Kristelig Folkeparti. Program ved Stortingsvalget 10. oktober 1949

Kristelig Folkeparti.

Program ved Stortingsvalget

10. oktober 1949.

Det norske demokrati har sine sterkeste røtter i det kristne evangelium. Det kan ikke bestå hvis en skjærer av disse røtter. Det er derfor en livsnødvendighet for vårt demokratis framtid å bevare og føre videre den kristne kulturarven som det bygger på. Kristelig Folkeparti vil etter evne bygge ut demokratiet på kristen og nasjonal grunn.

Demokratiet har tre bærende ideer.

Den første er respekten for det enkelte menneskes verd, dets rett og frihet. Sunn demokratisk politikk må alltid ta sikte på å skape gode vilkår for individets frigjøring og personlige vekst. Her gjelder det helt ut at staten er til for menneskets skyld, ikke omvendt.

Den andre er bevisstheten om alle menneskers brorskap, som ikke kan begrenses til parti, gruppe, klasse eller rase. Sunn demokratisk politikk må ha fellesskapet for øye, søke å fremme større samfunnsrettferd med gode, tjenlige kår for alle som vil arbeide og ta personlig ansvar.

Den tredje er rettstanken, som ikke bygger på skiftende politiske oppfatninger og maktforhold, men på evige normer, gitt oss i Guds lov og åpenbaring. Disse kan ikke krenkes uten at det har oppløsning av alt samfunnsliv til følge. Over politikken står menneskerettighetene med rot i Guds skaper- og frelsesgjerning.

Kristelig Folkeparti bygger på den overbevisning at kristen tro og moral er det nødvendige grunnlag for folkets åndelige og materielle liv. Bare Guds ord og ånd skaper den innstilling og livsførsel som gir vilkår for et friskt og sterkt samfunnsliv og varig folkelykke. Derfor ser partiet det som en hovedoppgave å hevde det kristne grunnsyn i det offentlige liv.

Overensstemmende med det som her er sagt, setter Kristelig Folkeparti opp dette program:

I. Folkemoralen.

1. Høy moral gir folkekraft og folkelykke. All moral bygger på autoritet og norm. Den kristne moral hviler på Guds ord og autoritet. Derfor vil Kristelig Folkeparti arbeide for:

a) respekt for mennesket og de ukrenkelige menneskerettighetene.

b) samfunnsrettferd gode økonomiske og sosiale kår for alle.

c) samfunnsansvar lydighet mot lovene, tjenersinn, offervilje og arbeidseffektivitet.

d) nestekjærlighet effektiv hjelp til den som trenger det.

2. De fleste av tidens vansker har sin dypeste årsak i moralsk svikt : mangel på ansvarsfølelse, skattesnyteri, skoft, nedsatt arbeidseffektivitet, nytesyke, alkoholmisbruk og oppløsning av familielivet. I samme grad som folkelivet blir løftet opp fra moralsk forfall, går det fram åndelig og materielt. Derfor er det en hovedoppgave for all byggende politikk å heve den individuelle moral. Skolen, kringkastingen og filmen må tjene dette formålet. Spill, veddeløp og tipping bryter ned moralen og må avskaffes.

II. Skole og kirke.

1. Kristendomsopplæringen må være et hovedfag i folkeskolen og framhaldsskolen. Det må skaffes bedre arbeidsvilkår for kristendomsopplæringen i den høyere skole. Faget må sikres en bedre pedagogisk røkt i skolestellet vårt.

2. Skoleverket fra grunnskolen til toppskolen må bli godt utbygd. All ungdom må få høve til praktisk og teoretisk opplæring. Økonomien må ikke være noen hindring for evnerik, arbeidsvillig ungdom. Frie upolitiske skoler (ungdomsskoler, folkehøyskoler, yrkesskoler, realskoler, gymnas o. a.) skal ha arbeidsrett og statstilskott når de ellers fyller rimelige og rettvise krav. Bedre skoler for mindre begavede barn. Det karakterbyggende og humane i opplæringen må bli sterkere framhevet på alle skoletrinn.

