HØYRES PROGRAM 1985 /89. FRIHET OG FELLESSKAP- MULIGHETENES SAMFUNN

HØYRES PROGRAM 1985 /89

FRIHET OG FELLESSKAP- MULIGHETENES SAMFUNN

GRUNNSYN OG VERDIER

Høyre bygger sin politikk på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret. Høyre ser det som en hovedoppgave å verne om de verdier som har formet vårt samfunn og vår nasjonale kultur. Dette verdigrunnlag vil vi føre videre og gi ny livskraft, gjennom aktiv reformpolitikk.

Høyre ser personlig frihet og sosialt ansvar som de viktigste forutsetninger for en sunn samfunnsutvikling, med kulturell og materiell vekst.

Konservatismen har sitt fundament i troen på menneskeverdet. Konservativ politikk bygger på tillit til det enkelte menneske, og vil styrke dets evne og vilje til ansvar for seg selv og sine medmennesker. Et fritt samfunn må gi rom for personlig frihet og virketrang, utvikle likeverd, solidaritet og toleranse, og fremme samarbeid til beste for fellesskapet.

Virkelig frihet kan ikke tenkes uten den ramme av trygghet, orden og stabilitet som samfunnet gir. Virkelig fellesskap kan heller ikke tenkes uten frie menneskers vilje til ansvar og evne til selvstendighet. Hensynet til individets frihet og hensynet til samfunnets beste er for høyre to sider av samme sak. Høyre ser demokrati med maktspredning og medinnflytelse som nødvendig for å sikre frihet under ansvar. Folkestyret må fremme valgfrihet og mangfoldighet i det politiske, kulturelle og økonomiske liv.

Høyres politikk har som særlig viktige mål:

· Kulturforankring, toleranse og åndsfrihet

· Tilhørighet og sosial trygghet

· Likeverd og likestilling

· Rettssikkerhet og tillit til enkeltmennesket

· Spredning av makt og eiendom

· Trygghet for arbeidsplasser og bosetting

· Vern om naturgrunnlaget

· Fred, sikkerhet og internasjonal solidaritet.

(fra Høyres prinsipprogram)

FRIHET OG FELLESSKAP

Høyre vil arbeide for et samfunn med større trygghet for den enkelte, mer medmenneskelig kontakt og bedre rom for personlig frihet og realisering av egne muligheter. Den enkelte må stimuleres til å ta ansvar for seg selv, sine nærmeste og fellesskapet.

Grunnlaget for vår politikk er at vi makter å sikre fred i frihet. Gjennom et sterkt forsvar og samarbeid med våre allierte, kan vi fremme sikkerhet, avspenning og balansert nedrustning. Som en av verdens rike nasjoner må vi også vise solidaritet med de fattige landene, og bidra til en positiv utvikling i den tredje verden.

Norge er nå på rett vei, og Høyre vil videreføre og forsterke innsatsen for å skape økt økonomisk vekst. Dette er nødvendig for å kunne sikre trygghet og arbeide for alle.

Høyre vil skape sosial trygghet og sikre likeverdige helsetilbud for alle. Videre må bl.a. økte behov innen eldreomsorgen møtes, og småbarnsfamilienes stilling bedres. Økt offentlig innsats er nødvendig for å oppnå dette. Like viktig er det å gjennomføre omlegninger for å få til en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene. De offentlige ytelser og tilbud må i større grad konsentreres om de grupper som har størst behov for hjelp.

Velferden kan ikke sikres av det offentlige alene. Høyre vil derfor understreke den enkeltes ansvar for egen helse, og familien og nærmiljøets rolle gjennom kontakt, omsorg og støtte. Frivillig engasjement og private tilbud er viktige som supplement til den offentlige innsats.

Arbeidet for å løse de grunnleggende problemer i økonomien og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser vil fortsatt stå helt sentralt for Høyre. Vi må unngå å bli for avhengige av usikre oljeinntekter, og må derfor stimulere utviklingen i næringslivet forøvrig. I hvilken grad vi lykkes med å skape tilstrekkelig vekst i økonomien vil være avgjørende for tempoet i gjennomføringen av kostnadskrevende reformer.

Den teknologiske og industrielle utvikling tilsier en særlig innsats for å fremme nyetableringer og nyskapning. Det må derfor legges til rette for et positivt foretaksklima som stimulerer privat initiativ og skapende krefter. Høyre vil videreføre innsatsen for å dempe kostnader og fjerne ordninger og krav som hindrer konkurranse og hemmer næringslivets fornyelse. De nye vekstområder må ikke svekkes gjennom unødige reguleringer eller offentlig dominans, men må isteden gi nye vekstmuligheter for private bedrifter i konkurranse.

Høyre vil møte morgendagens behov for kompetanse og innsikt med målbevisst satsing på menneskelige og teknologiske ressurser. Forskning og teknologisk fornyelse må stimuleres, og utdanningsmulighetene må tilpasses nye utfordringer og styrkes i kvalitet og omfang.

Frihet under ansvar står sentralt i Høyres politikk. Gjennom forenklinger, færre reguleringer og mindre byråkrati vil vi fortsette arbeidet for et enklere og mer oversiktlig samfunn med større valgfrihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte. Et åpent og mangfoldig samfunn med større rom for lokalt initiativ og sosialt fellesskap er et hovedmål.

Fleksibiliteten og omstillingsevnen i samfunnet må bedres, samtidig som det er viktig å forsterke de grunnleggende bånd som knytter mennesker og generasjoner sammen. Derfor vil vi også søke å styrke samfunnets felles verdigrunnlag og livskraften i vårt kulturliv.

Høyre vil videreutvikle demokratiet ved å fremme helhetsstyringen og fellesinteressene i vårt politiske system. Initiativ, ansvar og beslutningsmyndighet må desentraliseres. Samtidig som den offentlige sektor moderniseres må det åpnes for private alternativer der forholdene ligger til rette for det.

Norges utgangspunkt for å møte fremtiden er godt, blant annet gjennom tilgang på viktige naturressurser, et variert næringsliv og et godt utbygget velferdssamfunn. Høyre har tillit til det enkelte menneske. Derfor vil vi fremme en bred mobilisering av ressurser, ideer og skaperevne som finnes på arbeidsplassene, i lokalsamfunnet og hos den enkelte.

MAKTSPREDNING OG DEMOKRATI

Frihet og demokrati trygges best ved at makt, ansvar og eiendom spres på flest mulig hender. Dette gir en uavhengighet som øker menneskenes muligheter til å hevde sine rettigheter og delta med styrke i samfunnslivet.

Valgfrihet for den enkelte er en forutsetning for demokratiet. Denne valgfriheten må fremmes ved at mangfoldigheten i det politiske, kulturelle og økonomiske liv trygges og utbygges.

Muligheten for å realisere og videreutvikle demokratiet er i dag større enn noen gang tidligere. Samtidig møter demokratiet nye utfordringer.

Enkeltmenneskets handlefrihet og medinnflytelse er svekket gjennom byråkratisering, detaljregulering og sentralisering. Den enkelte føler ofte avmakt overfor det offentlige, og engasjementet og ansvaret overfor fellesskapet og nærmiljøet svekkes.

Høyre vil møte disse utfordringene med en bevisst og målrettet politikk for å styrke enkeltmennesket, demokrati og maktspredning.

Høyre vil beskytte den private eiendomsrett og arbeide for at alle som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig og bli medeier i produksjonslivet. Forbrukerne må ha rett til frie valg av varer og tjenester.

Økonomisk fremgang og sosial trygghet fremmes best gjennom en sosial markedsøkonomi, dvs. en økonomi hvor ressursfordelingen i stor grad skjer via markeder, men der sosiale hensyn er sikret gjennom offentlig definerte rammebetingelser. Dette innebærer at produksjon og omsetning i størst mulig grad skal bygge på fri konkurranse og en desentralisert markedsøkonomi, samtidig som det offentlige gjennom lovgivning, støtteordninger og andre tiltak har et klart ansvar for å sikre den sosiale trygghet og andre samfunnsmessige hensyn. De økonomiske rammebetingelsene må også være slik utformet at maktspredning sikres. At flest mulig enkeltmennesker og bedrifter fatter selvstendige beslutninger innenfor gitte rammer vil bidra til maktspredning, fremme effektivitet og skape et bredere grunnlag for nyskapning og vekst.

Høyre vil videreføre arbeidet for et mer åpent samfunn. Arbeide for forenkling, deregulering og avbyråkratisering vil skape bedre oversikt og muligheter for den enkelte. Større variasjon i arbeids- og åpningstider vil gi et mer levende samfunn med muligheter for en høyere levestandard og en bedre tilpasning til den enkeltes ønsker.

DEMOKRATI OG HELHETSSTYRING

Høyre vil fremme helhetssyn og hevde de folkevalgte organers uavhengighet. Slik kan vi motvirke utviklingen av et samfunn der konsentrasjoner i næringslivet, veksten i den offentlige forvaltning og de store organisasjoners økte innflytelse har ført til en uheldig maktkonsentrasjon.

· For å styrke demokratiet og oppnå bedre samfunnsstyring vil Høyre bl.a. gå inn for å foreta en kritisk gjennomgang av hva som skal være offentlige oppgaver. Oppgaver og ansvar må i større grad overlates til private når samfunnsmessige hensyn gjør dette mulig og ønskelig.

· Samfunnsstyringen bør i hovedsak skje gjennom generelle rammebetingelser og en sosial markedsøkonomi fremfor detaljregulering og selektive tiltak. Arbeidet for deregulering, forenkling og økt konkurranse må derfor intensiveres.

· Det må på alle områder av den offentlige virksomhet settes klare skiller mellom forretningsmessige og forvaltningsmessige oppgaver. Særlig på rent forretningsmessige statlige områder bør man ta sikte på å overlate oppgaver til private bedrifter, organisasjoner osv. Slik utførelse av oppgaver i privat regi kan også bidra til å styrke statens forvaltningsmessige rolle.

· Det etableres en klarere ansvarsdeling mellom det offentlige, organisasjoner og privat virksomhet. I den sammenheng må såkalte «blandede organer» hvor både myndigheter og organisasjoner utøver forvaltningsmyndighet, unngås .

· Det må være et mål å styrke helhetsinteressene i den politiske beslutningsprosessen. Arbeidet i Stortinget, departementene og i de kommunale og fylkeskommunale organer må tilpasses behovet for bedre samordning og helhetstenkning, bl.a. ved tiltak for å motvirke den sterke sektoriseringen av de folkevalgte og administrative organers arbeidsform.

· Arbeidet med såkalte områdegjennomganger hvor ulike offentlige sektorer i tur og orden blir gjenstand for kritisk gjennomgang av utenforstående må aktivt følges opp.

· Høyre vil arbeide for å styrke det lokale demokrati og selvstyre, bl.a. ved å delegere oppgaver, ansvar og ressurser til lokale organer.

· Høyre vil arbeide for en ny og mer rettferdig valgordning ved stortingsvalg.

· Det er behov for et felles organ for alle samer som kan tjene som et rådgivnings- og kontaktorgan for myndighetene. Et slikt organ bør også kunne få avgjørende myndighet i en del saker.

MEDBESTEMMELSE OG ØKONOMISK DEMOKRATI

Høyre vil styrke individets og de små enheters rettigheter. Høyre vil arbeide for å videreutvikle det økonomiske demokrati ved å fremme økonomisk maktspredning, selveierdemokrati, bedriftsdemokrati og sosial markedsøkonomi.

Økonomisk demokrati forutsetter at flest mulig gis anledning til å treffe eller påvirke økonomiske disposisjoner innen de rammer som settes av folkevalgte organer. Økonomisk demokrati kan ikke begrenses til ansattes rett til å velge representanter gjennom sine organisasjoner. Også samarbeidet mellom ansatte og ledelse og medeierskap i bedriftene står sentralt.

Det økonomiske demokrati må styrkes gjennom arbeide for å styrke bedriftenes selvstendighet og handlefrihet.

Høyre vil videreutvikle selveierdemokratiet ved at enda flere stimuleres til å bli individuelle medeiere i bedriftene. For å oppnå dette må det skapes forutsetninger for forskjellige former for selveie og medeie. Høyres mål er at et økende antall lønnstakere blir medeiere gjennom investering i næringsvirksomhet. Dette vil også styrke arbeidsplassene og bedre vekstmulighetene for næringslivet. I de tilfeller lønnstakere deltar på eiersiden i sin egen bedrift vil dette kunne gi verdifullt innsyn og påvirkningsmuligheter, og fremme bedriftssolidaritet mellom lønnstakere, ledelse og eiere. Alle former for medeierskap må baseres på frivillighet.

Høyre vil bygge på det hovedmønster som nå er utviklet for bedriftsdemokratiet, hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer til besluttende organer. Høyre vil gå imot forslag som kan svekke eiernes styringsrett og bane vei for sosialisering.

Ansvarlige og demokratiske faglige organisasjoner utgjør en viktig del av vår demokratiske styreform. Fagorganisasjoner er nødvendige og viktige kanaler for å fremme lønnstakernes interesser og som samarbeidspartnere for arbeidsgivere og myndigheter. Det er derfor positivt for samfunnet at flest mulig er medlemmer av faglige organisasjoner. Høyre vil understreke at myndighetene må anerkjenne organisasjonenes egenart, selvstendighet og interesser, samtidig som fagorganisasjonene må respektere organisasjonsfriheten og folkestyrets suverenitet.

