Handlingsprogram for Kristelig Folkeparti. Ta vare på livet! For stotingsperioden 1985-89

Handlingsprogram

for

KRISTELIG FOLKEPARTI

Ta vare på livet !

FOR STORTINGSPERIODEN 1985 - 89

KAPITTEL I: GRUNNSYN. SE PRINSIPP-PROGRAMMET

KAPITTEL II: DEMOKRATI OG SAMFUNNSSTYRING

Kristelig Folkeparti går inn for:

001- en valgordning som gjennom utjevningsmandater sikrer partier med tilslutning på minst 3 % en representasjon i samsvar med partiets velgeroppslutning.

002- at spørsmålet om rådsgivende folkeavstemning utredes.

003- mest mulig lik representasjon av kvinner og menn i politiske organer, styrer, utvalg og råd.

004 - å gi de folkevalgte og tillitsvalgte i politiske partier bedre arbeidsvilkår.

005 - at arbeidet med å forenkle regelverk og administrative ordningervidereføres.

006 - å gjøre offentlig forvaltning mer publikumsvennlig.

007 - en styrking av det lokale selvstyre, bl.a. ved større økonomisk handlefrihet.

008 - at staten ikke gir fylkeskommunene og kommunene pålegg om å gjennomføre nye reformer uten at det samtidig blir stilt nødvendige ressurser til disposisjon.

009 - at de som forbereder lover og reformforslag og planlegger større naturinngrep må ha plikt til å utrede konsekvensene.

010- frivillige organisasjoners rett og mulighet til å arbeide ut fra sin overbevisning og egenart. Dette må sikres gjennom lover og stønadsordninger og bl.a. innebære frihet for trossamfunn i ansettelses- og lærespørsmål.

011 - at samenes rettigheter som urbefolkning må klarlegges og respekteres. De bør få mulighet til å velge et respresentativt rådgivende organ med reell innflytelse i saker som angår dem.

012 - innvandrernes likeverdige rettigheter må realiseres i praksis, spesielt når det gjelder arbeid, lønnsforhold, utdanning og bolig.

013 - rettssikkerhet og samvittighetsfrihet for den enkelte.

KAPITTEL III: LIKEVERD OG LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

Kristelig Folkeparti går inn for:

014 - at det settes i verk konkrete tiltak som gir kvinner og menn samme muligheter til å delta i samfunnslivet.

015 - at deltakelse i offentlige verv må gi rett til vederlag for tapt arbeids- og inntektsmuligheter. Også hjemmearbeidende må få vederlag.

016- at arbeidslivet innrettes slik at det gis like muligheter for kvinner og menn til yrkesvalg og yrkesutøvelse.

017 - tiltak, bl.a. rådgivning som sikrer kvinner og menn lik mulighet til utdanning.

018 - at det settes i verk tiltak som stimulerer kvinner og menn til å velge utradisjonelle utdannings- og yrkesveier.

019 - at menn og kvinner skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi.

020 - at ektefeller må kunne ha et reelt valg mellom omsorgsarbeid og annet yrke.

021 - at begge kjønn må få opplæring slik at de best mulig kan mestre de oppgaver som familielivet fører med seg.

022 - arbeidsoppgaver i hjemmet må være et felles ansvar.

023 - at samfunnet må organiseres slik at ektepar får reelle muligheter til å dele arbeidet i og utenfor hjemmet, bl.a. ved tilbud om deltidsstillinger, og ved utbygging av barnehageplasser.

024 - at undervisning og undervisningsmateriell må medvirke til å fremme likestilling.

KAPITTEL IV: NORGE OG VERDEN

4.1. VERDENSPROBLEMENE - VÅR UTFORDRING

Kristelig Folkeparti går inn for:

025 - at Norge både direkte og gjennom internasjonale organer må arbeide aktivt for at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Politiske og økonomiske mottiltak bør brukes mot land som krenker menneskerettighetene eller andre lands territorium.

026 - at det opprettes en stilling som FN's Høykommisær for menneskerettigheter.

027 - at Norge går inn for å styrke vernet om sivilbefolkningen i krig.

028- økte bevilgninger til sivilforsvaret, samt økt informasjon til befolkningen og til folkevalgte om den sivile beredskap.

029 - at FN øker sin innsats for verdens flyktninger.

030 - t Norge støtter kampen for selvstendighet, frihet, rettssikkerhet og demokratiske rettigheter i land med autoritær og udemokratiske styresett.

031 - forpliktende internasjonale avtaler mot terrorhandlinger, og økt norsk anti-terrorberedskap.

032 - aktiv solidaritet med mennesker som er forfulgt p.g.a. sin religion, politisk overbevisning eller etnisk opprinnelse.

033 - at Norge intensiverer kampen mot apartheid i Syd-Afrika og undertrykkelse av mennesker i kommunistiske og totalitære stater i alle deler av verden, om nødvendig gjennom ensidige tiltak.

034- at Norge gjennom FN og i andre internasjonale fora arbeider aktivt for en effektiv internasjonal handelsboikott av Sør-Afrika.

035 - at Norge må ta kontakt med andre viktige transportører av olje til Sør-Afrika for å begrense disse forsyningene og samtidig arbeide for forpliktende vedtak i Sikkerhetsrådet om boikott av denne transporten.

036- at Norge arbeider for å trygge minoritetsgruppers rettigheter gjennom internasjonale organer og ulike politiske og holdningsskapende tiltak på nasjonalt plan.

037 - at Norge i internasjonale fora tar initiativ til regler som gjør det lettere å forene familier over landegrenser.

038 - at Norge fortsatt støtter arbeidet med å bygge opp et eget nyhetsmedia-apparat som kan sikre informasjonsformidling fra den fattige del av verden uavhengig av stater og regjeringer.

4.2. GLOBAL UTJEVNING

4.2.1. En ny internasjonal økonomisk ordning

Kristelig Folkeparti går inn for:

039 - å støtte u-landene i deres arbeid med å bygge opp et mer allsidig næringsliv f.eks. gjennom sterkere grad av viderefordeling. Råvarer bør fortrinnsvis foredles i produsentlandet.

040 - at Norge må arbeide for å redusere vernetoll på ferdigvarer fra u-land.

041 - støtte til omstilling av norsk industri som har vært basert på rådvarer fra u-land, når u-landene selv er i stand til å overta videreforedlingen og ønsker dette.

042 - at Norges handels- og valutapolitikk i større grad blir samordnet med vår NØV-politikk.

043 - at Norge arbeider aktivt for å utbygge det regionale samarbeidet mellom de nordiske land og SADCC for å etablere et mini-NØV bygget på prinsippene fra det globale NØV-arbeidet.

044 - at vårt eget forbruk dempes, og at nødvendige omlegginger må bæres solidarisk av hele folket. Staten må gi aktiv støtte til organisasjoner som driver holdningsskapende arbeid og sprer informasjon i forbindelse med dette og andre spørsmål knyttet til internasjonal rettferdighet.

045 - fortsatt støtte til utredningen om Alternativ Framtid i Norden.

046 - at Norge i internasjonale fora fortsatt arbeider for en ny internasjonal økonomisk ordning.

047 - at den rike del av verden i større grad må basere sin produksjon og foredling på egne ressurser. Den økonomiske planlegging må i større grad ta hensyn til u-landenes behov.

048 - at Norge arbeider for å sikre rettferdighet i råvarehandelen, og akseptabel pris for råvarene.

049- at Norge fortsatt må arbeide aktivt for å få de fler-nasjonale selskaper under internasjonal kontroll.

050- at Norge liberaliserer sin importpolitikk overfor utviklingsland. Det bør vurderes å opprette et omstillingsfond for å lette nødvendig omlegging i Norge.

051 - at u-landshylleprosjektet blir gjennomført, og importen av corned beef og honning økes.

052 - at produksjons- og handelssamarbeid mellom Norge og u-land bygges ut.

053 - at Norge hjelper u-landene med å bygge opp en tjenlig skipsflåte som fremmer utvikling og selvstendighet.

4.2.2. Norsk utviklingshjelp

Kristelig Folkeparti går inn for:

054- at de fattigste landene og våre hovedsamarbeidsland bør sikres reelle fordeler og særvilkår ved eksport til Norge.

055 - at Norge fortsatt må arbeide for at den tekniske hjelp er tilpasset behovene i mottakerlandene.

056 - at Norge aktivt må arbeide frem teknologi som er tilpasset behovet i den fattige delen av verden, innenfor jordbruk, fiske, matforedling, lagring, småindustri og transport.

057 - at Norge må medvirke til en sanering av u-landenes gjeldsbyrde. U-landenes representasjon i internasjonale finansieringsinstitusjoner må styrkes.

058- at det blir opprettet et internasjonalt reguleringsfond som skal sikre tilgangen for livsviktige varer, som f.eks. olje til u-land på rimelige vilkår.

059 - at Norge yter 1.7 % av BNP i offentlige midler til utviklingsarbeid.

060 - at arbeidet med å få bedre effekt ut av u-hjelpen blir intensivert.

061 - at evalueringen av u-hjelpen blir trappet opp.

062 - at næringslivets engasjement i u-hjelpen må avgrenses til de fattigste land (MUL) og våre hovedsamarbeidsland.

063 - at utgiftene til FN-styrkene ikke må dekkes over u-hjelpsbudsjettet

064 - at tap på statlige garantier ved eksport til u-land ikke må dekkes over u-hjelpsbudsjettet.

065 - at våre valutareserver bl.a. må brukes slik at det fremmer en ny økonomisk verdensordning og til løsning av oppgaver i den 3. verden som krever internasjonalt samarbeid, f.eks. økologiske katastrofer.

066 - at det må bygges opp en større beredskap til hjelp i akutte nødssituasjoner.

067 - at en økende del av Norges utviklingshjelp rettes direkte inn mot de fattigste gruppene innen mottakerlandene.

068 - at misjonsselskapene og andre private organisasjoner får de nødvendige bevilgninger til planlegging, investeringer og drift av sine u-hjelpsprosjekter, og anledning til å drive etter sin egenart.

069- at norsk u-hjelp legger stort vekt på å øke matproduksjonen, sysselsettingen og den praktiske undervisning i u-landene.

070- at norsk u-hjelp legger stor vekt på å bedre helsestellet også gjennom opplysning og tilgang på rent vann.

071 - å bedre metodene for lagring og distribusjon av matvarer.

072 - at Norge hjelper u-landene med å utnytte sine lokale ressurser og å ta vare på sitt miljø.

073 -at det blir vurdert former for statlig støtte til de som står for markedsføring av produkter fra Norges hovedsamarbeidsland.

074 - at støtte til familieplanlegging inngår som en integrert del av en utvidet helse- og sosialtjeneste. Det må tas avgjørende hensyn til de kulturelle, religiøse og sosiale forhold i de enkelte utviklingsland.

075 - at det ved u-hjelpstiltak må legges vekt på å styrke kvinnens stilling i u-land.

076 - at en bør opprettholde og utvide fredskorpset som en del av norsku-hjelp.

077 -at u-hjelpsadministrasjonen hjemme og ute blir styrket.

078 - at Norge fortsatt gir stipend/gratis utdanning til ungdom fra u-land som ønsker å ta utdanning her i landet, og som vil bruke sin utdanning i hjemlandet.

4.3. FREDSARBEID, FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

079 - at arbeidet for større rettferd i verdenssamfunnet og respekt for menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter må være en integrert del av vår sikkerhetspolitikk. Norge må kjempe for at internasjonale avtaler som f.eks. Helsingforserklæringens sluttakt blir etterlevet.

080 - at Norge må arbeide aktivt for nedrustning og avspenning innenfor rammen av et nasjonalt, konvensjonelt forsvar. Et troverdig forsvar er fortsatt avhengig av norsk medlemskap i NATO.

