristelig Folkeparti går inn for:

154 - at energiøkonomisering på alle sektorer må inngå som et viktig element i energipolitikken.

155 - at enøk-tiltak prioriteres foran ny kraft. Økt statlig innsats for enøk.

156 - at det satses spesielt på forskning og utvikling av alternative energikilder som solenergi, vindenergi, bølgekraft og biomasse.

157 - at energipolitikken må utformes slik at den bidrar til å realisere full sysselsetting, distriktsutbygging, en forsvarlig ressursforvaltning og vern av miljøet.

158 - at miljø- og energiøkonomiseringstiltak både i privat og offentlig regi stimuleres gjennom forskning, ved informasjons- og opplæringstiltak og ved hjelp av gunstige finansieringsordninger for enøk-tiltak.

159 - at det ikke satses på kjernekraft som framtidig energikilde.

160 - at det blir søkt bygget opp et felles nordisk energimarked for utnyttelse av våre gassressurser, slik at bl.a. naturgass / gasskraft kan bidra til å dekke energiveksten i de nordiske land og på sikt kunne bidra til å erstatte kjernekraften i Sverige og Finland.

161 - at vi søker å dekke vårt elektrisitetsforbruk ved en varsom vannkraftutbygging. Miljøulempene ved gasskraftverk må nøye utredes, og best mulig renseanlegg etableres ved eventuell utbygging.

162 - at Norge intensiverer arbeidet nasjonalt og internasjonalt for utvikling av alternative energikilder, og at man i det energipolitiske samarbeidet prioriterer u - landenes behov.

163 - modernisering av eldre kraftverk og opprustning av overføringslinjene fra kraftverk til forbruker.

164 - ens strømpris til alminnelig forsyning over hele landet.

165 - at det tas sikte på å rasjonalisere strukturen innen el-forsyningen, slik at el-verkene kan ta på seg større oppgaver og ansvar innenfor bl.a. energiøkonomisering.

166 - at energiprisene må kunne benyttes for å oppnå en best mulig utnytting og sammensetning av energiforbruket, og til å få dempet veksten i det samlede energiforbruket.

4.2. BIO- OG GENTEKNOLOGI.

Utviklingen innen bio- og genteknologi åpner for uante muligheter, bl.a. innen medisin. Det er likevel grunn til å advare mot de perspektiver som åpner seg når det gjelder menneskeverd og rett til liv og kontroll og bruk av genressurser, bl.a. i forhold til verdens fattige befolkning. Det er derfor nødvendig med klare etiske grenser og politisk styring på dette området.

Kristelig Folkeparti går inn for:

167 - at det innføres forhåndsgodkjenning og rapportplikt for alle genteknologiske forsøk.

168 - at det settes opp klare retningslinjer for bruk av gentesting og genterapi. Forbud mot gentesting av befruktede egg fra mennesket.

169 - at det settes et forbud mot overføring av gener mellom mennesker og dyr.

170 - opprettelse av en offentlig genteknologinemnd.

171 - at det ikke blir anledning til å ta patent på liv.

172 - forskning som skjer i private laboratorier, må åpne for offentlig innsyn og kontroll.

173 - at en i utarbeidelsen av retningslinjer for bruk av gentester sikrer personvernet.

174 - at en nasjonalt og internasjonalt arbeider for å verne om genressursene og mangfoldet av dyre- og plantearter.

175 - at Norge aktivt støtter u-landene i deres arbeid for å få kontroll over egne genressurser.

176 - at Norge i internasjonale organer motarbeider retningslinjer eller reguleringer som vil medføre at patentlovgivningen i ulike land må justeres i liberal retning slik at patenter på liv godtas.

4.3. ØKONOMISK POLITIKK.

Målet for Kr.F.'s økonomiske politikk er et samfunn som respekterer naturens egen balanse, og gir en rettferdig fordeling av samfunnsgodene både mellom rike og fattige nasjoner og mellom personer, grupper og distrikter i vårt eget land.

Kristelig Folkeparti går inn for:

177 - at hovedmålet for den økonomiske politikken fremdeles må være å sikre full sysselsetting og trygge velferdssamfunnet, bl.a. gjennom nødvendig omstilling. Allikevel må vi se vårt velferdssamfunn og våre problemer i lys av den tredje verdens grunnleggende problemer.

178 - at et sentralt mål vil være å dempe kostnadsveksten og bedre lønnsomheten, bl.a. ved at partene i arbeidslivet og staten vurderer nye samarbeidsformer for å fastsette forpliktende rammer for inntekts- utviklingen.

179 - at tiltak for svake grupper må samordnes. Flest mulig må få tilbud om arbeid eller utdanning i stedet for pengestønad.

180 - at det offentlige må se det som et særlig ansvar å sikre arbeid og/eller utdanningstilbud for unge.

181 - at det ved beregning av BNP også utarbeides anslag for verdien av det ulønnede arbeid som utføres i hjemmet.

182 - at reglene for arveavgift må endres slik at det gjøres lettere for livsarvinger å overta familiebedrifter.

183 - at skatte- og likningsvesenet rustes opp med sikte på bedre kontroll, og dermed økte offentlige inntekter.

184 - mer effektive sparestimulerende tiltak.

185 - et skatte- og avgiftssystem som bidrar til mer miljøvennlig produksjon, er mer rettferdig, er enklere og mer oversiktlig.

186 - at et system med differensiert moms må vurderes.

187 - at skattesystemet må bidra til en god utnyttelse av samfunnets ressurser og ikke stimulere til rent skattemotiverte disposisjoner.

188 - at skattereglene og overføringene må utformes slik at barnefamilienes kår bedres, arbeid i hjemmet oppvurderes, og ektefellenes valg mellom arbeid i eller utenfor hjemmet gjøres mer reelt.

189 - at skattesystemet stimulerer til sparing, initiativ og skapende innsats.

190 - at skattesystemet må bidra til å motvirke skatteunndragelser.

191 - at skattesystemet gradvis ombygges med sikte på å redusere marginalskatten og gi en lik fordel av rentefradraget for alle, uavhengig av inntekt. Dette forutsetter en løsning på forholdet mellom næringsinntekt og personinntekt.

192 - at det samlede skattetrykk ikke må øke.

4.4. NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING.

Målet for økonomien må være å skape et livskraftig og variert næringsliv, samt å organisere produksjon, omsetning og forbruk på en måte som - sikrer arbeid for alle.

- sikrer økologisk ansvarlig ressursforvaltning.

- bidrar til global og sosial utjevning.

- tar hensyn til det enkelte menneskets trivsel.

- bidrar til et desentralisert bosettingsmønster.

Den økonomiske politikken blir summen av de virkemidler som settes inn for å nå disse målsettingene.

4.4.1. Rammevilkår for næringsutvikling.

Kristelig Folkeparti går inn for:

193 - at fylkeskommunene gis større innflytelse over næringspolitiske virkemidler, bl.a. under Distriktenes Utbyggingsfond.

194 - like konkurransevilkår for offentlig og privat næringsvirksomhet.

195 - økt satsing på teknologiutvikling i små og mellomstore bedrifter, bl.a. for å styrke næringslivet i distriktene.

196 - en bedre samordning av den offentlige veiledningstjeneste for ulike deler av næringslivet.

197 - å støtte norsk næringslivs framstøt på det internasjonale marked.

4.4.2. Arbeid og arbeidsmarked.

Kristelig Folkeparti går inn for:

198 - økt mulighet for deltidsarbeid og fleksibel arbeidstid, også i ledende stillinger.

199 - 37,5 t. normalarbeidstid for offentlige fulltidsansatte.

200 - økte muligheter for kombinasjon mellom trygd og arbeid.

201 - at det utredes en arbeidstidsreform som gir anledning for småbarnsforeldre til å fordele uttak av redusert arbeidstid og permisjoner knyttet til omsorgen for små barn over livsløpet.

202 - å følge opp produktkontrolloven for å redusere bruken av skadelige kjemiske stoffer i produksjonen.

203 - at bedrifter stimuleres til å sette i gang tiltak / foreta forbedringer for å redusere sykefravær og forebygge skader.

204 - å sette inn effektive virkemidler for å endre dagens kjønnsdelte arbeidsmarked.

205 - positive stimuleringstiltak for å oppmuntre kvinner med forretningsideer til selv å skape arbeidsplasser.

4.4.3. Industri og håndverk.

Kristelig Folkeparti går inn for:

206 - at norsk industri fortsatt i hovedtrekk skal være privateid. Statens eierinteresser begrenses til tilfeller hvor overordnede samfunnsøkonomiske grunner eller avgjørende nasjonale interesser gjør det nødvendig. Staten bør også bidra med hjelp til nødvendig omstrukturering - også med midlertidig eierinteresse - for å sikre sysselsettingen i industrien.

207 - at industripolitikken som hovedregel baseres på generelle ordninger, men med mulighet for direkte støtte til enkelte bedrifter eller bransjer i spesielle situasjoner.

208 - at næringsoverføringene til industrien må reduseres.

209 - at knoppskyting ved etablerte bedrifter fortrinnsvis skjer i distriktene, og at det stimuleres til bruk av underleverandører.

4.4.4. Olje og gass.

Kristelig Folkeparti går inn for:

210 - at det ved utformingen av norsk oljepolitikk legges stor vekt på sikkerhet, natur, miljøvern og på distrikts- og ressurshensyn.

211 - et moderat utvinningstempo og at investeringene i petroleumssektoren holdes på et mest mulig stabilt nivå.

212 - at oljevirksomheten må gi grunnlag for styrking og utvikling av vårt tradisjonelle næringsliv.

213- at Statoil fortsatt må være et viktig redskap for å gjennomføre norsk oljepolitikk. Selskapet må fortsatt ha et hovedansvar for statens forretningsmessige interesser i oljevirksomheten.

214 - at olje og gass blir ført i land i Norge når dette miljømessige, teknisk og økonomisk forsvarlig.

215- geografisk spredning av base - og administrasjonstjenestene for oljevirksomheten.

