4 år med Kristelig Folkeparti. Program ved stortingsvalget 11. sept. 1961

4 år med Kristelig Folkeparti

Program ved stortingsvalget 11. sept. 1961.

VÅRT GRUNNSYN

Vår tid er fylt av uro og spenning. Skal freden bevares i verden eller skal de veldige ødeleggelseskreftene slippes løs og ødelegge det som generasjoner har bygget opp av kultur og sivilisasjon?

Det synes klarere enn noen gang før at menneskehetens eneste sjanse til fred er å bygge samfunnet og det mellomfolkelige liv på de grunnleggende ideer som er gitt oss i kristen tro og moral. Hvis Gud ikke får styre menneskene, hvilke krefter skal da styre dem?

Vårt eget land knyttes stadig fastere til den øvrige verdens skjebne. Dette åpner nye perspektiver og nye muligheter, men medfører også et nytt ansvar og reiser nye problemer.

Et verdenspolitisk hovedspørsmål, som også angår Norge, er hjelpen til utviklingslandene, der store deler av jordens befolkning lever i fattigdom, nød og fortvilelse.

Dette er en veldig utfordring til hele kristenheten, også til vårt land. Ut fra kristendommens brorskapstanke har norske misjonsfolk gjennom 120 år gjort en åndelig og sosial kjempeinnsats i de fargedes verden, og viser dermed veien til en internasjonal sosialpolitikk, der den sosialesamvittighet vekkes til ansvar for all menneskelig nød hvor i verden den finnes. I kristendommens brorskapstanke finnes det helhetssyn som skaper ansvarsbevisst samarbeid om felles problemer.

Ut fra vårt livssyn ser vi utbyggingen av skoleverket som et sentralt politisk problem. Det største og viktigste mål for norsk skole er å gi den oppvoksende slekt trygt livsgrunnlag og sunn livsorientering. Derfor er det maktpåliggende at den vedblir å være en kristen skole, og at kristendomsundervisningen får en sentral plass. Den nye skolelov åpner nye og store muligheter, og samtidig legges et tungt ansvar på det samfunn som nå påtar seg en stadig større del av ungdommens oppseding. Alle foreldre må være klar over at disse spørsmål avgjøres i politikken. Derfor må de nøye følge med i skolepolitikken og spørre seg selv om de linjer som følges, er i samsvar med det foreldrene ønsker for sine barn. En rekke forslag i forbindelse med den 9-årige skolen har med rette vakt uro og bekymring.

Økonomisk vil situasjonen i tida framover være preget av det nye samarbeid i Europa med den skjerpede konkurranse dette fører med seg landene imellom. Norges tilslutning til frihandelsforbundet åpner veldige perspektiver, og stiller nye krav både til samarbeidsvilje og til konkurranseevne. Derfor er de økonomiske problemene for landet vårt som aldri før blitt en fellessak for hele folket, og løsningen kan bare finnes gjennom en

fellesskapets politikk. Den skjerpede konkurranse for vårt næringsliv krever mer enn før kvalifiserte fagfolk og vel utdannede ledere på alle områder.

Kristelig Folkeparti vil legge opp sin politikk også for kommende 4-års periode ut fra den faste overbevisning at det kristne syn på mennesket er det eneste sikre grunnlag for et lykkelig samfunnsliv. I Kristi ord og lysende eksempel finnes det sanne svar på menneskehetens alvorlige problemer.

Ut fra denne erkjennelse vil Kristelig Folkeparti også i kommende stortingsperiode arbeide for at kristendommen med sin livgivende kraft får virke i vårt folk. Vi vil danne en fast front mot alt vi ser som kulturdrepende og moralnedbrytende, og arbeide for å gi ungdommen sunne livskår i hjem, i skole, på arbeidsplass og i fritid. Vi vil ha en mer aktiv edruskapspolitikk som kan verne om vår kristne folkearv.

Etter vårt syn skal politikken tjene hele folket, avskaffe misforhold og skape en atmosfære av redelig vilje til rettferdighet. Bare i den ånd kan kreftene forenes i et byggende arbeid.

I samsvar med dette vil Kristelig Folkeparti legge fram følgende program for stortingsperioden 1961 1965.

SKOLE OG OPPLYSNING

Kirken og skolen er de to viktigste faktorer i folkets åndsdannelse. Historisk henger de sammen, og Kristelig Folkeparti vil legge stor vekt på å bevare og styrke det åndelige samband mellom dem.