· Organisasjonsfrihet er en fundamental rett. Den enkelte må stå fritt i valg av fagforening. Lovgivningen må ikke diskriminere eller favorisere noen på grunn av organisasjonstilknytning. Alle former for organisasjonstvang i arbeidslivet må motarbeides. På samme arbeidsplass må ingen ansatte diskrimineres lønnsmessig fordi de har valgt ikke å organisere seg.

· Bedriftsdemokratiet bør videreutvikles ved at bedriftene i større grad avtaler egne interne samarbeidsformer. Det må særlig legges vekt på å komme frem til effektive samarbeidsformer, og å styrke det praktiske samarbeid mellom ledelse og ansatte på den enkelte arbeidsplass. I forbindelse med innføring av ny teknologi må de ansatte trekkes inn i planleggingsprosessen på et tidlig stadium.

· I forbindelse med den videre utvikling av et effektivt og hensiktsmessig bedriftsdemokrati bør bedriftsforsamlingen gjøres til en frivillig ordning. Både i private bedrifter og det offentlige må det være forholdstallsvalg ved valg blant ansatte til organer i bedriften.

· Høyre avviser tanken om å oppnevne politiske representanter i private bedrifters styrer. En slik politisk representasjon i bedriftsstyrene ville skape uklare ansvarsforhold og påvirke forholdene mellom bedrifter og myndigheter på en uheldig måte.

· Utradisjonelle former for motivasjons- og belønningssystemer som bygger på virksomhetens resultater må stimuleres og videreutvikles. Høyre vil oppmuntre bedrifter til å inngå frivillige avtaler med sine ansatte om utbyttedeling, lønnssparing eller lignende ordninger. Den enkelte må ha fri disposisjonsrett over sin andel.

· Lønnstakerfond og andre kollektive ordninger for eierskap vil ikke fremme økonomisk demokrati. Høyre avviser derfor slike forslag, men vil se positivt på at ansatte på frivillig grunnlag samordner sine interesser gjennom aksjespareklubber eller lignende.

· De ansatte bør gis fortrinnsrett ved salg av statlige eierinteresser i en bedrift og ved utvidelser av aksjekapitalen i statlige bedrifter.

· Offentlig ansatte skal være sikret medinnflytelse i saker av betydning for deres arbeidssituasjon, samtidig som de folkevalgte organers rett og plikt til å styre i samsvar med velgernes ønsker ikke må begrenses. Reglene om medbestemmelse i offentlig virksomhet må sette klare grenser i forhold til det politiske demokrati i stat og kommune.

· De øvre aldersgrenser for å delta i styrer, utvalg og råd oppheves.

KONKURRANSE OG FORBRUKERPOLITIKK

Beslutningen om hvilke varer og tjenester som skal utvikles, produseres og omsettes må i hovedsak bestemmes av hva forbrukerne ønsker å bruke sin inntekt på. Derved reduseres faren for omfattende økonomiske feilgrep, samtidig som tilpasningen til skiftende markedsbehov vil bli bedre. Bedriftene arbeider også best når de sikres den nødvendige handlefrihet innenfor et desentralisert økonomisk system.

Den sosiale markedsøkonomien gir grunnlag for ny virksomhet og utvikling av bedre eller billigere varer og tjenester for publikum. Den verdiøkning dette medfører er nødvendig for å nå våre mål om full sysselsetting, sosial sikkerhet og en høy materiell levestandard.

For å styrke forbrukernes innflytelse i økonomien må reguleringer, byråkratisering, konkurranseeregulerende avtaler og selektive støttetiltak reduseres og avvikles der det er hensiktsmessig.

Staten har et viktig ansvar for å fremme konkurranse og motarbeide monopoler og karteller. Staten bør ikke ha forretningsmessige oppgaver når disse kan løses like godt eller bedre av private. Konkurransepolitikkens hovedoppgave må være å bidra til å fremme en fri markedstilpasning ved tiltak som kan motvirke konkurransebegrensninger i næringslivet.

Målet for Høyres forbrukerpolitikk er at den enkelte forbruker får størst mulig valgfrihet, og at forutsetningene for å foreta reelle valg styrkes. Forbrukerne må gis god informasjon om forskjellige tilbud og kunne foreta en reell sammenligning mellom pris og kvalitet. Forbrukerpolitikken må også ivareta interessene til svake grupper på markedet.

· I organiseringen av forbrukerinstitusjonene må det skilles mellom forvaltningsmessige, interessemessige og forskningsmessige oppgaver.

· Forbrukerforskningen må skje gjennom bedre utnyttelse av de eksisterende forskningsinstitusjonene, og ta opp spørsmål av vesentlig verdi for brede forbrukergrupper.

· Forbrukerrrådet må i større grad bli et organ for forbrukernes interesser og baseres på forbrukernes eget engasjement.

· Man bør søke å oppnå et frivillig samarbeide mellom myndigheter og bransjer for å komme frem til bedre informasjon om den enkelte varegruppe.

· Høyre vil fortsatt arbeide for å hindre villedende reklame og vil bygge på det positive samarbeide mellom reklamebransjen og forbrukerinstitusjonene på dette område.

· Produktkontrolloven må bare brukes til å forby produkter som medfører skade på helse eller miljø. Høyre vil motsette seg at loven brukes som et virkemiddel til offentlig dirigering av produksjon eller vareutvalg.

· Forbrukerpolitikken må legge vekt på å bedre kvaliteten av offentlige tjenester, bl.a. ved at offentlige tjenester i større grad tilpasses publikums behov og etterspørsel.

· Høyre vil arbeide for å holde etableringsfriheten og etableringsretten i hevd.

· Konsesjonsordninger, autorisasjonsordninger og bransjeregulerende avtaler som hindrer fri konkurranse må gjennomgås med sikte på oppmykning eller avskaffelse.

· Lovgivningen må sikre adgang til å nekte fusjoner m.v. som hindrer effektiv konkurranse. Det må arbeides aktivt for å hindre monopol- og kartelldannelser.

· Ordningen med lovbestemt meglerprovisjon ved verdipapir- og eiendomshandel oppheves.

· Prisdirektoratet omdannes til et konkurransetilsyn, i tråd med endringen i arbeidsoppgaver som er skjedd den senere tid. Direktoratet skal fortsatt også overvåke prisutviklingen. Det gjennomføres en kritisk gjennomgang av Prisloven med tanke på tilpasning av konkurransepolitikken. Ved prisspredningsundersøkelser er det viktig at det er adgang til å offentliggjøre navn på leverandører.

· Dispensasjoner og unntak fra forskriftene om leverandør- og konkurransereguleringer må gjennomgås kritisk.

· Nye offentlige tiltak som kan ha konkurransemessige virkninger bør forelegges konkurransemyndighetene til uttalelse på forhånd.

· Med sikte på et mer åpent samfunn vil Høyre arbeide for at den enkelte forretning selv skal få bestemme åpningstiden, ut fra de behov forretningen og kundene har. Den nye loven om åpningstider er et viktig skritt på veien mot en fullstendig opphevelse av offentlig bestemte åpningstider.

· Høyre vil arbeide for friere grensehandel på Nord-Kalotten.

PRIVAT INNSATS OG ANSVAR

Det er et viktig mål for Høyre å stimulere til utvidet privat innsats og ansvar i samfunnet. Ved å supplere det offentlige engasjement med frivillig og privat medvirkning kan flere oppgaver løses enn vi er i stand til i dag. En slik utvikling kan også styrke den enkeltes medinnflytelse og medansvar, og fremme mangfold og uavhengighet.

Ved å delegere oppgaver til frivillige eller private, blir det frigjort offentlige ressurser til oppgaver som bare det offentlige kan løse. Dette vil også bedre mulighetene for folkevalgt styring, idet en slik politikk vil gjøre den offentlige sektor mer oversiktlig og lettere å styre.

Høyre vil fremheve at en videreføring av dagens oppgave- og finansieringsfordeling vil føre til at det offentlige etter hvert disponerer en dominerende andel av landets brutto nasjonalprodukt. En slik ubalanse mellom offentlig og privat sektor er ikke ønskelig.

· Der dette sikrer bedre utnyttelse av ressursene, går Høyre inn for et sterkere privat innslag i oppgaver som i dag utføres av det offentlige. Dette kan bl.a. skje ved at det offentlige foretar et økt kjøp av varer og tjenester fra private og ved direkte privatisering av statlig virksomhet. Det kan også skje ved at publikum i større grad betaler direkte for offentlige varer og tjenester, istedenfor via skatter, ved sterkere innslag av anbud fra private bedrifter, samarbeid med organisasjoner osv.

· Det vurderes hvorledes man fra statens side kan stimulere kommunene til i større grad å benytte private tjenester der dette er mest hensiktsmessig.

· Prisene for offentlige tjenester må i større grad gjenspeile den reelle kostnad.

· Staten bør avhende eierandeler i næringslivet dersom ikke sterke grunner taler imot dette. Det bør legges opp en strategi for gradvis salg av statlige eierinteresser i industrien. En slik tilførsel av privat aksjekapital kan bidra til å styrke de enkelte statsbedrifters ekspansjonsmuligheter, samtidig som det frigjør statlige midler til generell industripolitisk satsing.

· Private selskaper må sikres økt adgang til utvikling, utbygging og formidling av de nye teletjenester. Postverkets og Televerkets dominans må ikke utvides på bekostning av privat virksomhet.

· Det må i større grad åpnes for medvirkning av private firma i utbygging av veier, vannkraft og andre utbyggingsoppgaver.

· Kringkastingspolitikken må gi private økt adgang til å drive nærradio, nærfjernsyn og riksdekkende radio- og fjernsynsprogrammer.

· Det offentlige må benytte private firmaer i utførelsen av serviceoppgaver som f.eks. vakt-, bud-, trykkeri- og vaskeritjeneste når dette er rasjonelt.

· Som et supplement til det offentlige tilbud må forholdene legges bedre til rette for utbygging av private skoler og barnehager. Bl.a. må finansieringsordninger og offentlige standardkrav tilpasses dette mål.

· Det må innføres likebehandling mellom privat og offentlig tjenesteyting mht. merverdiavgift.

· Det gjennomføres en vurdering av hvilke offentlige kontroll- og sikkerhetsoppgaver som kan gjennomføres av private firma.

OFFENTLIG SEKTOR OG OFFENTLIG ØKONOMI

Den offentlige sektor må gjennom omstilling og modernisering gjøres mer publikumsorientert og bli et mer effektivt redskap for de oppgaver og behov denne blir tillagt av de folkevalgte organer. Høyre vil på denne bakgrunn understreke viktigheten av en aktiv politikk rettet mot den offentlige sektor med sikte på bedre styring av den offentlige økonomi og bedre utnyttelse av offentlige midler.

Det er nødvendig med en kontinuerlig gjennomgang av den offentlige aktivitet for å redusere utgifter til formål som kan gis lavere prioritet eller overføres til den private sektor. Prinsippet om at ansvaret for planlegging og finansiering skal ligge hos samme beslutningsmyndighet må i størst mulig grad gjennomføres. Høyre innser faren ved en utvikling der det offentlige forvalter en stadig større del av bruttonasjonalproduktet, og vil arbeide aktivt videre for å redusere veksten i de offentlige utgifter.

· De samlede offentlige utgifters andel av landets bruttonasjonalprodukt bør ikke øke utover dagens nivå.

· Høyre vil arbeide for å legge opp til en styring som i større grad stimulerer til produktivitet i de enkelte forvaltningsledd og som sikrer større tilpasningsdyktighet. I den sammenheng må det offentlige budsjettsystem mykes opp og ulike motivasjons- og belønningssystemer stimuleres.

· Høyre vil føre en fast budsjettpolitikk, og vil understreke behovet for å komme frem til en styring av den offentlige sektor som i større grad prioriterer helhetsinteressene.

· Også den offentlige sektor må bli gjenstand for omstilling i tråd med samfunnsutviklingen og endringer i folks behov. Gjeldende lov- og avtaleverk må gjennomgås med sikte på å fremme større fleksibilitet og omstillingsevne i offentlig virksomhet.

· De ansatte må bl.a. gjennom oppmuntrings- og belønningsordninger trekkes aktivt med i omstillingene i offentlig virksomhet. De ansattes medvirkning må ikke være til hinder for at nødvendig omstilling finner sted og for at politiske vedtak blir fulgt opp. Det må settes klare grenser mellom offentlig ansattes medbestemmelse og den folkevalgte styring i stat og kommune.

· I arbeidet for å begrense de offentlige utgifter må subsidier og overføringer vurderes kritisk med sikte på å begrense ordninger som har liten eller ingen sosial eller næringsmessig nytteverdi. Samtidig må det stilles strenge krav til produktivitet i offentlige virksomheter og til egenbetaling for offentlige tjenester.

· Det må gjennomføres et reformarbeid med sikte på å myke opp unødige og kostnadskrevende standardkrav, bemanningsnormer o.l., særlig overfor kommuner og fylkeskommuner, med sikte på å gi større rom for lokale løsninger.