216 - utdanningstilbud knyttet til oljevirksomheten i Nord-Norge for å sikre landsdelen kvalifisert personell på dette området.

217 - at det stilles strenge krav til trygt arbeidsmiljø. Kontrollen med installasjonene i norsk farvann må holdest på høyest mulig nivå.

218 - ingen oljeproduksjon i arktiske strøk før sikkerheten og beredskapen mot oljekatastrofer er betryggende.

219 - at oljevernberedskapen styrkes og at staten i større utstrekning tar ansvaret for oljevernberedskapen langs kysten.

220 - at vi avsetter deler av oljeinntektene til et stabiliseringsfond.

4.4.5. Handel og skipsfart.

Kristelig Folkeparti går inn for:

221 - å videreutvikle en konkurransedyktig handelsflåte.

222 - å sikre likeverdige økonomiske rammebetingelser for kystfarten sett i forhold til andre transportbærere.

223 - å medvirke til at norske rederier får best mulig adgang til andre lands offshoremarkeder.

224 - et bedre rekrutteringsgrunnlag for norske sjøfolk, bl.a. ved grunnutdannings- og etterutdanningstilbud som gir kompetanse til arbeid i land etter avsluttet tjeneste i handelsflaten.

225 - at utenlandske sjøfolk sikres arbeidsvilkår i samsvar med internasjonale avtaler.

226 - Se punkt 552.

227 - at staten bidrar til å øke de eksportfremmende tiltak.

228 - at Norges Eksportråd gis bevilgninger til å konsolidere og styrke sitt arbeid i utlandet.

229 - at handelen må bli likestilt med industrien når det gjelder investeringsavgift.

230 - at offentlig innkjøpspolitikk må tilgodese det lokale næringsliv.

231 - støtte til utkantbutikker, bl.a. ved at de blir tillagt offentlige servicefunksjoner, som f.eks. posttjeneste.

232 - å vurdere et strengere regelverk for etablering av større varesentra.

4.4.6. Landbruk og fiske.

Kristelig Folkeparti går inn for:

233 - at norsk landbrukspolitikk fortsatt må baseres på produksjons- og inntektsmålsettingene og mer tilpasses natur- og miljøhensyn.

234 - at muligheten for fondsavsetninger til arbeidsmiljøtiltak blir opprettholdt.

235 - tiltak som sikrer kvinnenes yrkesstatus og arbeidsplass i landbruket.

236 - en sterkere forskningsinnsats for å finne produksjonsmåter som begrenser forurensningen og bidrar til å fremme et landbruk i bedre økologisk balanse. Mulighetene for etterutdanning må styrkes

237- at det legges vekt på å bevare kulturlandskap også i forbindelse med landbrukspolitikken .

238 - etiske retningslinjer for genforskningen.

239 - at miljøavgifter i landbruket øremerkes miljøinvesteringer i landbruksnæringen.

240 - et sterkere vern mot nedbygging av produktive arealer i jord- og skogbruk. Det må bl.a. betales avgift til et jordvernfond når slike arealer nyttes til utbyggingsformål.

241 - å stimulere til en bedre utnytting av våre rike beiteområder og til økt grovforproduksjon .

242 - aktiv bruk av jordbrukslovgivningen for å sikre bosettingen, miljøet og en forsvarlig drift av jordbruksarealene.

243 - at bruk med svakt næringsgrunnlag må få anledning til å kjøpe rimelige skogsområder fra statseide skoger.

244 - å føre en aktiv skogbrukspolitikk som stimulerer til å øke avvirkningen.

245 - at norsk landbrukspolitikk tilpasses import av landbruksvarer fra utviklingsland, og at denne import ikke hindres ved prisutjevningsavgift. Ulempene bør bæres av hele samfunnet og ikke bare av landbruksnæringen.

246 - økt satsing på forskning og bedre samarbeid mellom forskere og næringslivet for å oppnå en riktigere beskatning av fiskeressursene.

247 - en mer bevisst og sterkere forvaltning av fiskeressursene i havet og spesielt de viktige ressursene i Barentshavet.

248 - aktivt vern om de norske fiskefeltene bl.a. ved sonevis fredning for visse brukstyper og fredning av oppvekstområder.

249 - fredning av fjordene mot aktive fiskeredskaper som ødelegger ressursgrunnlaget for fjordfiskerne.

250 - utbygging og utbedring av fiskerihavner med moloer, utbedring av havnebasseng og bygging av nødvendige serviceanlegg.

251 - at staten gjennom fiskeriavtalen og andre virkemiddel bidrar til nødvendig fornyelse av fiskeflåten.

252 - at fiskerinæringens organisasjons- og distribusjonsmønster forenkles og effektiviseres med tanke på lavere pris til forbruker og høyere utbytte for fiskerinæringen.

253 - at konsesjonsordningene i fiskerinæringen må vurderes og tilpasses ressurssituasjonen i havet.

254 - styrking av forskning og produktutvikling med sikte på maksimal utnytting til videreforedling.

255 - at videreforedling i størst mulig grad legges til fiskeridistriktene.

256 - at transportstøtten må forandres slik at den stimulerer til videreforedling der råstoffet blir levert.

257 - videre sterk satsing på forskning og utvikling innen havbruksnæringen

258 - at konsesjonsordningene brukes til å bevare havbruksnæringen som en distriktsnæring.

259 - at de beste fiskefeltene og oppvekstområdene blir sikret fordrift for fiskerinæringen. Denne må få tilstrekkelig vern mot oljevirksomheten, kombinert med strenge ansvars- og erstatningsregler.

260 - sikkerhet for at det blir foretatt nødvendig opprydding etter at oljevirksomheten er avsluttet i et område, f.eks. gjennom konsesjonsbestemmelser.

261 - at internasjonale avtaler til vern av fiskeressursene må handheves effektivt.

262 - videreutvikling av sykelønnsordninger for fiskere og at fiskere ogsjømenn blir underlagt samme skatteregler under ellers like forhold.

263 - at sosial- og velferdstjenesten som drives bl.a. av staten, Den indre sjømannsmisjon og fiskernes organisasjoner fortsatt sikres.

264 - at sikkerhetstjenesten styrkes for å unngå yrkesskader og ulykker, samt å intensivere arbeidsmiljøtiltak for å bedre de helsemessige forholdene.

4.4.7. Reiseliv.

Kristelig Folkeparti går inn for:

265 - at det offentlige engasjement innen reiseliv må ta utgangspunkt i det klare vekstpotensiale og den distriktspolitiske betydning næringen har.

266 - at finansieringsordninger, distriktspolitiske virkemidler og eventuelle øvrige rammebetingelser må samordnes og effektiviseres for å kunne møte den sterke internasjonale konkurransen.

267 - samordning av reiselivsutbygging og kulturtilbud, kurssentra etc.

268 - økt støtte til investering i, og drift av, reiselivsbedrifter som satser på alkoholfritt miljø.

4.5. REGIONAL UTVIKLING.

Målet med all distriktspolitikk må være å sikre levedyktige og allsidige samfunn i distriktene. De distriktspolitiske virkemidler må effektiviseres ut fra dette siktemålet. I denne sammenheng må støtte til distriktene prioriteres framfor støtte til enkeltnæringer. Distriktspolitiske hensyn må gjennomsyre all økonomisk politikk. Samtidig må det legges vekt på å utvikle gode lokalmiljøer i byene og å møte de store sosiale behov som gjør seg gjeldende.

4.5.1. Bosetting og distriktspolitikk.

Kristelig Folkeparti går inn for:

269 - at fylkeskommunene og kommunene gis en mer sentral rolle i distrikts-, nærings- og sysselsettingspolitikken.

270 - at nye statlige arbeidsplasser må bli etablert utenom pressområdene.

271 - fortløpende revisjon av Distriktenes Utbyggingsfonds næringsmessige og geografiske virkeområde.

272 - at en i utbyggingen av arbeidslivet i distriktene særlig tar hensyn til kvinnenes og ungdommens behov for arbeidsplasser.

273 - at etterutdanning i distriktene styrkes gjennom et samarbeid mellom skoleverket, arbeidsmarkedsetaten og næringslivet.

274 - at dagligvarebutikker i utkantområder får ordninger for investeringsstøtte.

275 - at flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser må legges til distriktene.

276 - en revidering av soneinndelingen av arbeidsgiveravgiften.

277 - at råvarer i størst mulig grad foredles der de produseres.

278 - fortsatt statlige tilskudd til kommunale næringsfond.

279 - bedre støtteordning for produktutvikling i distriktsbedrifter.

280 - at det settes inn særskilte tiltak i de vanskeligst stilte områder i Nord-Norge bl.a. med sikte på å redusere kostnadene for næringslivet, styrke kompetansenivået og bedre det offentlige tjenestetilbudet.

4.5.2. En sosial bypolitikk.

Kristelig Folkeparti går inn for:

281 - at den spesielle alderssammensetning og sosiale struktur i de større byene blir tillagt vekt når betingelsene for rammetilskudd fastlegges.

282 - et kontinuerlig byfornyelsesarbeid med særlig vekt på boligutbedring og forbedring av ytre miljø med reduksjon av støy og forurensning.

283 - felles statlig og kommunal innsats for gatebarn.

284 - nærmere samarbeid mellom bykommuner og nabokommuner med sikte på løsning av felles oppgaver.

285 - vurdering av kommunegrensene for å sikre god ressursutnyttelse og tjenlige og helhetlige løsninger for de ulike kommunale oppgaver.

286 - å støtte plansamarbeid og andre tiltak for å utjevne motsetninger og hindre at kommunegrenser fungerer som barrierer for vekst og utvikling.

287 - at storbyenes spesielle miljø og samferdselsproblemer må løses i samarbeid med statlige myndigheter.

288 - at jernbanens plass i lokaltrafikken til / fra de største byene styrkes.

289 - at den forserte utbygging av kommunikasjonene gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger.

4.5.3. Samferdsel.

Kristelig Folkeparti går inn for:

290 - økt satsing på og større effektivisering av jernbanen for å få en mer miljøvennlig transport.