081 - mer effektiv ressursbruk i forsvaret.

082 - å videreføre norsk base- og atompolitikk som ikke tillater fremmede tropper stasjonert på norsk jord i fredstid, eller bruk av A-våpen i norsk forsvar.

083 - at Norge arbeider for en nedbygging av atomvåpen og for atomvåpenfrie soner, innenfor rammen av nedrustningsforhandlingene mellom stormaktene og forsvarsalliansene.

084 - at NATO forhandler om tilnærmet likevekt i styrke på lavest mulig nivå uten å kreve styrkebalanse for hver enkelt våpentype.

085 - at Norge går inn for at NATO arbeider seg bort fra en strategi basert på mulig førstebruk av atomvåpen. Warsawa-pakten må utfordres til å forplikte seg på å avstå fra enhver første-bruk av våpenmakt, slik NATO alt har gjort.

086 - drøftinger med sikte på en gjensidig og kontrollerbar fastfrysing av kjernevåpenarsenalene som et første steg mot nedrustning. En slik fastfrysing må i neste omgang danne basis for forhandlinger om reduksjon av eksisterende A-våpen.

087- at Norge må aktivt arbeide mot kjernefysisk prøvespregninger, utvikling, lagring og bruk av bakteriologiske og kjemiske våpen, og militær opptrapping i verdensrommet.

088 - at Norge må gå klart imot alle planer om militær opptrapping i verdensrommet, inkludert at det settes igang forskningsprogrammer på dette området.

089 - at tjeneste i u-land over et visst tidsrom (f.eks. to år elle mer) må godkjenes som fullverdig verneplikt - som alternativ til militær eller siviltjeneste med tilsvarende økonomiske vilkår.

090 - vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse og etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.

091 - at de som blir fritatt for militærverneplikt, får utføre sin tjeneste i form av annet fredsskapende arbeid eller annen samfunnsgagnlig virksomhet.

092 - at kapasiteten ved forskolen for sivile tjenestepliktige blir bygd ut .

093 -nødvendige tiltak for raskere å finne fram til egnede plasseringer for sivile tjenestepliktige.

094 - at siviltjenesten må være like omfattende som militærtjeneste.

4.4. INTERNASJONALT SAMARBEID

Kristelig Folkeparti går inn for:

095 - at Norge arbeider for å styrke FN politisk og økonomisk, slik at organisasjonen effektivt kan verne om fred og frihet og medvirke til at menneskerettighetene holdes i hevd. For å muliggjøre dette bør Norge arbeide for at alle stater er medlemmer av FN.

096- at Norge i FN og andre internasjonale fora fremmer kristendemokratisk tenkning.

097 - at Norge må være forberedt på å stille militære styrker til disposisjon for fredsskapende aksjoner i FNs regi.

098 - at Norge bidrar til at Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser sikres. Problemene for palestinerne må snarest få en tilfredsstillende løsning gjennom forhandlinger.

099 - et bredt internasjonalt samarbeid for å sikre en ansvarlig forvaltning av jordens begrensede ressurser.

100 - at Norges styrker samarbeidet med europeiske land bl.a. gjennom Europarådet og med landa i Fellesmarkedet gjennom de etablerte organer og på handelsavtalen grunn.

101 - at Norge må opprettholde og bygge ut kontakten med folk i alle land, bl.a. gjennom kulturelt samarbeid og utvekslingsordninger.

102 - støtte til det internasjonale minoritets- og urbefolkningssamarbeid.

103 - at samarbeidet mellom regjeringene i Norden og i Nordisk Råd styrkes.

104 - at samordningen av lovverket i Norden fortsetter, men at dette ikke må gi lover som bryter med kristne normer.

105 - å styrke og utvikle samarbeidet på Nordkalotten.

106 - at nordisk samarbeid innen industri-, energi-, miljø- og mediapolitikk styrkes.

107 - at Norge intensiverer arbeidet nasjonalt og internasjonalt for planlegging, forskning og utnytting av alternative energikilder.

108 - at bestemmelsene i havrettstraktaten blir gjennomført.

109 - at Norge arbeider videre for en permanent deling av sokkelen i Barentshavet med utgangspunkt i midtlinjeprinsippet.

110 - at Norge satser på utforskning av arktiske områder.

4.5. INNVANDRING

Se kap. 11 og kap. VII

KAPITTEL V: RESSURSFORVALTNING OG ØKONOMISK POLITIKK

5.1. GENERELL MÅLSETTING

Kristelig Folkeparti vil arbeide for å organisere produksjon, omsetning og forbruk på en måte som:

111 - sikrer arbeid for alle

112 - sikrer en ansvarlig ressursforvaltning

113 - bidrar til global og sosial utjevning

114 -tar hensyn til det enkelte menneskets trivsel

115 - sikrer et allsidig og konkurransedyktig næringsliv

116 - bidrar til å opprettholde bosettingsmønsteret og stabile lokalsamfunn.

5.2. VEKSTMÅLSETTINGEN MÅ REVIDERES

Kristelig Folkeparti går inn for:

117 - å dempe vårt eget forbruk ut fra hensynet til ansvaret for fattige lands nød og våre etterkommers behov.

118 - å arbeide for å øke verdens matvare-produksjon og bedre fordelingen.

119 - at behovene i de fattige land i sterkere grad blir medbestemmende for veksten og innholdet i vår produksjon.

5.3. RESSURSFORVALTNING, NATURVERN OG FRIHETSLIV

5.3.1. Ressursforvaltning

Kristelig Folkeparti går inn for:

120 - å satse på forskning og informasjon når det gjelder viktige utsatte ressurser.

121 - at Norge gjennom internasjonale organer arbeider aktivt for at havets og havbunnens ressurser blir forsvarlig utnyttet.

122 - gjenvinning av ressurser bl.a. ved utbygging av mottakerapparat for avfall.

123 - en mer bevisst innsats for å redusere sløsing med mat og å bedre utnyttelsen av næringsavfall fra husholdninger, landbruk, fiske og næringsmiddelindustri .

124 - å motvirke ressurssløsende produksjon, om nødvendig ved lovregler, og oppmuntre til å framstille produkter med lang levetid

125 - støtte til forskning som tar sikte på å finne fram til alternative økonomiske system som kan avløse den tradisjonelle vekstpolitikken.

126 - å motarbeide bruk - og kastholdninger.

127 - at avgifter på luksusvarer økes.

128 - å øve streng kontroll med produksjon og markedsføring av stoffer som kan være miljøskadelige og helsefarlige.

129 - at et sunt og ressursvennlig kostholdsmønster stimuleres gjennom informasjon, subsidie- og prispolitikk.

130 - at vi av ressurs- og beredskapshensyn øker vår selvforsyningsgrad av landbruksvarer til omlag 60 % i 1990.

131 -at produksjonen i norsk jordbruk i større grad knyttes til utnyttelse av egne nasjonale ressurser. Import av kraftfôr må reduseres, mens norsk grovfôrproduksjon økes.

132 - et sterkt vern om arealer som kan brukes til matproduksjon.

5.3.2. Naturvern og friluftsliv

Kristelig Folkeparti går inn for:

133 - at naturvernomsyn og ressursforvaltning kommer sterkere inn i lokal- og regional planlegging, og får en styrket og mer formalisert plass i utredningsarbeidet.

134 - at forskning om langtidsvirkningene av miljøskadelige stoffer styrkes.

135 - at utslipp av fosfatholdige og andre skadelige stoffer i våre vassdrag begrenses.

136 - å styrke kontrollen med utslipp fra industri og jordbruk.

137 - økt offentlig innsats for å stanse forurensningen gjennom bedre støtteordninger til utstyr og rensetiltak.

138 - at man gjennom nordisk og internasjonalt samarbeid tar sikte på at biler utstyres med katalytisk avgassrenser.

139 - at avgiftene på blyfri bensin blir redusert slik at den kan konkurrere med blyholdig bensin.

140 - at arbeidet med å bekjempe støyforurensninger intensiveres.

141 - at Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid for å minske forurensningene. Det internasjonale presset mot land som tillater utslipp som forårsaker sur nedbør må økes.

142 - styrke forskning og gi mer ressurser til kamp mot skadevirkningen av sur nedbør her i landet.

143 - aktivt arbeid for å verne for etterslekten naturområder med særskilte verdier - bl.a. våtmarker, skogsterreng, fjell - og dalføre med vassdrag.

144 -økte tilskudd til opprenskningsaksjoner i fjorder og innsjøer som er sterkt rammet av forurensning.

145 - at allmennhetens adgang til friluftsliv og naturopplevelse sikres.

146 - enklere saksbehandling som letter muligheten for den enkelte til å skaffe seg hytte eller egnet feriested.

5.4. ENERGIPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

147 - at der blir utarbeidet og iverksatt konkrete planer for energiøkonomisering. Forbruket av ikke fornybare energikilder bør begrenses. Energiøkonimisering må prioriteres foran ny kraftutbygging.

148 - at energiøkonomisering i privat og offentlig virksomhet stimuleres, bl.a. ved økte bevilgninger og lån til forskning og praktiske tiltak (f.eks. gjennom Husbanken).

149 - at det ikke satses på atomkraft som framtidig energikilde.

150 - at vi søker å dekke vårt elektrisitetsbehov bl.a. gjennom en varsom utbygging av vassdrag, forbedring/modernisering av eldre kraftverk, energiøkonomiseringstiltak, miljøvennlige energiformer og forsterkning av overføringene fra kraftverk til forbruker. Det må legges avgjørende vekt på økologiske, estetiske og ressursmessige hensyn. Det må være en målsetting å stabilisere energiforbruket innen 1990.

151 - at Norge gjennom internasjonalt samarbeid bidrar til forskning og utvikling av alternative energikilder og til et energipolitisk samarbeid som prioriterer utviklingslandenes behov.

152 - at ny kraftkrevende industri bare blir etablert etter en inngående vurdering av energisituasjonen og arbeidsmarkedet.

153 - ens strømpris til vanlig bruk over hele landet.

154 - at det tas sikte på å rasjonalisere strukturen innen el-forsyningen slik at el-verkene kan ta på seg større oppgaver og ansvar f.eks. innenfor energiøkonomisering.

155 - at energiprisene må kunne benyttes for å oppnå en best mulig utnytting og sammensetning av energiforbruket, og til å få dempet veksten i det samlede energiforbruket.

5.5. og 5.6. ØKONOMISK POLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

156 - at den økonomiske politikk må ha som mål å sikre arbeid for alle og en ansvarlig ressursforvaltning. Et sentralt virkemiddel er å holde pris- og lønnsutviklingen under kontroll.

157 - at partene i arbeidslivet og staten vurderer nye samarbeidsformer i inntektspolitikken. Det bør bl.a. utredes former for å fastsette forpliktende rammer for inntektsutviklingen.

158 - å arbeide for at inntektsoppgjørene samordnes i tid med Statsbudsjettet.

159 - å begrense lønnsglidningen.

160 - at kredittpolitikken i sterkere grad må brukes som virkemiddel for å holde prisutviklingen under kontroll og styrke konkurranseevnen i næringslivet.

161 - samordning av tiltak for svake grupper. Flest mulig bør få tilbud om arbeid i stedet for pengestønad.

162 - at det offentlige må se det som et særlig ansvar å sikre arbeidstilbud for unge. Ungdomsgarantien om å sikre arbeid eller utdanning for alle mellom 16 og 20 år må oppfylles.

163 - korttidssysselsettingstiltakene differensieres slik at enkelte tilbud får lengre varighet enn i dag.