· Det er en hovedoppgave å arbeide for økt rasjonalisering og effektivisering av offentlig sektor. Rasjonaliseringsdirektoratets arbeid med å forenkle statsforvaltningen må styrkes. Private rasjonaliseringsfirmaer må trekkes inn i arbeidet.

· Desentralisert og forenklet saksbehandling tilstrebes i alle offentlige ledd. Det offentlige apparat må vise større tilpasningsevne til lokale forhold, slik at avgjørelser treffes nærmest mulig den det gjelder i alle deler av landet.

· For å styrke forvaltningens planleggings- og styringsfunksjon er det nødvendig med en gjennomgripende modernisering av forvaltningens informasjonsbehandling.

· Fylkeskommunene har fungert i sin nåværende form siden 1976. Høyre mener at fylkeskommunenes arbeidsoppgaver nå må vurderes og utredes på nytt, med sikte på mest mulig rasjonell offentlig forvaltning.

· Kommuner og fylkeskommuner må gies en større frihet til å løse sine oppgaver gjennom en mer selvstendig økonomi og mindre detaljstyring. Det nye inntektssystem for lokalforvaltningen må følges opp med sikte på å styrke kommunenes og fylkeskommuenes økonomiske handlefrihet. Lokalforvaltningen må stimuleres til å utnytte sitt eget inntektsgrunnlag bedre.

· Forsøkene med «frikommuner» må videreføres.

· Det må gjennomføres en vurdering med sikte på klarere ansvarsforhold mellom fylkesmann og fylkeskommune .

· Eventuelle videre oppgaver som overføres til fylkesmannsembetene må følges av en tilsvarende nedbygging av den sentrale administrasjon.

· Det må vurderes å foreta sammenslutninger mellom innestengte bykommuner uten ekspansjonsmuligheter og omkringliggende kommuner.

· Lovverket må i større grad åpne for valgfrihet for kommunene når det gjelder hvilke kommunale organer som skal nedsettes.

· I de større kommuner som ønsker det må det være adgang til innføring av en form for kommunal parlamentarisme.

· Muligheten for offentlige etater, bedrifter osv. til å foreta lønnsomme investeringer som sparer driftsutgifter på sikt, må bli bedre.

· Det offentlige må i større grad tilpasse seg publikums behov når det gjelder tilgjengeligheten av offentlige tjenester. Alle områder innenfor offentlige serviceinstitusjoner må gjennomgåes med sikte på bedret tilgjengelighet, spesielt innenfor viktige områder der det er store brukergrupper og personlig oppmøte er nødvendig.

DEREGULERING OG FORENKLING

Det offentlige regelverk er til for å tjene det enkelte menneske og for å ivareta fellesskapets interesser. Høyre vil arbeide for en kontinuerlig regelreform for å sikre at det offentlige regelverk i størst mulig grad fremmer disse mål.

Mange lover og regler fører til ekstra kostnader og redusert handlefrihet både for bedrifter, offentlige etater og enkeltpersoner, og bidrar til å skape avmaktsfølelse hos mange. Den omfattende lovreguleringen, spesielt fullmaktslovgivningen, fører med seg usikkerhet og kan føre til vilkårlighet i forvaltningen. Byråkratisering, sentralisering og uoversiktlighet er andre uheldige virkninger av en slik utvikling.

Høyre vil derfor fortsette arbeidet med regelforenklinger og bedret styring av regelverkets økonomiske virkninger. Dette er en viktig del av arbeidet for å styrke enkeltmenneskets og frivillige gruppers handlefrihet og selvstendighet, å delegere avgjørelser og ansvar til lokale organer og bedre samfunnsstyring.

· Det er et viktig mål i arbeidet for deregulering at næringspolitiske mål ivaretas på en måte som ikke svekker markedsøkonomien.

· Det offentliges oppgaveinnhenting overfor næringslivet må vurderes med sikte på forenkling. Det må særlig legges vekt på å redusere krav og påbud overfor små og mellomstore bedrifter.

· For å styre regelverkets økonomiske og administrative virkninger må det stilles krav om konsekvensanalyser.

· Det må arbeides for å finne reguleringsmåter som er minst mulig kostnadsdrivende og produktivitetshemmende. I den sammenheng må man vurdere å erstatte reguleringer med avgifter og andre indirekte virkemidler.

· Høyre vil videreføre arbeidet med forenkling av lovverket. Entreprenørloven og virkesfordelingsloven må oppheves. Industrikonsesjonsloven, håndverksloven og samferdselsloven må oppmykes. Arbeidsmiljøloven må gjennomgås med sikte på kostnadsdempende forenklinger.

· Etableringsloven oppheves og erstattes med positive virkemidler. Lokalisering av basevirksomhet i forbindelse med oljeaktivitet må fortsatt avgjøres av politiske myndigheter.

· Arbeidet med å forenkle bygningsloven og byggeforskriftene må fortsette. Innføring av planlovgivning må forutsette reell samordning innen lovgivning, f.eks. med bygningslov og annen areallovgivning.

· Reguleringer innen fiskeri- og landbrukssektoren må forenkles. Konsesjonsordningene i fisket bør i størst mulig grad avvikles. Råfiskloven og Tilvirkerloven, samt praktiseringen av disse, må gjennomgås med sikte på å komme frem til et mer rasjonelt og markedsrettet omsetningssystem.

· Det må foretas forenklinger i Næringsmiddelkontrollen, og holdbarhetsforskriftene for matvarer må forenkles og samordnes.

RETTSSIKKERHET

Samfunnet må sørge for rettssikkerhet og rettferdighet og sikre det enkelte individ beskyttelse for liv, helse og eiendom.

Høyre vil videreføre den tradisjon vår rettsstat bygger på om ansvar, humanitet og likebehandling. Høyre mener at fellesskapets regler må legge vekt på at den enkelte har et individuelt ansvar for sine handlinger. Samtidig må man være klar over og legge vekt på at sosiale vilkår og individuelle omstendigheter kan forklare normbrudd. Alle må imidlertid underordne seg de samme rettsregler og ha krav på de samme rettigheter. En avgjørende prøve på rettssikkerhet er derfor at samfunnet legger særlig vekt på å verne om dem som ikke makter å hevde sine egne interesser og rettigheter.

Respekten for lov og rett er i første rekke avhengig av en alminnelig aksept av hovedlinjene i den politikk som styrer forholdet mellom landets borgere og mellom den enkelte og samfunnet. Rettsikkerheten forutsetter at samfunnets reaksjoner på ens handlinger i rimelig grad lar seg forutsi, at lovene sikrer lik behandling av like tilfeller og at det er sammenheng mellom forpliktelser og rettigheter - mellom innsats og belønning.

Rettssikkerhet forutsetter at de håndhevende organer er istand til å reagere hurtig på overtredelser og at borgerne kan få løst tvistene raskt ved hjelp av rettsapparatet eller andre egnede organer. Skal man oppnå dette, må det settes inn økte ressurser til bemanning og utstyr i politietaten. Det er nødvendig å effektivisere denne og andre etaters arbeidsmetoder, delegere budsjettansvar, forenkle regelverket og gjøre det lettere tilgjengelig, samt å frita etaten for arbeidsoppgaver som det er naturlig at andre organer utfører.

Hyppige lov- og forskriftsendringer reduserer forutberegnelighet og stabilitet. Borgerne må ha en rimelig grad av sikkerhet for hvilke lover og regler som gjelder. Det er forutsetningen for at de kan overholdes. For Høyre er det av sentral betydning å forenkle regelverket og å minske fullmaktslovgivningen, hvor forvaltningen er gitt et vidt skjønn, som lett kan føre til vilkårlighet.

Volds- og vinningskriminalitet må bekjempes. For å få til en effektiv kriminalitetsforebyggende politikk, er det viktig å finne en balanse mellom forskjellige typer virkemidler som forebyggende arbeid, effektivt politi, raskere domstolsbehandling og straff avpasset lovbruddets grovhet. Å trygge oppvekstvilkårene for barn og ungdom er særlig viktig i det forebyggende arbeide. Høyre mener det er viktig at også massemedia bidrar i et holdningsskapende arbeid.

· Høyre mener man stadig må vurdere om de reaksjonsmidler samfunnet har, svarer til hensikten. Det er viktig at forsøk med nye reaksjonsformer blir gjennomført som f.eks. samfunnstjeneste, som kan virke mer etter hensikten overfor lovbryteren.

· Høyre vil redusere minstetiden for fengselsstraff til 7 dager, og gjøre det lettere å kombinere fengselstraff med bøter og andre reaksjonsformer.

· Under forutsetning av et styrket barnevern, og under henvisning til de gode erfaringer med alternativer til fengsling, vil Høyre heve den kriminelle lavalder til 15 år.

· Kriminaliteten har antatt nye former som det krever langt større innsats å bekjempe. Høyre vil spesielt påpeke at kampen mot økonomisk kriminalitet og datakriminalitet må vies større oppmerksomhet og større innsats.

· Det bør innføres en straffebestemmelse om datakriminalitet i straffeloven.

· Databehandling gjør det mulig å samle inn, behandle, lagre og gi videre personopplysninger i stort omfang. Dette øker muligheten for misbruk av informasjoner og en svekkelse av personvernet. Det må følges en streng praksis for adgangen til opprettelse og bruk av persondataregistre. Kobling av registre bør ha offentlig godkjennelse. Bruk av personnummer må begrenses.

· Telefonavlytting må som nå bare benyttes i særlige tilfelle og etter forutgående domstolkjennelse. Romavlytting som etterforskningsmetode avvises. Reglene for politiets våpenbruk må fortsatt være restriktive.

· Ordningen med bydelspoliti i de større byene bygges videre ut, og arbeidet samordnes med distriktets sosiale og kulturelle etater. Dette vil gi publikum bedre kontakt med politiet.

· Politi- og lensmannsetaten styrkes. De sivile forvaltningsoppgaver må forenkles og rasjonaliseres, slik at det blir frigjort ressurser.

· Narkotikamisbruket må bekjempes gjennom strenge tiltak mot innførsel og omsetning av narkotiske stoffer. Narkotikakontrollen i våre fengsler bør styrkes.

· Det er viktig å få undersøkt sammenhengen mellom narkotikalovbrudd og volds- og vinningsforbrytelser.

· Det må overveies å ta i bruk mer varierte reaksjonsformer overfor promillekjøring. Nye regler må ikke kunne oppfattes som en svekkelse av samfunnets negative holdning til promillekjøring.

· Det er nødvendig med en mer aktiv håndhevelse av straffebestemmelsene om pornografi og videovold.

· Domstolene, politi- og lensmannsetatene gjennomgås ytterligere med henblikk på effektivisering. Privat ekspertise bør kunne trekkes inn i et slikt arbeid.

· Domstolene må tilføres de nødvendige ressurser slik at en raskere avvikling av saksmengden muliggjøres.

· Høyre vil gå inn for adgang til en enklere behandling av tvister som gjelder krav av mindre verdi.

· Arbeidet med deregulering og forenkling av lovverket må fortsette. Utbygging av Lovdata vil bl.a. kunne bidra til sanering av forskrifter. Muligheten for innsyn i rettsregler ved bruk av EDB må utvikles videre.

· Reglene for taushetsplikt gjennomgås med sikte på en bedre balanse mellom de hensyn de er ment å ivareta, bl.a. slik at taushetsrett ikke benyttes som et urimelig maktmiddel i forvaltningen.

· Lov og reglement for lukkede institusjoner gjennomgås med sikte på å bedre rettssikkerheten for klientene.

· Sikringsreglene og asylsuvereniteten må revurderes bl.a. med sikte på betryggende plassering av psykisk avvikende lovbrytere.

· Ordningen med fri rettshjelp må rettes mot saker av personlig art, hvor interesser av stor velferdsmessig betydning for den enkelte er det avgjørende.

· Lovgivningen gjennomgås med sikte på å innføre nødvendige rettsregler for ugift samboenhet, ikke minst for å beskytte den svakeste part i konflikttilfeller.

· Høyre vil støtte arbeidet for å beskytte homofile mot forskjellsbehandling.

· Fremmedlovgivningen må endres med sikte på styrket rettssikkerhet for asylsøkende, innvandrere og andre utlendinger. Politiet må få styrket opplæring i fremmedkontrollarbeidet.

· Som et ledd i en aktiv kriminalpolitikk er det viktig å gi innsatte muligheter til utdannelse og arbeidsopplæring. Det er vesentlig å sørge for at løslatte ikke faller tilbake til ny kriminalitet. Bolig, arbeid og skolegang er sentrale elementer. Ordningen med løslatelsesgrupper og samarbeidet med arbeidskraftmyndighetene forutsettes videreutviklet.

EIENDOMSRETTEN

Den private eiendomsretten bidrar til selvstendighet, ansvar og maktspredning i samfunnet. Høyre vil styrke eiendomsrettens betydning for den enkelte og fellesskapet, og arbeide for at eiendomsrett og eiendomsansvar blir en reell mulighet for flest mulig. Det eiendomsansvar som følger av eiendomsretten innebærer at den må forvaltes med rimelig hensyn til fellesskapet.

Det må være et mål at alle som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig og fritidsbolig.

· Alle som ønsker det bør kunne bli eier av egen bolig. Beboerne må selv få velge eierform. Alle borettslag, også innen boligkooperasjonen, må derfor gis adgang til oppløsning dersom de selv ønsker det.