291 - at det utarbeides en strategi- og handlingsplan for samferdselspolitikken som tar sikte på å gjøre Norge til et foregangsland på dette området når det gjelder ressursforbruk, trafikksikkerhet og miljøvern.

292 - at veiutbyggingen i distriktene prioriteres, særlig i veiløse områder og i områder der veistandarden fra før er lav.

293 - at sjøtransporten blir prioritert sterkere i samferdselsplanleggingen .

294 - at det settes inn økte ressurser til sikring av rasfarlige veistrekninger.

295 - at veifattige kystdistrikter får gode båtforbindelser.

296 - at reise- og transportutgifter over lange distanser fortsatt utjevnes, særlig med tanke på flyreisene i Nord-Norge og mellom Sør- og Nord-Norge.

297 - at billettprisene på kortbanenettet blir harmonisert med prisene på tilsvarende distanse på stamflyrutene.

298 - at en prioriterer kollektivtransport framfor privatbilisme i byer og tettsteder.

299 - utredning av en jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Nikkel i Sovjetunionen.

300 - at det blir gjort vedtak om gradvis forlengelse av Nord-Norge-banen og at prosjektering blir satt i gang.

301 - at det vurderes på nytt å knytte sammen Gjøvikbanen / Bergensbanen med Dovrebanen.

302 - at NSB's lokaltrafikk i Oslo-området styrkes med utbygging til dobbelt og tredobbelt spor på de mest trafikkerte strekningene - samtidig som kjøretiden reduseres. Parkeringsplasser ved jernbane- og forstadsbanestasjoner utbygges.

303 - at bensinprisen i distriktene blir lavere enn i sentrale strøk.

304 - at tungtransport i størst mulig grad søkes overført til jernbane og skip.

305 - at kollektivtrafikktilbudet må få økt kvalitet m.h.t. reisetid og komfort. Prisene må brukes som aktivt instrument til å fremme bruken av kollektivtrafikktilbudet.

306 - at gjennomgangstrafikken i størst mulig grad ledes utenom boligområdet.

307 - at arbeidet med gang- og sykkelveier langs riksveier påskyndes.

308 - avgiftsfritak på sikkerhetsutstyr til biler og til miljøforberedende tiltak.

309 - at servering på ferjer, moteller og andre serveringssteder langs hovedferdselsårer må være alkoholfrie.

310 - at man innen veisektoren i større grad nytter seg av private entreprenører, særlig når det gjelder nyanlegg.

311 - en fortsatt satsing på hurtigbåtsamband på kysten.

312 - at arealplanleggingen må ta hensyn til behovet for transport mellom boligfelt og arbeidsplasser.

4.5.4. Svalbard.

Kristelig Folkeparti går inn for:

313 - opprettholdelse av et funksjonsdyktig samfunn i Longyearbyen både industrielt og samfunnsmessig.

314 - fortsatt norsk tilstedeværelse på Hopen.

315 - at alternativ næringsvirksomhet søkes etablert på Svalbard.

316 - at naturvernhensyn tilpasset arktiske forhold må være retningsgivende for den næringsvirksomhet og turisme som tillates på Svalbard.

317 - at sysselmannen må gis ressurser til en sterk norsk suverenitetshåndhevelse, også når det gjelder miljøbestemmelser.

5. TRYGGHET I FELLESSKAPET

5.1. FAMILIEN I SAMFUNNET.

Familien er den grunnleggende enheten for fellesskap, verdiformidling, sosial læring og omsorg. Samfunnet er avhengig av familier som fungerer og ivaretar slike viktige oppgaver. Familiepolitikken må ta sikte på at ulike typer familier skal få styrket sine muligheter i møte med disse utfordringene. Det er viktig at ulike familietyper - ektepar med barn, ektepar uten barn, aleneforeldrefamilier og enslige - er inkludert i familiepolitikken.

5.1.1. Familieformer og offentlige ordninger.

Kristelig Folkeparti går inn for:

318 - at familie- og ekteskapslovgivningen bygger på det livslange og monogame ekteskap, og verner om ekteskapet som samlivsform.

319 - at ekteskapets positive særstilling som samlivsform mellom kvinne og mann må styrkes og komme til uttrykk i juridiske, sosiale og økonomiske ordninger. Ordninger som diskriminerer ekteskapet i forhold til andre samlivsformer fjernes.

320 - at hensynet til familien må være retningsgivende i utformingen av lovgivning, økonomi og offentlig planlegging.

321 - at lover og regler baseres på at ekteskapet også er et økonomisk fellesskap mellom to likeverdige personer med gjensidig ansvar for familiens underhold.

322 - at ektefellene skal ha samme sosiale og økonomiske trygghet uavhengig av hvordan arbeidsoppgavene blir fordelt i og utenfor hjemmet. Lovgivningen må endres i samsvar med dette.

323 - at ved utformingen av familiebeskatningen må det legges vekt på

- å styrke økonomien for småbarnsfamiliene med lav samlet inntekt.

- at det av hensyn til aleneboende enslige, aleneforsørgere og eninntektsfamilien gis et husholdningsfradrag i inntekt knyttet til boligenheten.

324 - at separasjonstidens lengde før skilsmisse ikke forkortes, og at rådgivningstilbudet forbedres.

325 - en systematisk gjennomgang av aleneforeldrenes livssituasjon med sikte på reformer som kan bedre situasjonen for dem.

326 - at alle ordninger som gjelder økonomi, trygd, bolig og sosiale hjelpetiltak, blir utformet slik at de sikrer likestilling og likeverd for enslige.

327 - differensierte boligtilbud som også ivaretar ensliges behov.

328 - at enslige med omsorgsfunksjon for slektninger må få økonomisk godtgjøring og avlastningsmuligheter.

329 - at aleneforeldre etter nærmere regler får beholde retten til overgangsstønad selv om de tar arbeid en del av året.

330 - at forsørgerbidrag i sin helhet må komme barna til gode selv om moren mottar stønad fra folketrygden.

5.1.2. Familieøkonomi.

Kristelig Folkeparti går inn for:

331 - at barnefamilienes økonomi styrkes ved at barnetrygden økes vesentlig. Denne må knyttes til folketrygdens grunnbeløp, være fast og lik for hvert barn til fylte 18 år.

332 - et ekstra kontantbeløp til foreldre med barn under 3 år slik at det blir større mulighet til å velge omsorgsform for egne barn.

333 - at familiepolitikken må gjøre det lettere å kombinere omsorgs- og yrkesarbeid.

334 - at omsorgsarbeid i hjemmet må oppvurderes og gi lønns- og konkurranseansiennitet ved overgang til annet yrke og poeng ved inntak i utdanningsinstitusjoner etter nærmere regler.

335 - at omsorgsarbeid i hjemmet for små barn, funksjonshemmede, pleietrengende eldre og syke gir trygde- og pensjonsrettigheter.

336 - tiltak for å bedre aleneforeldrenes økonomiske situasjon ved at trygden for aleneforeldre ikke reduseres selv om barnebidraget overstiger minstebidraget.

337 - at den økonomiske diskrimineringen av familier med en inntekt må opphøre.

338 - at hjemmearbeidende får fødselspenger i form av lønn i l.tr.8 for like lang periode som utearbeidende har svangerskapspermisjon.

339 - at svangerskapspermisjonen økes til 30 uker. Fedres mulighet til å ta ut deler av permisjonen sikres for på den måten å vektlegge fedrenes omsorgsansvar.

340 - at konsekvensene av nye skatteregler må utredes nøye slik at endringer ikke fører til utilsiktede skatteskjerpelser spesielt for barnefamilier, nyetablerte og enslige.

341 - at ved enslige mødres nedkomst gis nærstående slektninger rett til 14 dagers omsorgspermisjon med kompensasjon fra folketrygden.

342 - like lang permisjon og samme rett til fødselspenger ved adopsjon som ved vanlig nedkomst.

343 - at kostnadene ved å adoptere utenlandske barn må bli fradragsberettiget ved skattlegging.

344 - at skattereglene må bidra til økonomisk likestilling mellom kvinner og menn.

345 - at det legges til rette for deltidsarbeid og fleksibel arbeidstid for foreldre med småbarn. Det igangsettes en informasjonskampanje om rettighetene på dette felt.

346 - at studenter som må ta svangerskapspermisjon, fortsatt må få lån og stipend som under studiet. Folketrygden må refundere et beløp som tilsvarer lån i en periode lik yrkesaktives svangerskapspermisjon uansett når i året nedkomst finner sted.

5.1.3. Familievern.

Kristelig Folkeparti går inn for:

347 - en raskere utbygging av familievernkontorer i kirkelig og offentlig regi. Driften sikres gjennom øremerkede tilskudd.

348 - at det etableres en statlig tilskuddsordning til forebyggende familievern som gir organisasjoner og menigheter m.v. anledning til å drive familieforberedende kurs og veiledning i familie- og ekteskaps- spørsmål og barneoppdragelse.

349 - at skolen i sterkere grad må forberede for de funksjoner og forpliktelser som et familieliv innebærer. Undervisningen i heimkunnskapog samlivslære styrkes og utvikles i tråd med skolens verdiforankring.

350 - utbygging av medisinske, sosiale og økonomiske tiltak med hjelp til vanskeligstilte gravide. AAN-kontorene og ulike organisasjoners abortforebyggende rådgivningsvirksomhet må sikres offentlig støtte.

351 - at det avsettes midler på statsbudsjettet som familievern- og rådgivningskontor kan disponere til øyeblikkelig hjelp for vanskeligstilte gravide.

352 - at kommunene stimuleres til å satse på flere botilbud forvanskeligstilte forsørgere.

353 - etablering av mødrehjem der kvinnene kan bo i egen leilighet i forbindelse med nedkomst, utdanning og arbeid.

354 - flere krisesentre for mishandlede kvinner. Det økonomiske grunnlag for driften må sikres ved øremerkede offentlige tilskudd.