164 - at arbeidsgiveravgiften generelt må reduseres og fortsatt brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Den bør fjernes helt for alle under 20 år.

165 - å benytte subsidier, eventuelt avgiftsfritak for nødvendige matvarer.

166 - endring av bedriftsskatteleggingen, slik at bedriftene gis bedre mulighet til å sikre nødvendig egenkapital og reserver for å trygge arbeidsplassene .

167 - innføring av nye regler for arveavgift som gjør det lettere for livsarvinger å overta familiebedrifter.

168 - at det arbeides med sikte på å innføre et skille mellom personlig inntekt og inntekt av bedrift for selvstendig næringsdrivende.

169 - gjennomgripende reformer i skatte- og trygdesystemet med utgangspunkt i Skattekommisjonens og Trygdefinansieringsutvalgets innstillinger. Grunnleggende forutsetninger må være:

* en bedre sosial fordeling av skatt og ytelser.

* forenkling og bedre kontroll med skatteomgåelse/unndragelser.

* styrking av barnefamiliens økonomi.

* fjerning av ordninger som diskriminerer ekteskapet.

* at regelverket stimulerer sparing og ikke konsum/investering i konflikt med næringspolitiske og sosiale hensyn.

* et skattegrunnlag som sikrer fellesforbruk og offentlig økonomi.

170 - jevnlig justering av skatteprogresjonen for å hindre utilsiktet skatteskjerpelse som følge av inflasjonen.

171 - høyere grense for skatteplikt ved godtgjørelse for private tjenester og forenkling av oppgjørsreglene.

172- en grundig analyse av de sosiale og næringspolitiske fordelingsvirkninger av det høye rentenivået og den samlede kredittvirksomhet.

173 - å vurdere tiltak som begrenser omfanget av «det grå marked» slik at kredittpolitiske virkemidler kan gis en større effekt.

174 - at staten gjennom den økonomiske politikk må medvirke til et lavere rentenivå, bl . a. for å begrense bokostnader og lette investeringer næringslivet.

175 - kritisk gjennomgang og revisjon av ordninger som kan misbrukes skatte- og avgiftsmessig.

KAPITTEL VI: NÆRINGSLIV

(Se også kap. V - Ressursforvaltning og økonomisk politikk)

6.1. EIENDOMSRETT - FORVALTEROPPDRAG

(Se prinsipp-programmet)

6.2. MÅL OG VIRKEMIDLER

6.2.1. Industri og handverk

Kristelig Folkeparti går inn for:

176 - å opprettholde hovedtrekkene i vår industristruktur med stor vekt på de små og mellomstore bedrifter.

177 - at norsk industri fortsatt i hovedtrekk skal være privateid. Staten deltar som eier og med eierinteresser hvor overordnede samfunnsøkonomiske grunner eller avgjørende nasjonale interesser gjør det nødvendig. Staten bør også bidra med hjelp til nødvendig omstrukturering - også med midlertidig eierinteresse - for å sikre sysselsettingen i industrien.

178- Større statlig støtte til forskning og utvikling av ny teknologi og nye produkter.

179 - at det utarbeides en handlingsplan for industriforskning og etablering.

180 - tilrettelegge mulighetene bedre for oppstarting av nye bedrifter. Regelverk og administrative ordninger forenkles.

181 - tiltak for å styrke bedriftenes egenkapital.

182 - å styrke norsk industris konkurranseevne bl.a. ved mindre skatte- og avgiftsbyrder - særlig for arbeidsintensive virksomheter.

183 - at industripolitikken som hovedregel baseres på generelle ordninger, men med mulighet for direkte støtte til enkelte bedrifter eller bransjer i spesielle situasjoner.

184 - at kraftprisen kan benyttes som distrikspolitisk virkemiddel.

185 - at knoppskyting ved etablerte bedrifter fortrinnsvis skjer i distriktene, og at det stimuleres til bruk av underleverandører.

186 - like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet.

187 - videre utbygging av den offentlige veiledningstjeneste for mindre bedrifter, og bedre muligheter til voksenopplæring og etterutdanning.

188 - bedre kredittmuligheter for mindre bedrifter med bl.a. samordning og desentralisering av offentlige kredittinstitusjoner.

189 - å minske og forenkle rapporteringsplikten til offentlige myndigheter, særlig fra mindre bedrifter. Ved innføring av nye pålegg må det gis rimeligefrister for omstilling.

6.2.2. Landbruksnæringen

Kristelig Folkeparti går inn for:

190 - at kredittrammer for lån til landbruket tilpasses nasjonale mål.

191 - revisjon av landbruksskattelovgivningen og større adgang til ektefelledelt beskatning.

192 - at kombinasjonsbruk må få del i stønadsordningene både til investering og drift.

193 - tiltak for at ferie- og fritidsordninger i rimelig grad kan komme alle innen landbruket til gode.

194 - ektefeller som arbeider i felles bedrift, må begge få yrkesstatus når det gjelder ferie, trygder, pensjoner o.s.v.

195 - å stimulere til fortsatt nydyrking og planering, og til kultivering av vanskjøttet jord.

196 - å stimulere til en bedre utnytting av våre rike beiteområder og til økt grovfôrproduksjon.

197 - å føre en aktiv skogbrukspolitikk som stimulerer til å øke produksjonen og avvirkningen, sikrer stabile arbeidsplasser og verner skogarealer.

198 - et sterkere vern mot nedbygging av produktive arealer i jord- og skogbruk. Det må bl.a. betales avgift til et jordvernfond når slike arealer nyttes til utbygningsformål.

199- at norsk landbrukspolitikk tilpasses en viss import av landbruksvarer fra utviklingsland, og at denne importen ikke hindres ved prisutjevningsavgift. Ulempene bør bæres av hele samfunnet og ikke bare av landbruksnæringen.

200 - aktiv bruk av jordbrukslovgivningen for å sikre bosettingen, miljøet og en forsvarlig drift av jordbruksarealene.

201 - at distrikter med begrenset mulighet for flersidig produksjon unntas fra kvoteregulering av melkeproduksjon.

202 - at forskningen og utdanningskapasiteten i landbruket blir styrket.

203 - bruk av landbruksprodukter til u-hjelpsformål.

204- at landbruksopplæringen styrkes, bl.a. ved at fagskolene i landbruket får like gode vilkår som andre videregående skoler.

205 - aktiv rettledningstjeneste med sikte på å møte de økende krav til planlegging på det enkelte bruk.

206- at det gis gode muligheter for lærlinger i landbruket, og økonomisk støtte til praktikantvirksomhet.

207 - at bruk med for svakt næringsgrunnlag må få høve til rimelig kjøp av skogsområder fra statseide skoger.

208 - å stimulere til økt matkornproduksjon og tilrettelegge alternative produksjoner til fôrkorn for å gi rom for melke- og kjøttproduksjon i de områder som er avhengig av slik drift.

209 - utrede bruk av silde- og fiskemel til dyrefôr, og stimulere til dyrking av vekster som kan øke selvforsyningsgraden av proteinkraftfôr.

6.2.3. Fiskerinæringen

Kristelig Folkeparti går inn for:

210 - aktivt vern om de norske fiskefeltene bl.a. ved sonevis fredning for visse brukstyper og fredning av oppvekstområder.

211 - at sikkerheten for fiskerne må bli bedre, bl.a. ved at bevilgningene til sikkerhetsopplæring økes.

212 - å styrke vaktholdet over bruk og fiskerigrenser.

213 - å øke muligheten for kombinert næringsvirksomhet med tradisjonelt fiskeri.

214- utbygging og utbedring av fiskerihavner med moloer, utbedring av havnebasseng og bygging av nødvendige serviceanlegg.

215 - bedre lån- og tilskuddsordninger til fornyelse og modernisering av fiskeflåten og foredlingsanleggene, slik at det kan oppnås god lønnsevne og attraktive arbeidsplasser. Statens Fiskarbank må fortsatt være 1. priotitetsbank for fiskeflåten.

216 - at fiskerinæringens organisasjons- og distribusjonsmøster forenkles og effektiviseres med tanke på lavere pris til forbruker og høyere utbytte for fiskerinæringen.

217 - vesentlig styrking av forskning og produktutvikling med sikte på maksimal utnytting til videreforedling.

218 - at videreforedling i størst mulig grad legges til fiskeridistriktene.

219 - terkere satsing på kultivering og utvikling av havbruk på konsesjons-vilkår.

220 - at lokalinteresser bør ha fortrinnsrett ved konsensjonstildeling for fiskeoppdrett. (havbruk)

221 - økt bruk av norske fiskeprodukter til u-hjelpsformål når dette er til u-landenes fordel.

222 -bedre utnytting av fiskeavfall.

223-at de beste fiskefeltene blir sikret for drift for fiskerinæringen. Denne må få tilstrekkelig vern mot oljevirksomheten, kombinert med strenge ansvars- og erstatningsregler.

224 - sikkerhet for at det blir foretatt nødvendig opprydding etter at oljevirksomheten er avsluttet i et område, f.eks. gjennom konsesjonsbestemmelser.

225 - at fiskerinæringen må få formell rett til å uttale seg ved utlysing og tildeling av blokker i alle områder.

226- at fiskernes rettslige stilling ved bruk av havet må klarlegges. Internasjonale avtaler til vern av fiskeressursene må håndheves mer effektivt.

227 - at utvidet beskatning på oppbygde fiskeressurser må komme alle fiskerne til gode. Kystfiskerne som ofte er bosatt i truede kystkommuner, må få sin rettmessige del.

228 - bedre utdanningstilbud og større muligheter for etterutdanning innen fiskerinæringen.

229 - videre utbygging av veiledningstjenesten.

230- at fiskerne får regulert fritid tilpasset næringens behov, og at avløserordninger blir utprøvd.

231 - at sosial - og velferdstjenesten som drives av staten, Den indre sjømannsmisjon og fiskernes organisasjoner, sikres fortsatt statlig støtte.

232- at fiskerne under sin virksomhet i fjerne farvann får bedret sine kommunikasjons- og reisemuligheter.

233 - at det legges større vekt på forebyggende tiltak for å unngå yrkesskader og ulykker, samt intensivere arbeidsmiljøtiltak for å bedre de helsemessige forholdene.

6.2.4. Oljen og samfunnet

Kristelig Folkeparti går inn for:

234 - at det ved utforming av norsk oljepolitikk legges avgjørende vekt på sikkerhet, natur og miljøvern, på distrikts- og ressurshensyn, og på virkningene for primærnæringene.

235 - å videreutvikle perspektivanalysene for oljevirksomheten. Leting, utbygging og produksjon bør legges på et moderat og mest mulig stabilt nivå, tilpasset sysselsettingssituasjonen, distriktenes næringsliv og bosettingsmønsteret.

236 - at oljevirksomheten må gi grunnlag for styrking og utvikling av vårt tradisjonelle næringsliv.

237 - at Oljedirektoratet sikres en høy kompetanse for å utføre tilfredsstillende kontroll og tilsyn med oljevirksomheten.

238 - at Statoil fortsatt må være et viktig redskap for å gjennomføre norsk oljepolitikk. Selskapet må fortsatt ha et hovedansvar for statens forretningsmessige interesser i oljevirksomheten.

239 - at også andre norske selskaper på sokkelen må få interessante og utviklende oppgaver.

240- at olje og gass blir ført i land i Norge når dette er miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarlig.

241 - geografisk spredning av base og administrasjonstjenestene for oljeinstallasjonene .

242 - utdanningstilbud knyttet til oljevirksomheten i Nord-Norge for å sikre landsdelen kvalifisert personell på dette området.

243 - at det opprettes et fond av oljeinntekter som kan virke som buffer mot eventuelle store svigninger i inntektene fra sokkelen.