· Ved salg av leiegårder bør kommunene benytte sin forkjøpsrett til fordel for beboerne dersom et flertall av disse ønsker å bli eiere. Hvilken eieform som skal brukes, bør beboerne selv få anledning til å avgjøre.

· Høyre vil gi festere av kommunale og statlige tomter samme lovfestede rettigheter som festere av private tomter.

· Planlegging- og bygningslovgivningen må sikre mot vilkårlighet og sen saksbehandling, og forenkle behandlingen av planer og byggesaker. Høyre vil ikke godta det såkalte «speilvendingsprinsippet», en lovgivningspraksis som forbyr det som ikke uttrykkelig er tillatt.

· Når det skal utarbeides utbyggingsplaner eller det offentlige forbereder avståelse av eiendom eller rettigheter, skal de offentlige myndigheter som har ansvar for dette, pålegges å innlede samarbeid med eierne med sikte på frivillige avtaler. Ekspropriasjon må forbeholdes de tilfellene der enighet ikke kan oppnås og viktige, samfunnsmessige hensyn bare kan ivaretas gjennom tvangsinngrep.

· De som må avstå eiendom eller rettigheter til det offentlige skal ytes full erstatning for sitt økonomiske tap. Erfaringene med den nye ekspropriasjonserstatningsloven bør gjennomgås og vurderes i løpet av perioden.

· Konsesjonsloven må forandres med sikte på å sikre respekt for eiendoms- og arverett, og slik at det ikke blir adgang til vilkårlighet og rettsusikkerhet. Særlig viktig mener Høyre det er at barns arverett ikke mister sin betydning på grunn av boplikt så lenge driveplikten oppfylles.

· Høyre vil ha full konsesjonsfrihet for tomter under fem mål og vil oppheve adgangen til å nekte konsesjon fordi søker har annen eiendom i samme kommune.

· Høyre ønsker ikke adgang til å innføre konsesjonsplikt for all eiendom i regulerte strøk. Der det foreligger spesielle behov for å forhindre at helårsboliger går over til fritidsboliger i enkelte tettsteder, må det motvirkes ved positive midler.

· Høyre vil videreutvikle eiendomsretten ved at flere stimuleres til å bli medeiere i bedriftene og i det øvrige produksjonsliv.

· Høyre vil fortsette arbeidet med salg av offentlig eiendom til private, der det ikke er nødvendig at det offentlige sitter med eiendommene. Særlig aktuelle eksempler er salg til private av grunn som tilhører prestegårder eller Statens skoger.

LIKESTILLING, LIKEVERD OG MEDANSVAR

Høyre ønsker et samfunn der menneskets muligheter, ansvar og plikter er uavhengig av kjønn, sivil stand, sosial, kulturell, etnisk eller geografisk bakgrunn.

Høyre ser det som et mål å sette den enkelte i stand til å velge fritt og ta ansvar for resultatet av sine valg. Vi vil at tiltak og regler skal utformes slik at fordelingen av ansvar, plikter og rettigheter i hjem, yrkes- og samfunnslivet blir mer likelig fordelt mellom kvinner og menn.

Reell likestilling mellom kvinner og menn er avhengig av holdningsendringer og praktiske reformer. Forholdene må legges praktisk til rette for at også menn benytter seg av mulighetene til deltidsstillinger, nedkortet arbeidstid og omsorgspermisjoner, for å ta større del i arbeidet i hjemmet. Arbeids- og yrkesliv må organiseres slik at det blir lettere å kombinere utearbeid og omsorgsarbeid i hjemmet.

Ved offentlige tiltak med sikte på å stimulere arbeidsmarkedet må kvinners ønsker og behov for lønnet arbeid utenfor hjemmet tillegges større vekt. Både menn og kvinner må oppmuntres til å velge yrker og utdanning hvor tradisjoner og vaner har medført ensidig kjønnsmessig rekruttering.

· Det må stimuleres til fleksible arbeidstidsordninger slik at det kan bli lettere å kombinere ute- og hjemmearbeid. Samtidig må forholdene legges til rette for at også menn benytter seg av deltidsstillinger og permisjonsrettigheter. Det offentlige må gå foran.

· For at valgfriheten skal bli reell, må de lovfestede rettighetene til nedkortet arbeidstid følges opp, blant annet gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet for å legge de praktiske forholdene bedre til rette for utnyttelse av mulighetene. Fremfor generelle arbeidstidsforkortelser vil Høyre arbeide for fleksibel arbeidstid mest mulig tilpasset den enkeltes livssituasjon.

· Lik lønn for arbeid av lik verdi må gjennomføres.

· Det gis adgang til fullstendig særskilt ligning som også omfatter formue.

· Grensen heves for den inntekt fra ektefellers felles bedrift som kan kreves særskilt lignet.

· Yrkesveiledningen i skolen må styrkes, ikke minst for å fremme et bredere yrkesvalg både for jenter og gutter, samt gi motivasjon til å søke utdannelse til - og valg av - utradisjonelle yrker for vedkommende kjønn. Det må legges vekt på undervisning i likestillingsspørsmål og yrkesveiledning ved utdanning og etterutdanning av lærere.

· Innføring i EDB må bli obligatorisk i grunn- og videregående skole.

· Høyre vil fortsatt arbeide for en vesentlig økning i antall barnehage- og barneparkplasser, både i privat og offentlig regi. Målet må være at alle barn kan gis et pedagogisk tilbud.

· Perioden for permisjon med lønn ved svangerskap og fødsel bør gradvis økes til 26 uker i programperioden. Parallelt bør fødselspengene til hjemmearbeidende økes.

· Omsorgsarbeid skal kunne gi tilleggspoeng på linje med annen yrkeserfaring ved opptak til utdannelsesinstitusjoner. Partene i arbeidslivet bør oppmuntres til å innrømme ansiennitet for slikt arbeid ved lønnsfastsettelse.

· Ved opptak til kurs, skole og studium må det på ellers tilnærmet like vilkår være adgang til å gi fordeler til det underrepresenterte kjønn. Forutsetningen er at dette på sikt vil bidra til å rette opp en mangel på likevekt mellom kjønnene i vedkommende yrke eller profesjon.

· Ved sammensetningen av styrer, nevnder og råd må det tilstrebes en jevn fordeling av kvinner og menn. Praktiske tiltak som kan bedre rekrutteringen av kvinner til politiske verv må utformes og gjennomføres.

· Høyre støtter arbeidet for å beskytte homofile mot forskjellsbehandling.

INNVANDRERNES OG FLYKTNINGENES SITUASJON

Kontakt mellom nasjoner og kulturer er verdifullt. Innvandrere og flyktninger er et positivt bidrag til det norske samfunnet. Aktiv deltagelse i det norske samfunn er viktig. Samtidig må de gis mulighet til å opprettholde sin egen kultur og religion.

Høyre mener det fortsatt bør føres en liberal politikk når det gjelder å ta imot flyktninger her i landet. Flyktningene må som regel innrette seg på å bli varig i Norge. Flyktninger og innvandrere med en annen kulturell bakgrunn har ofte store problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dette stiller store krav til arbeidet med å hjelpe dem til rette.

· Høyre vil øke informasjonen om flyktningene og innvandrerne og forståelsen av deres kultur og religioner. Særlig viktig er tiltak som kan øke kontakten mellom nordmenn og flyktninger og innvandrere. Høyre vil prioritere slike holdningsskapende tiltak.

· Å beherske morsmålet er en viktig forutsetning for læring av fremmedspråk. Flyktninger og innvandrere må derfor gies bedre morsmålsopplæring som et ledd i arbeidet for å styrke norskopplæringen.

· Flyktninger og innvandrere må informeres om det norske samfunn og hvilke økonomiske, sosiale, juridiske og politiske rettigheter og plikter den enkelte har. Fjernsyn og nærradio må brukes mer aktivt i dette arbeidet.

· Det må rettes særlig oppmerksomhet mot flyktninge- og innvandrerkvinnenes situasjon for å unngå at de blir isolert fra samfunnet omkring.

· Det norske Flyktningeråd må gis tilfredsstillende muligheter til å 1øse sine oppgaver.

· De sentrale myndigheter må gi rettledning og økonomisk støtte til mottakerkommunene. Statens flyktningesekretariat og Selskapet for flyktningeboliger må kunne gi rask og effektiv hjelp til flyktningene og bostedskommunene.

· Det er viktig at flyktningenes og innvandrernes nærmiljø tar imot dem på en positiv måte. Høyre vil understreke verdien av frivillig innsats fra enkeltpersoner, grupper og organisasjoner utenom det offentlige flyktningearbeidet.

· Det offentlige må hjelpe flyktninger til lønnet arbeid eller selvstendig næringsvirksomhet.

· Flyktninger som søker asyl her i landet må gis midlertidig oppholdstillatelse inntil deres sak er endelig avgjort, med mindre det er åpenbart at søknaden er uberettiget.

· For å sikre alle innvandrere som får oppholdstillatelse tilfredsstillende arbeids- og boforhold er det fortsatt behov for et regelverk og en kontroll med innvandringen.

· Etterhvert vil vi få flere eldre innvandrere og flyktninger i Norge. Deres situasjon må kartlegges slik at eldreomsorgen kan tilpasses deres behov.

· Fremmedlovgivningen må endres med sikte på styrket rettssikkerhet for asylsøkende, innvandrere og andre utlendinger. Politiet må få styrket opplæring i fremmedkontrollarbeidet.

· Under revisjon av fremmedloven må det vurderes å oppheve ordningen med returvisum.

VELFERDSSAMFUNNETS UTFORDRING

Utgangspunktet for norsk helse- og sosialpolitikk er at alle skal få et likeverdig tilbud, uansett alder, sosial, økonomisk og geografisk bakgrunn. For å kunne opprettholde og videreutbygge det høye nivået i helse- og sosialsektoren må vi fortsatt føre en politikk som gir grunnlag for høyere økonomisk vekst.

For Høyre er det en sentral fellesoppgave at samfunnet garanterer sosial trygghet og et godt helsevesen. Utbyggingen av generelle økonomiske støtteordninger har hittil vært den mest krevende sosialpolitiske oppgave. I årene fremover må hovedoppgaven være å gjøre mer for grupper med særlig behov for hjelp. Utfordringen ligger i å utvikle velferdssamfunnet slik at det kan møte kravene om mer variasjon og mangfold når det gjelder omsorg, behandlingsformer, arbeidstider og pensjonsalder.

Det må legges vekst på tiltak og initiativ som kan styrke den frivillige og forebyggende virksomhet i nærmiljøene. Videre må tendensen til overdreven profesjon- og institusjonsorientering innen helse- og sosialsektoren motarbeides. Målet må være et samfunn der ikke bare det offentlige, men også enkeltmennesker, nærmiljøet og frivillige grupper i større grad føler ansvar for kontakt, omsorg og støtte.

Arbeidet for et åpnere samfunn er viktig for å skape større variasjon bl.a. i arbeids- og åpningstidene. Forholdene bør legges til rette for at småbarnsforeldre, eldre arbeidstagere og arbeidstagere med omsorgsoppgaver gis mulighet til mer fleksibel arbeidstid. Dette vil være et viktig bidrag til en høyere livsstandard enn i dag.

Økningen i antallet eldre samt nye behandlingsmuligheter tilsier at det fortsatt vil være nødvendig å øke innsatsen på mange områder innen helse- og sosialsektoren. Det må derfor satses mer på å oppnå en bedre prioritering og mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, gjennom omstilling og effektivisering. Samtidig vil det være nødvendig med økte bevilgninger til helse- og sosialsektoren. Den nye kommunehelseloven legger opp til økt offentlig ansvar for og styring av helsesektoren. Høyre mener at privatpraktiserende helsepersonell fortsatt skal utgjøre en viktig del av helsetjenesten. Høyre mener at også helsepersonell uten kommunale og fylkeskommunale avtaler må kunne drive virksomhet med en viss støtte fra det offentlige, som et supplement til det øvrige helsevesen. Et eventuelt overskudd på helsepersonell tilsier at man på denne måten bør søke å gjøre det totale helsetilbudet større.

En avgjørende forutsetning for å videreutvikle velferdssamfunnet er også å styrke familiens stilling som et grunnleggende fellesskap for omsorg og trygghet på tvers av generasjonene. Høyre mener at samfunns- og arbeidslivet må organiseres på en måte som i større grad gjør det mulig å kombinere omsorgsoppgaver med arbeid utenfor hjemmet.

Et mål for helse- og sosialpolitikken må være å legge forholdene til rette for at flest mulig kan klare seg uten direkte offentlig hjelp og støtte. Høyre vil arbeide for at forebyggende helsearbeid i fremtiden skal få større plass, bli mer effektivt og omfatte langt flere felt enn i dag. Den enkelte må også stimuleres til å forebygge sykdom og skade ved egen innsats.

SOSIALE OPPGAVER

· Høyre vil styrke mulighetene for overgang fra institusjonsomsorg til åpen omsorg i lokalmiljøet. For å muliggjøre dette, må hjemmesykepleie og hjemmehjelpsordninger, telefonkontakter, samt ulike boformer med varierende grad av service bygges ut.

· Fortsatt sykehjemsutbygging er nødvendig. Høyre vil satse på en sterkere utbygging av dagplasser, rehabiliteringsplasser og avlastningstiltak.