355 - etisk og medisinsk forankret veiledning i samlivsspørsmål og familieplanlegging .

5.2. TRYGGHET FOR BARNA.

Økende tendenser til familieoppløsning, utrygge oppvekstmiljøer og sterkere sosialt press gjør barna til en svært utsatt gruppe i samfunnet. Kristelig Folkeparti mener at situasjonen tilsier en omlegging av politikken på viktige områder for å sikre utviklingen av et bedre og mer helhetlig oppvekstmiljø for barna. Samfunnet må ta hensyn til at barn har rett til foreldreomsorg.

5.2.1. Utvikling av oppvekstmiljøet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

356 - en egen levekårsundersøkelse om barns oppvekstvilkår.

357 - at hensynet til barnas oppvekstmiljø må styrkes i de lovbestemte krav til offentlig planlegging på alle nivåer.

358 - at det gjennomføres en forvaltningsreform som samler ansvaret for flest mulig barnepolitiske saker i Kirke- og undervisningsdepartementet og gir dette departementet samordningsansvaret for barnepolitikken.

359 - at kommunene oppfordres til å organisere sin forvaltning av barnepolitiske spørsmål mest mulig helhetlig og samordnet både administrativt og politisk.

360 - utvikling av nye samarbeidsformer med frivillige organisasjoner, velforeninger m.v. om utvikling av fritidstilbud for barn og unge.

361 - at det utformes og iverksettes en handlingsplan for gatebarn basert på et samarbeid mellom kommunene og staten.

362 - at det legges større vekt på utvikling av barnepsykiatri, utbygging av tiltakskjeder m.v. for å møte det økende antall barn med psykiske problemer.

363 - at tilbudet om fritidshjem bygges ut der det er et behov for det. Fritidshjemmene kan organiseres i tilknytning til skolen og underlegges lov om grunnskolen.

5.2.2. Barnehager.

Kristelig Folkeparti går inn for:

364 - at barnehageutbyggingen forseres ved økte statlige tilskudd. Kommunal utbyggingsplikt opp til et visst dekningsnivå utredes. Målsettingen må være full behovsdekning innen år 2000.

365 - at barnehageutbyggingen må legge opp til en rimelig balanse mellom heltids-, korttids- og familiebarnehager. Barnehager må utbygges etter barnets og familiens behov.

366 - at forholdene må legges til rette for integrering av barn med ulike funksjonshemninger.

367 - at førskolelæreryrket gjøres mer attraktivt slik at flukten fra yrket stoppes, antall studieplasser fylles opp og førskolelærere i andre yrker

368 - å vurdere en sterkere samordning av innholdet i utdanningen av allmenn- og førskolelærere.

369 - at barnehage-administrasjonen overflyttes til skolesektoren.

370 - at den kristne formålsparagrafen i barnehageloven følges opp i barnehagens hverdag.

371 - at lovgivning, regelverk og praksis gjennomgås med sikte på å sikre mulighetene for etablering og drift av private, ikke-kommersielle barnehager og motvirke diskriminering av disse

372 - at det etter hvert bygges ut et pedagogisk tilbud til alle 6-åringer basert på et samarbeid mellom barnehage og skole.

373 - at en egen registreringsordning for dagmammaer bør innføres samtidig som reglene for oppgaver og rapportering til likningsmyndighetene for mindre sporadiske arbeidsoppdrag forenkles.

5.2.3. Barnevern.

Kristelig Folkeparti går inn for:

374 - at barnets beste må være utgangspunktet når hjelpetiltak må settes inn.

375 - at barnevernet blir lagt opp som en tiltakskjede med vekt på samarbeid mellom de ulike nivåer. Familien danner første ledd i kjeden.

376 - at fosterhjemmene får nødvendig oppfølging i form av faglig hjelp.

377 - at helsesøstre og andre får en yrkesmessig informasjonsplikt til barnevernet.

378 - at de som melder fra til barnevernet om bekymringsfulle tilstander, kan bli beskyttet som kilder.

379 - videreutvikling av samarbeid mellom ulike sektorer / instanser / etater i det forebyggende barne- og ungdomsvernet.

380 - sterkere satsing på forebygging av seksuelt misbruk av barn. Bedre samordning av hjelpetiltak for misbrukte barn på tvers av forvaltningsnivå.

5.3. EN TRYGG ALDERDOM.

En målsetting for eldrepolitikken er å gi de eldre mulighet til å leve et verdig og selvstendig liv og mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Kristelig Folkeparti mener eldre med behov for pleie og omsorg, må prioriteres i de nærmeste årene.

5.3.1. Aktive eldre.

Kristelig Folkeparti går inn for:

381 - fleksibel pensjonsalder og økte muligheter for kombinasjon mellom trygd og arbeid.

382 - sikring av inntektsnivået for minstepensjonister.

383 - sterkere satsing på forebyggende helsearbeid for eldre.

384 - å vektlegge kontaktskapende tiltak mellom aldersgruppene for å motarbeide generasjonskløfter, f.eks. ved forsøksprosjekter der eldre deltar i opplæring og oppdragelse i barnehage og skole, og at eldre i større grad blir valgt inn i politiske styrer, råd og utvalg.

385 - at pensjonister i større grad trekkes inn i omsorgen for andre eldre.

5.3.2. En ny eldreomsorg.

Kristelig Folkeparti går inn for:

386 - utviklingen av et bedre tjenestetilbud for eldre framfor økte kontantytelser.

387 - større satsing på forskning innen geriatri og eldres levevilkår. Flere tilbud om videreutdanning innen geriatri.

388 - sterkere vektlegging på behandling og rehabilitering av eldre som blir syke.

389 - utbygging av åpen omsorg slik at flest mulig kan bli i sine hjem lengst mulig når de ønsker det.

390 - at den enkelte stimuleres til å planlegge en hensiktsmessig bosituasjon i sin alderdom.

391 - at menigheter og frivillige organisasjoner oppfordres til å være med å gi ulike bo-, service- og aktivitetstilbud til eldre.

392 - utbygging av sykehjemsplasser etter behov.

393 - flere dag- og korttidsplasser i sykehjem og aldershjem.

394 - egne skjermede avdelinger for senil demente.

5.4. BOLIG OG NÆRMILJØ.

Bolig og nærmiljø er en viktig ramme omkring familiens og enkeltmenneskers daglige liv og betyr derfor mye for trygghet og trivsel. Det må være et mål at alle skal kunne få et tilbud om bolig til en overkommelig pris. Boligtilbudet og finansieringsmulighetene bør tilpasses ulike familietypers behov.

5.4.1. Boliger.

Kristelig Folkeparti går inn for:

395 - at alle som ønsker det, skal få bedre anledning til å eie sin egen bolig, enkeltvis eller i fellesskap.

396 - at den sosiale boligbygging som boligkooperasjonen står for, ikke må svekkes.

397 - at samfunnets samlede direkte og indirekte støtte til bokostnader og boligfinansiering samordnes for å lette oversikten over omfang og fordelingsvirkninger.

398 - at utsatte og ressurssvake grupper på boligmarkedet blir prioritert slik at alle kan få en tilfredsstillende bolig til en pris de kan makte.

399 - at Husbanken prioriterer enkle og billige boliger slik at flere unge kan bli i stand til å kjøpe dem.

400 - at Husbanken fortsatt må bidra med spesialordninger for generelt utbedringsarbeid, utvidelser og energisparing.

401 - adgang til Husbankopplåning ved kjøp og modernisering av eldre boliger.

402 - at den statlige boligfinansiering legger økt vekt på førstegangsetableringer og at den sosiale profil bedres.

403 - at det i samarbeid med banker og kredittinstitusjoner bør settes i gang en utredning om etablering av ''livsløpslån'' til bolig for unge familier. Ordningen bør legge opp til en bedre fordeling av boutgiftene over livsløpet slik at hovedtyngden av utgifter først inntrer når behovet for barneomsorg har avtatt.

404 - videre utbygging av elev- og studentboliger ved statlige utdanningsinstitusjoner.

405 - at boligsparingen, spesielt for unge i etableringsfasen, stimuleres.

406 - tiltak mot boligspekulasjon, bl.a. ved skjerpet priskontroll og opplysningsplikt ved tinglysning.

407 - å lette muligheten for egeninnsats / selvbygging også innenfor kooperasjonen.

408 - enklere og raskere behandling av byggesaker.

409 - at boligsubsidier og bostøtte formidles mer direkte og målrettet, bl.a. ved at Husbankens rolle i den sosiale boligbygging styrkes, og at det stilles strengere krav til areal- og ressursdisponering.

410 - at det enkelte boligområde får en variert sammensetning med ulike familietyper og aldersgrupper.

411 - at behandlingstiden i Husbanken må reduseres.

5.4.2. Levende nærmiljøer.

Kristelig Folkeparti går inn for:

412 - lovendring som gir mulighet til å delegere myndighet på enkelte områder til grende- og bydelsutvalg, samarbeidsutvalg ved skoler o.l.

413 - flere arbeidsplasser nær bomiljøene, slik at det skapes mer aktive oppvekstmiljøer.

414 - en bevisst utnyttelse av nye tele- og datateknikker som kan legge tjenester fra sentrale etater og bedrifter ut til lokalmiljøene.

415 - å legge forholdene til rette for fritidsaktiviteter i nærmiljøene.

5.5. LIVSSTIL, HELSE OG SOSIAL TRYGGHET.

Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom livsstil, helse og velferd. Livsstilsykdommene utgjør en stadig større del av det totale sykdomsbilde. I de kommende år må det satses langt sterkere på forebyggende helsearbeid. Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å opprioritere tilbudene til grupper med de største behovene, som pleietrengende eldre, funksjonshemmede, foreldre med funksjonshemmede barn og grupper med psykiske lidelser. Helsevernet må også oppfylle rimelige krav til geografisk likhet. Det er nødvendig med en omfattende gjennomgang av organisering og ressursbruk i helsevesenet med tanke på effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene.

