KRISTELIG FOLKEPARTI. Program ved Stortingsvalget 1957

KRISTELIG FOLKEPARTI

Program ved Stortingsvalget 1957

Vårt grunnsyn.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for at kristen tro og moral må være grunnlaget og rettesnoren også for politikk og samfunnsliv.

Vi er overbevist om at dette er en nødvendig forutsetning for et lykkelig folkestyre, og at det er i samsvar med det beste i norsk tradisjon.

Alle gode borgere ønsker et samfunn, der heim og familieliv trygges, der barn og ungdom får en oppdragelse som gjør dem til gode samfunnsborgere, der det rår rettssikkerhet og frihet for individet og hvor det hersker rettferdighet i fordelingen av samfunnsgodene, med jamstilling mellom folke- og næringsgrupper.

Kristelig Folkeparti er overbevist om at dette samfunn må bygges på det kristne syn på menneskets verd, og at det forutsetter lojalitet, innsatsvilje, humanitet, ærlighet og en sterk ansvarskjensle hos samfunnets borgere.

Vi tror at kristendommen best er i stand til å skape og bevare disse moralske kvaliteter. Bibelen sier og historien bekrefter det at der folket river seg løs fra Gud og forakter hans bud, der begynner oppløsningen og forfallet. "Kristendommen er demokratiets sjel".

Kristelig Folkeparti vil derfor gjennom sin politikk arbeide for at kristendommens livgivende og moralskapende kraft får gjøre sin gjerning i folkets liv.

En rekke vedtak som i de siste år er gjort i Stortinget, har etter vår mening medvirket til å undergrave kristendommens stilling i samfunnet. Hver gang slike vedtak blir gjort, brytes det ned et vern om vår kristne folkearv og respekten for samfunnets grunnleggende verdier avtar.

Kristelig Folkeparti vil kjempe mot disse avkristningstendenser i norsk politikk.

Vi vil arbeide for en kristen oppseding av barn og ungdom. Kristendomsopplæringen må få en sentral plass i skoleundervisningen, fordi den er av grunnleggende betydning for dannelsen av ungdommens karakter.

Statens befatning med kulturlivet må ta sikte på å fremme det som i aller dypeste forstand er kulturskapende. Det må dannes en fast front mot alle kulturdrepende og moralnedbrytende krefter som i vår tid har innflytelse på barn og ungdom. Statens holdning i slike spørsmål er av avgjørende betydning for folkeopinionen mot disse krefter.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for at hjemmets hellighet og ekteskapets ukrenkelighet blir vernet og respektert.

Vi vil av all makt arbeide for å fremme folkeedruskapen. Vi ser alkoholen som en av de største trusler mot folkelykken. Den nedbryter folkemoralen, ødelegger hjemmene og påfører landet svære økonomiske tap.

Kristelig Folkeparti mener at staten må føre en langt mer aktiv edruskapspolitikk og vil i samsvar hermed foreslå og støtte tiltak som tar sikte på å fjerne alkoholens forbannelse fra vårt folk.

Kristelig Folkeparti vil videre arbeide for en politisk linje på tvers av alle klasse- og gruppemotsetninger. Vi ser det slik at klassepolitikken mer og mer må vike for en fellesskapets politikk. Utviklingen har således framtvunget en utenrikspolitikk som stort sett er hevet over partigrensene. Det samme gjelder sosialpolitikken som i økende grad får preg av en fellesoppgave for hele folket.

Vi tror det samme må bli tilfelle også med den økonomiske politikk. Høyere produksjon, trygging av livsvilkårene, stabilisering av pengeverdien, full sysselsetting, bedring av utenriksøkonomien - - alt dette er i stor utstrekning avhengig av et ansvarsbevisst og lojalt samarbeid mellom alle grupper i folket.

Kristelig Folkeparti mener derfor at den økonomiske politikk må legges opp etter dette grunnsyn. Klasseegoisme og maktbruk vil bare øke motsetningene, skape mistillit, hindre samarbeidet og undergrave lojaliteten. Næringspolitikk, lønns-, skatte- og pengepolitikk må ta sikte på å tjene folkefellesskapet og utjevne motsetninger, avskaffe misforhold og å skape en atmosfære preget av en redelig vilje til rettferdighet.