244 - at det må stilles strenge krav til trygt arbeidsmiljø. Kontrollen med installasjonene i norske farvann må holdes på høyest mulig nivå.

245 - at det utføres konsekvensanalyser før leteboring settes i gang i nye områder.

246 - at åpning av nye områder for leting etter olje og gass først skjer når sikkerheten anses fullt forsvarlig og etter at regionale myndigheter samt fiskeri-interessene er hørt og vurdert. Det må ikke settes i gang leteboring eller utvinning på viktige fiskefelter.

247 - kartlegging og letevirksomhet for å finne drivverdige felt. Konsekvensene for bosetting og næringsstruktur analyseres.

248 - at før utvinningstillatelse blir gitt, må det legges avgjørende vekt på at installasjoner og utstyr kan fjernes når utvinningen er slutt.

249 - at utstyret for oljevern blir utviklet videre og satt i produksjon.

250 - bedre utdanning av personell til oljevirksomheten, også med sikte på økt sikkerhet i oljeutvinningen.

251 - at staten i større utstrekning tar ansvaret for oljevernberedskapen langs kysten.

252 - at Norge stiller seg positivt til oljeleveranser til Israel.

6.2.5. Skipsfarten

Kristelig Folkeparti går inn for:

253 - å opprettholde en konkurransedyktig handelsflåte.

254 - forskning og utvikling, styrket kompetanse og bedret produktivitet.

255 - å bidra til at skipsfarten får anledning til å delta i den pågående internasjonaliseringsprosess, bl.a. gjennom et liberalt norsk regelverk, for på den måten å styrke adgangen til markedene ute og sikre norske arbeidsplasser.

256 - å medvirke til at rederiene får adgang til andre lands offshoremarkeder ved mest mulig å unngå preferanser på norsk sokkel.

257 - å sikre skipsfarten mot flaggdiskriminering. Det må likevel tas hensyn til u-landenes rett til å prioritere nasjonal shipping i en oppbyggingsfase .

258- et bedre rekrutteringsgrunnlag for norske sjøfolk bl.a. ved en grunnutdanning og etterutdanningstilbud som gjør det lettere å få likeverdig arbeid i land etter avsluttet tjeneste.

259 - at utenlandske sjøfolk må sikres likeverdige kår på norske skip.

260 - økt støtte til sjømannsmisjonens mangesidige arbeid for sjøfolk både på båtene og ved landstasjonene.

261 - styrking av egenkapitalen i norsk skipsfart.

6.2.6. Handel

Kristelig Folkeparti går inn for:

262 - at staten øker bevilgningene til eksportfremmende tiltak.

263 - at Norges Eksportråd gis bevilgninger til å styrke sitt arbeid i utlandet.

264 - at norske bedrifter får tilsvarende regler for eksportkreditt som de som gjelder i land som vi naturlig sammenligner oss med.

265 - at konkurransen mellom de ulike omsetningsformer og mellom de mindre og større bedrifter kan skje på likeverdige vilkår.

266- handelen må bli sidestilt med industrien når det gjelder investeringsavgift.

267 - at offentlig innkjøpspolitikk kan tilgodese næringslivet overalt i landet.

268 - støtte til utkantbutikker også ved at de blir tillagt offentlige servicefunksjoner, som f.eks. posttjeneste.

269 - å vurdere en ordning for større utjamning i transportkostnadene, slik at samme dagligvare får samme pris i alle deler av landet.

270 - at lån og tilskott fra Distriktenes Utbyggingsfond fortsatt kan gis til handelsvirksomhet i utkantstrøk.

271 - økt støtte til forskning i markedsføring og distribusjon.

272 - at bestemmelsene om merking av varer bør være velbegrunnet, slik at det ikke fører til unødig ressursforbruk eller belaster omsetningsleddene på en uheldig måte.

6.2.7. Reiselivet

Kristelig Folkeparti går inn for:

273 - samarbeid mellom myndigheter og reiselivsbransjen om en langtidsplan for utvikling av reiselivet.

274 - satsing på markedsføring av våre turisttilbud.

275 - at et variert tilbud av turiststeder må utbygges med tanke på gode miljø- og kulturtilbud.

276 - samordning av reiselivsutbygging og kulturtilbud, kurssentra etc.

277- at finansieringsordninger og driftsforhold må legges opp slik at reiselivsnæringen ikke blir avhengig av skjenkebevillinger.

278 - økt støtte til investering i, og drift av reiselivsbedrifter som satser på alkoholfritt miljø.

279 - et variert utdanningstilbud for yrkesutøvere i reiselivsnæringen med vekt også på kultur og miljøfag.

6.2.8. Bedriftsdemokrati og arbeidsmiljø

Kristelig Folkeparti går inn for:

280 - økt mulighet for deltidsarbeid og fleksibel arbeidstid.

281 - lik arbeidstid for arbeider og funksjonær.

282 - fleksibel pensjonsalder fra 65 år og økte muligheter for kombinasjon trygd og arbeid.

283 - at spørsmålet om nedsatt daglig arbeidstid utredes og vurderes.

284 - å bedre informasjon til de ansatte, spesielt ved nedleggelse og innskrenkninger, og samordning av de offentlige tiltak i forbindelse med omlegninger i næringslivet.

285 - å følge opp produktkontrolloven for å redusere bruken av skadelige kjemiske stoffer i produksjonen.

286 - at det legges til rette for praktisk likestilling for kvinner og menn i arbeidslivet.

287 - at bedrifter stimuleres til å sette i gang tiltak/foreta forbedringer for å redusere sykefravær og forebygge skader.

6.2.9. Datapolitikk

Kristelig Folkeparti går inn for:

287 - at utviklingsstøtte og rettledningsvirksomhet innenfor datasektoren spesielt tar vare på de mindre bedrifters behov.

288- at innføring av obligatorisk dataundervisning i grunnskolen må komme alle elever til gode, og en videre utbygging av utdanningstilbud i datalære som gir undervisningskompetanse for lærere i grunnskolen. 289 - at alle elever i den videregående skole får en innføring i datateknologi, dens muligheter og samfunnsmessige virkninger.

290 - at det offentlige skoleverk, opplysningsorganisasjoner og massemedia intensiverer sine opplæringstilbud for voksne innen EDB.

291 - at Norge påtar seg utdanningsoppgaver i datateknologi i land som ikke selv har kompetanse på dette felt.

292 - at den enkelte virksomhet og Datatilsynet prioriterer systemløsninger som ivaretar hensynet til best mulig personvern.

293 - at det bare i unntakstilfelle gis anledning til å kople data fra ulike registre.

KAPITTEL VII: DISTRIKTS- OG BYPOLITIKK

7.1. og 7.2. BOSETTINGS- OG DISTRIKTSPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

294- bedre samsvar mellom de oppgaver kommunene og fylkeskommunene blir pålagt og de økonomiske overføringer til disse.

295- at reglene for marginalavsetningene endres slik at skatteavsetningsmidlene i kommunene kan plasseres i distriktenes egne banker på ordinære vilkår.

296- at nye statlige arbeidsplasser i større omfang søkes etablert utenom presseområdene.

297- at det settes inn mer effektive og permanente virkemidler for å redusere arbeidsløsheten og dermed hindre flyttingen fra utkantstrøk.

298- å vurdere bruken av direkte pristilskudd for å motvirke regionale prisforskjeller på viktige varegrupper.

299- å innføre særskilte levekårstiltak for Finnmark for bl.a. å redusere et generelt høyt kostnadsnivå. Det bør gis bedre utdanningstilbud i videregående skole og høyere utdanning. Det utredes å skille ut Finnmark som egen utdanningspolitisk region.

300- at fradragsretten for reise til og fra arbeidsstedet som en hovedregel må gis etter samme kilometertakst uansett framkomstmåte. Kollektivtransportens takster legges til grunn for områder der disse kan brukes.

301- at den regionale transportstøtteordning bygges videre ut bl.a. slik at den gjelder for både inn- og uttransport av varer.

302- at krafttildeling og energipriser brukes som virkemidler i distriktspolitikken.

303- fortløpende revisjon av Distriktenes Utbygningsfonds geografiske område og sonene for arbeidsgiveravgiften.

304- sterkere virkemidler i distriktspolitikken for de mest næringssvake områdene. 305- at utviklingsfondet for samiske bosettingsområder styrkes.

306- lettere adgang til spredt bosetting utenom tettstedene, bl.a. ved mer fleksible krav til kloakkutslipp. Dessuten bedre adgang til avkjøring fra offentlig veg når det er forenlig med trafikksikkerheten.

307- en utvidelse av ordningen med investeringstilskudd til servicenæringer som er viktige i lokalsamfunnet.

308- at en i utbyggingen av arbeidslivet i distriktene tar hensyn til kvinnenes og ungdommens behov for arbeidsplasser.

309- flere deltidsarbeidsplasser og bedre muligheter for fleksibel arbeidstid.

310- at råvarene i størst mulig grad foredles der de produseres.

311- at sammenslåing av gardsbruk først må skje etter nøye vurdering. Dette gjelder i særlig grad grisgrendte strøk.

7.3. SAMFERDSEL

Kristelig Folkeparti går inn for:

312- at en prioriterer kommunikasjonsutbyggingen i utkantstrøk.

313- at sjøtransporten blir prioritert sterkere i samferdselsplanleggingen .

314- at ferjetakstene reguleres slik at de i større grad svarer til totalkostnaden ved å kjøre den samme veilengde med bil.

315- at sommertakstene på fergene opphører snarest mulig. Innføring av «grønne ruter» bør vurderes for å oppnå en bedre kapasitetsutnyttelse.

316- at lokalbåttakstene i vegløse strøk blir i samsvar med ferjetakster for tilsvarende strekning.

317- at veifattige kystdistrikter får gode ferje- og båtforbindelser.

318- at reise- og transportutgifter over lange distanser fortsatt subsidieres og/eller utjevnes, særlig med tanke på flyreisene i Nord-Norge.

319- at en prioriterer kollektivtransport framfor privatbilisme i byer og tettsteder.

320- at det i større grad blir anledning til å nytte riksveimidler til tiltak for kollektivtransporten.

321- å opprettholde jernbanenettet i distriktene.

322- at jernbanen opprustes slik at den blir et mer attraktivt transporttilbud.

323- at det blir gjort vedtak om forlengelse av Nord-Norge-banen foreløpig til Narvik, og at prosjektering blir satt i gang.

324- at det vurderes på nytt å knytte sammen Gjøvik-banen/Bergensbanen med Dovre-banen.

325- at jernbanens plass i lokaltrafikken til og fra de største byene styrkes.

326- at motorvognavgiftene bør legges om bl.a. for å favorisere de minst energikrevende bilene.

327- samme bensinpris over hele landet.

328- at tungtransport i størst mulig grad overføres til jernbane og skip.

329- at takstene på kollektivtransport fastsettes slik at det stimulerer til økt bruk av denne transportformen.

330- at større sikkerhet må stå sentralt i trafikkplanleggingen.

331- at gjennomgangstrafikken i størst mulig grad ledes utenom boligområdene .

332- fjerning av trafikkfeller for å forebygge ulykker.

333- at arbeidet med gang- og sykkelveier langs hovedveier påskyndes.

334- forsterket kontroll og overvåking av trafikken.

335- avgiftsfritak på viktig sikkerhetsutstyr til biler, f.eks. blokkeringsfrie bremser.

336-at servering på ferjer, moteller og andre serveringssteder langs hovedferdselsårer må være alkoholfrie.

337- strengere krav til biler og andre kjøretøyer når det gjelder forurensende utslipp.

338- at større deler av byer og tettsteder må reserveres for de myke trafikkantene .