5.5.1. Livsstil og samfunnsøkonomi.

Kristelig Folkeparti går inn for:

416 - at det settes i gang et bredt forskningsprogram for å avdekke sammenhenger mellom livsstil og samfunnsøkonomi, og at det fremmes en egen melding for Stortinget om dette.

417 - at det satses sterkere på holdningsskapende arbeid for å skape et positivt samhold i familien og forebygge skilsmisser og familieoppløsning.

418 - informasjonskampanjer for å orientere befolkningen om samfunnsøkonomiske konsekvenser ved skader og ulykker som forårsakes av rusgiftbruk.

419 - å avdekke årsakene tiltrafikkulykker for bedre å kunne sette i verk forebyggende tiltak.

420 - mer offentlighet omkring samfunnets reelle utgifter til behandlingsopplegg og servicetilbud innen helsevesen, skole- og opplæring, rettsvesen m.v. med tanke på en mer rasjonell bruk av våre økonomiske ressurser.

421 - at subsidie- og avgiftspolitikken bør stimulere til sunn livsstil og gode forbrukervaner.

5.5.2. En forebyggende helsepolitikk.

Kristelig Folkeparti går inn for:

422 - å redusere helseskadelig forurensning i luft, jord, vann og næringsmidler.

423 - at fjernsyn og radio i større grad må brukes til å informere om sammenhengen mellom livsstil og helse.

424 - at opplysningskampanjer mot AIDS må ha som siktemål å bygge opp under den enkeltes ansvar, forpliktende holdninger og troskap mellom mennesker.

425 - etisk forankret samlivsveiledning og prevensjonsopplysning for å hindre at abort brukes som prevensjonsmiddel.

426 - målrettet forebyggende helsearbeid i skolen som bl.a. innbefatter kosthold, mosjon og skadevirkningene ved narkotika, alkohol- og tobakksforbruk.

427 - en sterkere vektlegging på kultur som faktor i det forebyggende helsearbeidet.

428 - en mer åpen holdning til naturmedisin, slik at dokumenterte gode behandlingsmetoder også fra naturmedisinen kan komme flere pasienter til gode.

429 - å styrke arbeidet for å bedre miljøhygienen på arbeidsplassene.

430 - økning av forskningsinnsatsen for å få bukt med yrkesbetingede kreftsykdommer, løsemiddelskader, yrkeseksemer og forskjellige sykdommer framkalt av kjemiske stoffer.

431 - at opplysningsarbeidet om røyking og helse intensiveres.

432 - innskjerping av alkohol- og tobakksreklameforbudet.

433 - at ekstra statlige ressurser gis til kommuner som gjennomfører tverrfaglig og tverrsektorielle forsøksprogram innen forebyggende helsearbeid.

5.5.3. En samordnet helse- og sosialtjeneste.

Kristelig Folkeparti går inn for:

434 - forsøk med nye former for finansiering av sykehusdrift innen rammen av fylkeskommunal drift.

435 - en godt utbygd distriktsjordmortjeneste.

436 - at psykisk helsevern bl.a. for barn, ungdom og familier må utbygges, både med institusjonsplasser og polikliniske tilbud.

437 - en balansert videreutvikling av omsorgen for de psykisk utviklingshemmede basert på en kombinasjon av mindre institusjoner, gruppeboliger og full integrering i nærmiljøet.

438 - at ideelle organisasjoner og institusjoner i helse- og sosialsektoren sikres offentlig støtte og fleksible administrative ordninger basert på respekt for virksomhetens egenart.

439 - at private helsetjenester som helt eller delvis skal drives med offentlige midler, må søkes tilpasset offentlige helseplaner.

440 - at helsepersonell får reell samvittighetsfrihet i forbindelse med abortinngrep.

441 - at kommuner og fylker sikres økonomiske overføringer som gjør det mulig å følge opp sentrale politiske målsettinger og godkjente planer for utbygging av helseinstitusjoner og helsetjenester.

442 - å øke utdanningskapasiteten av helsepersonell som det er underdekning på.

5.5.4. Kamp mot rusgifter.

Kristelig Folkeparti går inn for:

443 - at avholdsorganisasjonene og andre organisasjoner som arbeider for edruskap i forhold til avhengighetsdannende stoffer, får bedre arbeidsvilkår, bl.a. gjennom statsstøtte.

444 - at statens fond for alkoholfrie hoteller og restauranter må styrkes vesentlig. Det må kunne gis støtte til drift og nødvendig investering for å øke både restaurant og sengekapasitet slik at alkoholfrie alternativer kan opprettholdes.

445 - at Statens rusmiddeldirektorat settes i stand til å yte bedre service til fylkeskommunene og primærkommunene i opplysnings-, undervisnings- og forvernarbeidet.

446 - at Norge fortsatt må gå inn for en restriktiv linje i kampen mot narkotika.

447 - spesielle tiltak for å gjøre fengslene narkotikafrie.

448 - at private vinningsinteresser må ut av alkoholomsetningen.

449 - at de statlige myndigheter utarbeider en handlingsplan for reduksjon av alkoholforbruket i tråd med Verdens Helseorganisasjons anbefaling på 25% reduksjon innen år 2000.

450 - regulering av alkohol- og tobakksprisene og de statlige avgifter minst i takt med den alminnelige prisstigning.

451 - at Vinmonopolets utsalg holdes stengt på lørdager.

452 - tiltak mot import, produksjon og omsetning av hurtigvin.

453 - at det innføres permanent etableringsstopp for nye vinmonopolutsalg.

454 - at null-prinsippet innføres i norsk promillelovgivning.

455 - at det innføres hjemmel for å innkreve en kommunal omsetningsavgift på alkohol.

456 - sterk reduksjon av avansene ved salg av øl og ved skjenking av øl, vin og brennevin og at avgiftene økes tilsvarende.

457 - slutt på produksjon og import av sterkøl og reduksjon av alkoholinnholdet i øl av klasse II.

458 - mer effektiv kontroll og håndheving av bestemmelsene om skjenkevirksomhet og forbudet mot hjemmebrenning.

459 - at det ikke serveres alkohol ved offentlige tilstelninger.

460 - at avgiftsfritt alkohol- og tobakksalg i samtrafikk med andre land avskaffes.

461 - at det i alkoholist- og narkomanomsorgen legges større vekt på forebyggende arbeid, oppsøkende virksomhet, tidlig diagnostisering, behandling og ettervern.

462 - at det igjen etableres et eget kurhjemstilbud for kvinner med alkoholproblemer.

463 - at det satses på forskning og utvikling av behandlingsmetoder for kvinner med alkoholproblem basert på deres spesielle situasjon og behov.

464 - at tidsbegrenset tvangsanbringelse i helseinstitusjon bør kunne anvendes overfor misbrukere. Når det gjelder mindreårige, og når deres foreldre eller foresatte ønsker det, bør dette umiddelbart kunne iverksettes.

5.5.5. Trygd og arbeid.

Kristelig Folkeparti går inn for:

465 - en omlegging av trygdesystemet med vekt på en rimelig fordeling av byrder og ytelser mellom generasjonene.

466 - at beregningsgrunnlaget for folketrygdens ytelser må endres slik at de blir bedre tilpasset kvinners livsløp.

467 - at alle som betaler inn til Folketrygden, må få uttelling for dette.

468 - at kvinner må få beholde etterlattepensjon selv om de gifter seg igjen.

469 - bedre høve til omskolering og sysselsetting, og at attføringsapparatet må styrkes.

470 - at samfunnet skjerper kontrollen for å hindre trygdemisbruk.

471 - forsøk med alternativ bruk av trygdemidler ved arbeidsledighet.

472 - videre justering i sykelønnsordningen for å holde utgiftene på et rimelig nivå. Innføring av karensdager for alle.

473 - å redusere ventetiden på søknader og anker i trygdesektoren.

474 - forenkling av trygdeloven og samordningslovgivningen.

5.6. FUNKSJONSHEMMEDE I SAMFUNNET.

Ut fra respekten for menneskeverd må funksjonshemmede sikres likeverdige vilkår i samfunnet. Offentlige tiltak på ulike samfunnsområder må i større grad tilpasses funksjonshemmedes behov.

Kristelig Folkeparti går inn for:

475 - at forholdene legges til rette slik at funksjonshemmede kan delta i det vanlige arbeidsliv etter sine forutsetninger.

476 - tiltak for å avlaste familier med omsorg for funksjonshemmede

477 - at staten bidrar til at det snarest opprettes senter for tekniske hjelpemidler i alle fylker.

478 - at flere fjernsynsprogram blir tekstet / tolket for døve, bl.a. nyhetsinnslag.

479 - at samfunnet etter nærmere regler må dekke funksjonshemmedes merutgifter til meningsfylt arbeid, sport og andre kulturaktiviteter.

480 - at de funksjonshemmede får større innflytelse i de drøftelser som finner sted mellom staten og de funksjonshemmede om trygdeytelser og andre støttetiltak.

481 - å sikre vernede bedrifter for funksjonshemmede og flere vernede arbeidsplasser i offentlig og privat virksomhet. Rammevilkårene må utformes slik at det kommer alle grupper funksjonshemmede til gode.

482 - å bygge flere boliger tilpasset funksjonshemmedes behov, om nødvendig med service- og heldøgns vaktordninger.

483 - å jevne ut forskjellen mellom funksjonshemmedes og andre samfunnsgruppers levestandard, og at unge uføre må sikres en rimelig pensjonsutvikling.

5.7. RETTSVERN.

Respekten for menneskeliv og menneskeverd fordrer et sterkt rettsvern om alt menneskeliv fra unnfangelse til en naturlig død. Rettsbevisstheten og respekten for lov og rett må styrkes. En grunnleggende rettighet i et samfunn er trygghet mot overgrep på liv, helbred, personlig integritet og eiendom. Både befolkningens behov for trygghet og lovbryterens krav på menneskeverdig behandling må ivaretas.

5.7.1. Livsrett og menneskeverd.

Kristelig Folkeparti går inn for:

484 - reelt rettsvern for menneskelivet fra unnfangelse til en naturlig død.