Den kristne innflytelse i skoleverket må styrkes, bl.a. ved at timetallet i kristendomsundervisning økes i alle skoleslag.

Ikke noe skolestyre må tvinges til å gå under det timetall som har vært godkjent i de siste læreplanene.

Kristendomsfaget legges pedagogisk best mulig tilrette. Utdannelsesmulighetene for dem som vil ta eksamen i dette fag ved universitetene i Oslo og Bergen og ved Lærerhøgskolen, bedres. Ved Lærerhøgskolen opprettes egen lærerstol for kristendomsfaget, hvor det bl. a. legges stor vekt på fagets pedagogiske side. Institutt for kristen oppseding gis støtte til å arrangere kurser i kristendomspedagogikk. Lærebøker og undervisning må i alle fag være i samsvar med kristen tro og moral.

I all opplæring må det legges stor vekt på det karakterdannende. Alle våre skoler også yrkes- og fagskoler, må ta omsyn til elevenes åndelige behov ved å bringe dem i kontakt med kristent livssyn og åndsinnhold. Økonomisk svake kommuner må få ekstra hjelp til å reise de skolebygg som trenges ved rimelige stønadsregler eller lån. Ved yrkesskolene bør det gis innføring i yrkesetikk som eget fag. Det må ikke gis opplæring i dans.

Inndragning av skolekretser må ikke skje dersom skolestyre og kommunestyre er imot det. Folkeviljen i de kretser det gjelder, må tillegges stor vekt i reguleringssaker.

Lærerutdannelsen må effektiviseres med tanke på snarest mulig å råde bot på lærermangelen. Ved eventuell omlegging av lærerutdannelser må det fortsatt gis full anledning for elever uten eksamen artium til å ta lærereksamen.

Private, upolitiske videregående skoler, som arbeider i samsvar med formålsparagrafene i skolelovene, har krav på statsstønad når de fyller rimelige krav med hensyn til lærerpersonale, utstyr og elevtall.

Det er en samfunnsoppgave å sørge for at ungdommen gjennom moralbyggende oppseding og opplæring blir åndelig og materielt rustet for de oppgaver som venter den i samfunnslivet. Alt positivt barne- og ungdomsarbeid støttes, herunder også sunn idrett. Ungdommen må hjelpes til å forstå verdien av god, byggende fritidsbeskjeftigelse.

Så lenge landets behov for kvalifisert utdannelse ikke dekkes ved landets universiteter og høgskoler, må de som søker utdannelse i utlandet gis bedre vilkår, bl a. med hensyn til undervisningsgebyrer.

Samlegymnaskomiteens innstilling må ikke føre til at gymnas som har vist sin eksistensberettigelse, blir nedlagt. De må fortsatt ha sin plass i skoleverket og få rimelig økonomisk støtte. Likeledes må veien være åpen for nye skoler i distriktene.

Skoleverket for vanføre, blinde og døve må bygges ut. Hjelpeundervisningen for evneveike styrkes. Det må gis adgang til raskere behandling av barn med tilpasningsvansker.

Studiearbeid som drives av lag og ungdomsorganisasjoner, oppmuntres og støttes.

Utbyggingen av folkebibliotekene må holdes fram. Sang og musikkliv støttes.

KIRKE OG KRISTENLIV

Den norske kirke, de norske frikirker og de frie, kristelige organisasjoner skal ha full frihet og arbeidsrett. De norske frikirkers stilling som trossamfunn i rettslig forstand må styrkes gjennom et bedre lovverk.

Den norske kirke må få tilstrekkelig bevilgning til økt prestetjeneste og spesialutdannede arbeidere på ulike felter. Kirkens diakontjeneste utbygges slik at hver menighet får diakonhjelp.

Industri- og nybyggerstrøk må få sine kirker. Store menigheter deles, og nye kirker bygges i takt med befolkningstilveksten. Kirkene bygges slik at de blir hensiktsmessige arbeidssentra i menighetslivet.

Den norske kirkes folkevalgte organer må bli hørt i saker som vedkommer kirken.

Fullt vern om helligdagsfreden.

KUNST OG KULTURLIV

Kristelig Folkeparti vil støtte tiltak som tar sikte på å høyne nivået på de ulike felter i kunst- og kulturlivet, og vil motarbeide det som virker nedbrytende på folkets moral.