Bare på denne måte kan alle byggende krefter forenes til beste for hele samfunnet.

Det er vår faste overbevisning, at de vanskelige politiske problemer vi står overfor, bare kan løses i samme grad som den kristne fellesskapstanke blir rådende i vårt politiske liv.

Ut fra dette grunnsyn legger Kristelig Folkeparti fram dette

PROGRAM ved Stortingsvalget 1957

I. Kirke og skole.

Kirken og skolen er de to viktigste faktorer i folkets åndsdannelse. Historisk henger de sammen, og Kristelig Folkeparti vil legge stor vekt på å bevare og styrke det åndelige samband mellom dem. Ingen reform må svekke dette

sambandet.

Mellom kirke, skole og heim må det bygges ut et bedre samarbeid.

Den norske kirke, de frie kirkesamfunn og de frie, kristelige organisasjoner skal ha full åndelig frihet og arbeidsrett.

Den norske kirke må få de organer og de spesialutdannede arbeidere den trenger. Krigsramte kirker må gjenreises. Industri- og nybyggerstrøk må få sine kirker. Store menigheter må deles, og nye kirker reises i takt med tilveksten i befolkningen. Den norske kirkes folkevalgte organer må gjøres effektive, og de må bli hørt i saker som vedkommer kirken.

Den norske kirkes representanter må være selvskrevne medlemmer av skolestyrer, barnevernsnemnder o. l.

Fullt vern om helligdagsfreden.

Skolelovens formålsparagraf (lovens § 1) sier at skolen skal gi barn og ungdom en kristelig og moralsk oppseding. Denne lovbestemmelse er framleis grunnlaget for norsk skole. Den må respekteres og håndheves og ikke uthules.

Kristendomsundervisningen må være et hovedfag i folkeskolen, og timetallet etter minstekravet i normalplanen må økes. Faget må bli obligatorisk i framhaldsskolen og få større timetall i den høyere skolen.

Alle våre skoler også yrkes- og fagskoler må ta omsyn til elevenes åndelige behov ved å bringe dem i kontakt med kristent livssyn og åndsinnhold.

Kristendomsopplæringen må pedagogisk legges bedre til rette i skolevesenet. Lærebøker og undervisning i alle fag må være i samsvar med kristen tro og moral.

All opplæring må mer enn før legge vekt på det karakterbyggende.

Etter samråd med foreldrene avgjør skolestyret om det skal være undervisning i forplantningslære.

Inndragning av skolekretser må ikke skje dersom skolestyre og kommunestyre er imot det. Folkeviljen i de kretsene det gjelder, må ha avgjørende vekt i reguleringssaker.

Revisjon av skoleverket må ikke føre til et sentralisert skolebyråkrati.

Lærerne må være representert og ha stemmerett i skolestyret.

Folkeskolen bygges ut i samsvar med skoleloven av 1936.

Videre utbygging av skoleverket fra grunnskolen til toppskolen. Når planene for utvidelse av den obligatoriske skoletid skal settes i verk, må det tas hensyn til kristendomsfaget.

Effektive tiltak for så snart som mulig å få slutt på lærermangelen i folkeskolen og for å skaffe lærere til den høyere skolen. Mer hensiktsmessige stønadsregler for skolene og lettere adgang til lån, slik at økonomisk veike kommuner kan reise de nødvendige skolebygg.

Forholdene må legges slik til rette at alle elevene ved folke- og framhaldsskolen kan få opplæring i husstell.

Private, upolitiske skoler (folkehøyskoler, ungdomsskoler, hage- og jordbruksskoler, yrkesskoler, handelsskoler, realskoler og gymnas) skal ha livsrett og statsstønad når de fyller rettvise krav.

Skoleverket for vanføre, blinde og døve må bygges ut. Evneveike må få god opplæring som passer for dem, f. eks. gjennom hjelpeklasser i grunnskolen.

II. Ungdommen.

Det er en samfunnsoppgave å sørge for at ungdommen gjennom moralbyggende oppseding og opplæring blir åndelig og materielt rustet for de oppgaver som venter den i samfunnslivet.

Alt positivt ungdomsarbeid støttes, herunder også sunn idrett. Ungdommen må hjelpes til å forstå verdien av god og byggende fritidsbeskjeftigelse.

