Kristelig Folkeparti. Program ved Stortingsvalget 8. oktober 1945

Kristelig Folkeparti.

Program ved Stortingsvalget 8. oktober 1945.

Kristelig folkeparti bygger på den overbevisning at kristen tro og moral er det nødvendige grunnlaget for folkets materielle og åndelige liv. Derfor ser partiet det som en hovedsak å hevde kristendommens grunnsyn i vårt offentlige liv, og vil gå inn for det i program og politikk.

Verdensutviklingen i dette århundre viser at når den kristne tro fordrives kommer moral og kultur i forfall. Respekten for menneskeverdet og lydigheten mot fellesskapets hellige forpliktelser undergraves. Sannhet og rettferdighet blir borte, og svik og terror kommer i stedet. Ærlighet og troskap forsvinner. Og mistro og hjerteløshet vokser. Kjærligheten dør, og hatet tar makten. Vi har erfart hvor fort ungdommen selv i gamle kristne land kan oppdras til menneskeforakt og grusomhet.

Disse erfaringer lærer oss at samfunnet ikke kan være nøytralt i religiøse og moralske spørsmål. Det er en livsinteresse for samfunnet at det kristne synet på individ og fellesskap blir rådende.

Vitenskap og opplysning strekker ikke til. Bare Guds ord og evangeliets ånd skaper det sinnelaget som er vilkåret for et sunt og sterkt samfunnsliv og en varig folkelykke.

Derfor er det ikke nok bare å føre strid mot avkristningstendensene, men det må komme et sterkere positivt kristelig innslag i vår åndelige og politiske kamp. Det er ikke nok bare å verne det verdifulle i vår kristne kulturarv, men et avgjort kristelig grunnsyn må hevdes som det bærende grunnlag for all framvokster.

I samsvar med det som her er sagt, setter Kristelig Folkeparti opp dette programmet :

§ 1. Ånds- og kulturlivet.

Vakt og vern om de kristelige verdier i kirke, skole og kulturliv :

1. Kristendomsopplæringen må være et hovedfag i folkeskolen og være effektiv i den høyere skolen. Det kristne livssyn må bli det sterke grunnlag under folkets moralske og kulturelle oppdragelse. All opplæring må være i samsvar med den kristne tro. Grunnlovens § 2 må hevdes. Den evangelisk - lutherske religion forblir Statens offentlige religion. De innvånere som bekjenner seg til den er forpliktet til å oppdra sine barn i samme. Jesuiter må ikke tåles.

2. Statskirken må få den frihet og de organer som er gode og tjenlige for dens store oppgave i folkelivet. De kristelige organisasjoner og samfunn må fremdeles ha sin fulle frihet og arbeidsrett i samsvar med sine tradisjoner og oppgaver, f. eks. når det gjelder misjonsarbeidet, det frie skolearbeidet o.l. Effektivt vern om helligdagsfreden.

3. Skoleverket må bli bedre utbygget, så det blir en mer organisk sammenheng fra grunnskolen helt opp til toppskolene. For landdistriktene må det ordnes slik at det blir lettere anledning til å få teoretisk og praktisk pplæring til de forskjellige yrker.

4. Frie skoler ungdomsskoler, folkehøyskoler, realskoler, gymnas o.l. får arbeidsrett og statstilskudd når de ellers oppfyller rimelige og rettmessige pedagogiske krav. All opplæring må være både kunskapsgivende og karakterbyggende.

5. Blir det opprettet et eget undervisningsdepartement, må kirkens institusjoner ha et avgjørende ord når det gjelder kristendomsopplæringen i skolene, f. eks. angående lærebøker og timetall og tilsetting av lærere i kristendomskunnskap.

§ 2. Nærings- og arbeidsliv.

1. Partiet går inn for sosial rettferd i folkelivet. Det må bli en rettferdig økonomisk likestilling mellom næringene og landsdelene; dette må bygges på et rett sammenlikningsgrunnlag for lønnsomheten innen de forskjellige yrkesgrener industri jordbruk, skogbruk, fiskeri, anleggsarbeid, tjenestemannsyrker o. fl. For dette øyemed opprettes et eget forskningsinstitutt.

2. Arbeidsrett og arbeidsplikt for alle. Arbeidsgiveren må kjenne ansvar for arbeideren og arbeideren må kjenne ansvar for sitt arbeid. Teknisk og organisatorisk rasjonalisering fremmes i industribedrifter og - bransjer. Rasjonaliseringen bør komme alle deltakerne i bedriften til gode. På industristeder hvor det er anledning til det (f. eks. hvor det er tomt å få), bør hver familie få anledning til å bygge sitt eget hjem.

3. Det private initiativ har livsrett så langt det tjener landets nærings- og arbeidsliv, og ikke kommer i strid med almene hensyn. Idealet er hverken tvangsorganisering eller uhindret konkurranse, men den frihet og elastisitet under ansvar innen arbeidslivet som skaper framgang og tilfredshet.