485 - en lov til vern om det ufødte liv som får til følge en opphevelse av loven om selvbestemt abort.

486 - at begge foreldres ansvar for påbegynt liv må nedfelles i abortlovgivningen.

487 - å avvise bruk av abortpille.

488 - at helsepersonells informasjons- og veiledningsansvar overfor gravide følges opp i henhold til Lov om svangerskapsavbrudd.

489 - respekt for ethvert menneske, uavhengig av hudfarge, alder, religion / livssyn, sykdom, utviklingstrinn eller funksjonshemming.

490 - at det ikke må bli anledning til å benytte aktiv dødshjelp i helsevesenet.

491 - at enhver forskning eller eksperimentering med befruktede egg / menneskefoster må være forbudt.

492 - at bruk av vertsmor for å føre fram svangerskapet avvises.

493 - at praktisering av fostervannsdiagnostikk ikke må føre til gradering av menneskeverdet, eller bli et automatisk ledd i en abortprosess.

494 - at retten til å kjenne sitt biologiske opphav sikres. Kunstig inseminasjon med sæd fra andre enn ektemannen må avvises.

495 - at frysing av befruktede egg avvises.

496 - at det snarest vedtas lovregler som setter etiske grenser for genetisk forskning og praksis.

497 - forenkling av adopsjonsloven for å lette adgangen til adopsjon for ektepar.

498 - utbygging av bedre omsorg for mennesker med livets avslutningsfase.

5.7.2. Personvern og rettssikkerhet.

Kristelig Folkeparti går inn for

499 - at Datatilsynet må gis tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver.

500 - fri rettshjelp til de svakeste grupper.

501 - et godt utbygget rettsvesen med kapasitet til å ferdigbehandle saker innen rimelig tid.

502 - at anmeldte straffesaker hvor saksforholdet er på det rene og hvor gjerningsmannen er kjent ikke må henlegges.

503 - at offerets lovmessige beskyttelse må styrkes. Offerets krav på erstatning må gis prioritet foran det offentliges eventuelle bøtekrav i straffesaker.

504 - strengere retningslinjer når det gjelder å forebygge og hindre massemedias overgrep mot enkeltpersoner.

505 - å styrke rettsvernet for beboerne ved helseinstitusjonene.

5.7.3. Kriminalitet og kriminalomsorg.

Kristelig Folkeparti går inn for:

506 - å styrke politi- og lensmannsetaten, slik at bl.a. etterforskningskapasiteten for volds- og vinningsforbrytelser kan bli styrket. Patruljetjenesten i tettbygde strøk må bedres.

507 - bedre håndtering av lover og bestemmelser vedrørende økonomisk kriminalitet, miljøvern, arbeidervern og arbeidsmiljø.

508 - at lovbryteren får økt økonomisk ansvar for hærverk og andre kriminelle handlinger.

509 - at kriminalomsorgen må inngå som en integrert del av den sosialpolitiske planlegging og at kriminalomsorgen i frihet må styrkes og utbygges.

510 - at ordningen med konfliktråd bygges videre ut.

511 - at barn og ungdom under 18 år ikke fengsles med mindre det sosiale hjelpeapparat ikke strekker til eller forvaring i fengsel anses strengt nødvendig.

512 - at det blir flere tilbud om samfunnsnyttig arbeid, vernede arbeidsplasser og andre arbeidstreningstiltak for lovbrytere.

513 - en vedvarende holdningskampanje og mer effektiv bekjempelse av videovold og pornografi. Politiets etterforskningskapasitet må styrkes ved å opprette øremerkede stillinger ved de største politiembetene.

514 - kriminalisering av prostituertes kunder.

515 - at de innsatte må ha rett til individuell sjelesorg og til å delta i religiøse handlinger.

516 - at ordningen med fengselsprester opprettholdes.

5.8. INNVANDRING.

Norge er forpliktet på de avtaler vi har undertegnet om menneskerettigheter. Vi vil beskytte menneskeverdet i alle situasjoner der det er i fare. Stadig flere tvinges til å bryte opp fra sitt hjemland. Forfølgelse, tortur, undertrykkelse, sult og nød er virkeligheten for millioner av mennesker. Det er 15 - 20 millioner flyktninger i verden, og det er de aller fattigste landene som bærer hovedansvaret for dem. Norge er forpliktet til å hjelpe. Vi må bære en større del av ansvaret for verdens flyktninger enn vi gjør i dag.

Kristelig Folkeparti går inn for:

517 - at norsk flyktningepolitikk må bygge på likeverd, toleranse og vern av menneskeverdet. Målet for norsk flyktningepolitikk er integrering i det norske samfunnet.

518 - at asylsøkere ikke må sendes ut av landet før de har fått sin sak vurdert i henhold til gjeldende internasjonale konvensjoner og er sikret rettslig trygghet i eget eller annet land.

519 - at etablerte forvaltningsrettslige prinsipper må legges til grunn også i flyktninge- og asylsaker. Ved avslag på asylsøknad må avslaget være skikkelig begrunnet, og det må gis en klagefrist på 3 uker. 520 - at ved klage på avslag av asylsøknad må det være en hovedregel at asylsøkerne får bli i landet til klagen er avgjort.

521 - at asylsøkere raskest mulig får behandlet sin søknad og raskt får mulighet til å klare seg selv.

522 - at vårt statlige mottakerapparat må styrkes slik at en unngår uheldig og tilfeldig behandling av asylsøkerne.

523 - at asylsøkere som har vært i landet i 8 måneder uten å få behandlet sin søknad, må gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

524 - at asylsøkerne må få anledning til å få prøvet sin sak på forsvarlig vis overfor norske myndigheter med advokat tilstede.

525 - at forståelsen for asylsøkeres situasjon må økes ved holdningsskapende arbeid og informasjonstiltak.

526 - at Norge må medvirke til nordisk og internasjonalt samarbeid som totalt sett kan bidra til en bedre behandling av asylsøkere, og unngå at asylsøkerne blir kasteballer mellom land.

527 - at det ikke må være generell legitimasjonsplikt for utlendinger på norsk territorium.

528 - at det ikke innføres meldeplikt for privatpersoner som har utlendinger i sitt hjem.

529 - at innvandrerkvinner med bostedstillatelse må få samme mulighet til arbeid og engasjement som norske kvinner.

530 - at innvandringsbegrensningene praktiseres likt for innvandrere av alle nasjonaliteter.

531 - at innvandreres tidligere utdanning i større grad enn nå bør godkjennes og at deres arbeidserfaring i hjemlandet må gi kompetanse ved ansettelse og lønnsfastsettelse.

532 - at mottaker- og hjelpeapparat må utbygges slik at den enkelte innvandrer så raskt som mulig kan komme inn i normale samfunnsfunksjoner og få relevant arbeid ut fra egne interesser og kvalifikasjoner.

533 - at det ikke automatisk aksepteres avvisning av flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge som 2. land.

534 - at det ikke stilles krav om visum for flyktninger før ankomst til landet.

535 - at Norge øker mottaket av FN's kvoteflyktninger.

536 - at Norge må ha samme krav til flyktningestatus som den internasjonale flyktningekonvensjon.

537 - at det ved ekteskapsoppløsning de nærmeste år etter familiegjenforening ikke blir adgang til hjemsendelse av sist ankomne ektefelle eller av barn.

538 - at ansvarsforholdene overfor foreldreløse flyktningebarn raskest mulig avklarest.

539 - at flyktningebarn og barn av flyktninger må få den samme beskyttelse som norske barn, ved at norsk barnelovgivning må være overordnet utlendinglovgivningen.

6. KULTURARV, OPPDRAGELSE OG KUNNSKAP

6.1. KIRKE- OG KRISTENLIV.

Den norske kirke, frikirkene og de frivillige organisasjonene gjør en innsats av grunnleggende verdi for samfunn og enkeltmennesker gjennom forkynnelse, sjelesorg, kulturelt og sosialt arbeid og opplæring. Det offentlige må i samsvar med den kulturelle og sosiale betydning dette arbeid har, støtte aktivt opp om virksomheten og legge til rette for gode arbeidsvilkår.

Kristelig Folkeparti går inn for:

540 - at reformarbeidet innen Den norske kirke følges videre opp slik at Kirken sikres selvstyre i åndelige spørsmål og tilsettingssaker og friere rammevilkår i sin økonomiforvaltning.

541 - økt kirkelig bemanning basert på faste kriterier.

542 - at gevinst ved salg av kirkelige eiendommer tilfaller kirkelige formål.

543 - at loven om diakontjenesten i kirken følges opp med årlige bevilgninger.

544 - at Den norske kirke, frikirkene og de frivillige kristelige organisasjoner blir tatt med på høring i spørsmål som berører deres virksomhet eller har vesentlige etiske sider.

545 - at det etter visse regler innføres skattefradrag for gaver til kristelig og humanitært arbeid.

546 - en lovfestet statlig støtteordning for kirkebygg i Den norske kirke og frikirkene.

547 - at ansvars- og arbeidsdelingen mellom kommunen og Den norske kirke avklares.

548 - at det i arealplanleggingen avsettes tilstrekkelig grunn til bygging av kirke- og forsamlingslokaler.

549 - at den offentlige støtten til kulturbygg også må gis til organisasjonseide forsamlingshus uten krav som bryter med retningslinjene for virksomheten.

550 - at menigheter og organisasjoner får støtte til kulturelle og sosiale miljøtilbud.

551 - at den kirkelige tjeneste for nordmenn i utlandet, bl.a. gjennom Det norske sjømannsmisjons arbeid, opprettholdes og utvikles i forhold til behovene.

552 - støtte til Sjømannsmisjonens arbeid for sjøfolk hjemme og ute.

553 - at respekten for helligdagslovgivningen styrkes.

554 - at de kirkelige tjenester i helseinstitusjonene bygges ut.

555 - at det oppnevnes et utvalg til utredning av den offentlige støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke.