Kulturorganer som kringkasting, fjernsyn o.s.v. skal tjene positive, byggende og skjønnhetsfremmende livsverdier.

Statens støtte til spillefilm må underlegges kvalitetsvurdering og ikke gis på grunnlag av spilleinntekten. Det må stilles strengere krav til de filmer som vises offentlig. Arbeidet med å skape gode barne- og ungdomsfilmer støttes.

Kulturminnesmerker må vernes.

UNGDOMMEN

Ungdommen av idag skal bygge morgendagens samfunn. Det er derfor en hovedoppgave for samfunnet å sørge for at de unge blir åndelig ogmaterielt rustet for de oppgaver som venter dem i samfunnslivet. De store ungdomskullene krever ekstra innsats og investering på dette området.

Utvidet adgang til lån for utdannelse og skattefrihet for avdrag på disse.

Alt byggende og positivt ungdomsarbeide må tilskyndes og støttes. Økonomisk støtte bør i størst mulig utstrekning gis som hjelp til selvhjelp og på en slik måte at den stimulerer de unges tiltakslyst.

All ungdom må få høve til praktisk og teoretisk opplæring. Stipendieordningen bygges videre ut slik at det også gis muligheter for økonomisk støtte til det frivillige studiarbeidet. All ungdom må kunne skaffe seg den utdannelse den har lyst og evner til, uansett hvor i landet den bor, og hvilke økonomiske kår den ellers har.

Forholdene må legges til rette for at idealistisk og kvalifisert ungdom kan få anledning til å gjøre en aktiv innsats i utviklingslandene.

Bosettingssparing for ungdom og selvbyggernes fritidsinnsats på eget hus, må skattlegges etter spesielle gunstige regler. Dette vil hjelpe de nye ungdomskull som vil trenge boliger i de kommende år, og igjen være med og redusere en fav årsakene til den økende ungdomskriminaliteten.

Ved bygging av internatskoler for barn og ungdom, må myndighetene være spesielt oppmerksom på de faremomenter som store internater kan innebære, og legge stor vekt på det velferdsarbeid som tar sikte på å skape et sunt og byggende miljø ved slike skoler.

SOSIALPOLITIKKEN

Gode og trygge hjem er samfunnets grunnvoll. Staten må verne om og støtte tiltak som tar sikte på å skape gode livsvilkår for familien.

Hver familie, enslige, gamle og yrkeskvinner må få forholdene lagt til rette

for å kunne skaffe seg tilfredsstillende bolig.

Restriksjoner som ennå finnes for boligbygging, utleie av boliger med hensyn til botid og, romnorm, må oppheves snarest mulig. Offentlig tilskudd og lån til boligbygg må gis en sosial vurdering.Hjemmehjelp for eldre, hjemmesykepleie og husmorvikarvirksomhet bygges videre ut, så husmødre kan avlastes. Statstilskudd til drift av daghjem og barnehager. Staten må yte direkte hjelp til institusjon for vanskeligstilte barn og selv bygge ut differensierte hjem og behandlingssteder for barn og ungdom med tilpasningsvansker.

Effektiv ettervern for barnehjemsbarn.

Mer hjelp til barnevernsnemndene, som også må få et sentralt organ å vende seg til for å få hurtig og riktig behandlingsmulighet av de ulike kategorier.

Alle utgifter til anskaffelse av nødvendige tekniske hjelpemidler til vanføre, bør i sin alminnelighet dekkes gjennom lov for vanføre.

Det gjennomføres trygdeordning for jordbrukere, håndverkere, vanskeligstilte enslige mødre og andre som faller utenom trygdeordningene. De sosiale trygdene forenkles og samordnes så langt det er praktisk mulig, og trygdeavgiftene tas opp til revisjon, bl.a. med tanke på lettelser for de lavere inntekter og for kommunene. Uten omsyn til økonomi og bostedsforhold må hele folket nyte godt av framskrittene på det hygieniske og medisinske felt.

Helsesøstre i alle kommuner.

I strøk med spredt bebyggelse eller strøk med store avstander må legedistriktene deles.

Samenes problemer vies særlig oppmerksomhet.