· For å stimulere til åpen omsorg må avlastningstiltak for familier med pleietrengende bygges ut.

· Høyre legger stor vekt på den innsats som utføres av frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og enkeltmennesker. For å oppnå effektiv koordinering av arbeidet, forutsettes et godt og nært samarbeid mellom disse og den offentlige helse- og sosialtjeneste.

· Høyre vil i kommende år konsentrere innsatsen sterkere om individuell hjelp og attføring og ikke ensidig satse på en videre utbygging av de generelle støtteordningene.

· Det må være en offentlig oppgave å medvirke til etablering og drift av krisesentra og krisetelefoner. Staten bør i samarbeid med private og kommunene ha et økonomisk medansvar for slike tiltak.

· Det må iverksettes tiltak for å forebygge og oppdage barnemishandling og vold i hjemmene. Barnevernet må styrkes og det må utvikles tiltakskjeder i kommunene for å fange opp barn og unge i faresonen. Det må være kommunenes klare ansvar at hjelp blir gitt og fulgt opp.

· Det sikres en tilstrekkelig familierådgivningstjeneste i privat og offentlig regi i alle deler av landet.

· Arbeidet for å redusere alkoholmisbruk må fortsette i offentlig regi og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det må fortsatt satses sterkt på opplysning og holdningsskapende tiltak.

· Høyre ser det som nødvendig å skape en sterk og aktiv holdning mot bruk av alle typer narkotika, skjerpe kampen mot ulovlig innførsel og omsetning og bygge ut behandlingstilbudet for narkomane. Det må innføres hjemmel for tvungen behandling av narkomane i krisesituasjoner.

· Sosialkontorene må settes bedre i stand til å løse sine oppgaver. Dette må bl.a. skje ved å satse på effektivisering, forenklet saksbehandling, avlastning og delegering av arbeidsoppgaver samt tilførsel av tilstrekkelige ressurser. Lov om sosial omsorg tas opp til revisjon, slik at loven gir klarere retningslinjer for hvilke ytelser klienten har krav på.

HELSETJENESTEN

· Rammefinansieringsordningen av 1980 og særlig gjestepasientoppgjøret har skapt problemer innen sykehussektoren. Systemet har ført til at enkelte pasienter ikke får den behandling som deres tilstand krever. Videre har det ført til skjev utnyttelse av ressursene og den totale sykehuskapasitet i landet. Det må derfor foretas omlegninger i dagens styrings- og finansieringsordninger, herunder bl.a. gjestepasientordningen, med sikte på klarere ansvarsdeling og bedre ressursutnyttelse. Høyre vil vurdere drift- og eierformer for sykehusene for å oppnå en mer effektiv og helsefaglig riktig utnyttelse av landets sykehuskapasitet.

· Det må iverksettes særskilte stimulerings- og koordineringstiltak for å redusere ventetiden ved helseinstitusjonene.

· For å avlaste akuttsykehusene må det bygges ut polikliniske behandlingstilbud, opprettes egne avdelinger for etterbehandling og langtidspleie.

· For å oppnå best mulig samordning av kommunale tilbud vil Høyre overføre sykehjemmene til kommunene.

· En hovedoppgave i helsepolitikken i årene fremover vil være å utnytte ressursene mer effektivt, oppnå «mer helse pr. krone». Høyre vil derfor arbeide for å styrke ledelsesfunksjonene og bedre samarbeidet mellom helseprofesjoner og avdelinger. Det må videre foretas oppmykninger i lov- og avtaleverk innen helsesektoren slik at bl.a. vaktordninger og kostbart utstyr kan utnyttes bedre, og sentrale standard- og bemanningskrav bør mykes opp.

· Så lenge det ikke finnes dekning av behovet for behandling i Norge av visse særlig alvorlige invalidiserende eller livstruende sykdommer, må norske pasienter på grunnlag av en faglig vurdering kunne få dekket utgifter til slik behandling i utlandet.

· For å bidra til finansieringen av omfattende fremtidige helseoppgaver vil Høyre opprettholde prinsippet om egenandeler på en del helsetjenester. Forutsetningen er at det skjermer kronisk og langvarig syke og at det fortsatt bare er en andel av utgiftene pasientene skal dekke. Det må dessuten vurderes å ta flere tjenester inn under taket.

· Helsevernet for psykisk utviklingshemmede styrkes, med vekt på åpen omsorg og samarbeide med den kommunale helsetjenesten.

· Ved psykiatrisk behandling er det også viktig å legge vekt på åpen omsorg i samarbeid med den kommunale helsetjenesten. Alvorlige sinnslidende må imidlertid sikres egnet behandling i sykehus.

· Helsemessig beredskap er en viktig del av den sivile beredskap. For å kunne fylle sin oppgave må vårt helsevesen på alle plan ha et godt desentralisert opplegg for lagring av utstyr, forbruksmateriell og medikamenter. Personalet må få kunnskap om beredskap og opptrening for å møte krisesituasjoner.

· Det offentlige helsevesen må gi et godt og tilfredsstillende helsetilbud til alle deler av befolkningen. Kvaliteten og det høye nivået i vårt helsevesen må bibeholdes og styrkes. Private og/eller privatfinansierte helsetilbud skal være et supplement til det offentlige og ikke komme i stedet for dette.

· Høyre vil sette inn midler for å hjelpe langtidssykmeldte. Dette vil bidra til å hindre utvikling av kronisk tilstand samtidig som det vil redusere utbetaling av sykepenger.

· Helseadministrasjon opprettes som eget fag ved økonomiske høyskoler.

TRYGDEN

Folketrygden er og skal fortsatt være et godt utbygd system for sikring av inntekt ved alderdom og bortfall av ervervsevnen.

Et stigende antall eldre gjør at kontantstønadene, spesielt tilleggspensjonene, vil øke. Derfor vil den reelle veksten også i årene fremover sannsynligvis bli større enn veksten i norsk økonomi.

Sytti prosent av statens helse- og sosialutgifter blir i dag kanalisert over folketrygden. I tillegg til pensjonene delfinansieres også helsetjenester som legehjelp og sykehus av folketrygdens midler. Folketrygdens økonomi er altså en nøkkelfaktor i sosialpolitikken. Det er derfor nødvendig å gjennomføre omlegninger og tiltak som kan bidra til å sikre folketrygdens økonomi.

Med utgangspunkt i de økende belastninger på folketrygdens økonomi vil det være nødvendig å revurdere eksisterende ordninger og foreta omprioriteringer. Hovedmålet med slike endringer må være å gjøre de offentlige støtteordninger mer målrettet. Hensynet til Folketrygdens økonomi kan også gjøre det nødvendig å gå skrittvis frem med reformer som krever økte utgifter.

· Folketrygdens minstepensjoner må økes i takt med den generelle lønnsutvikling.

· Folketrygden gjennomgås med henblikk på større målretting av enkelte stønader.

· Høyre vil gå inn for at det innføres en deltidspensjonsordning for personer mellom 65 og 67 år. Ordningen vil bl.a. innebære at den enkelte kan redusere arbeidstiden frem mot pensjonsalderen på 67 år og få inntektsbortfallet delvis erstattet med pensjon fra trygden. Deltidspensjonen regnes som arbeidsinntekt i forhold til opptjening av pensjonspoeng og betaling av pensjonsavgift. Ordningen må utformes på en måte som sikrer eldre arbeidstakere reell mulighet til å fortsette i arbeidslivet etter fylte 67 år dersom de ønsker det.

· Folketrygdloven bør forenkles og arbeidet i trygdeorganene rasjonaliseres og effektiviseres ytterligere.

· Perioden for permisjon med lønn ved svangerskap og fødsel bør gradvis økes til 26 uker i programperioden. Parallelt bør fødselspengene til hjemmearbeidende økes.

· Det må utredes hvordan man kan gjennomføre en ordning som innebærer at ektefeller deler likt de pensjonsrettigheter de opptjener i folketrygden, eller andre ordninger slik at begge oppnår den sikkerhet folketrygden skal gi.

ELDREPOLITIKK

En av de store utfordringene vårt samfunn vil møte i årene som kommer er å skape en trygg og meningsfylt tilværelse for det raskt økende antall alderspensjonister i landet. En politikk for eldre må ta utgangspunkt i at det er store individuelle variasjoner blant pensjonistene når det gjelder ønsker, behov og problemer. Samfunnet må åpne mulighet for at den enkelte pensjonist kan få bruke sin tid og sine krefter på det som for henne eller ham betyr en meningsfylt tilværelse. Det enkelte menneske har også et medansvar for sin livssituasjon og vi må derfor oppfordre til aktiv planlegging av pensjonisttilværelsen mens man ennå er i arbeid.

Det er en oppgave for offentlige myndigheter å sikre eldre økonomisk uavhengighet, sosial trygghet og nødvendig hjelp ved sykdom.

Kontakten mellom generasjonene er svekket bl.a. på grunn av endringer i bosettingsmønsteret, yrkesaktivitet, flytting og familiens sammensetning. Dette har redusert familienes muligheter til å påta seg omsorgsoppgaver. Det er derfor viktig å føre en politikk som legger vekt på et sterkere fellesskap i nærmiljø og mellom familie og venner.

Flertallet av eldre er friske og arbeidsføre. Det er viktig at samfunnet ikke henviser disse til en passiv pensjonisttilværelse, men letter overgangen fra yrkeslivet til pensjonisttilværelsen. Lavere pensjonsalder vil være et gode for noen, men ikke for alle. For at pensjonsystemet skal gi den valgfrihet Høyre mener den enkelte bør ha, vil Høyre gå inn for at det innføres en deltidspensjonsordning.

Eldre må gis mulighet til aktiv deltagelse og arbeid, også etter inntrådd pensjonsalder. Samfunnet trenger deres erfaring og kunnskap. Høyre vil derfor styrke eldres deltagelse og medbestemmelse i samfunnslivet. Ikke minst for å utnytte eldres erfaringer er det viktig å utprøve nye ideer og tiltak. Nærmiljøet vil stå sentralt og det er viktig å fremme tiltak som kan styrke kontakten mellom generasjonene og skape levende og gode nærmiljøer.

For at eldre som ønsker det skal kunne bo hjemme eller hos pårørende, må det offentlige støtte- og hjelpeapparat bygges videre ut. Høyre vil i større grad enn i dag målrette tiltakene. Boligforhold, service og miljøforhold må gjøres best mulig. Offentlige myndigheter må legge forholdene til rette slik at eldre kan planlegge sin boligsituasjon og slik at skifte av bolig gjennom livsløpet blir sett på som et gode.

· Folketrygdens minstepensjoner må økes i takt med den generelle lønnsutvikling.

· Høyre vil gå inn for at det innføres en deltidspensjonsordning for personer mellom 65 og 67 år. Ordningen vil bl.a. innebære at den enkelte kan redusere arbeidstiden frem mot pensjonsalderen på 67 år og få inntektsbortfallet delvis erstattet med pensjon fra trygden. Deltidspensjonen regnes som arbeidsinntekt i forhold til opptjening av pensjonspoeng og betaling av pensjonsavgift. Ordningen må utformes på en måte som sikrer eldre arbeidstakere reell mulighet til å fortsette i arbeidslivet etter fylte 67 år dersom de ønsker det.

· Høyre vil prioritere målrettede støtteordninger og tjenestetilbud for eldre fremfor generelle pensjonshevinger.

· Høyre vil styrke mulighetene for overgang fra institusjonsomsorg til åpen omsorg i lokalmiljøet. For å muliggjøre dette, må hjemmesykepleie- og hjemmehjelpsordninger, avlastningstiltak for familier med pleietrengende eldre, telefonkontakter, alarm- og varslingsordninger, samt ulike boformer med varierende grad av service og støtte utbygges.

· Høyre vil satse på en sterkere utbygging av dagplasser og avlastningsplasser.

· Samtidig må utbyggingen av alders- og sykehjem og bygging av forskjellige typer pensjonistboliger fortsette. Så langt det er mulig må eldre få tilbud om bolig eller institusjonsplass i egen kommune. Eldre på alders- og sykehjem tilbys enerom. Det må utbygges flere eldresentra. Samfunnet må støtte det verdifulle arbeid de frivillige organisasjoner gjør på dette området.

· Utbygging av frivillig innsats og private tilbud innen eldreomsorgen stimuleres. Det må her særlig legges vekt på utvikling av avlastningsavdelinger og tjenestetilbud i nærmiljøet, og frivillige tiltak som kan styrke eldres sosiale kontakt og tilhørighet.

· Høyre vil utbygge oppsøkende virksomhet, helsekontroll og forebyggende helsearbeid blant eldre, samtidig som den enkelte stimuleres til ansvar for egen helse.

· Konkrete tiltak bør iverksettes for at eldre skal kunne ta aktivt del i samfunnslivet, bl.a. ved å oppheve aldersgrensene for å delta i styrer, utvalg og råd.

· Samfunnet må legge forholdene til rette for at vi kan mobilisere eldres ressurser, dvs. dra nytte av deres kunnskaper og ønske om å gjøre en innsats, og som et ledd i dette utvikle en nærmere kontakt mellom unge og eldre. Prosjekter av denne type støttes.

· Høyre vil arbeide for at eldre gis større medinnflytelse i saker som angår deres egen situasjon. Eldre må delta i den kommunale planlegging av tiltak i eldreomsorgen.