All ungdom må få høve til teoretisk og praktisk opplæring. Stipendieordningen bygges videre ut, slik at all ungdom kan skaffe seg den utdannelse de har lyst og evner til uansett hvor i landet de bor, og hvilke økonomiske kår de ellers har.

Det må tas tilbørlig hensyn til ønskene fra Statens Ungdomskonferanse når statens midler til ungdomsarbeidet skal fordeles.

III. Sosialpolitikken.

Kjernen i folket er den gode heimen. Staten må verne og støtte alle tiltak som hjelper til med å skape gode livsvilkår for familien. Hver familie og også enslige og gamle må skaffes tilfredsstillende bolig. Det må bli lettere for selvbyggere å reise egne heimer. Fritidsinnsats på eget hus må ikke skattlegges.

Effektiv innsats for å lette husmødrenes arbeid. Utbygging av husmorvikartjenesten og heimehjelpen.

Staten må yte direkte hjelp til institusjoner for vanskelig stilte barn. Spesialskolene for barn med tilpasningsvansker må utbygges. Mer hjelp til barnevernsnemnder.

Uføretrygden og trygd for vanskeligstilte enslige og for eldre enker som ikke kommer inn under alderstrygden, må snarest gjennomføres, slik at vi kan komme fram til en virkelig folketrygd.

Det gjennomføres pensjonsordning for jordbrukere og håndverkere.

Hele folket må nyte godt av framskrittene på det hygieniske og medisinske felt. Økonomi og bostedsforhold må ikke stå i veien.

Helsesøstre i alle kommuner. I strøk med spredt bebyggelse eller strøk med store avstander, må legedistriktene deles.

Større stønad til skoler som utdanner sykesøstre.

Det er tvingende nødvendig at åndssvake og sinnslidende får den hjelp og pleie de trenger. Staten må gå inn for å påskynde utbyggingen av heimer i samband med allerede eksisterende tiltak.

Ut fra det kristne syn er alt spirende menneskeliv hellig og ukrenkelig. Abortus provocatus på sosiale indikasjoner kan derfor ikke tillates. Samfunnet må i stedet gi effektiv og positiv hjelp til nødlidende, svangre kvinner. Misbruk av mødrehygienekontorene motarbeides.

I samsvar med sitt grunnsyn vil Kristelig Folkeparti gå inn for å skape et alkoholfritt folkeliv. Kompromissløs kamp mot rusdrikken og drikkeskikkene. Effektive forebyggende tiltak mot alkoholisme. Saklig opplysning om alkoholspørsmålet i alle skoler. Arbeid for et alkoholfritt festliv.

Alkoholistomsorgen må forbedres. Spesialsykehus for alkoholister og for narkomaner. Kurheim for særlig vanskelige tilfelle av kvinnelig alkoholisme. Edruskapsnemndenes stilling må styrkes. Statsstøtte til private kurheimer.

Skjerpet kontroll med ølsalget. Større offentlig stønad til alkoholfrie restauranter og ungdomsheimer. Ingen rusdrikk på offentlige tilstelninger. Absolutt avhold i trafikktjeneste og i andre ansvarsfulle yrker.

Større tilskudd til det frivillige avholdsarbeid. Lavere skatt og avgift på alkoholfri drikk.

Overskuddet ved A/S Vinmonopolet må anvendes slik at større summer kommer edruskapsarbeidet til gode. Matvarer må ikke nyttes til framstilling av rusdrikk.

Styrking av det kommunale selvstyre i avstemninger som gjelder servering og salg av rusdrikk. Ved avstemninger om utsalg for A/S Vinmonopolet skal ikke bare den enkelte bykommune være med, men også det distrikt som naturlig sokner til.

Forbud mot rusdrikkreklame på statens egne områder.

IV. Nærings- og arbeidsliv.

Kristelig Folkeparti er ikke talsmann for spesielle gruppe-, nærings- eller klasseinteresser. Målet for den økonomiske politikk må være å skape trygge og gode kår for alle.

Staten må ikke overta økonomisk virksomhet der privatdrift samfunnsmessig lønner seg bedre enn statsdrift. Forholdene bør legges best mulig til rette forprivat initiativ. Statskontroll bare i den grad det er nødvendig for å hindre misbruk.

Det er en samfunnssak å hindre arbeidsløshet gjennom private og offentlige tiltak.