Den indre sjømannsmisjons hospitalskip må få større statsbevilgninger. Unge førstereisgutter bør ha gjennomgått et kurs ved sjøguttskole eller tilsvarende institusjon, spesielt med tanke på utenriksfart. Folketannrøkta må utbygges raskt etter planene så snart det kan skaffes nok tannleger.

Det er tvingende nødvedig at åndssvake, sinnssyke og sinnslidende får den hjelp og pleie de trenger. I samarbeid med institusjoner og organer som ser dette som en stor samfunnsoppgave må staten økonomisk og på annen måte gå kraftig inn for hurtig utbygging av et tilstrekkelig antall plasser for disse.

Ut fra det kristne syn er alt spirende menneskeliv hellig og urenkelig. Svangerskapsavbrytelse på sosiale eller sosialmedisinske indikasjoner kan derfor ikke tillates. Samfunnet må istedet gi effektiv og positiv hjelp til vanskeligstilte svangre kvinner.

Familierådgivningskontorer som fyller bestemte krav, bl a. med hensyn til faglig og dyktig personale, støttes økonomisk. Til de offentlige rådgivningskontorene knyttes kyndig kristelig hjelp. Misbruk av mødrehygienekontorene motarbeides.

2. Edruskapen.

Energisk og planmessig kamp mot rusdrikkens ødeleggelser, drikkeskikkene og alkoholen som nytingsmiddel i alle dens former med det

ufravikelige mål å få alkoholen bort. Intenst arbeid for å skape en mentalitet

som kan muliggjøre dette. Kamp mot det tiltakende narkotikamisbruk. Saklig opplysning om alkoholspørsmålet i alle skoler og under militær-tjeneste. Arbeid for alkoholfritt festliv, spesielt med tanke på alle institusjoner for ungdom. Ingen rusdrikk på offentlige tilstelninger. Forbud mot rusdrikkreklame på statens egne områder og av staten. Bedre alkoholist-omsorg og hurtigere utbygging av differensierte kursteder, bl.a. statlig kursted for kriminelle kvinnelige alkoholikere. Effektive forebyggende tiltak og langt sterkere utbygging av ettervernet. Bevillingstvang for ølbryggerier og skjerpet kontroll med omsetningen av øl. Større offentlig stønad til reising av alkoholfrie restauanter, ungdomsheimer og bevertningssteder. Fondet for alkoholfrie hoteller og restauranter må snarest få mer kapital. Absolutt avhold i trafikktjeneste og i andre ansvarsfulle yrker.

Større tilskudd til det frivillige avholdsarbeid og til opplysningsvirksomhet. Lavere avgifter på alkoholfri drikk. Sterkere beskatning av rusdrikk. Serveringssteder for rusdrikk må ha plikt til å føre et rikelig utvalg av alkoholfrie drikker.

Edruelighetsfondet må opprettholdes og overskuddet ved AIS vinmonopolet må anvendes i samsvar med forutsetningene, slik at større summer kommer edruskapsarbeidet til gode. Edruskapsnemndene opprettholdes og styrkes. Matvarer må ikke nyttes til framstilling av rusdrikk.

Styrking av det kommunale selvstyre i avstemninger som gjelder salg og servering av rusdrikk, også når det gjelder bevilling til turist- og høgfjellshoteller. Ved avstemning av utsalg for A/S Vinmolopolet skal ikke bare den enkelte kommune (by) være med, men også det distrikt som naturlig sokner til.

NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV

Kristelig Folkeparti vil gjennom sin politikk ta sikte på å skape trygge og gode kår for alle, med økonomisk jamstelling mellom næringer og landsdeler, og lik lønn for kvinne og mann når det gjelder samme arbeid.

Den fulle sysselsetting trygges gjennom en allsidig utbygging av næringslivet. Det tas herunder hensyn til utkantstrøkene og til distrikter med svakt og ensidig næringsliv og dårlig økonomi. Transportspørsmålet må vies stor oppmerksomhet slik at konkuranseevnen kan bli mest mulig lik over hele landet. Den frivillige oppsparingen må stimuleres sterkt, bl.a. som et ledd i arbeidet for å skape størst mulig tilgang av norsk kapital for nyinvesteringer i industri og annen næringsvirksomhet. I den anledning bør indeksregulerte spareformer utredes. Ved investering i nye industrielle tiltak ber norsk kapital gis like gode vilkår som utenlandsk.