339- at man innen vegsektoren i større grad nytter seg av entreprenører, særlig når det gjelder nyanlegg.

340- at det i visse høve gis anledning til bompengefinansiering av veg- og bruanlegg.

341- videreutbygging av kortbanenettet for fly.

342- at bussruter over lange strekninger i direkte konkurranse med jernbanen søkes unngått.

343- forsert utskifting av eldre ferger.

344- en utjevning av telefontakstene, i første omgang ved lokaltakst innenfor større områder, f.eks. fylker.

7.4. BYPOLITIKK

Kristelig Folkeparti går inn for:

345- stimulerende virkemidler for å bedre balansen mellom bosteder og arbeidsplasser, spesielt i de store byregioner.

346- interkommunalt samarbeid om boligbygging med tanke på vern av dyrket jord. De inntekst- og utgiftsproblemer som reiser seg i forbindelse med dette må løses.

347- at staten stiller større økonomiske ressurser til disposisjon for byfornyelsesarbeid, herunder til boligutbedring og ytre miljø.

348- statlig andel av utgiftene til drift av de nasjonale kulturinstitusjoner må økes.

349- ved valg av riksveitraseer gjennom byene må det legges vekt på miljøhensyn og trafikksikring.

350- at staten tar hensyn til den spesielle alderssammensetning og sosiale struktur i større byer når betingelsene for rammetilskudd fastlegges.

7.5. SVALBARD

Kristelig Folkeparti går inn for:

351- at Norge ivaretar suverenitetsutøvelsen overfor de andre traktatnasjonene på Svalbard, i pakt med traktaten, gjennom tilstrekkelig næringsvirksomhet, innsyn og kontroll med aktiviteter på øygruppen.

352- at de norske ressursene til forskning på Svalbard økes med sikte på å følge opp den tiltalende utenlandske aktiviteten på øygruppen.

353- at naturvernhensyn tilpasset arktiske forhold må være retningsgivende for den næringsvirksomhet og turisme som tillates på Svalbard.

354- at arbeidet for å bedre de sosiale forhold må føres videre.

7.6. INNVANDRING

Kristelig Folkeparti går inn for:

355- at innvandrere må gis den samme sosiale, helsemessige og rettslige trygghet som norske borgere.

356- at det holdes streng kontroll med at innvandrerne ikke utsettes for boligspekulasjon, og at arbeidet med å skaffe innvandrerne bolig støttes.

357- at det tas hensyn til innvandrernes kulturelle, sosiale og religiøse bakgrunn.

358- statlig tilskudd til undervisning av fremmedspråklige elever økes.

359- at større innvandrergrupper bør få undervisning også på sitt eget språk og om sin egen kultur.

360- at innvandringsstoppen vurderes opphevet og erstattet med innvandringsbestemmelser som praktiseres likt for innvandrere av alle nasjonaliteter.

361- at NRK gir plass til flere sendinger på de større innvandrergruppenes morsmål.

362- at innvandrerne må få bedre tilbud om opplæring i norsk språk og samfunnslære som er tilpasset det lokalsamfunnet de bosetter seg i.

363- at innvandrerne skal ha samme lønnsvilkår som norske arbeidere.

364- styrking av innvandrerkvinners status.

365- økt innsats for å skape holdninger som kan forebygge og bekjempe rasediskriminering.

KAPITTEL VIII: FAMILIE OG NÆRMILJØ

8.1. FAMILIEN - GRUNNLEGGENDE ENHET

8.1.1. Familie og ekteskap

Kristelig Folkeparti går inn for:

366- at familie- og ekteskapslovgivningen bygger på og verner om ekteskapet som grunnleggende livslang samlivsform.

367- at hensynet til familien må være retningsgivende i utformingen av lovgivning og økonomi.

368- at lover og regler baseres på at familien er en økonomisk enhet, og at ekteskapet er et fellesskap mellom to likeverdige personer med gjensidig ansvar for familiens underhold. Siktemålet må være at ektefellene skal ha samme sosiale og økonomiske trygghet uavhengig av hvordan arbeidsoppgavene blir fordelt i og utenfor hjemmet. Ekteskaps-, skatte- og trygdelovgivningen må endres i samsvar med dette.

369- at barn, ungdom og andre som mangler den trygghet og omsorg som stabile hjem gir må få tilstrekkelig støtte fra samfunnets side.

370- at undervisning og annen holdningsskapende påvirkning gir de unge innsikt i ekteskap og familieliv basert på kristen etikk.

371- at både kirkelige og offentlige familierådgivningskontorer bygges videre ut bl.a. gjennom økt støtte og styrking av den faglige kompetanse.

8.1.2. Vern om det ufødte liv

Kristelig Folkeparti går inn for:

372- en lov til vern om det ufødte liv. Denne må gi reelt rettsvern for fosteret.

373- utbygging av medisinske, sosiale og økonomiske tiltak med hjelp til vanskeligstilte gravide.

374- bedre informasjon om hjelpetiltakene.

375- støtte over statsbudsjettet for å sikre ulike organisasjoners abortforebyggende rådgivningsvirksomhet.

376- etisk og medisinsk forankret veiledning i samlivsspørsmål og familieplanlegging .

377- at kommunene stimuleres til å satse på flere boligtilbud for vanskeligstilte forsørgere. Det må legges vekt på mulighet for støtte- og hjelpetiltak.

378- at det etableres flere mødrehjem/omsorgshjem hvor kvinner kan bo i egen leilighet i forbindelse med nedkomst, utdanning eller etablering i arbeidslivet.

379- det avsettes midler på statsbudsjettet som familievern/familierådgivningskontorer, helsestasjoner og sosialkontorer kan disponere til øyeblikkelig hjelp for vanskeligstilte gravide kvinner.

380- prøverørsmetoden (in vitro fertilisering) kan tilbys ektepar når egg og spermie kommer fra ekteparet. Det må ikke tas ut og befruktes flere egg enn det antall barn ekteparet er innstilt på å ta ansvar for. Alle befruktede egg må settes tilbake i livmoren. Enhver forskning eller eksperimentering med det befruktede egg/menneskefoster må være forbudt.

381- at bruk av vertsmor for å føre fram svangerskapet, avvises.

382- at det utformes lovregler for tilbudene av befruktning etter prøverørsmetoden, kunstig inseminasjon og fostervannsdiagnostikk.

383- at praktiseringen av fostervannsdiagnostikk ikke må føre til gradering av menneskeverdet.

384- at retten til å kjenne sitt biologiske opphav sikres. Kunstig inseminasjon med sæd fra andre enn ektemannen må avvises.

385- at mer må gjøres for å lette adgangen for ektepar til adopsjon.

8.1.3. Foreldreretten

Kristelig Folkeparti går inn for:

386- at foreldrenes rett og plikt til å bestemme over sine barns oppdragelse må respekteres.

387- at foreldreretten ikke må være til hinder for at samfunnet kan gripe inn når hensynet til barnet tilsier dette.

388- at samfunnet gjennom skole, barnehage og andre tilbud hjelper foreldrene med oppdragergjerningen. Familiepedagogiske tilbud må utbygges.

389- at foreldre må rådspørres når det gjelder medisinske inngrep eller behandling av barn under 16 år.

8.1.4. Familieøkonomi

Kristelig Folkeparti går inn for:

390- at barnefamilienes økonomi må styrkes generelt. Det legges spesielt vekt på å bedre situasjonen for alene-foreldrene og familier med lav inntekt. Barnetrygden bør være et hovedelement i økonomiske overføringer til barnefamiliene. Den bør økes vesentlig, bl.a. som ledd i større valgfrihet mellom omsorgsarbeid og yrkesarbeid.

391- tiltak for å bedre aleneforeldrenes økonomiske situasjon ved at trygden for alene-foreldre ikke reduseres selv om barnebidraget overstiger minstebidraget.

392- at den økonomiske diskrimineringen av familier med en inntekt må opphøre.

393- at omsorgsarbeid i hjemmet må betraktes som et yrke med de skatte- og trygdemessige retter dette medfører.

394- omsorgsarbeide i hjemmet må oppvurderes og gi lønns- og konkurranseansiennitet ved overgang til annet yrke og ved inntak i utdanningsinstitusjoner .

395- en vesentlig økning i fødselspenger for hjemmearbeidende kvinner. Den må minst svare til økningen i svangerskapspermisjonen

396- at svangerskapspermisjon med lønn gradvis utvides til 26 uker.

397- at permisjon ved adopsjon må bli like lang som vanlig svangerskapspermisjon .

398- at studenter som må ta svangerskapspermisjon må få lån og stipend som under studiet. Folketrygden må refundere et beløp som tilsvarer lån i en periode lik yrkesaktives svangerskapspermisjon

399- at dersom skatteklasse II opphører, må det i ligningen bli anledning til å overføre inntekt fra den ektefelle som har høyest inntekt, til den ektefelle som har lavest eller ingen inntekt. Det settes grense for overføringen ved et nivå for den laveste inntekt som tilsvarer halvparten av gjennomsnittlig industriarbeiders lønn.

400- at barn uten foreldre og barn av alene-foreldre også får samme mulighet til skattefri ferieinntekt som andre barn.

401- at barnebidrag inngår i pensjonsgrunnlaget til den av foreldrene som mottar bidraget.

402- at det legges til rette for deltidsarbeid og fleksibel arbeidstid for foreldre med mindreårige barn.

403- utbygging av ordninger for lønn/godtgjørelse knyttet til omsorg i hjemmet for funksjonshemmede, syke eller pleietrengende eldre

404- at hjelpe- og avlastningsordninger må styrkes.

405- å fjerne ordninger som begunstiger andre samlivsformer framfor ekteskapet.

8.2. BARNEHAGER

(Se under kap. 13)

8.3. BOMILJØ OG BOLIGBYGGING

Kristelig Folkeparti går inn for:

406- at alle som ønsker det skal få bedre anledning til å eie sin egen bolig, enkeltvis eller i fellesskap.

407- at den sosiale boligbygging som boligkooperasjonen står for, ikke må svekkes.

408- at samfunnets samlede direkte og indirekte støtte til bokostnader og boligfinansiering samordnes for å lette oversikt over omfang og fordelingsvirkninger .

409- at utsatte og mer ressurssvake grupper på boligmarkedet blir høyere prioritert slik at alle kan få en tilfredsstillende bolig til en pris de kan makte.

410- at virkemidlene i boligpolitikken må føre til en rasjonell ressursbruk og ivareta effektiv utnyttelse av boligmassen.

411- enklere og raskere behandling av byggesaker.

412- at en større del av byggekostnadene finansieres gjennom Husbanken og slik at lånebetingelsene blir lempeligere de første årene.

413- at Husbanken fortsatt må bidra med spesialordninger for generelt utbedringsarbeid, utvidelser og energisparing.

414- adgang til Husbank-opplåning ved kjøp av eldre hus.

415- at 20 % av Husbankens låneramme brukes til behovsprøvede etableringslån

416- særskilt etableringstilskudd for spesielt vanskeligstilte

417- oppmykning av Husbankens regler for maksimale tomtekostnader.

418- at en del av forretningsbankenes og sparebankenes plasseringsplikt kanaliseres som rimelige boliglån.

419- at kommunene får større ressurser til kjøp og klargjøring av byggetomter.

420- at merutgifter til klargjøring av tomter på uproduktiv grunn bør refunderes fra et statlig jordvernfond etter nærmere regler for å minske husbyggernes tomteutgifter og for å lette presset på dyrkbar grunn.

421- at boligsparingen, spesielt for unge i etableringsfasen, stimuleres med skattepolitiske virkemidler.

422- tiltak mot boligspekulasjon, bl.a. ved skjerpet priskontroll og opplysningsplikt ved tinglysning.