4. Streik, lockout og boikott må ikke ødelegge arbeidslivet, tvistemål må ordnes ved megling.

5. Partiet går inn for en sterk og positiv jordbrukspolitikk. Hjelp til mekanisering. Unyttet offentlig jord må dyktige bureisningsmenn få på særs rimelige vilkår. Tilskudd til bureising og nydyrking ytes slik at det virkelig blir «hjelp til selvhjelp».

6. Fiskerinæringa får slik økonomisk støtte at det svarer til det andre næringer får, f. eks. med billige lån til gjenreisning av fiskerflåten. Omsetningen av fiskeproduktene må ordnes rasjonelt. Kapitaliseringen av fiskeriene må komme de aktive fiskere til gode. Sjøstranden med fiskefeltene er deres «odelsjord». Hjelp til småbruk og tomtebruk der det er anledning til det. Fiskefeltene må vernes for landets egne innbyggere.

§ 3. Kommunikasjonene m. m.

1. Kommunikasjonene må binde sammen hele landet. Veger må løse ut alle avstengte bygder, grender og garder. Det må ordnes med god samkjøring mellom bilruter, baner og båter. Spørsmålet om et samferdsledirektorat tas opp. Hovedvegene må utvides og bedres der det er nødvendig.

2. Fossene bygges ut. Landet må elektrifiseres. Kyststrøk og avstengte bygder må bli tilgodesett. Elektrisiteten må bli folkeeie.

3. Telefonnettet må bygges fram til alle avstengte strøk av landet.

§ 4. Folkehelsa.

1. Alle landevinninger på det hygieniske og medisinske området skal komme hele folket til gode, uavhengig av bosted og økonomi. Det må utarbeides en landsplan for sykehusvesenet. På områder hvor det hersker direkte nød, må det snarest arbeides for tilfredsstillende løsninger.

2. Familievennlig politikk med betydelige skattelettelser for barnerike familier. Omfattende boligbygging må straks igangsettes. Man må stille krav om at såvel den private som den av stat og kommune støttede boligbygging må tilgodese barnerike familier. Nedgang i folkeveksten er et dødsmerke. Barnet er folkets framtid. Barnets liv skal vernes med lov og tjenlige og sterke hjelpemidler.

3. Foreldreløse barn bør gis bedre muligheter. Opprettelse av flere barnehjem under betryggende kontroll. Bidrag til løsning av abortspørsmålet ved opprettelse av flere hjem for ugifte mødre, og effektiv understøttelse til mor og barn.

4. Oppmuntring til privat barmhjertighetsarbeid i samordning med offentlige tiltak.

5. Støtte til opprettelse av folkebad, spesielt på landsbygden.

§ 5. Edruelighetsarbeidet.

1. Energisk kamp mot rusdrikken. Kommunalt selvstyre i rusdrikkspørsmål. Staten må forebygge rusdrikkfaren med større bevilgninger til avholdsarbeidet. Aktivisering av edruelighetsnevndens arbeid og støtte til opprettelse av flere hjem for alkoholister. Støtte til alkoholikernes hustruer mens mennene er på alkoholisthjem.

2. Effektiv avholdsplikt for alle som i arbeid og yrke har ansvar for menneskeliv. Effektiv kontroll med berusede personer på alle baner, båter og biler. Ingen rusdrikk på offisielle fester og tilstellinger. En alkoholfri kultur.

3. Saklig og fullgod undervisning om alkoholen i alle skoler.

§ 6. Gjenreisningsarbeidet.

Den skade og de sår fedrelandet fikk under okkupasjonen og krigen må bøtes så snart og godt som råd er.

§ 7. Folkestyret (se grunnsetningene i fellesprogrammet).

1. Sterk vakt om folkestyret. Full samvittighetsfrihet. Full ytringsfrihet innen en saklig og moralsk ramme. Se grunnlovens § 100.

Trykkefrihet bør finne sted. Ingen kan straffes for noe skrift av hva innhold det enn måtte være, som han har latt trykke eller utgi, med mindre han forsetlig og åpenbart har enten selv vist, eller tilskyndet andre til, ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedeligehet eller de konstitusjonelle makter, motstand mot disse befalinger, eller fremfører falske og ærekrenkende beskyldninger mot loven. Frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst annen gjenstand er enhver tillatt.

2. Rettsvesenet må være upolitisk og holde en høy moralsk standard.

§ 8. Folkemoralen.

1. Partiet går inn for moralsk opprustning på alle felt i folkelivet. Smussfilm og smusslitteratur motarbeides effektivt. Film og litteratur må være folkeoppdragende og samfunnsoppbyggende.

2. Kringkastingen må gi folket mer av kristelig og byggende stoff og i valget av programstoff forøvrig vise respekt for norsk kristen anstendighetsfølelse.

3. Det må skapes respekt for lov og rett. En sterk moral i pakt med et kristent livssyn vil skape et friskt og lykkelig folkeliv.

Om økonomisk politikk, utenrikspolitikk og forsvar vises til

fellesprogrammet, som partiet har gitt sin tilslutning.