Det må foretas en gjennomgripende revisjon når det gjelder utgiftsfordelingen mellom staten og kommunene, slik at kommunenes økonomi kan bli vesentlig styrket.

Gjennom en fortsatt revisjon av skattetabellverket og ved direkte tilskott til de økonomisk svake kommuner må en ta sikte på å nå fram til et mest mulig likt skattetrykk i alle kommuner.

Skattesystemet må utformes slik at det tas de nødvendige sosiale hensyn, stimulerer produksjonen og fremmer konkurranseevnen.

Det settes en skattefri inntektsgrense for arbeid som skoleungdom utfører i fritid.

Effektive tiltak for å verne kroneverdien.

Næringsorganisasjonene må bli hørt når rettningslinjene for næringspolitikken blir trukket opp, og når det skal treffes avgjørelser av betydning for næringene.

Staten må ikke overta økonomisk virksomhet der forholdene ligger til rette for privat drift. Begge driftsformer gis de samme vilkår.

Administrasjonen søkes desentralisert, og nødvendig rasjonalisering foretas og effektiviseres. Den må ledes av folk med de nødvendige faglige kvalifikasjoner, praktisk skjønn og godt kjennskap til de lokale forhold. Streiker og lockouter må ikke kunne lamme nærings- og arbeidslivet. Konflikter løses med mekling og lønnsnemnd.

ENKELTE NÆRINGER

1. Jordbruket.

Jordbruket må få økonomisk likestilling med andre næringer. Det må få slike vilkår at ungdommen kan se en framtid i å bli jordbrukere. Økt lønnsomhet i jordbruket vil gi jordbruksarbeiderne bedre vilkår, noe som igjen vil sikre næringen den nødvendige tilgang på arbeidskraft.

Prisene på jordbruksprodukter må fortsatt trygges gjennom faste prisavtaler. Vilkårene legges slik til rette at alle bruk, også støttebrukene mest mulig kan nytte sine naturgitte muligheter. De bruk som er bundet i sitt valg av driftsform, må vies spesiell oppmerksomhet.

De offentlige støttetiltakene må gis en slik form at de hjelper til å utnytte det naturlige produksjonsgrunnlag i de ulike distrikter og samtidig fremmer den best mulige produksjonsfordeling.

For å skape bære-kraftige familiebruk, må nydyrkingen intensiveres ved effektiv statsstønad.

For å nå samme mål, bør skog i offentlig eie stilles til disposisjon for skogløse bruk.

Dyrket jord må ikke bli nyttet til formål utenom jordbruksproduksjon uten at strengt nødvendige formål krever det.

Rasjonaliseringen og spesialiseringen i jordbruket krever økt kapital både til investeringer og drift. Jordbruket bør derfor skaffes den nødvendige kreditt på rimelige vilkår, bl. a. ved at jordbruksbankene får høve til utlån i rimelig forhold til kredittbehovet. Flest mulig av dem som skal ha sitt erverv i jordbruket, bør få

jordbruksopplæring. Elevene ved ungdomsskolen i typiske landdistrikter

bør få orientering om jordbruksfaget.

Veiledningstjenesten i jord- og hagebruk må bygges ut.

Herredsagronomordningen må effektiviseres.

Landbruksforskningen må fortsatt bygges ut å få faste bevilgninger på linje med andre næringer. Reinsdyrholdets driftsproblemer vies særlig oppmerksomhet.

En naturlig og god kombinasjon at skogbruk drives sammen med jordbruk.

2. Skogbruket.

For å konsolidere skogbruksnæringen må det heretter satses mer på investeringer i skogbruket, og forholdene må legges slik til rette at skogeierne blir oppmuntret til en jevn drift med sikte på en full utnyttelse av de naturgitte produksjonsmuligheter.

Innsatsen fra Statens side bør fortsette når det gjelder skogreising i sin alminnelighet, de skogløse distrikter langs kysten, skogkultur og bygging av skogsveier, også til avsidesliggende skog. Det bør støttes bedre opp under veiledningstjenesten. Skogforskningen bør gis best mulige arbeidsvilkår.

Skogeiernes interesse for egen investering bør fremmes ved forandringer i de nåværende skatteregler

Eiendomsforholdene trygges. Jordskifteverket må utbygges, da innviklete eiendomsforhold og urasjonelle driftsenheter krever langt større fart i

utskiftingen.