423- å lette muligheten for egeninnsats/selvbygging også innenfor kooperasjonen.

424- å stimulere til fleksible boligløsninger.

425- at byggeskikk og arkitektur bør ta utgangspunkt i nasjonal kultur og lokale tradisjoner, og at verdifulle bomiljøer i saneringsstrøk må vernes.

426- at det enkelte boligområdet får en variert sammensetning med ulike familietyper og aldersgrupper.

427- samordnet planlegging av boligområder, servicetilbud og arbeidsplasser med sikte på god nærservice og korte arbeidsreiser.

428- større variasjon ved bygging av boliger med vekt på konsentrert småhusbebyggelse i byer og tettsteder.

8.3.1. Nærmiljø

Kristelig Folkeparti går inn for:

429- lovendring som gir mulighet til å delegere myndighet på enkelte områder til grende- og bydelsutvalg, samarbeidsutvalg ved skoler o.l.

430- mer bruk av 30-km. fartsgrense i boligstrøk, eventuelt sammen med fysiske tiltak.

431- bedre trafikkopplæring i barnehage, skole og gjennom massemedia.

432- flere arbeidsplasser i bomiljøene, slik at det skapes mer aktive oppvekstmiljøer.

433- å utrede hvordan en ved hjelp av nye tele- og datateknikker kan legge tjenester fra sentrale etater og bedrifter ut til lokalmiljøene.

434- å legge forholdene til rette for fritidsaktiviteter i nærmiljøene.

8.4. ENSLIGE

Kristelig Folkeparti går inn for:

435- at alle ordninger som gjelder økonomi, trygd bolig og sosiale hjelpetiltak, blir utformet slik at de sikrer likestilling og likeverd for enslige.

436- at enslige får bolig etter den enkeltes behov.

437- at enslige med omsorgsfunksjon for slektninger må få økonomisk godtgjøring og avlastningsmuligheter.

438- at personer som bor alene må få et spesielt husholdningsfradrag i skatten.

8.5. ELDRE

(Se kap. 9.3.)

KAPITTEL IX: HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

9.1. GENERELL MÅLSETTING

(Se prinsipp-programmet)

9.2. TRYGD OG ARBEID

Kristelig Folkeparti går inn for:

439- fleksibel pensjonsalder fra 65 år og økte muligheter for kombinasjon trygd/arbeid.

440- en endring av Folketrygdloven slik at trygdeytelsene i større grad rettes inn mot kvinners livssituasjon med deltidsarbeid eller omsorgsarbeid

441- endring av trygdesystemet på bakgrunn av Trygdefinansieringsutvalgets innstilling og slik at de med størst behov prioriteres.

442- at spørsmålet om størrelsen på egenandeler og hvilke helsetjenester som skal inn under taket vurderes.

443- forsert forskning innen geriatri og eldres levevilkår.

444- at samfunnet skjerper kontrollen med og reaksjonsmåter overfor trygdemisbruk.

445- økning av informasjon om trygderettigheter.

446- videre justering i sykelønnsordningen for å holde utgiftene på et rimelig nivå. Innføring av karensdager for alle vurderes.

447- å redusere ventetiden på søknader og anker i trygdesektoren.

448- utredning av en ordning med garantert minsteinntekt.

449- forenkling av trygdeloven og samordningslovene.

450- at arbeidsledighetsmidler i størst mulig grad erstattes med sysselsettingstiltak .

9.2.1. Funksjonshemmede

Kristelig Folkeparti går inn for:

451- at samfunnet bedre må tilpasses de funksjonshemmedes behov.

452- tidlig registrering, diagnostisering, rådgivning og opplæring. 453- økning av minsteytelsen i Folketrygden.

454- styrking av veiledningstjenesten.

455- at det utformes klarere regler om ansvarsforholdet for og koordineringen av de forskjellige tiltak og tilbud for funksjonshemmede

456- at retten til å ta fri fra arbeidet ved barns sykdom utvides for foreldre med funksjonshemmede eller kronisk syke barn.

457- å sikre tilstrekkelig ressurstildeling når funksjonshemmede blir integrert i skoleverket.

458- bedre høve til omskolering og sysselsetting, attføringsapparatet må styrkes.

459- at de funksjonshemmede får større innflytelse i de forhandlinger/ drøftelser som finner sted mellom staten og de funksjonshemmede om trygdeytelser og andre støttetiltak.

460- å etablere flere vernede bedrifter for funksjonshemmede og flere vernede arbeidsplasser i offentlig virksomhet. Rammevilkårene må utformes slik at det kommer alle grupper funksjonshemmede til gode.

461- å utbygge organisert arbeidssamvirke for uføre.

462- at offentlige bygg må ha gode adkomstmuligheter for funksjonshemmede.

463- å bygge flere boliger tilpasset funksjonshemmedes behov, om nødvendig med service- og heldøgns vaktordninger.

464- tiltak for å avlaste familier med omsorg for funksjonshemmede.

465- forenkling og samordning av regler for støttetiltak for at funksjonshemmede kan bo utenfor institusjon.

466- at staten bidrar til at det snarest opprettes sentraler for tekniske hjelpemidler i alle fylker.

467- at flere fjernsynsprogram blir tekstet for døve.

9.3. ELDRE I SAMFUNNET

468- fleksibel pensjonsalder fra 65 år og økte muligheter for kombinasjon trygd og arbeid.

469- støtte til familier med tyngende omsorgsfunksjon.

470- større tilskudd til telefon for eldre og funksjonshemmede.

471- videre utbygging av aktivitets- og kontakttilbud.

472- sikring av inntektsnivået for minstepensjonister uten annen inntekt.

473- at trygdereglene utformes slik at de som inngår ekteskap ikke diskrimineres i forhold til samboere. Ektefellers opptjente pensjonsrettigheter anses som felles eiendom slik at personer uten tilleggspoeng oppnår større trygghet og arver rettigheter ved samlivsbrudd eller ektefelles dødsfall.

474- styrking av hjemmehjelpsordninger og hjemmesykepleie, slik at eldre kan bo lengst mulig i sine egne hjem.

475- mer fleksible standardkrav ved bygging av sykehjem.

476- periodevis opphold på alders- og sykehjem og rekonvalesenthjem for eldre for å avlaste hjem som har tyngende omsorgsfunksjoner.

477- utbygging av trygdeboliger med tilbud om tilsyn og pleie.

478- at det bygges ut en regelmessig helsekontroll for alle eldre mennesker.

479- at det etableres regelmessig tannhelsetjeneste ved alders- og sykehjem.

480- at pensjonærer på aldershjem og langtidspasienter på sykehjem får rett til å bo på enerom.

481- at slektninger som utfører hjemmehjelp, sidestilles med andre hjemmehjelpere når det gjelder godtgjørelse fra det offentlige.

482- at de eldre får større innflytelse i de forhandlinger/drøftelser som finner sted mellom staten og alderspensjonistene om trygdeytelser og andre tiltak.

9.4. SAMORDNET HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Kristelig Folkeparti går inn for:

483- at alle må gis samme trygghet for liv og helse uansett økonomi og bosted.

484- bedre ressursforvaltning i helsesektoren.

485- at den psykiatriske service for barn, ungdom og familier må utbygges, både med institusjonsplasser og polikliniske tilbud.

486- styrking av omsorgen innen psykisk helsevern og for de psykisk utviklingshemmede .

487- at de private organisasjoner og institusjoner i helse- og sosialsektoren får lovfestet rett til sin virksomhet med full respekt for sin idemessige egenart, og at de sikres vedvarende offentlig støtte og fleksible administrative ordninger.

488- at helsepersonell får reell samvittighetsfrihet i forbindelse med saker etter abortlovgivningen og i lignende saker.

489- at somatiske sykehjem bør legges under kommunal forvaltning, og få tilstrekkelige rammer til drift.

490- at kommuner og fylker sikres økonomiske overføringer som gjør det mulig å følge opp sentrale politiske målsettinger og godkjente planer for utbygging av helseinstitusjoner og helsetjenester.

9.4.1. Sosialt arbeid

Kristelig Folkeparti går inn for:

491- målrettet forskning slik at en får bedre kunnskap om hva som skaper sosiale problemer og hvordan hjelpetilbudene kan forbedres.

492- at barnevernet, edruskapsvernet og omsorgen for narkomane styrkes.

493- at større kommuner bør ha egne utvalg for barnevern og edruskapsspørsmål.

494- at hjelpetiltak for narkomane bygges ut snarest, både når det gjelder forvern, behandling og ettervern.

495- at det gis varierte tilbud om behandling, også i regi av kristne og andre frivillige organisasjoner, og at slike organisasjoner sikres støtte.

496- at det gis støtte over statsbudsjettet til krisesenter for mishandlede.

497- økt innsats for å bekjempe prostitusjon. De prostituerte hjelpes til bolig, arbeid og sosial tilpasning. Arbeidet for å bekjempe hallikvirksomhet må fortsette.

498- at hjelpeprosjektene for prostituerte må få bevilgninger til fortsatt drift.

9.5. LIVSFORM OG HELSE

Kristelig Folkeparti går inn for:

499- målrettet forskning og informasjonsarbeid om helsespørsmål, f.eks. problemene omkring vanedannende midler, kosthold, fysisk trening, forurensning, ulykker i hjemmene og i trafikken.

500- å bygge ut og styrke forebyggende arbeid i helse- og sosialsektoren.

501- målrettet forebyggende helsearbeid i skolen som bl.a. innbefatter kosthold, mosjon og skadevirkningene ved narkotika-, alkohol- og tobakkforbruk, for å lære elevene å ta vare på sin helse.

502- å styrke arbeidet for å bedre miljøhygiene på arbeidsplassene.

503- å intensivere arbeidet for å redusere helseskadelig forurensning i luft, jord, vann og næringsmidler.

504- å bekjempe den passive røykingen, ikke-røyking gjøres til norm i offentlige transportmidler og lokaler, spisesteder og arbeidsplasser. Røyking henvises til egne rom/avdelinger.

505- at hjerte/karundersøkelser iverksettes i flere fylker.

506- at Statens tobakkskaderåd bygges ut med sikte på å styrke opplysningsarbeidet om røyking og helse.

507- innskjerping av alkohol- og tobakksreklameforbudet

9.5.1. Rusgiftproblemer

Kristelig Folkeparti går inn for:

508- systematisk og holdningsskapende undervisning i hele skoleverket om tobakk, alkohol og andre narkotiske stoff.

509- at avholdsorganisasjonene og andre organisasjoner som arbeider for edruskap mot avhengighetsdannende stoffer, får bedre arbeidsvilkår, bl.a. gjennom statsstøtte.

510- at edruskapsfondets midler skal kunne brukes til spesielle forebyggende edruskapstiltak og komme i tillegg til de oppgaver som ivaretas på statsbudsjettet.

511- at Statens fond for alkoholfrie hoteller og restauranter må styrkes vesentlig. Det må kunne gis støtte til drift og nødvendig investering for å øke både restaurant og sengekapasitet slik at alkoholfrie alternativer kan opprettholdes.

512- at Statens edruskapsdirektorat settes i stand til å yte bedre service til fylkeskommunene og primærkommunene i opplysnings-, undervisnings- og forvernarbeide.

513- støtte til forskning om alkoholens og de øvrige rusgifters virkninger.

514- sterkere innsats mot alkohol- og stoffmisbruk, spesielt blant ungdom.

515- at Norge fortsatt må gå inn for en restriktiv og streng linje i kampen mot produksjon og omsetning av narkotika.

516- spesielle tiltak for å gjøre fengslene narkotikafrie.

517- at samfunnet gjennom et restriktivt lovverk skal ha kontroll med rusdrikkomsetningen .