Det må være økonomisk jamstilling mellom alle næringer og landsdeler, og mellom statsdrevne og private tiltak. For å stimulere den økonomiske og kulturelle utvikling i bygdene, må det vernes om grunnlaget for bygdenæringene.

Administrasjonen desentraliseres og effektiviseres. Den må ledes av folk med faglige kvalifikasjoner, praktisk skjønn og godt kjennskap til landsdeler og lokale forhold.

Næringsorganisasjonene må bli hørt når retningslinjene for næringspolitikken blir dratt opp, og når det skal treffes avgjørelser av betydning for næringene.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for en skattepolitikk som er familievennlig, og som ikke hindrer rasjonell utbygging av næringslivet og fører til skjeve investeringer. Økt arbeidsinnsats bør begunstiges med skattemessige fordeler, og skattereglene må ta sikte på å stimulere initiativ, produksjon og privat sparing.

De strengeste kommunale reduksjonstabeller søkes avskaffet.

Skattefri inntektsgrense for arbeid som skoleungdom gjør i fritid. Effektivt arbeid for en mest mulig rettferdig fordeling av skattebyrdene. Lemping i progresjonen ved utligning av statsskatt.

Omsetningsavgiften må legges på et tidligere ledd i omsetningen, og avgiften på de mest nødvendige forbruksvarer søkes sløyfet.

Streiker og lockouter må ikke lamme nærings- og arbeidslivet. Konflikter løses ved megling og lønnsnemnd.

Effektive tiltak for å gjenreise tilliten til vår pengeverdi for derigjennom å fremme den private sparing og lette kjøpepresset.

V. Enkelte næringer.

1. Jordbruket. Denne næring må gis slike vilkår at norsk ungdom kan se en framtid i å bli jordbrukere.

Jordbruksprisene må trygges, så næringen sikres lønnsom produksjon under skiftende konjunkturer. Dersom dette ikke kan skje ved vanlige avtaler og ved faste priser i avtaletiden, bør slik garanti eventuelt gis i lovs form.

Rasjonaliseringen av jordbruket må fremmes ved effektive tiltak. Vilkårene legges slik til rette at brukene best mulig får utnytte sine naturgitte muligheter. Bruk som er bundet i sitt valg av driftsform, må sikres lønnsom produksjon på linje med andre. Beredskapssynspunktet tillegges stor vekt.

Spesielt hvor det er et ledd i arbeidet for å skape bærekraftige familiebruk, må nydyrkingen intensiveres gjennom tilstrekkelig og effektiv statsstønad. Dyrket jord må ikke tas til andre formal uten at dette er strengt nødvendig.

Fortsatt støtte til driftsbygninger i jordbruket.

En naturlig og god kombinasjon er at skog drives sammen med jordbruk, og når det er et naturlig ledd i arbeidet for å skape bærekraftige familiebruk, stilles skog i offentlig eie til rådighet for skogløse bruk.

Jordbruket skaffes den nødvendige kreditt på rimelige vilkår. Så lenge det ansees nødvendig med begrensning av utlånene i statsbankene, bør jordbruksbankene få høve til utlån i rimelig forhold til kredittbehovet.

Jordbruksopplæring for flest mulig av dem som skal ha sitt erverv i jordbruket.

Elevene ved framhaldsskolen i typiske landdistrikter må få undervisning i jordbruksfag. Herredsagronomer i alle kommuner der dette er ønskelig.

Bedre boligforhold for jordbruksarbeiderne.

2. Skogbruket. Stabile og lønnsomme priser på skogsprodukter. Fortsatt stønad til kultivering av skogsmark og til skogplanting. Skogreisingen i de skogløse distrikter må intensiveres.

Jordskifteverket må få det nødvendige antall funksjonærer, slik at utskifting i skogs- og plantemark kan skje raskere.

Fortsatt stønad til bygging av skogsveier, slik at også avsidesliggende skog kan nyttiggjøres.

Trygge og gode arbeidsvilkår for skogsarbeiderne.

3. Fiske og fangst. Næringen ma sikres lønnsom drift. Det må legges stor vekt på å opparbeide nye markeder.

Fiske- og fangstflåten, redskaps- og fiskeforedlingsindustrien må sikres utviklingsmuligheter, så vårt land til enhver tid er i stand til å møte konkurransen fra andre fiskerinasjoner.