Trygge og gode arbeidsvilkår for skogsarbeiderne, bl.a ved en smidigere trygdeordning. Det må sørges for en yrkesopplæring av skogsarbeidere, som til en hver tid er i samsvar med den driftstekniske utvikling.

3. Fiske og fangst.

Næringen må sikres lønnsom drift. Den enkelte fisker må sikres arbeidsinntekt som står i forhold til det krevende yrke. Det må legges stor vekt på å opparbeide nye markeder.

Fiske- og fangstflåten, redskap- og fiskeforedlingsindustrien må sikres utviklingsmuligheter, så vårt land til enhver tid er i stand til å møte konkurransen fra andre fiskerinasjoner. Våre fiskefelter må vernes. Praktisk havforskning må fortsatt utbygges. Fiskeflåten må skaffes større muligheter for drift i fjerne farvann. Norges posisjon som ledende fiskerinasjon må holdes. Finansieringen av fiskerinæringen må ordnes slik at kapitalfattige distrikter ikke blir tilsidesatt.

Statens Fiskarbank må ikke ensidig tilgodese spesielle typer og størrelser av fiskefartøyer.

Avgiftspolitikken må revideres, slik at viktige driftsmidler i fiskerinæringen blir avgiftsfrie.

Det må settes større fart i utbyggingen av fiskerihavner. Fyr- og merkevesenet gis bedre arbeidsmuligheter.

I vårt land, der fiskeri er næringsgrunnlaget for den største del av kystbefolkningen, må fiskeripolitikken generelt ta sikte på å lede utviklingen slik at ingen bestemt sektor i næringen blir skadelidende.

Det må tas såvel sosiale som nasjonaløkonomiske hensyn. De forskjellige grener innen næringen og interesser som knytter seg til disse, må tilgodeses og vernes om. En må finne fram til større forenkling og samarbeid i næringens mange forskjellige organisasjoner og salgslag.

Det må legges større vekt på yrkesopplæring i fiskeriene.

4. Håndverket.

Det er en samfunnsoppgave å sørge for at fagopplæringen og den videre utvikling av de ulike håndverksfag får best mulige vilkår. Yrkesrettleiingen må utbygges, og yrkesskolene må sikre ungdommen et solid grunnlag for sitt fag og føre fram til næringsbrev. Muligheten for omskoling må stå åpen for den som trenger det.

5. Skipsfarten.

Statlige restriksjoner og økonomiske byrder må ikke gå ut over handelsflåtens konkurranseevne. Norsk skipsbyggingsindustri må moderniseres og bygges videre ut. Effektive tiltak for å sikre tilgangen på skikkede sjøfolk. De økonomiske og sosiale kår for sjøfolkene vernes.

6. Handelen.

Privat og kooperativ omsetning skal ha samme vilkår. Handelens organisasjoner må bli hørt når saker avgjøres som har betydning for næringen. Kapitaltilgangen til norske handelsbedrifter stimuleres. Egenkapitaldannelsen styrkes. Forholdene legges tilrette for utviklingen av tidsmessig forskning, utdannelse og yrkesopplæring innen handelsnæringen. Yrkesskolestellet for handel og kontorarbeid bygges ut og gis samme støtte som annen yrkesopplæring.

INDUSTRIEN

Kristelig Folkeparti ser det som en av de viktigste oppgaver i dagens situasjon for å sikre den fulle sysselsetting å ta vare på de industri- og håndverksbedrifter vi har.

For å øke produksjonen i industri og håndverk må bedriftene ved kredittpolitiske tiltak settes i stand til å gjennomføre rasjonalisering og modernisering med henblikk på den økte konkurranse vårt land må regne med på grunn av de endrede handelspolitiske forhold I Europa.

Gjennom kraftutbygging og bedring av kommunikasjonene må stat og kommuner hjelpe til å legge grunnlaget tilrette for fortsatt industrireising. Et særdeles viktig spørsmål for industrireising er at distriktene tilføres nødvendig kapital og at der føres en skattepolitikk som oppmuntrer til igangsetting av ny industri der naturgrunnlaget ellers måtte ligge tilrette for det.

For å bedre levevilkårene og trygge sysselsettingen i distriktene må tiltak for å fremme industrireisinga få en sentral plass i investeringspolitikken i tida framover.