FUNKSJONSHEMMEDE

Høyre vil arbeide for at funksjonshemmede skal kunne delta aktivt i samfunnslivet. Alle mennesker har krav på en selvstendig livsform med en naturlig tilhørighet i sitt lokalmiljø og i samfunnet forøvrig. Det er viktig å fjerne hindringer slik at funksjonshemmede kan få utdannelse og delta i arbeidslivet og på andre samfunnsområder. Ombudet for funksjonshemmede må spille en aktiv rolle og bli et viktig middel i likestillingsarbeidet.

Funksjonshemmede og deres familier må så langt det er mulig få den hjelp og de tilbud de har behov for i lokalsamfunnet og innen rammen av det ordinære hjelpeapparat. Større fleksibilitet i omsorgstilbudet vil være en fordel både for samfunnet og den enkelte. Integrering forutsetter at man har til rådighet de nødvendige ressurser. Det vil fortsatt være behov for visse sentrale institusjoner for bestemte grupper funksjonshemmede, for å få best mulig kvalifisert behandling og omsorg. For at arbeidsmulighetene skal bli bedre for alle funksjonshemmede som ønsker arbeid må attføringsvirksomheten samordnes og forenkles. Det må gis økte muligheter til å velge kombinasjonen arbeid/ trygd, vernet arbeid og andre aktiviteter.

Det er et samfunnsansvar å sikre at funksjonshemmede får den hjelp og støtte de har behov for. Høyre vil imidlertid understreke at hver enkelt har et individuelt ansvar for å bidra til å sikre funksjonshemmedes behov for kontakt og omsorg. Samtidig har frivillige organisasjoner og nærmiljø forøvrig viktige oppgaver å løse i omsorgen for funksjonshemmede. For å sikre den beste omsorg og bedre utnyttelse av midlene må samarbeidet mellom myndighetene, funksjonshemmede og det frivillige tilbud bedres.

· Høyre vil styrke mulighetene for overgang fra institusjonsomsorg til åpen omsorg i lokalmiljøet. For å muliggjøre dette må hjemmesykepleie- og hjemmehjelpsordninger, telefonkontakter samt ulike boformer med varierende grad av service og støtte bygges ut.

· Avlastningstiltak for familier med funksjonshemmede videreutvikles.

· Høyre går inn for at det skal bli lettere å kombinere arbeid og trygd.

· Attføringstilskuddene må gjøres mer fleksible.

· Utdanningsmulighetene for funksjonshemmede må utbygges videre slik at alle kan få opplæring i samsvar med sine forutsetninger.

· Det arbeides for å opprette tekniske hjelpemiddelsentraler i alle fylkene. Dette vil gi et bedre tilbud til funksjonshemmede og ressursutnyttelsen effektiviseres.

· Det arbeides for økt tilgjengelighet for funksjonshemmede når det gjelder offentlige transportmidler.

· Det må gjennomføres tiltak for at funksjonshemninger oppdages tidligst mulig. Rådgivningstjenesten for foreldre med funksjonshemmede barn må styrkes.

· Foreldres rett til lønnet permisjon i inntil 10 dager pr. år under barns sykdom bør endres slik at det fortsetter utover barnets 10. leveår dersom barnet er kronisk syk eller funksjonshemmet.

· Ved planlegging av nye boligområder må det legges vekt på de funksjonshemmedes behov.

HJEM, FAMILIE OG BARN

Hjem og familie er sentrale deler av det grunnlag vår samfunnsform hviler på. Fellesskap, samhørighet, gjensidig ansvar og en personlig livsutfoldelse innen rammen av et familieliv er grunnleggende menneskelige behov. Høyre vil derfor arbeide for tiltak som styrker familien og fremmer et stabilt og trygt oppvekstmiljø. Det er viktig å underbygge ekteskapet som samlivsform.

Skal barn og unge kunne utvikle seg til harmoniske og ansvarsbevisste mennesker er det nødvendig at hjemmene og familielivet bevarer sin rolle i det norske samfunnet. Det er viktig å legge forholdene til rette for kontakt og samhørighet utover kjernefamilien, bl.a. i forhold til den eldre generasjon, annen familie og venner. Det er en helt sentral samfunnsoppgave å styrke barnefamilienes økonomiske stilling. Høyre vil la disse hensyn være retningsgivende ved utformingen av økonomiske ordninger, lovgivning og andre tiltak.

Ansvaret for og oppdragelsen av barna hviler likt på foreldrene. Fedre stimuleres til å påta seg en større del av fellesansvarets praktiske innhold i hjemmene.

· Ved offentlig planlegging må barn og unges spesielle behov vies større oppmerksomhet. Det må også være et viktig hensyn at slike tiltak ikke isolerer dem fra andre grupper i samfunnet.

· Ved utformingen av boligmiljøet og boligpolitikken må det tas sterkere hensyn til familiene og deres behov. Offentlige myndigheter må, bl.a. ved endringer i Husbankens regelverk, legge forholdene til rette for fleksible boligløsninger.

· Høyre vil fortsatt arbeide for en vesentlig økning i antall barnehage- og barneparkplasser, både i privat og offentlig regi. Målet må være at alle barn kan gis et pedagogisk tilbud. Gjennom mer fleksible standardkrav bør det bli lettere å starte private barnehager.

· Høyre vil gradvis senke alderen for skolestart til 6 år. Den kapasitet som derved frigjøres i barnehagene bør benyttes til å bedre barnehagedekningen.

· For å styrke barnefamilienes økonomi, må de samlede ytelser til barnefamiliene økes. Det bør innføres en høyere barnetrygdsats for de yngste barna.

· Det gis rett til fullt fradrag i den skattbare inntekt for nødvendige, dokumenterte utgifter til pass og stell av barn, såvel for enslige forsørgere som for ektepar med to inntekter. Som en følge av denne retten er det rimelig at foreldrene påtar seg større ansvar for barnehagenes økonomi. Hel og halv friplass bør fortsatt benyttes.

· Hjelpeordningene for hjemmene bygges videre ut. Hjemmearbeidende med omsorgsfunksjoner gis dekning for dokumenterte og nødvendige ekstrautgifter til stedfortreder under egen sykdom.

· I kombinasjon med hjelpe- og avlastningstiltak, som f.eks. utvidet hjemmesykepleietjeneste, må familier med omsorgsansvar for pleietrengende eldre, syke og funksjonshemmede få øket vederlag. Til dem som pleier syke, funksjonshemmede og eldre pleietrengende, kan det utbetales lønn som hjemmehjelp etter avtale med det lokale helsevesen. Det gis rett til fradrag i den skattbare inntekt for nødvendige, dokumenterte utgifter til familier hvor sykdom eller omsorg for pleietrengende gjør slike utgifter nødvendige.

· Det må utredes hvordan man kan gjennomføre en ordning som innebærer at ektefeller deler likt de pensjonsrettigheter de opptjener i Folketrygden eller andre ordninger slik at begge oppnår den sikkerhet folketrygden skal gi.

· Perioden for permisjon med lønn ved svangerskap og fødsel bør gradvis økes til 26 uker i programperioden. Parallelt bør fødselspengene til hjemmearbeidende økes.

· Det må iverksettes ytterligere tiltak for å forebygge og oppdage barnemishandling og vold i hjemmene.

· Det må være en offentlig oppgave å medvirke til etablering og drift av krisesentra og krisetelefoner. Staten bør i samarbeid med kommuner og frivillige ha et økonomisk medansvar for slike tiltak.

· Det må sikres en tilstrekkelig familierådgivningstjeneste i privat og offentlig regi i alle deler av landet.

· Høyre ser det som viktig at barn og unge allerede i skolen får kunnskap om de økonomiske og juridiske plikter og rettigheter det innebærer å stifte familie og sette barn til verden.

· Høyre går inn for at det gis offentlig støtte til opplysningsarbeid om prevensjon. I ungdomsskolen skal kvalifisert personale ha ansvar for samlivs-, prevensjons- og seksualundervisningen.

· Det bør igangsettes en utredning om alene-foreldres økonomiske kår, og hva det koster å oppfostre barn.

· Bidragsinnkrevingen forenkles og effektiviseres.

TILTAK MOT NARKOTIKA

Høyres narkotikapolitikk har som utgangspunkt at narkotikaproblemene kan reduseres og forebygges. Vårt mål er et narkotikafritt samfunn. Narkotikaproblemet griper inn på alle områder av samfunnet. Det krever et bredt spekter av tiltak, koordinering og samarbeid på alle plan, ikke minst i ungdomsmiljøene. De fremlagte handlingsplaner gir et godt grunnlag for en aktiv narkotikapolitikk.

Høyre vil motarbeide at bruk av narkotiske stoffer blir akseptert. Narkotikamisbruket må bekjempes gjennom strenge tiltak mot innførsel og omsetning av narkotiske stoffer. Det må satses sterkere på det forebyggende arbeidet, informasjon om skadevirkningene og et effektivt behandlings- og ettervernssystem. Det samarbeid som er etablert mellom etater, organisasjoner og enkeltpersoner må ytterligere stimuleres.

· Den forsterkede innsats for å hindre illegal produksjon, innførsel og omsetning av narkotika i Norge må trappes opp i tråd med handlingsplanene.

· Tollvesenet, lensmanns- og politietaten står sentralt i dette arbeidet og må styrkes.

· Det må legges økt vekt på informasjon og holdningsskapende tiltak mot narkotika. Skolen må få en selvsagt plass i dette arbeidet.

· Den etablerte samordning av hjelpeapparatet og av kontrollapparatet og mellom de forskjellige etater utbygges videre.

· Det vurderes hvordan førstegangsreaksjoner på narkotikaovertredelser skal avpasses etter overtredelsens art.

· Det må satses sterkere på flere og varierte behandlingstilbud for narkomane, bl.a. bo- og arbeidskollektiver. Kommunene må ha et klart ansvar for at hjelp blir gitt og at behandling blir fulgt opp.

· Det må opprettes flere plasser for akutt hjelp med mulighet for oppfølgende behandling i eller utenfor institusjon .

· Tvangsbehandling må brukes i større utstrekning. Behandlingskapasiteten må utvides. Innleggelsesprosedyrene må forenkles.

· Etterbehandlings- og støttekontakt-tilbud må utvides. Den enkelte gis bedre mulighet til bolig, arbeid og skolegang. Barnevernet må gis større anledning til oppsøkende og forebyggende virksomhet. Samarbeidet mellom hjem, skole, sosialetat og politi styrkes ytterligere.

· Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner er viktige i bekjempelsen av narkotikaproblemet. Regelverket gjennomgås for å gjøre det lettere for enkeltpersoner og frivillige organisasjoner å sette igang hjelpetiltak og behandlingstilbud. Det offentlige har et særskilt ansvar for å koordinere eksisterende hjelpetiltak og bygge ut nye.

· Det må føres en bred kamp mot innsmugling og bruk av narkotika i fengslene. Bruken av treningsleire for innsatte med rusproblemer har gitt gode resultater, og fysisk trening som aktivitetstilbud forutsettes fulgt videre opp. Ordningen med visitasjonspatruljer må utvides.

· Norge må legge vekt på et aktivt internasjonalt engasjement i narkotikaspørsmål. Det må tas initiativ til et nordisk handlingsprogram mot narkotikamisbruk.

ALKOHOLPOLITIKK

Misbruk av alkohol er et av våre største sosialpolitiske problemer som medfører store fysiske og psykiske skader, og påfører samfunnet store utgifter. Det drikkepress særlig unge mennesker utsettes for, må motvirkes.

Norsk alkoholpolitikk må ta utgangspunkt i at alkohol er en lovlig vare som er sosialt akseptert og at forbruket har vist en synkende tendens. Reduksjon i forbruket er oppnådd i en periode hvor det ikke er innført nye forbud, samtidig som det er overgang fra sterke til alkoholsvake drikker.

· Høyre går inn for en alkoholpolitikk som kan styrke denne utviklingen. Det legges vekt på systematisk forebyggende arbeid i form av holdningsskapende kampanjer og annen opplysningsvirksomhet intensiveres.

· Høyre vil arbeide for en vesentlig forenkling av lov og regelverk for omsetning av alkohol. Forbud og restriksjoner av liten eller ingen verdi for fremme av edruskap avvikles.

· Det reageres strengt på overtredelser av alkohollovgivningen, særlig ved skjenking og salg til mindreårige.

· Støtte til alkoholfrie fritidstilbud for ungdom utbygges.

· Alkoholistomsorgen effektiviseres og utbygges med sikte på best mulige behandlingstilbud for alkoholskadete.

· Høyre avviser forbud eller restriksjoner av såkalt hurtigvin eller andre typer hjemmelaget vin.

· Gjennom avgiftspolitikken må det arbeides for mindre prisforskjeller på alkohol i Norge og Sverige. Ved utformingen av avgiftssystemet for henholdsvis vin og brennevin legges det større vekt på avgift pr. volumenhet alkohol .

· Vinmonopolet gis adgang til å drive nøktern opplysningsvirksomhet om sine varer.

· Det er en fordel om en større del av skjenkingen av alkohol foregår i kontrollerte former. Skjenkeavgiften på brennevin fjernes, slik at skjenkesteder betaler samme innkjøpspris som andre. Det åpnes adgang til å skjenke brennevin på helligdager.