Våre fiskefelter må vernes. Praktisk havforskning må fortsatt utbygges. Norges posisjon som ledende fiskerinasjon må holdes.

Finansieringen av fiskerinæringen må ordnes slik at kapitalfattige distrikter ikke blir tilsidesatt. Statens Fiskarbank må ikke ensidig tilgodese spesielle typer og størrelser av fiskefartøyer.

Statens avgiftspolitikk må revideres, slik at viktige driftsmidler i fiskerinæringen blir avgiftsfrie.

Det må settes større fart i utbyggingen av fiskerihavner. Fyr- og merkevesenet gis bedre arbeidsmuligheter.

I vårt land, der fiskeri er næringsgrunnlaget for den største del av kystbefolkningen, må fiskeripolitikken generelt ta sikte på å lede utviklingen slik at ingen bestemt sektor i næringen blir skadelidende. Det må tas såvel sosiale som nasjonaløkonomiske hensyn. De forskjellige grener innen næringen og interessene som knytter seg til disse, må tilgodesees og vernes om.

4. Industrien. Gjennom kraftutbygging og bedring av kommunikasjonene må staten legge grunnlaget til rette for en fortsatt industrireising.

Private tiltak må stimuleres, og det må legges an på at også distrikter med svakt og ensidig næringsgrunnlag kan få industri.

De innenlandske råstoffer foredles lengst mulig. Undersøkelser og kartlegging av nye råstoffkilder påskyndes.

Et av siktepunktene for industrireisingen må være en mest mulig spredt og livsdyktig industri. Statsstøtte til rasjonaliseringstiltak.

Arbeidere og funksjonærer ved bedriftene sikres trygge økonomiske kår.

Målbevisst arbeid for å skape et sterkt fellesskap i arbeidslivet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver eventuelt ved at arbeiderne gjøres mer direkte økonomisk interesserte i produksjonen.

5. Håndverket. Det er en samfunnsoppgave å sørge for at fagopplæringen og den videre utvikling av de ulike handverksfag får best mulige vilkår. Yrkesrettleiingen må utbygges, og yrkesskolene må sikre ungdommen et solid grunnlag for sitt fag og føre fram til næringsbrev.

Muligheten for omskoling må stå åpen for den som trenger det.

6. Skipsfarten. Statlige restriksjoner og økonomiske byrder må ikke gå ut over handelsflåtens konkurranseevne.

Norsk skipsbygningsindustri må moderniseres og bygges videre ut. Effektive tiltak for å sikre tilgangen på skikkede sjøfolk. De økonomiske og sosiale kår for sjøfolkene vernes.

7. Handelen. Privat og kooperativ omsetning skal ha samme vilkår. Handelens organisasjoner må bli hørt når saker avgjøres, som har betydning for næringen.

Det er viktig at handelens folk får høve til å følge med bl. a. i rasjonaliseringsarbeidet.

Staten bør snarest sette planene for yrkesskolestellet for handel og kontorarbeid ut i livet. Denne delen av skoleverket bør få samme støtte som annen undervisning.

Vl. Kraftutbyggingen.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for å øke tempoet i kraftutbyggingen. Alle landsdeler må snarest mulig få tilstrekkelig kraft til mest mulig lik pris. Særlig maktpåliggende er det at de strømløse og strømfattige distrikter får del i dette samfunnsgode.

Staten må stille seg positivt til kommunale låneopptak til kraftutbygging og elektrisitetsforsyning og være villig til å prøve nye finansieringsmåter som kan øke tempoet.

Den billigste kraften må først og fremst komme vårt eget næringsliv til gode.

Krafttildeling til heimene må gis høy prioritet.

VII. Kommunikasjonene.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for å gi utbyggingen av landets kommunikasjoner en høy prioritet.

Intenst og planmessig arbeid for snarest mulig å løse følgende

veiproblemer:

1. Tidsmessige veisamband i veiløse og veifattige distrikter.

2. Større fart i gjennomføringen av planene for vårt hoved- og stamveinett.

3. Effektiv utbedring av "flaskehalsene" i de store trafikkårene.

4. Et veinett med veidekker som på lengere sikt kan ta imot den stadig økende tungtrafikken.

Veibyggingen må fortsatt mekaniseres, private entreprenører nyttes i størst mulig utstrekning og bevilgningene følge en rasjonell plan, slik at påbegynte anlegg og utbedringsarbeider kan gjennomføres på billigste og

raskeste måte.