Industri og forskning koordineres, og salgsapparatet bygges ut for ornsetningen innen- og utenlands. Mindre industri- og håndverksbedrifter må få samme avskrivningsregler og gis liknende skattemessige fordeler som de store industribedrifter. Forholdene legges til rette slik at distrikter med svake og ensidige næringer kan få passende industri- og håndverksbedrifter for å få bredere næringsgrunnlag.

Private tiltak stimuleres. Veiledningstjenesten for industri og håndverk utbygges. Yrkesopplæringen og skoleringsvirksomheten må få en sentral plass fra det offentliges side i industripolitikken.

Arbeidet med utvikling av form- og mønsterpreget heimeyrke og småindustri støttes.

Arbeidet med kartlegging og undersøkelse av nye råstoffkilder aktiviseres. De innenlandske råstoffer utnyttes og foredles så langt som mulig. Arbeidere og funksjonærer ved bedriftene sikres trygge økonomiske kår.

Målbevist arbeid for å skape et sterkt fellesskap i arbeidslivet mellem arbeidstaker og arbeidsgiver, bl.a. ved at arbeidere gjøres mer direkte interessert i produksjonen.

KRAFTUTBYGGINGEN

Vårt næringslivs utvikling peker mot at vi i framtida vil få bruk for billige og veldige energimengder. Arbeidet med sambandsliner aktiviseres. Kristelig Folkeparti vil fortsatt gå inn for å øke tempoet i kraftutbyggingen så langt vår økonomiske evne tillater det.

Alle landsdeler må snarest få tilstrekkelig elektrisk kraft til mest mulig lik pris. Særlig maktpåliggende er det at resten av de strømløse og strømfattige distrikter får del i dette samfunnsgode, og at de fortsatt får nødvendig stønad.

Staten må stille seg positivt til kommunale låneopptak til kraftutbygging og elektrisitetsforsyning og prøve nye finansieringsmåter som kan øke tempoet.

Den billigste kraften må komme vårt eget næringsliv tilgode. Utbygging av elektrisk kraft i industrifattige strøk skal fortrinnsvis også komme disse strøk tilgode.

Ved krafttildeling skal hjemmene gis så høy prioritet som mulig. Inntil landet har fått bygget ut tilstrekkelige kraftmengder for sitt eget behov bør ikke krafteksport bli aktuelt uten helt spesielle tilfeller.

SAMFERDSEL

Samferdselen er en viktig forutsetning for et moderne samfunn. Den knytter landsdelene sammen, er en hovedfaktor i produksjonslivet og et viktig ledd i landets forsvarsberedskap. Bedre samferdsel er et avgjørende vilkår for utviklingen av et nyansert næringsliv i landkommunene, og vil kunne bidra til å stanse «flukten fra landsbygda». Den sterke ekspansjon i biltrafikken krever en radikal forbedring av eldre veier og en sterk utbygging av landets veinett. Bilavgiften i sin helhet må nyttes til veiformål.

Ut fra dette syn vil Kristelig Folkeparti gå inn for: Tidsmessig veisamband i veiløse og veifattige distrikter. Økt tempo i utbyggingen av vårt hoved- og stamveinett, som snarest mulig bør få fast dekke.

Bevilgninger som gir høve til konsentrert anleggsdrift, ikke bare i statens regi, men også ved private entreprenører. Kostnadene som vedkommer grunn og gjerde til hoved- og stamveier dekkes over anleggsbudsjettet.

Ferjetakster bør bli mer i samsvar med det syn at ferjesamband er en del av veinettet.

Bompenger bør ikke forekomme på de store gjennomgangsveier og sambindingsbruer uten i helt ekstraordinære tilfeller.

Trafikk-sikre veier bygges ved tekniske og reguleringsmessige tiltak. Trafikkulykker forebygges ved effektiv opplysning og kontroll. Jernbanens rasjonaliseringsplan fremmes hurtigst mulig og elektrifiseringen fortsetter etter vedtatt plan. De baner som har livsrett, må gis en standard som muliggjør rasjonell drift.

Der baner nedlegges, må først veinettet utbygges i tilfredsstillende standard.