518- at private vinningsinteresser må ut av alkoholomsetningen.

519- at tobakk og alkohol tas ut av beregningsgrunnlaget for konsumprisindeksen.

520- å bruke pris- og avgiftspolitikken til å beregne forbruk og skade.

521- regulering av alkohol- og tobakksprisene og de statlige avgifter i det minste i takt med den alminnelige prisstigning.

522- sterk reduksjon av avansene ved salg av øl, og ved skjenking av øl, vin og brennevin.

523- at Vinmonopolets utsalg holdes stengt på lørdager.

524- tiltak mot import, produksjon og omsetning av hurtigvin ved forbud eller avgifter.

525- at ølsalget skal ut av dagligvarehandelen og over til egne utsalg.

526- å opprette monopol for engrosomsetning av øl.

527- at det ved nødvendig lovendring blir åpnet adgang til å opprette kommunale ølmonopol. Eventuelt overskudd av omsetningen disponeres av kommunen.

528- slutt på produksjon og import av sterkøl og reduksjon av alkoholinnholdet i øl av klasse II.

529- styrking av politiet med sikte på mer effektiv kontroll og håndheving av bestemmelsene om bevillingsløs og annen skjenkevirksomhet og forbudet mot hjemmebrenning.

530- at det ikke serveres alkohol ved offentlige tilstelninger.

531- at avgiftsfritt alkohol- og tobakkssalg i samtrafikk med andre land avskaffes.

532- at det i alkoholist- og narkomanomsorgen legges større vekt på forebyggende arbeid, oppsøkende virksomhet, tidlig diagnostisering, behandling og ettervern.

533- at tidsbegrenset tvangsanbringelse i helseintitusjon bør kunne anvendes som nødløsning overfor misbrukere. Når det gjelder mindreårige, og når deres foreldre eller foresatte ønsker det, bør dette umiddelbart kunne iverksettes.

KAPITTEL X: RETTSVERN OG KRIMINALOMSORG

Kristelig Folkeparti går inn for:

534- at vårt lovverk må gi et reelt rettsvern for livet fra unnfangelsen til en naturlig død.

535- å styrke politi- og lensmannsetaten. Patruljetjenesten i tettbygde strøk må bedres.

536- å bedre kontakten mellom politi og lokalbefolkningen.

537- bedre håndheving av lover og bestemmelser vedrørende økonomisk kriminalitet, miljøvern, arbeidervern og arbeidsmiljø.

538- at lovbryteren får økt økonomisk ansvar for hærverk og andre kriminelle brotsverk.

539- at kriminalomsorgen må inngå som en intregrert del av den sosialpolitiske planlegging, og at kriminalomsorgen i frihet må styrkes og utbygges.

540- at kriminalitetsforebyggende råd i hvert fylke bør vurderes.

541- opprettelse av konfliktråd i regi av barnevernsnemndene som et alternativ ved behandlingen av lovbrudd begått av aldersgruppen 14- 18 år.

542- at barn og ungdom under 18 år ikke fengsles med mindre det sosiale hjelpeapparat ikke strekker til, og forvaring i fengsel ansees strengt nødvendig.

543- alternativer til fengsling av ungdom bygges opp slik at den kriminelle lavalder kan heves til 15 år.

544- at det blir flere vernede arbeidsplasser og andre arbeidstreningstiltak med tilbud også for lovbrytere.

545- forsterket innsats for å hindre innførsel og omsetning av narkotika.

546- vedvarende holdningskampanje og mer effektiv bekjempelse av videovold og pornografi.

547- å bedre arbeidssituasjonen for ansatte i fengselvesenet og kriminalomsorgen i frihet.

548- å styrke rettsvernet for pasientene ved helseinstitusjonene. Pasientombud opprettes.

549- at de innsatte må ha rett til individuell sjelesorg og til frivillig å delta i religiøse handlinger.

550- ordningen med fengselsprest opprettholdes.

KAPITTEL XI: KIRKE OG KRISTENLIV

Kristelig Folkeparti går inn for:

551- at det arbeides videre med å gjennomføre reformer som gir Den norske kirke selvstyre i åndelige spørsmål og tilsettingssaker, og langt friere disponering av økonomiske midler.

552- at kirkens diakoni og annet kristent sosialarbeid ved lov sikres muligheter for å drive i samsvar med sin egenart.

553- at Den norske Kirke, de kristelige organisasjonene og frikirkesamfunnene blir tatt med på høring i politiske saker som har vesentlig religiøse/etiske sider.

554- bedre bemanning i kirke og menigheter

555- rasjonell menighetsdeling, og at arbeidskirker bygges ut i samsvar med behovet.

556- en fast statlig støtteordning for kirkebygg for Den norske kirke og frikirkesamfunnene .

557- at det i arealplanleggingen avsettes tilstrekkelig grunn til kirke- og forsamlingslokaler.

558-at det etter visse regler innføres skattefradrag for gaver til kristelig og humanitært arbeid.

559- at budsjettrammene økes i samsvar med prisstigning og vekst i arbeidet.

560- at menigheter, kristne organisasjoner og kirkesamfunn får støtte til kulturelle/sosiale miljøtilbud.

561- at den kirkelige tjeneste for nordmenn i utlandet opprettholdes og styrkes der det er grunnlag for det.

562- at respekten for helligdagslovgivningen må styrkes.

563- at de kirkelige tjenester i helseinstitusjonene utbygges.

564- at det oppnevnes et utvalg for utredning om offentlig støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke.

KAPITTEL XII: KULTURPOLITIKK

12.1. Verdivalg - kvalitet

Kristelig Folkeparti går inn for:

565- at kristne normer må prege kulturlivet.

566- å styrke det etiske fundament vårt samfunn bygger på bl.a. ved at økonomiske motiv ikke får dirigere kulturtilbudet.

567- at man gjennom tildeling av kulturmidler stimulerer kulturell egenaktivitet i lokalmiljøene.

568- å demme opp mot spekulasjon og misbruk av kunst i tekst og bilder som nedvurderer menneskeverdet f.eks. ved volds- og porno-skildringer.

569- fortsatt kamp mot pornografi

12.2. Kulturutfoldelse

12.2.1. Kulturengasjement

Kristelig Folkeparti går inn for:

570- at personlig ansvarsfølelse og engasjement stimuleres ved en rimelig balanse mellom egenansvar og offentlig ansvar for de ulike oppgaver.

571- å støtte og oppmuntre det kulturarbeid som drives av forskjellige religiøse, humanitære og sosiale organisasjoner.

572- at organisasjoner og institusjoner som arbeider ut fra ideologisk og livssynsmessig grunnlag, får reelle muligheter til å virke ut fra sin egenart, bl.a. ved frihet til selv å utforme sin styreordning og sin tilsettings- og personalpolitikk.

573- at vern om kulturminner og miljøverdier styrkes gjennom bevaringsplaner og en klar ansvarsfordeling mellom stat, fylke og kommune .

574- å støtte og oppmuntre det arbeid som drives innenfor lokalhistorisk forskning og studier.

575- at kunstnerne gis gode arbeidsvilkår, særlig med sikte på å stimulere kulturlivet i lokalmiljøet.

12.2.2. Ungdomsarbeid - idrett

Kristelig Folkeparti går inn for:

576- at stat, fylke og kommune må være med å legge til rette de ytre forhold for ulike aktiviteter, med f.eks. bevilgninger og tilbud om lokaler.

577- at frivillige organisasjoners grupper og enkeltpersoner gis tilskudd til fritidstilbud og miljøtiltak.

578- at det etableres kommunale ungdomsklubber der dette er nødvendig og at ungdom selv i størst mulig grad får ansvaret for driften av klubbene.

579- at den statlige stønaden til ungdomsorganisasjonene økes.

580- at forsøksvirksomhet i arbeidet med å nå ungdom i belastede miljø må sikres økonomisk støtte.

581- at åpne fritidsklubber med kristen verdiforankring gis tilskudd på lik linje med andre fritidsklubber.

582- at fysisk og psykisk funksjonshemmede i større grad får del i kultur- og fritidsaktivitetene.

583- at forutsetningen for offentlig tilskudd er at virksomheten skjer i rusgiftfritt miljø.

584- at Stortinget på grunnlag av en stortingsmelding får drøfte idrettens plass i vårt samfunn, bl.a. forholdet masseidrett/eliteidrett.

585- at idrettsorganisasjonene støttes, særlig med sikte på masseidrett.

586- et bedre tilbud av idrettsanlegg og kvalifiserte idrettsinstruktører, også i distriktene.

587- at frilufts- og idrettsmiljø vernes mot bruk av alkohol og andre rusgifter.

588- at idrettens andel av tippemidlene økes.

589- å motvirke den sterke kommersialiseringen av idretten

590- at hver kommune utarbeider en ungdomspolitisk handlingsplan.

12.2.3. Musikk, biblioteker, litteratur

Kristelig Folkeparti går inn for:

591- at kommunale musikkskoler gis økt statsstøtte.

592- finansieringsordninger for ulike typer kulturbygg utredes.

593- at rikskonsertenes midler og annen statlig støtte til musikklivet får en god fordeling i de ulike regioner med særlig vekt på distriktenes behov.

594- utbygging av filialvirksomheten for bibliotek, bokbuss- og bokbåttjeneste i distriktene.

595- å styrke bibliotektjenesten ved sykehus, institusjoner for eldre, for funksjonshemmede, fengsler m.m.

596- statsstøtte til produksjon av kassetter for blinde og svaksynte, og videoprogrammer for døve.

597- at det utarbeides klare regler for innkjøp av bøker for å sikre barnebibliotekene litteratur som holder mål etisk og kunstnerisk.

598- at staten overtar driften av alle musikkonservatorier.

12.2.4. Film og kino

Kristelig Folkeparti går inn for:

599- endring av reglene for den statlige støtte til norsk film og til import og distribusjon av film med sikte på å stimulere til høyere kunstnerisk og etisk kvalitet.

600- at statens filmkontroll opprettholdes og strammer inn sin praksis. Regelverket endres slik at det kan gripes inn mot mentalt skadelige og diskriminerende innslag på film og video. Medlemmene av filmkontrollen må ansettes på åremål.

601- at kinostyrene må trekke opp retningslinjer og øve større innflytelse på repertoarpolitikken ved kommunale kinoer.

602- en forhåndskontroll og konsesjonsordning for omsetning og import av videokassetter.

12.2.5. Teater

Kristelig Folkeparti går inn for:

603- at den økonomiske støtte bør bidra til at teatrene gjennom sitt repertoar holder kvalitetsmessige mål, kunstnerisk og etisk.

604- fortsatt støtte til amatørteatervirksomhet.

12.2.6. Museer og kunstgallerier

Kristelig Folkeparti går inn for:

605- at museene og kunstgalleriene organiseres med sikte på større kontaktflate utad bl.a. ved ambulerende utstillinger.

606- at bygde- og distriktsmuseene sikres økonomisk støtte og faglig veiledning.

607- å klargjøre ansvarsforholdet for kulturminner og fredede bygninger.

12.2.7. Språk

Kristelig Folkeparti går inn for:

608- styrking av norskfaget i alle skoleslag, bl.a. ved økt timetall, særlig i grunnskolen.

609- ajourføring av lærebøker og læremidler når ny faglig innsikt gjør dette nødvendig.

610- at det gis bedre læreboktilbud på nynorsk og samisk.

611- muntlig og skriftlig opplæring i sidemål i ungdomsskolen og videregående skoler sikres, og styrkes pedagogisk.

612- allmenn stemmerett i skolemålsaker.

613- oppfølging av prinsippet om at minst 25 % av sendingene i NRK bør være på nynorsk.