6.2. KULTUR OG VERDIVALG.

Med den økende kommersialiseringen av kulturlivet, blir styrking og videreutvikling av egen kultur stadig viktigere. Nye generasjoner står i fare for å miste sine kulturelle røtter. Betydningen av å formidle norsk kultur og den kristne kulturarv på en ny måte øker. Barn, unge og voksne må møtes med et kulturelt tilbud basert på aktiv deltakelse. Personlig ansvarsfølelse og frivillig engasjement må stimuleres ved en rimelig balanse mellom egenansvar og offentlig ansvar for de ulike oppgavene.

6.2.1. Kulturutfoldelse og kvalitet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

556 - at den offentlige kulturpolitikken må bygge på vår kristne og demokratiske tradisjon og de humanistiske verdier som er i pakt med denne.

557 - å styrke det etiske fundamentet vårt samfunn bygger på, bl.a. ved at økonomiske motiv ikke får dirigere kulturtilbudet.

558 - at samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene styrkes, slik at en gjennom felles innsats kan skape et mer aktivt kulturliv.

559 - forsterket kamp mot volds- og pornoskildringer og annen spekulasjon som undergraver menneskeverdet.

560 - at kulturpolitikken tar sikte på å beskytte og videreutvikle de samiske kulturelementer som fortsatt lever i de samiske miljøer.

561 - at det utarbeides en handlingsplan for videregående opplæring og høyere utdanning for samisk ungdom.

6.2.2. Mediepolitikk for framtiden.

Kristelig Folkeparti går inn for:

562 - at innføring av nye medietilbud må styres ut fra kulturpolitiske målsettinger.

563 - at NRK fortsatt skal være den sentrale kringkastingsinstitusjonen i Norge, som bør danne mønster med hensyn til redaksjonell og teknisk kvalitet og etisk holdning.

564 - at NRK forblir reklamefritt.

565 - at NRK skal legge stor vekt på å formidle det kulturelle mangfold i vårt land, der også organisasjoner får anledning til å produsere egne program fra sitt virkeområde.

566 - at NRK i sin programvirksomhet følger opp sin kulturforpliktelse i forhold til vår nasjonale og kristne kulturarv.

567 - at samarbeidet mellom de nordiske kringkastingsinstitusjonene bygges ut, særlig for programvirksomheten.

568 - en fortsatt svært restriktiv holdning til reklame i kringkastingsvirksomhet, finansiering kan skje bl.a. ved lisenser, særavgifter og offentlige kulturmidler. TV 2 prioriteres ikke i den nåværende økonomiske situasjon.

569 - at det stilles krav om at norsk lovgivning vedrørende reklame for alkohol og tobakk skal gjøres gjeldende for all videreformidling av utenlandske satelitt-fjernsynskanaler, via kabel eller eter fra sentralantenne, i Norge.

570 - at det arbeides for å styrke rekrutteringen av kvinner til mediautdanning.

571 - at både grunnskolen og videregående skole legger vekt på oppøving av kritisk sans og evne til bevisste valg i bruk av media.

6.2.3. Organisasjonsliv og deltakelse.

Kristelig Folkeparti går inn for:

572 - å støtte og oppmuntre kulturarbeid som drives av forskjellige religiøse, humanitære og sosiale organisasjoner og andre frivillige grupper.

573 - at de frivillige organisasjonene sikres gode arbeidsvilkår og økonomisk støtte.

574 - at omfanget av statlige lotterier og spill reduseres. Alle slike spill bør fåfelles administrasjon, og inntektene fordeles på idrett, kultur, forskning og ideelle organisasjoner.

575 - at det etter visse regler innføres skattefradrag for gaver til kristelig og humanitært arbeid.

576 - at forutsetningen for offentlig tilskudd er at virksomheten skjer i rusfrie miljøer.

577 - at organisasjoner og institusjoner som arbeider ut fra ideologiske og livssynsmessig grunnlag, får reelle muligheter til å virke ut fra sin egenart, bl.a. ved frihet til selv å utforme sin styreordning og sin tilsettings- og personalpolitikk.

578 - at flyktningers, asylsøkeres og innvandreres organisasjoner og sentre får økonomisk støtte på linje med andre tilsvarende organisasjoner / institusjoner.

579 - at fysisk og psykisk funksjonshemmede i større grad sikres mulighet til deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter.

6.2.4. Ungdomsarbeid.

Kristelig Folkeparti går inn for:

580 - at den statlige støtten til ungdomsorganisasjonene videreføres.

581 - offentlig støtte til opplæring, etterutdanning og instruktørvirksomhet.

582 - at rusfrie ungdomsmiljø bør få økonomisk tilskudd til driften.

583 - at det satses sterkere på spesielle tiltak for å nå ut til utsatte ungdomsgrupper.

584 - at hver kommune utarbeider en barne- og ungdomspolitisk handlingsplan som ledd i sin kommuneplanlegging med konkrete tiltak spesielt rettet inn på ungdoms situasjon når det gjelder bolig, arbeid, utdanning og fritid.

6.2.5. Idrett og fritid.

Kristelig Folkeparti går inn for:

585 - at idrettsorganisasjonene støttes, særlig med sikte på masseidrett.

586 - tiltak for å verne frilufts- og idrettsmiljø mot bruk av alkohol og andre rusgifter.

587 - at befolkningen sikres gode muligheter til å bruke idrettsanlegg som er offentlig betalt.

6.2.6. Språk og litteratur.

Kristelig Folkeparti går inn for:

588 - at skriftspråkene og dialektene styrkes gjennom aktivt kulturvernarbeid på lokalt og sentralt plan.

589 - at norskfaget i skolen videreutvikles, både pedagogisk og i antall timer i alle skoleslag.

590 - ajourføring av lærebøker og læremidler i tråd med den faglige utvikling.

591 - at muntlig og skriftlig opplæring i sidemål i ungdomsskolen og videregående skole sikres.

592 - at produksjon av læremidler på samisk blir intensivert.

593 - at norsk i større grad brukes som arbeids- og administrasjonsspråk i tekniske bransjer som olje- og dataindustrien.

594 - at bibliotekene gis anledning til utleie av offentlig godkjente videofilmer.

6.2.7. Musikk, film og teater.

Kristelig Folkeparti går inn for:

595 - at kommunale musikkskoler blir sikret gode arbeidsvilkår og at statsstøtten økes.

596 - at rikskonsertenes midler og annen statlig støtte til musikklivet får en god fordeling i de ulike regioner, med særlig vekt på distriktenes behov .

597 - at det gradvis bygges ut profesjonelle symfoniorkestre i Tromsø og Kristiansand.

598 - at kvalitetsmessig god barnefilm prioriteres ved økonomisk tilskudd.

599 - endring av reglene for den statlige støtten til norsk film og til import og distribusjon av film, med sikte på å stimulere til høy kunstnerisk og etisk kvalitet.

600 - at Statens filmkontroll opprettholdes og strammer inn sin praksis. Regelverket endres slik at det kan gripes inn mot mentalt skadelige og diskriminerende innslag på film og video. Medlemmene av filmkontrollen må ansettes på åremål.

601 - at det må lovfestes at kinostyrene må få trekke opp retningslinjer og øve større innflytelse på repertoarpolitikken ved kommunale kinoer.

602 - en offentlig forhandskontroll av videokassetter, f.eks. lagt til Statens filmkontroll.

603 - konsesjon også for importører av videogram.

604 - at lovgivningen om video-omsetning blir fulgt opp og etterprøvd.

605 - at regionteatrene blir prioritert i den offentlige teaterstøtten.

606 - at teatrene gjennom sitt repertoar holder kvalitetsmessige mål, kunstnerisk og etisk.

607 - at teatrene arbeider for å bli mer selvfinansiert.

608 - at Oslo Filharmoniske orkester gradvis bygges ut til full symfoniorkesterbesetning.

6.2.8. Museer og bildende kunst.

Kristelig Folkeparti går inn for:

609 - at museene og kunstgalleriene organiseres med sikte på større kontaktflate utad, bl.a. ved ambulerende utstillinger.

610 - at kunstgalleriene gis gode arbeidsvilkår.

611 - at bygde- og distriktsmuseene sikres økonomisk støtte og faglig veiledning.

612 - forsterket innsats for vern av kultur- og fortidsminner og lokalmiljø/ fredede bygninger.

6.3. LÆRE FOR LIVET.

Skolen er en av samfunnets mest grunnleggende oppdragerinstitusjoner. Ved siden av hjemmet, er det her barn og unge skal læres opp til å bli selvstendige og gagnlige mennesker i hjem og samfunn. Skolens betydning på dette området har økt i de siste årene. Det stilles store krav til skolen, både med hensyn til kunnskapsformidling og omsorg. Samtidig går flere mennesker på skolen. Behovet for omskolering, tilleggsutdanning, etterutdanning og voksenopplæring er økende. Her vil utdanningsinstitusjonene stå overfor nye oppgaver.

6.3.1. Verdiformidling, oppdragelse og omsorg.

Kristelig Folkeparti går inn for:

613 - tiltak som kan bidra til at skolens kristne formålsparagraf og sentrale målsettinger realiseres i skolens hverdag, i det faglige innholdet, arbeids - og vurderingsformer og i skolemiljøet.

614 - at det iverksettes en handlingsplan for kultur- og verdiformidling i grunnskolen som bl.a. innebærer faglig utviklingsarbeid, gjennomgang og produksjon av lærestoff og kompetansebygging i lærerutdanningen.

615 - at etikk- og religionsundervisning blir obligatorisk ved alle studieretninger i den videregående skolen.

616 - å prioritere en pedagogisk styrking av kristendomsfaget i grunnskolen.

617 - at alternativ livssynsundervisning i grunnskolen bør inneholde fellesstoff, bl.a. om kristendommen, og lærestoff tilpasset eget livssyn.

618 - at helsetjenesten og den pedagogisk-psykologiske tjenesten styrkes i pakt med det økende behovet for omsorgsarbeid.

619 - at det utvikles et nærmere samarbeid mellom skole, rådgivningstjeneste og barnevernet.