Båtrutesamband til veiløse og veifattige distrikter. Utbygging av flyplassnettet påskyndes i de distrikter som ennå mangler forbindelse med luftrutenettet. Telefonsambandet utbygges og automatiseres. Telefon til nybyggerstrøk og avsidesliggende steder. Jernbane, post og telegraf gis en friere administrativ status. Det må legges stor vekt på å oppnå den best

mulige koordinering av samferdselen til lands, til sjøs og i luften. Samferdselsloven revideres i pakt med den voldsomme ekspansasjon innen transportsektoren.

FOLKESTYRE

Når det gjelder moral og lovlydighet, må det stilles like store krav til staten og samfunnet som til det enkelte individ.

Organisasjonene har sterkt medvirket til å skipe det moderne samfunn, men kan også bringe individets frihet og selvbestemmelsesrett i fare. Kristelig Folkeparti vil derfor motarbeide organisasjonstvang og organisasjonsmonopol innen nærings- og arbeidslivet.

Så langt det er forsvarlig, må det være full offentlighet ved administrasjonens saksbehandling. Ved administrative avgjørelser må de det gjelder, få adgang til å gjøre seg kjent med det materialet som avgjørelsene bygger på.

Effektivt vern om Grunnloven og det kommunale selvstyre. All ensretting og all unødvendig statsdirigering og regulering motarbeides.

Sivilombudsmannen gis en så sterk stilling som mulig.

Vidtgående fullmaktslover må så vidt mulig unngås, og de må under ingen omstendighet undergrave de folkevalgte organers myndighet.

Stortingets rett til å ilegge skatter må ikke uthules gjennom delegering av rett til å pålegge omfattende avgifter.

Det gjennomføres en rettferdig valgordning og rådgivende folkeavstemning.

UTENRIKSPOLITIKK OG FORSVAR

De viktigste mål : Vern om freden, arbeid fornedrustning, økt økonomisk, sosialt og kulturelt samkvem mellom nasjonene, hjelp til undertrykte folk og teknisk og økonomisk hjelp til ut utviklingslandene.

De Forenede Nasjoner bygges ut, bl.a. med permanente beredskapsstyrker. Inntil F.N. er sterk nok til å trygge verdensfreden, må Norge være med i regionale sikkerhetssystemer.

Innenfor rammen av det vestlige forsvarssamarbeid må vårt lands beredskap holdes på et forsvarlig nivå og bygges opp på lengre sikt, samtidig med at effektive tiltak for å trygge sivilbefolkningen blir satt i verk.

Norge må så langt den internasjonale situasjon gjør det forsvarlig - gå inn for en alminnelig

nedrustningspolitikk og i samband hermed arbeide for å stanse prøvene med de kjernefysiske våpen.

Kristelig Folkeparti mener at den aktuelle situasjon ikke gjør det ønskelig eller nødvendig med atomvåpen på norsk jord.

Partiet vil i samsvar med dette motarbeide innpassing av slike våpen i det norske forsvar, men vil peke på at de konstitusjonelle organer, Storting og Regjering, til enhver tid må stå fritt i sin vurdering.

Vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse grunner ikke kan delta i militærtjenesten. Sivilarbeidstjenesten må nedsettes så den blir mer i samsvar med den militære tjenestetid. Militærnektersaker må fortsatt høre under domstolene.

Oppdelingen av Vest-Europa i økonomiske blokker motarbeides, og det europeiske, økonomiske samarbeid utbygges, eventuelt ved sammenslutning av det Europeiske frihandelsforbund (Efta) og det Europeiske fellesmarked.

Norge må ikke gå med på internasjonale avtaler eller tilrådinger som krenker det kristne livssyn. Ratifisering av internasjonale konvensjoner må ikke føre til lovendringer som rokker ved kristendommens stilling i vårt lovverk.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for opprettelsen av ungdommens fredskorps, som i F. N.'s regi kan gi interessert og kvalifisert ungdom av begge kjønn anledning til å bistå utviklingslandene med undervisning, helsestell og utbygging av næringslivet. Tjenesten må prinsipielt likestilles med militærtjeneste og danne et alternativ til vanlig sivilarbeid for ungdom som av samvittighetsgrunner er imot å gjøre militærtjeneste. Ungdom som har fullført militærtjeneste, må også gis anledning til å delta.

Norge må fortsatt delta aktivt i de forskjellige former for hjelp til utviklingslandene, og det må ytes langt større bidrag til dette arbeid enn hittil.

Stemmer dette valgprogrammet med ditt livssyn Gi da din stemme til Kristelig Folkeparti 11. september 1961.