· Norske spritfabrikanter og Vinmonopolet gis adgang til selv å foredle og forestå eksport av egne produkter. De norske restriksjonene på alkoholreklame må ikke være til hinder for aktiv markedsføring av alkoholprodukter i utlandet.

· Aldersgrensen for kjøp og innførsel av vin og brennevin bør følge myndighetsalderen.

MENNESKEVERD OG ETISKE PROBLEMER

Høyre vil understreke at ethvert menneskeliv har sin selvstendige egenverdi uavhengig av alder, kjønn, rase, evner, sosial status eller funksjonsdyktighet. Alle har derfor krav på andre menneskers respekt, omsorg og beskyttelse. Dette må også være det forpliktende utgangspunkt for fellesskapets tiltak og beslutninger.

Det har vært en løfterik utvikling innen medisinsk forskning og behandling i etterkrigsårene. Sykdommer og tilstander som tidligere ble betraktet som uhelbredelige, kan nå helbredes eller bøtes på. Forskningsgrensene flytter seg og fører til at det oppstår stadig nye behandlingsmuligheter. På denne bakgrunn må vi erkjenne en økende avstand mellom behandlingsformer som gjøres medisinsk mulig og ressurstilgangen til helsesektoren.

Den raske medisinsk-teknologiske utvikling vil samtidig stille oss overfor nye avveiningsproblemer. Begreper som menneskeverd og menneskevern må stå sentralt i de etiske avveininger som må foretas. Høyre mener det er av betydning at samfunnet styrker sin mulighet for etiske vurderinger som ledd i forskningsmessige og medisinske avveiningsspørsmål.

Selv om det er bred enighet om dette, vil en likevel stå overfor vanskelige enkeltsaker, avveiningsspørsmål og grensetilfeller, der beslutninger må fattes. Som et ledd i dette arbeidet er det viktig å drøfte seg frem til etiske kriterier for medisinsk forskning på følsomme områder. Prioriteringer innen medisinsk forskning må skje på grunnlag av faglige og samfunnsmessige vurderinger der hensynet til enkeltmenneskets verdighet må stå sentralt.

· Det gjennomføres et offentlige utredningsarbeid for å belyse ulike sider ved de etiske og ressursmessige avveiningsproblemer som særlig den medisinsk-teknologiske utvikling reiser.

· Forskningsmiljøene må i sin prioritering av oppgavene også legge vekt på samfunnsmessige vurderinger. Det er en særlig politisk oppgave å sikre at bl.a. prioriterte oppgaver og svake gruppers behov blir ivaretatt.

· De etablerte forskningsetiske råd må sikres reelle muligheter for kontinuerlig å følge og vurdere de etiske sider ved den medisinske forskning.

· I medisinsk utdanning bør det gis en bredere plass til medisinsk etikk og for de behov som melder seg innen eldreomsorgen.

· Tilbudet om fostervannsdiagnostikk bør bygges videre ut for å gi flere foreldre i risikogrupper større trygghet til å få barn.

· Det må vurderes å lovregulere de forskjellige former for kunstig befruktning.

NÆRINGSLIV, INDUSTRI OG HÅNDVERK

ØKONOMISK POLITIKK FOR VEKST OG SYSSELSETTING

Sentrale mål i den økonomiske politikken må være å sikre arbeid for alle, fremme en ansvarlig forvaltning av samfunnets ressurser, trygge og videreutvikle velferdssamfunnet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. For å nå disse målene er det nødvendig å styrke vekstkraften i norsk økonomi.

Hovedutfordringen, å sikre full sysselsetting, kan bare oppnås ved å angripe de grunnleggende problemer i økonomien. Norge har fortsatt et for høyt kostnadsnivå og svekket evne til vekst og omstilling i store deler av produksjonslivet. Samtidig er det overkapasitet og manglende strukturtilpasning i tradisjonelle bransjer, og et manglende samsvar mellom produksjonsresultat og inntektsutvikling. Dette er svakheter som det tar tid å overvinne.

Viktige oppgaver i den økonomiske politikken vil være å fremme konkurransedyktighet og omstillingsevne og dermed økt lønnsomhet i norsk næringsliv. Dette vil være en forutsetning for vekst og dermed økte fellesgoder i fremtiden og for en positiv utvikling på arbeidsmarkedet.

Et sentralt element i en strategi for å skape tilstrekkelig vekst i økonomien, må være å skape en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor og unngå en for sterk avhengighet av usikre oljeinntekter.

Det må arbeides målbevisst for å styrke våre konkurranseutsatte næringer. Det må derfor legges avgjørende vekt på en fortsatt dempet pris- og kostnadsutvikling, bl.a. gjennom svakere vekst i de offentlige utgifter og en finans- og skattepolitikk som fremmer moderate lønnsoppgjør. Arbeidsmarkedspolitikken må ta sikte på å bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte og arbeidskraftens kvalifikasjoner, og den må utformes slik at den ikke svekker mulighetene for langsiktig vekst i de konkurranseutsatte næringer. Samtidig bør kredittpolitikken gi rom for en positiv investeringsutvikling i næringslivet. For å sikre en bedre utnyttelse av våre samlede ressurser vil Høyre styrke tilbudssiden i økonomien. En større del av samfunnets ressurser må brukes på områder med vekstmuligheter. Samtidig må det gjennomføres skattereformer, forenklingstiltak m.v. som i større grad stimulerer den enkelte og bedriftene til produktiv innsats og nyskapning.

· Det må gjennomføres omlegninger i skattesystemet som kan stimulere til mer effektiv ressursutnyttelse, økt innsats, omstilling til mer lønnsom næringsvirksomhet og styrking av egenkapitalen i bedriftene.

· Hovedsiktemålet med finanspolitikken må være å bidra til dempet pris-og kostnadsstigning og dermed styrket konkurranseevne, samtidig som den må gi tilstrekkelige stimulanser for den økonomiske aktivitet. Derfor vil det være en nødvendig oppgave å begrense veksten i de offentlige utgifter de nærmeste årene fremover. I budsjettpolitikken må områder som kan bidra til å fremme økonomisk vekst prioriteres.

· Et fritt kredittmarked med markedsmessig styring av kredittilførselen vil sikre at utlånsmidlene går til de prosjektene som gir den beste utnyttelse av ressursene. Det må derfor føres en markedsorientert kredittpolitikk med færrest mulig reguleringer. Høyre har derfor som siktemål å komme bort fra kvotefordeling av utlånsveksten mellom ulike kredittinstitusjoner, og erstatte rente-erklæringen med markedsorienterte virkemidler for å styre rentenivået. Det er viktig å ha kontroll over veksten i pengemengden. Finans- og kredittpolitikken må utformes slik at rentenivået ikke hindrer et tilfredsstillende investeringsnivå i næringslivet.

· Det må stimuleres til økt konkurranse, ved at det føres en aktiv pris- og konkurransepolitikk med særlig vekt på å hindre monopoler og motvirke konkurransehindrende avtaler og ordninger.

· Inntektspolitikken må ta sikte på å understøtte målene om dempet pris- og kostnadsvekst og styrket konkurranseevne. For å bidra til dette bør partene i arbeidslivet stimuleres til å finne frem til oppgjørsformer som i større grad gir samsvar mellom inntektsutvikling og bedriftenes lønnsevne, f.eks. i form av mer desentralisert og fleksibel lønnsfastsettelse.

· Målet om full sysselsetting tilsier at støtten til ulønnsomme virksomheter trappes ned, til fordel for offensive stimulansetiltak, omstillingsstøtte og lettelser i de generelle rammevilkår.

· Distrikts- og skattepolitikken må gjennomgås med sikte på å redusere omfanget av rene skatte- og subsidiemotiverte investeringer.

· Arbeidet for å stimulere tilgangen på risikokapital, bl.a. gjennom aksjemarkedet, må fortsette. Også andre former for privat sparing må stimuleres.

· I den økonomiske politikken må det legges større vekt på tiltak som kan bedre foretaksklimaet og stimulere tilbudssiden i økonomien. Arbeidet for å fremme nyskapning og nyetableringer, forskning og utvikling og utbygging av kommunikasjoner må derfor føres videre. Arbeidet med å oppheve og myke opp produktivitetshemmende lover og reguleringer må intensiveres.

· Økt sysselsetting må, foruten gjennom den generelle politikken, også fremmes gjennom å stimulere til økt yrkesmessig mobilitet. Høyre vil prioritere bruken av opplærings- og kompetansehevende tiltak i arbeidsmarkedspolitikken, og arbeide for økt omstilling og utbygging av utdanningsinstitusjoner.

NY TEKNOLOGI - MODERNISERING OG NYETABLERINGER

Utvikling av ny teknologi - basert på ny innsikt og nye gjennombrudd i moderne vitenskap - er først og fremst et positivt potensiale. Utnyttet på riktig måte vil den teknologiske utviklingen gi oss store muligheter for å gjøre nye fremskritt og løse nye oppgaver til beste for det enkelte menneskeog for fellesskapet.

Men dersom vi ikke makter å ta i bruk den nye teknologien kan resultatet bli økonomisk, sosial og kulturell stagnasjon og nye problemer.

Den nye teknologien vil i årene fremover bidra til å forandre organisasjonsmønstre og arbeidsmiljø, produksjonsmetoder og institusjonelle rammer. Det stiller oss samtidig overfor nye problemer. Dersom vi skal unngå skadevirkninger og høste fordelene av morgendagens teknologi vil det kreves både en offensiv politikk fra myndighetenes side og større vilje og evne til omstilling og nytenkning hos bedriftene og hver enkelt av oss. Privat finansiert forskning bør stimuleres.

Høyre mener at en teknologisk fornyelse i vårt samfunn best kan skje innenfor rammen av en sosial markedsøkonomi. Statens ansvar må være å skape forutsetninger for en positiv utnyttelse av ny teknologi, og å motvirke skadevirkninger for samfunnet og den enkelte. Enkeltmennesket må gis spillerom for personlig skapertrang og utfoldelse, og det må skapes best mulige forutsetninger for de som ønsker å starte ny næringsvirksomhet. Ny teknologi vil i så fall kunne gi oss gode muligheter for økt desentralisering og maktspredning, bedre kontakt med nærmiljø og med familie og individuelt tilpassede arbeidsoppgaver og arbeidstider.

En rekke av de tiltak Høyre vil gjennomføre for å sikre en positiv utnyttelse av ny teknologi er behandlet andre steder i programmet. Høyre vil blant annet fremheve følgende:

· Det må i årene fremover foretas en gradvis, målbevisst opptrapping av den offentlige og private innsatsen innen forskning og utvikling (FoU), med særlig vekt på virksomhet som fremmer langsiktig kompetanseoppbygging og økonomisk vekst. Veilednings- og formidlingsvirksomheten og bedriftenes motivasjon til å øke FoU-innsatsen må styrkes.

· Det offentlige må i samråd med forskningsinstitusjoner og næringsliv konsentrere ressursene om utvikling av avansert teknologi innenfor fagområder som har vist vekstmuligheter.

· Det offentlige bør i større utstrekning og mer målrettet enn hittil ta i bruk utviklingskontrakter overfor norske bedrifter. Både eksport og import av teknologi må stimuleres.

· Det legges opp til en nasjonal strategi for videre utbygging av et landsomfattende telenett. Eksisterende og nye teletjenester (tale, tekst, data og levende bilder) vil utgjøre et integrert informasjons- og kommunikasjonstilbud til næringsliv og husholdninger.

· Gjeldende regler for informasjonsbehandling må forbedres for å skape et bedre vern mot misbruk av opplysninger. Bl.a. må personregisterloven gjennomgåes med sikte på endringer eller tillegg når den teknologiske utvikling gjør det nødvendig. Datatilsynet må sikres tilstrekkelig integritet i forhold til forvaltningens lavere ledd, og det må tilføres tilstrekkelige ressurser til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

· Det må kartlegges hvilke samfunnsmessig viktige funksjoner som er eller må forventes å bli sterkt avhengige av moderne informasjonsteknologi, og det må utarbeides retningslinjer for vurdering av den risiko og sårbarhet som følger med økt bruk og avhengighet av dette. Samfunnet må iverksette forholdsregler som kan holde risikoen og sårbarheten på et lavest mulig nivå, og eventuelt iverksette tiltak som vil styrke evnen til rask omstilling til og fra unormale forhold.

· Moderne teknologi må tas i bruk for å sikre en bedre ressursutnyttelse i helsesektoren. Det må legges særlig vekt på å styrke det forebyggende arbeid.

· Utdanningspolitikken bør fremme en positiv holdning til den teknologiske fornyelsesprosess som foregår i næringslivet og til omstillinger forøvrig. Fag- og lederopplæringen styrkes. Opptrappingen av kapasiteten innen høyere tekniske og økonomisk/administrative fag må fortsette, bl.a. ved at det foretas nødvendige omstillinger og omprioriteringer på universitetene og høyskolene. Studier i utlandet må stimuleres. Grunnskole og videregående skole må gi basiskunnskaper innen datateknologi, og yrkesopplæringen innen prioriterte områder må styrkes.