614- at norsk i større grad brukes som arbeids- og administrasjonsspråk i nye tekniske bransjer f.eks. innen olje- og dataindustrien.

12.2.8. Samekulturen

Kristelig Folkeparti går inn for:

615- at samekulturen sikres gode utviklingsmuligheter ut fra egne forutsetninger .

616- at undervisning i samisk språk og kultur utbygges.

617- at skoleverket i samiske områder bygges ut etter behov.

618- at det utarbeides en handlingsplan for videregående opplæring og høyere utdanning for samisk ungdom.

619- at produksjon av læremidler på samisk intensiveres.

620- at tradisjonelle deler av samisk kultur føres videre til kommende generasjoner ved hjelp av samisk museer og samlinger. Kultursamlingene legges til samiske områder.

621- at de samiske programmer i radio og TV styrkes, og gis større bredde.

622- at kulturtiltakene mest mulig gjøres gjeldende også for midt- og sør-samene.

623- at naturinngrep som i vesentlig grad virker negativt inn på samekulturens ressursgrunnlag forhindres.

12.3. Mediapolitikken

12.3.1. Kringkastingen

Kristelig Folkeparti går inn for:

624- at NRK må få en verdiforankring for programvirksomheten i samsvar med våre kristne, nasjonale og demokratiske tradisjoner.

625- NRK må fortsatt ha en sentral plass i norsk mediabilde.

626- at lokal-TV og nærradio bygges ut for å verne om lokal tilhørighet, språk og kultur. Organisasjoner må få sende programmer gjennom NRK.

627- at det tas sikte på å etablere et TV-2, fortrinnsvis gjennom en gradvis utbygging fra lokale nett, og der landsomfattende organisasjoner får en sentral stilling.

628- at det blir flere kristne programtilbud i NRK, særlig for barn og unge.

629- en fortsatt restriktiv holdning til reklame i kringkasting, men bruk av slik reklame bør kunne vurderes i lys av den generelle mediautvikling.

630- at det opprettes et nærkringkastingsfond til støtte for lokalt forankret radio- og T.V.-virksomhet.

631- at det legges sterkere vekt på mediaforskning, spesielt med sikte på tiltak som kan redusere eller motvirke uheldig påvirkning fra massemedia på barn og unge.

632- at innføring av ny teknologi, evt. satelittfjernsyn etc., så langt som mulig styres ut fra kulturpolitiske målsettinger.

12.3.2. Pressen

Kristelig Folkeparti går inn for:

633- fortsatt offentlig støtte til avisene for å sikre en differensiert, fri presse. Det må særlig tas hensyn til bygdeblad, lokalaviser og mindre distriktsaviser.

634- vurdering av støtteregler for dagspresse, ukepresse, organisasjonsblader og tidsskrifter etc., som stimulerer til balansert informasjon og god politisk, faglig, geografisk, kulturell og språklig differensiering .

635- at forholdet mellom hensynet til offentlighetsprinsippet og personvernet utredes med sikte på å styrke personvernet.

KAPITTEL XIII: OPPDRAGELSE, UTDANNING OG FORSKNING

13.1. Kulturarv

(Se prinsipp-programmet)

13.2. Barnehager (Se også kapittel 8)

636- at den kristne formålsparagrafen i barnehageloven følges opp i barnehagens hverdag.

637- en fortsatt utbygging av barnehager med en rimelig balanse mellom heltids-, korttids- og familiebarnehager. Hensynet til barna må være grunnleggende i planleggingen.

638- at forholdene i barnehagene blir lagt best mulig til rette for integrering av barn med ulike funksjonshemninger.

639- å vurdere en sterkere samordning av innholdet i allmenlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen.

640 barnehageadministrasjonen overflyttes til skolemyndighetene.

13.3. Skolene

13.3.1. Grunnskolen

Kristelig Folkeparti går inn for:

641- at foreldrenes ansvar for barneoppdragelsen understrekes, og deres rett til å oppdra sine barn må respekteres. Samfunnet skal gjennom barnehager, grunnskoler og ved andre tiltak hjelpe foreldrene med denne oppgaven.

642- at kristne holdninger og grunnverdier må prege hele skolens virksomhet.

643- at grunnskolen får ressurser til å senke den øvre grense for elevtallet i klassen til 25 elever på barnetrinnet. Tilsvarende reduksjoner foretas i fådelt skole.

644- at spesialskoletilbudet opprettholdes i tilstrekkelig utstrekning og gis nødvendige ressurser.

645- at det for funksjonshemmede elever gis reell valgmulighet mellom integrering i vanlig skole og opplæring i spesialskole på grunnlag av faglig vurdering.

646-at kommunene får slike økonomiske ordninger at de kan gi de funksjonshemmede fullverdige skoletilbud etter sakkyndig rettledning og i samarbeid med foreldrene.

647- at helsetjenesten og den pedagogisk- psykologiske tjenesten styrkes innen den enkelte skole, særlig med sikte på forebyggende tiltak.

648- at lærebøker, hjelpemateriell og bøker til skolebibliotekene må være i samsvar med skolens formålsparagraf.

649- at det skaffes litteratur og materiell til fremmedspråklige barn.

650- et fellesstoff som sikrer alle barn nødvendig kunnskapsgrunnlag for videre utdanning.

651- at samlivsundervisningen skal gis i samsvar med skolens kristne formål.

652- at karakterer blir brukt på ungdomstrinnet til det eventuelt er utarbeidet bedre vurderingsmåter. Forsøkene med utprøving av alternative vurderingsformer videreføres.

653- at skolens løpende vurdering også gir uttrykk for egenskaper som elevenes samarbeidsevne, innsats og arbeidsvilje, orden og flid.

654- at utviklingsarbeid i hovedsak bør skje ut fra lokalt initiativ og med utgangspunkt i skolens hverdag på grunnplanet.

655- at en bør være varsom med å øke omfanget av valgfagrammen i grunnskolen.

656- likeverdig skoletilbud over hele landet sikres ved bruk av lov og regelverk.

657- at veiledningstjenesten når det gjelder skolebygg, inventar og læremidler utbygges. Lempelige standardkrav ved bygging av skoler.

658- at det legges stor vekt på å nytte skolen som en ressurs i nærmiljøene og trekke ressurser i nærmiljøet aktivt inn som del av skolens arbeid.

659- at en fortsatt bygger på et desentralisert skolemønster med vekt på små skoleenheter.

660- at dataundervisningen i grunnskolen utvikles gradvis til et obligatorisk emne.

661- etablering av pedagogisk tilbud til 6-åringer.

662- at den etablerte statsstøtten til de kommunale musikkskolene trappes opp.

13.3.2. Videregående opplæring

Kristelig Folkeparti går inn for:

663- tiltak for bedre å realisere formålsparagrafen i skolens hverdag.

664- at etikk- og religionsundervisning blir obligatorisk ved alle studieretninger.

665- at data-undervisningen bygges videre ut til et obligatorisk emne.

666- styrking av praktiske og estetiske fag i det videregående skoleverk.

667- at låne- og stipendordningen justeres i takt med kostnadsstigningen. Ingen må bli hindret i å ta utdannelse p.g.a. dårlig økonomi.

668- at samarbeidet mellom videregående skoler og næringslivet styrkes, og at tilbudene i høyere grad enn nå bygges på næringslivet i distriktet. Informasjons- og kontaktarbeid styrkes for å få etablert flere lærlingekontrakter.

669- å stimulere til oppretting av lærlingekontrakter bl.a. ved enklere regelverk, bedre informasjon og oppsøkende virksomhet. Yrkesopplæringsnemndene styrkes. Finansieringsordningene må bedres.

670- å gjøre det attraktivt både for bedrifter og unge mennesker å inngå lærlingekontrakter .

671- at det lokale kulturgrunnlaget trekkes sterkere inn i undervisningstilbudene, f.eks. gjennom valgfag.

672- at rammetimetallet i små, videregående skoler økes.

673- at det må være reelle muligheter for utvikling også for skoler med bare en eller et par studieretninger.

674- at yrkesrettede praktiske linjer må prioriteres i den videre utbygging av den videregående skole.

675- statsstøtte som sikrer at elever med nynorsk som hovedmål får et tilbud om lærebøker og andre nødvendige hjelpemidler til undervisningen som er på linje med tilbudet på bokmål. Materiellet må foreligge til samme tid og til samme pris.

676- at undervisningstilbudet til funksjonshemmede bygges ut og gis tilstrekkelige ressurser.

677- funksjonshemmedes fortrinnsrett til videregående opplæring realiseres snarest mulig.

678- at det opprettes tilbud om undervisning/arbeid for psykisk funksjonshemmede også utover videregående skole.

679- at prinsippet om fri skolegang blir opprettholdt.

680- at ordningen med rammetilskudd til videregående skoler bidrar til å sikre likeverdige skoletilbud over hele landet, om nødvendig ved større bruk av lov- og regelverk som virkemidler.

681- at skolene får hensiktsmessig undervisningsutstyr for å kvalifisere elevene til de oppgaver samfunnet krever.

13.3.3. Friskolene - voksenopplæring

Kristelig Folkeparti går inn for:

682- at friskolene sikres en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet, bl.a. ved fast økonomisk støtte og ved frihet i tilsettingsspørsmål.

683- å sikre økonomisk støtte til private undervisningstiltak på høgskolenivå gjennom egen lov.

684- at ulike folkehøgskoler må telle likt i poeng ved inntak til videregående skole.

685- en mer målrettet bruk av voksenopplæringsmidlene som særlig kommer svaktstilte og de med liten førstegangsutdanning til gode.

686- en støtte til opplysnings- og studieorganisasjonene som gjør at disse fortsatt kan spille en viktig kulturpolitisk rolle.

687- bedre samordning og eventuelt sammenslåing av offentlige organer for voksenopplæring.

688- adgang for opplysnings- og studieorganisasjonene til å engasjere seg i arbeidet med å skaffe nye arbeidsplasser ved hjelp av sysselsettingsmidler .

13.4. Høgskoler - forskning

Kristelig Folkeparti går inn for:

689- at kapasiteten ved intitusjonene for høyere utdanning fremdeles økes, men at mer av denne veksten legges til institusjonene utenom universitetene.

690- at all forskning må være forpliktet på en etisk ramme som bygger på hensynet til og respekten for liv og menneskeverd. Dette bør lovfestes.

691- at medisinstudiet må få etikk som obligatorisk fag.

692- at en legger vekt på forskning som hjelpemiddel i samfunnsplanleggingen. Samfunnsforskning og forskning innen høyteknologi gis prioritet.

693- at kontakten mellom forskning og de som bruker forskningen styrkes.

694- at Norge fortsatt deltar i internasjonalt forskningsarbeid.

695- at norske studenter i utlandet i størst mulig grad sidestilles med dem som studerer innenlands når det gjelder økonomiske vilkår og sosiale hjelpetiltak.

696- at institusjoner som Menighetsfakultetet, Norsk Lærerakademi, Misjonshøgskolen, Diakonhjemmet og tilsvarende institusjoner, får statsstøtte uten offentlig innblanding i styreordning, tilsettingssaker og lærespørsmål.

697- at utdanning ved de pedagogiske høyskoler har et innhold som gjør studentene best mulig forberedt til å møte de arbeidsoppgaver de skal utføre i grunnskolen.

698- utbygging av eksisterende distriktshøyskoler (studiesentra) og bygging av nye distriktshøyskoler i flere fylker.

699- at distrikshøgskolene og andre regionale høyskoler engasjeres i forskningsarbeid som også har særlig tilknytning til lokalsamfunnet.

700- at yrkesskoler/distriktshøyskoler utnyttes slik at de kan være en ressurs for industri og arbeidsliv.