3. Den norske kirke må beholde full åndelig frihet og alltid eie de organer den trenger til sin oppgave og sitt arbeid. Kirken har i dag for liten arbeidshjelp og trenger en rekke nye prestestillinger, liksom den har bruk for spesialutdannede arbeidere. Større menigheter deles. Andre kirkesamfunn og de frie kristelige organisasjoner skal ha full frihet og arbeidsrett overenstemmende med sine tradisjoner og oppgaver. Helgedagsfreden må vernes.

4. Blir det opprettet et eget undervisningsdepartement, må kirken ha et avgjørende ord når det gjelder kristendomsopplæringen i skolene.

III. Sosialpolitikken.

1. Hjemmet, foreldre og barn, er kjernen i folket. Hvert hjem må ha godt og tjenlig hus. Boligspørsmålet må nå løses, om nødvendig med økonomisk stønad. Både offentlig og privat boligbygging skal først og fremst gi plass for familier med barn. Arbeidet med å skaffe vann og elektrisk kraft i hjemmene påskyndes. Tiltak for å lette landsmødrenes arbeid støttes, f. eks. fellesvaskerier, fryserier o.l. Barnet skal vernes ved lov og tjenlige foranstaltninger. Skattelettelse for barnerike familier. Hjelp til å få husmorvikarer. Stat og kommune yter støtte til hjem for foreldreløse og forsømte barn.

2. Gjenreisningen må gjennomføres så snart som råd er. Boligbygging, reparasjon og utvidelse av boliger må få høyeste prioritet ved materialtildeling. Det private initiativ skal nyttes mest mulig under ansvar og nødvendig kontroll. Desentralisert, effektiv og smidig administrasjon, ledet av folk med praktisk skjønn og god kjennskap til landsdelene, næringene og forholdene. Bruk av skjemaer begrenses til det absolutt nødvendige.

3. Folketrygd (samtrygd) gjennomføres så snart vår økonomi tillater det.

4. Helsestellet.Hygieniske og medisinske framskritt må komme hele folket til gode uten ensyn til økonomi og bosted. Det må utarbeides landsplan for godt elsevern og sykepleien. I strøk med spredt bebyggelse og store avstander må det bli lettere adgang til billig legehjelp. God folketannpleie. Helsesøstre i alle bygder og større grender. Bedre omsorg for åndssvake, sinnslidende og sinnssyke.

5. Edruelighetsarbeidet.

a) Kompromissløs kamp mot rusdrikken og drikkeskikkene.

b) Positive tiltak for å skape en alkoholfri kultur. Saklig opplæring om alkoholspørsmålet i alle skoler. Arbeid for alkoholfritt festliv ved høgre skoler, i militærleirer o. a. institusjoner for ungdom. Effektive tiltak for å få ølsalget under kontroll. Offentlig stønad til alkoholfrie restauranter og ungdomsheimer. Ingen rusdrikk på offisielle fester og offentlige samvær. Pliktmessig avhold i trafikktjeneste og andre ansvarsfulle yrker. Større tilskott til det frivillige avholdsarbeid. Lavere skatt på alkoholfri drikk.

c) Bedre alkoholistforsorg.

d) Styrking av det kommunale selvstyret.

IV. Nærings- og arbeidsliv.

Hensikten med sosial- og økonomipolitikken er å sikre gode og rettferdige arbeidsvilkår i landet gjennom en harmonisk utvikling av arbeidslivet og næringene. Den materielle framgang må komme alle til gode.

1. Rettferdig økonomisk jamstilling mellom næringene og landsdelene, bygd på et sikkert sammenlikningsgrunnlag for lønnsomheten i de ulike yrker. Et spesielt granskingsinstitutt opprettes for dette formål.

2. Arbeidsrett og arbeidsplikt for alle arbeidsføre. Teknisk og organisasjonsmessig rasjonalisering av arbeidslivet må alle nyte godt av.

Arbeidslivet skal ta sikte på jevn og voksende velstand for alle. Det må bygge på private og individuelle tiltak, med den kontroll som trengs for å hindre misbruk. Idealet er hverken uhemmet konkurranse eller tvangsorganisering, men å finne den arbeidsform som skaper størst arbeidsfrihet, høyest effektivitet, arbeidsglede og framgang. Streik, lockout og boikott må ikke ødelegge arbeidslivet; tvister avgjøres ved mekling og voldgift (lønnsnemnd) .