Skatter og avgifter på veitransport må i sin helhet komme utbyggingen av veinettet til gode.

Veiene er livsnervene i det moderne samfunn, de knytter landsdelene sammen, er til framhjelp for et desentralisert næringsliv og er et viktig ledd i landets forsvarsberedskap. Ut fra dette syn vil Kristelig Folkeparti gå inn for økte bevilgninger til veier eventuelt ved opptak av lån.

Jernbanene må rasjonaliseres og elektrifiseres i økt tempo, slik at driftsunderskuddet kan reduseres og berettigede stambaner fullføres. Kortsiktige rasjonaliseringstiltak må ikke forsinke elektrifiseringen.

Båtrutesambandet til veiløse og veifattige distrikter langs kysten må bedres. Bygging av flyplasser i de distrikter som ennå ikke har samband med luftrutenettet innenlands og utenlands.

Telefonnettet utbygges og automatiseres. Telefon til alle avsidesliggende strøk. Staten må stille seg positivt til nye finansieringstiltak med sikte på å løse telefonproblemet.

Jernbane, post og telegraf må gis en friere administrativ status.

Arbeidet med å utrede spørsmålet om en rasjonell koordinering av samferdselen til lands, til sjøs og i luften må fremmes så raskt som mulig.

VIII. Folkestyret.

Det må stilles like store krav til statens og samfunnets som til individenes moral og lovlydighet.

Organisasjonen har sterkt medvirket til å skape det moderne samfunn, men kan også bringe individets frihet og selvbestemmelsesrett i fare. Kristelig Folkeparti vil derfor motarbeide organisasjonstvang og organisasjonsmonopol innen nærings- og arbeidslivet.

Så langt det er forsvarlig, må det være full offentlighet ved administrasjonens saksbehandling. Ved administrative avgjørelser må de det gjelder, få adgang til å gjøre seg kjent med det materiale som avgjørelsene bygger på.

Effektivt vern om Grunnloven og det kommunale selvstyre.

All ensretting og all unødvendig statsdirigering og regulering motarbeides.

Vidtgående fullmaktslover må såvidt mulig unngås, og de må under ingen omstendighet undergrave de folkevalgte organers myndighet.

Stortingets rett til å ilegge skatter må ikke uthules gjennom delegering av rett til å pålegge omfattende avgifter.

Det innføres rådgivende folkeavstemning.

IX. Utenrikspolitikk og forsvar.

De viktigste mål for utenrikspolitikken er: Økt økonomisk, sosialt og kulturelt samkvem mellom nasjonene, hjelp til undertrykte og teknisk og økonomisk til underutviklede land, vern om freden, og nedrustning.

De Forente Nasjoner må bygges ut, bl. a. må permanente vaktstyrker gis sterk støtte. Inntil FN er sterkt nok til å trygge verdensfreden, må Norge være med i regionale sikkerhetssystemer. (NATO).

Innenfor rammen av det vestlige forsvarssamarbeid må vårt lands beredskap holdes på et forsvarlig nivå og bygges opp på lengere sikt, samtidig med at effektive tiltak for å trygge sivilbefolkningen blir satt i verk. Norge må så langt den internasjonale situasjon gjør det forsvarlig gå inn for en alminnelig nedrustningspolitikk og i samband hermed arbeide for å stanse prøvene med de kjernefysiske våpen.

Vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse grunner ikke kan delta i militærtjeneste. Militærnektersaker må fortsatt høre under domstolene.

Arbeidet med å tilrettelegge forholdene for europeisk og nordisk samvirke på dertil egnede felter må ytes fortsatt støtte. NATO-samarbeidet søkes utvidet også til andre områder enn det forsvarsmessige.

Norge må ikke gå med på internasjonale avtaler eller tilrådinger om felles lovgivning, som krenker det kristne livssyn.

Ratifiseringen av internasjonale konvensjoner må ikke føre til lovendringer som rokker ved kristendommens stilling i vårt lovverk.

Norge må fortsatt delta aktivt i de forskjellige former for hjelp til underutviklede land.