6.3.2. Kunnskap og faglig kvalitet.

Kristelig Folkeparti går inn for :

620 - at elevtallet pr. klasse på barnetrinnet senkes gradvis til 25.

621 - at den enkelte skole får større selvstyre og at en med det kan gi foreldrene større innvirkning i skolehverdagen.

622 - at en utvidelse av skoletiden i grunnskolen og den videregående skolen vurderes, f.eks. ved flere arbeidstimer pr. uke, utvidelse av skoleåret eller et ekstra skoleår. I denne sammenheng må skolens innhold og struktur gjennomdrøftes. Undervisningstiden kan som et første skritt utvides til 20 skoletimer pr. uke i de tre første skoleårene.

623 - at forslag om obligatorisk heldagsskole avvises.

624 - at fagene norsk, matematikk og fremmedspråk i grunnskolen og den videregående skolen styrkes og at valgfagrammen reduseres.

625 - at dataundervisningen i grunnskolen og den videregående skolen blir obligatorisk.

626 - at undervisningen i biologi / miljølære i den videregående skole styrkes.

627 - at undervisningen i heimkunnskap videreutvikles med vekt på at skolen i langt større grad forbereder for det ansvar og de forpliktelser som et familieliv krever.

628 - at flyktningers og innvandreres situasjon og kultur trekkes inn i undervisningen og fagplanene, tilpasset de lokale forhold.

629 - at morsmålsundervisningen og norskundervisningen for fremmedspråklige barn og unge videreutvikles, og at disse bør få tilfredsstillende litteratur og undervisningsmateriell.

630 - at funksjonshemmede sikres fullverdige skoletilbud etter sakkyndig vurdering og i samarbeid med foreldrene. Opplæring i spesialskole gis i den grad dette er det beste for den funksjonshemmede. Noen av de statlige spesialskolene utvikles til regionale kompetansesentra for spesialundervisning.

631 - at emneområdet " yrkesetikk " blir innarbeidet i alle grunnkurs under yrkesfaglig studieretning.

632 - at elever med nynorsk som hovedmål får lærebøker og annet materiell til samme tid og til samme pris på linje med tilbudet på bokmål.

633 - at det tekniske undervisningsutstyr på yrkesfaglig studieretning i den videregående skolen forbedres.

634 - at det arbeides med ordninger for økt utplassering i arbeidslivet på yrkesfaglig studieretning, slik at elevene kan sikres en fagutdanning som i større grad er i pakt med tiden.

635 - å stimulere til oppretting av flere lærlingekontrakter bl.a. ved enklere regelverk og informasjons- og kontaktarbeid.

636 - at det legges økt vekt på den uformelle vurderingen i skolen . Skolens løpende vurdering må gi uttrykk for elevenes samarbeidsevne, innsats, arbeidsvilje, orden og evne til kreativ tenkning i tillegg til faglig standpunkt.

637 - at karaktersystemet står ved lag i ungdomsskolen og i den videregående skolen, og at uformell vurdering trekkes sterkere inn.

638 - at faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i hovedsak bør skje ut fra lokalt initiativ og med utgangspunkt i skolens hverdag.

639 - at den sentrale rådsstrukturen blir forenklet.

6.3.3. Lik rett til utdanning.

Kristelig Folkeparti går inn for:

640 - at prinsippet om fri skolegang opprettholdes.

641 - at all ungdom under 20 år bør få tilbud om arbeid eller utdanning.

642 - at låne- og stipendordningen justeres i takt med kostnadsstigningen. Ingen må bli hindret i å ta utdannelse på grunn av dårlig økonomi.

643 - at stipendandelen økes, særlig for borteboende elever og dem med lengre studier.

644 - at tilbakebetalingsvilkårene for studielån blir vurdert kontinuerlig for ytterligere forbedringer.

6.3.4. Livslang læring.

Kristelig Folkeparti går inn for:

645 - at det satses sterkere på å bygge ut et bredt voksenopplæringstilbud, i pakt med tidens økende krav til omskolering og etterutdanning.

646 - en bedre samordning og eventuelt sammenslåing av offentlige organer for voksenopplæring.

647 - at voksenopplæringsmidlene brukes mer målrettet, slik at de særlig kommer svaktstilte og de med liten førsteutdanning til gode.

648 - at voksenopplæringstilbud spesielt rettet mot kvinner, som f.eks. kvinneuniversitetet, sikres.

649 - at den videregående skoles ansvar for etterutdanning klargjøres.

650 - at voksengymnas og tilsvarende undervisningstilbud får tilstrekkelige midler til drift.

651 - at opplysnings- og studieorganisasjonene sikres tilfredsstillende arbeidsvilkår.

652 - at fylkeskommunen overtar ansvaret for arbeidsmarkedsopplæringen, slik at den kan samordnes med videregående opplæring.

653 - at det i utstrakt grad brukes kjønnskvotering ved utdanning til yrker der kjønnsfordelingen er svært skjev.

6.3.5. Foreldrerett og friskoler.

Kristelig Folkeparti går inn for:

654 - respekt for foreldrenes rett til å velge oppdragelse for sine barn.

655 - at friskolene fortsatt sikres en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet, bl.a. ved økonomisk støtte og frihet i ansettelsesspørsmål.

656 - at utdanning ved folkehøgskolene må gi poeng ved inntak til videregående skoler og høyere utdanning.

657 - at folkehøgskolenes pedagogiske frihet ivaretas og brukes aktivt, f.eks. i utprøving av nye undervisningstilbud og former.

6.4. HØYERE UTDANNING OG FORSKNING.

Høyere utdanning er fremdeles et knapt gode i det norske samfunnet. Norge ligger etter de andre landene i vår del av verden når det gjelder hvor stor del av befolkningen som har høyere utdanning. Dette fører til at det innen mange regioner og fagområder er mangel på høyt kvalifisert personell.

Disse forholdene gjenspeiles også når det gjelder den samlede innsatsen til forsknings- og utviklingsformål. Kr.F. ser det derfor som en høyt prioritert oppgave å styrke kapasiteten såvel innen høyere utdanning som innen forsknings- og utviklingsarbeid.

6.4.1. Universiteter og høyskoler.

Kristelig Folkeparti går inn for:

658 - at utdanningskapasiteten innen høyere utdanning fremdeles økes.

659 - at etikk innføres som obligatorisk fag innen medisinstudiet og andre studieretninger som behandler sentrale verdispørsmål.

660 - at offentlige høgskoler og universitet må sikres fleksibilitet i utformingen av sin egen virksomhet.

661 - at en gjennom bedring av studiefinansieringen må sikre rekrutteringen til de lengre studiene. Gjennom dette kan en sikre høyt kvalifisert personell til ulike samfunnsoppgaver, en god rekruttering til forskerstillinger og til lærerstillinger innen høyere utdanning.

662 - at lærerhøgskolene blir utvidet til fireårige høgskoler.

663 - at norske studenter i utlandet i størst mulig grad sidestilles med dem som studerer innenlands når det gjelder økonomiske vilkår og sosiale hjelpetiltak.

664 - utbygging av eksisterende distriktshøgskoler.

6.4.2. Forskning og kompetanseutvikling.

Kristelig Folkeparti går inn for:

665 - at all forskning må være forpliktet på en etisk ramme som bygger på hensynet til og respekten for liv og menneskeverd. Dette bør lovfestes.

666 - at en legger vekt på forskning som hjelpemiddel i samfunnsplanleggingen. Samfunnsforskning og forskning innen høyteknologi gis prioritet.

667 - at kontakten mellom forskningen og de som bruker forskning, styrkes.

668 - at Norge intensiverer engasjementet i internasjonalt forskningsarbeid.

669 - at universiteter, vitenskapelige høgskoler, distriktshøgskoler og regionale forskningsstiftelser utnyttes slik at de kan være en ressurs for industri, arbeidsliv og offentlig administrasjon.

670 - sterkere fordeling av forskningsmidlene til forskningsmiljø og sentra i de ulike distriktene.

KRISTELIG FOLKEPARTIS

12- PUNKTS PROGRAM

1. JA til ny abortlov - med rettsvern for ufødt liv - og tiltak for å forebygge abort

NEI tilforskning på påbegynt menneskeliv og annen krenking av menneskeverdet

2. JA til et ekstra kontantbeløp til småbarnsforeldre slik at det blir større mulighet til å velge omsorgsform for egne barn

NEI til diskriminering av hjemmearbeidende med omsorgsfunksjon

3. JA til et trofast livslangt ekteskap

NEI til ordninger som begunstiger andre samlivsformer framfor ekteskap

4. JA til å sikre minstepensjonistenes inntektsnivå

NEI til uverdige forhold for pleietrengende

5. JA til sunn livsstil med ansvar for egen helse

NEI til bruk av rusgifter som bl.a. skaper vold, utrygghet og lengre sykehuskøer

6. JA til større arbeidsinnsats, mer takknemlighet og mindre krav fra ressurssterke grupper

NEI til svart arbeid, skattesnyteri og offentlig sløsing

7. JA til miljøvennlig produksjon og forbruk, bl.a. giftfrie matvarer

NEI til sløsing med ressurser og forsøpling av skaperverket

8. JA til forhåndskontroll av video for å få bort porno- og voldsfilmer

NEI til sex-reiser, barnehandel, vold og seksuelle overgrep mot barn.

9. JA til økt handel med u - land og mer u-hjelp, særlig kanalisert gjennom misjonsorganisasjoner og andre frivillige hjelpeorganisasjoner

NEI til rasisme og at asylsøkere sendes ut av landet uten å få sin sak grundig vurdert

l0. JA til å styrke skolens kunnskapsnivå og en verdiformidling bygd på nestekjærlighetsbudet og de 10 bud

NEI til nedprioritering av skolen.

11. JA til levedyktige lokalsamfunn og spredt bosetting

NEI til utarming av distriktene og nedbygging av primærnæringene

12. JA til kompensasjon til enslige for ekstrautgifter ved å bo alene

NEI til diskriminering av enslige