V. Enkelte næringer.

Landets naturgitte hovednæringer er jordbruk, skogbruk fiske. Vårt næringsliv må bygges ut på dette grunnlag.

1. Jordbruket må sikres slike vilkår at de som er knyttet til denne næring, kan se sin framtid i å fortsette i sitt yrke og få økonomisk evne til å holde på den arbeidskraft jordbruket trenger, så næringen skal kunne fylle sin oppgave i samfunnet. Jordbruket må få full økonomisk jamstilling med andre næringer. Priser og produksjonsvilkår trygges på lengre sikt. Det må tas tilstrekkelig hensyn til de små brukene som arbeider under vanskelige forhold, bl. a. ved støtte til samdrift av kulturbeite, tilskuddsjord og redskapslag. Bedre faglig rettleiing ved herredsagronomer i bygdene.

2. kogbruket sikres stabile priser og jevn drift. Skogsarbeidernes kår trygges. Skogkulturen fremmes.

3. Fiskerinæringen sikres lønnsomme og gode kår gjennom modernisering og effektivisering av fiske- og fangstflåten, redskaps- og fiskeforedlingsindustrien. Vår fiskerinæring må være konkurransedyktig med utlandet. Fiskerne og de som eier båt og bruk, må gjennom sine organisasjoner sikres forsvarlig utbytte av arbeid og innsats. De norske fiskefeltene må vernes om til fordel for norsk næringsliv.

4. Industrien må først og fremst nytte ut de kraftkilder og råmaterialer vi har i landet. Gjennom utbygging av kraftverk og kommunikasjoner må det tas sikte på utvikling av en geografisk spredt industri. Produksjonsutvalg og bransjeråd må nyttes til å skape godt samarbeid, jevne ut motsetninger og fremme fellesskapssyn i norsk arbeidsliv.

5. Kommunikasjonene må bedres. Større vegløyvinger. Utløsingsveger til avstengte bygder og gjennomføring av viktige sambindingsveger. Vegarbeidet mekaniseres.

6. Skipsfarten som er en av våre viktigste valutakilder og som i stor utstrekning bærer vår levestandard, må være konkurransedyktig med utlandet. Skipsbygningsindustrien moderniseres.

7. God og rettferdig trygging av sjømannens sosiale og økonomiske kår. Handelen er en viktig og nødvendig samfunnsfunksjon. Den må rasjonaliseres slik at omsetningen blir så hensiktsmessig og rimelig som mulig. Privat og kooperativ omsetning skal ha like vilkår.

VI. Samfunnsdrift statsdrift privatdrift.

Samfunnsliv er samvirke, som skal fremme den kristne brorskapstanken og skape trygge og gode arbeidskår for alle.

Kristelig Folkeparti vil ikke en sosialistisk stat, men vil bygge samfunnet ut gjennom et organisk, demokratisk reformarbeid. Det private initiativ skal ha sin frie rett så langt det tjener folkets vel. Enkelte virksomheter passer for statsdrift, det gjelder særlig store landsomfattende tiltak som jernbane, post- og telegrafverket. Staten må og gå inn for å fremme kraftutbyggingen i landet. Spenningen mellom statsdrift, kooperasjon og privatdrift må løses slik at den på beste måte tjener samfunnslivet.

VII. Folkestyret og forsvaret.

1. Sterk vakt om folkestyret. Full trosfrihet. Full politisk frihet, bygd på sant demokrati. Flertallsstyre i samsvar med folkeviljen, men også med mindretallets rett til å legge fram sitt syn og hevde sine meninger. En bedre valgordning som gir partiene de mandater som stemmetallet tilsier. Rettsvesenet må være upolitisk og holde en høy moralsk standard.

2. Vakt og vern om Norges selvstendighet. Forsvaret må være i overensstemmelse med folkets økonomiske evne og bygd på folkets vernevilje.

3. Norge hører med til den kristne, demokratiske kulturkrets, og vil legge vekt på å stå i et godt forhold til alle folk. De forente Nasjoner med sin frihetside gir grunnlaget for det mellomfolkelige samlivet.