· Høyre vil arbeide for at det opprettes egne etableringsselskaper i tilknytning til viktige universitets- og høyskolemiljøer, med sikte på å øke den praktiske og økonomiske utnyttelse av institusjonenes forskning. Forskere bør i større grad stimuleres til produktiv og forretningsmessig videreutvikling av forskningsresultater.

· Tilgangen på risikovillig kapital i næringslivet må sikres. Det er nødvendig å videreutvikle et levende aksjemarked, hvor investeringer i risikokapital i form av aksjer oppfattes som attraktivt.

· Høyre ser positivt på at kredittinstitusjonene i samråd med næringslivet utvikler tiltak med sikte på å hjelpe nyetablerere og bedrifter i omstilling. En ordning med etableringskonto, dvs. en skattemessig avsetningsordning kombinert med opparbeidelse av lånerettigheter i bank, utredes nærmere. Siktemålet må være å avhjelpe en del av de finansieringsproblemer nyetablerere står overfor.

· Aksjeselskapsformen må gjøres mer attraktiv. En ordning med fradrag for underskudd i aksjeselskaper i en viss periode etter dannelsen av selskapet, må gjennomføres raskest mulig.

· Med sikte på å bedre foretaksklimaet og omstillingsevnen bør det foretas en grundig gjennomgang av de lover og regler som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser, med sikte på å avskaffe unødvendig lovverk, forenkle behandlingsprosedyrer og redusere antallet offentlige pålegg til bedriftene. Små og mellomstore bedrifter må vurderes fritatt for en del av den oppgaveplikt m.v. som ellers er pålagt næringslivet.

· Den eksisterende offentlige veilednings- og formidlingstjenesten må effektiviseres og samordnes, bl.a. ved at det regionalt bygges opp kompetansesentra for å bringe disse nærmere den enkelte bedrift. Her må også regionale undervisnings- og fagmiljøer søkes integrert eller samordnet.

HANDELSPOLITIKK OG INTERNASJONALISERING

Handelspolitikken er en viktig del av den økonomiske politikken. Størst mulig grad av frihandel for varer og tjenester landene imellom er en forutsetning for økt internasjonal arbeidsdeling, en bedre utnyttelse av ressursene og derved også økt økonomisk vekst.

Proteksjonistiske tendenser må motvirkes, og det åpne handelssystem må opprettholdes og videreutvikles. Handelshindringer bidrar til å hemme nødvendig omstilling og teknologisk fornyelse i næringslivet, og setter mange arbeidsplasser i fare.

Økt internasjonalisering av norsk næringsliv er et viktig ledd i arbeidet for omstilling til mer produktiv og lønnsom utnyttelse av våre ressurser. En slik utvikling er nødvendig for å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og vekstkraft. Adgang til større og nye markeder åpner også muligheten for økt inntjening, samtidig som arbeidsplassene i Norge trygges.

· Norge må i internasjonale fora arbeide aktivt for å hindre fremveksten av tollmessige og andre proteksjonistiske handelshindringer. Gjennom samarbeid og koordinerte tiltak må en søke gradvis å bygge ned eksisterende subsidieordninger og handelshindringer.

· På grunnlag av Multifiberavtalen (MFA 111) må Norge arbeide videre med en avvikling av importrestriksjonene på tekstil- og konfeksjonsvarer. De berørte næringer i Norge bør i en overgangsfase få møte økende konkurranse bl.a. med offentlige bidrag til produktutvikling og markedsføring.

· Det må gjennomføres tiltak som kan styrke norsk næringslivs handel med og etableringer i utviklingsland. Som et ledd i arbeidet for å bedre utviklingslandenes økonomiske og sosiale situasjon, må de sikres høyere og mer stabile eksportinntekter.

· Offensive støtteordninger som stimulerer til økt eksport og markedsføring over landegrensene må opprettholdes og videreutvikles.

· Valutareguleringen liberaliseres ytterligere.

· Bedriftsskattereglene må utformes mest mulig nøytralt med hensyn til etablering av virksomhet innen- eller utenlands. Overskudd fra virksomhet ute må trekkes hjem til beskatning.

· Gjennom utdanningspolitikken må det tas sikte på å sikre tilstrekkelig tilgang på personell med kompetanse innenfor språk og internasjonal handel og markedsføring.

· Teknologiavtalene med de utenlandske oljeselskapene må videreutvikles med sikte på større grad av teknologioverføring til norske bedrifter og forskningsmiljøer, samt internasjonalisering av norske bedrifter.

· På samme måte som norske handelsrepresentasjoner bistår bedrifter i å eksportere, bør disse organer også ha ansvar for å bistå norske bedrifter med å importere know-how og teknologi med sikte på videreutvikling og anvendelse i Norge.

· Ordningen med industriattacheer bygges ut.

· For å bidra til internasjonalisering av norsk næringsliv må det stimuleres til studier i utlandet.

· Det bør utvikles stipendieordninger for forskningspersonell som kan bidra til økt teknologiimport.

· Det må stimuleres til at norsk verdensomspennende virksomhet f.eks. innenfor shipping, finansiering, forsikring og konsulentvirksomhet kan bidra som «døråpner» for industriprodukter på nye markeder.

· Norge må arbeide aktivt for å redusere de handelshindringer som ligger i tungvinte og arbeidskrevende dokumentprosedyrer i internasjonal handel.

ARBEIDSMARKEDET

Arbeidet med å sikre sysselsettingen og redusere arbeidsledigheten må først og fremst rettes mot de grunnleggende problemer i norsk økonomi.

For å øke sysselsettingen må det også legges vekt på å sikre et fleksibelt og funksjonsdyktig arbeidsmarked. Det er særlig viktig å øke den yrkesmessig mobilitet. Samtidig må kvalifikasjonene i arbeidsstyrken bedres.

Arbeidsmarkedspolitikken må sikre høy beredskap og stor grad av fleksibilitet, slik at virksomheten kan tilpasses ledighetsnivået. Også de kortsiktige arbeidsmarkedstiltak må i størst mulig grad bidra til å løse de langsiktige problemer gjennom fremtidsrettede opplæringstiltak. De kortsiktige tiltak må ikke gis en utforming og et omfang som hindrer løsning av de langsiktige problemer.

Bruken av aktive arbeidsmarkedstiltak må videreutvikles, og prioritieres fremfor utbetaling av passive trygdemidler.

Det må særlig legges vekt på arbeidmarkedstiltak for ungdom. Det er derfor viktig at lærlingeordningen blir ytterligere utvidet. Også kapasiteten i videregående og høyere utdanning må sees i lys av ungdommens situasjon på arbeidsmarkedet.

I utdannings- og opplæringspolitikken må man prioritere studieretninger og linjer i den videregående skole som tar sikte på yrker hvor det er eller forventes å bli mangel på arbeidskraft.

Både kvinner og menn må oppmuntres til å velge yrker og utdanning hvor tradisjoner og vaner har medført ensidig kjønnsmessig rekruttering.

· Midlertidige arbeidsplasser må utformes slik at de ikke setter lønnsomme arbeidsplasser i andre virksomheter i fare.

· Permitteringsreglene må gjennomgåes med sikte på en smidigere bruk av permitterte arbeidstagere.

· Forutsetningen for utbetaling av ledighetstrygd må være at de ledigmeldte er aktivt arbeidssøkende og at plikten til å ta tilvist arbeid oppfylles.

· Arbeidsmarkedsetaten må styrkes og gjøres mer effektiv gjennom fortsatt desentralisering av beslutningsmyndighet og samordning av virksomheten lokalt, samt gjennom økt bruk av EDB. Regelverket må forenkles og tilpasses behovet for større fleksibilitet.

· Kombinasjonen av arbeid og trygd må videreutvikles. Ordningen med midlertidige, ekstraordinære arbeidsplasser må utvides til ikke bare å gjelde offentlig virksomhet. Det må bl.a. vurderes hvorledes private firma, frivillige organisasjoner og forskjellige former for aktiviteter i nærmiljøet kan benyttes mer direkte i sysselsettingspolitikken.

· Private firmaer må fortsatt gis adgang til utleie av arbeidskraft. Adgangen til midlertidig arbeidsassistanse/ arbeidsutleie for handel og kontorområdene bør fortsette. En utvidelse til andre områder og lengre tidsperioder må vurderes som et ledd i arbeidet for å øke sysselsettingen og bedre smidigheten på arbeidsmarkedet.

· Arbeidsformidlingens kontakt med arbeidsgivere bør bedres, bl.a. gjennom opptrapping av den oppsøkende virksomhet.

· Erfaring og forskning viser at lengre tids ledighet har sosiale og psykologiske skadevirkninger som gjør det stadig vanskeligere å søke ny jobb. Spesielle «yrkesforberedende programmer» må derfor iverksettes som et tilbud til langtidsledige.

· Tiltak for yrkeshemmede må samordnes bedre med Arbeidsformidlingens øvrige tilbud, slik at overgang fra vernet sysselsetting til det ordinære arbeidsliv lettes, og flere yrkeshemmede kan omfattes av tiltakene.

· Det må i særlig grad satses på å stimulere interessen for nyetableringer og egen næringsvirksomhet blant arbeidsledige. Arbeidsmarkedsetatens virksomhet må innrettes mot dette, samtidig som det innføres en støtte/ låneordning for arbeidsledige som starter egen næringsvirksomhet.

· Det må vurderes hvordan selvstendig næringsdrivende best kan sikres ved arbeidsledighet etter opphør av næringsvirksomheten .

· Ytterligere tiltak må iverksettes for å redusere arbeidsledigheten blant vernepliktige etter avtjent førstegangstjeneste.

· For å øke sysselsettingen av yngre og ufaglært arbeidskraft må begynnerlønninger i arbeidslivet i større grad kunne være fleksibel og fastsettes utfra lokale forhold.

PRISER, INNTEKTER OG LØNNINGER

Høy inflasjon svekker konkurranseevnen og reduserer pengeverdien. Dette har klare økonomiske og sosiale skadevirkninger. Kamp mot inflasjonen har vært og vil fortsatt være en viktig oppgave for Høyre.

Høye nominelle lønnsøkninger slår ut i økt prisstigning, til skade for sysselsettingen og for samfunnet. Oppgaven er å fordele de økonomiske ressurser rettferdig, slik at man finner den rette balanse mellom belønning for innsats, solidaritet med svake og trygging av arbeidsplassene. En sterk skatteprogresjon er en trusel mot en slik balanse. En forutsetning for moderate krav ved lønnsoppgjørene er derfor at det føres en skattepolitikk som ikke inndrar en uforholdsmessig stor del av lønnstilleggene.

I et system med sentrale tariffoppgjør vil en for sterk lønnsglidning få uheldige virkninger og bl.a. føre til tap av arbeidsplasser. På den annen side er en viss lønnsglidning med bakgrunn i produktivitetsøkning påkrevet for å gjennomføre nødvendige markedsmessige tilpasninger innen arbeidslivet. Høyre har ikke tro på offentlige reguleringsinngrep mot lønnsglidningen, men understreker skattepolitikkens betydning for å oppnå moderate lønnsoppgjør.

· Statens medvirkning ved inntektsoppgjørene bør i hovedsak skje på forhånd gjennom fastsettelse av de økonomiske rammebetingelsene for det følgende år. Partene i arbeidslivet må selv velge oppgjørsform og ha ansvaret for gjennomføringen av oppgjøret.

· Organisasjonene i arbeidslivet bør vurdere en oppgjørsform som innebærer at lønnsøkninger i større grad kommer som følge av produktivitetsvekst og lokale forhold på arbeids- markedet. Dette kan bl.a. skje gjennom avtaler om utbyttedeling.

· Det må tilstrebes en lønns- og inntektsfordeling i samfunnet som tar hensyn til utdannelse, ansvar og erfaring, ekstraordinær innsats, ugunstige arbeidsforhold, spesielt byrdefullt arbeide og lang arbeidstid.

· Effektive regler mot monopol- og kartelldannelser er viktig for å utnytte konkurransen som et prisdempende virkemiddel. Det må stimuleres til økt konkurranse i næringslivet.

· Særbeskyttelsesordninger, autorisasjonsordninger, bransjeregulerende avtaler og konsesjonsordninger må gjennomgås med sikte på å få til friere konkurranse.

· Arbeidet med å kartlegge konkurranseforholdene i ulike markeder må trappes ytterligere opp.

· Maksimalprisreguleringene for boligbyggelagsleiligheter bør oppheves.

· Systemet med veiledende priser har klare svakheter og bør avvikles.

· Ved prisspredningsundersøkelser er det viktig at det er adgang til å offentliggjøre navn på leverandører.

SKATTER OG AVGIFTER

Det skal lønne seg å arbeide, og det skal være attraktivt å spare. Inntektsskatten må derfor fortsatt reduseres. Skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at det stimulerer til ekstra innsats og oppmuntrer til å foreta produktive investeringer og nyetableringer i næringslivet. Skattesystemet må fortsatt bygge på evneprinsippet, og det må i størst mulig grad bidra til å unngå rent skattemotiverte investeringer som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

De viktigste skattepolitiske oppgaver er:

· å begrense det totale skattetrykk ved å redusere beskatningen av inntekt og formue,

· å oppmuntre til innsats og sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser,

· å sikre en rettferdig inntektsfordeling og en rimelig fordeling av skattebyrdene,

· å bidra til forenklinger og oversiktlighet, og hindre skatteunndragelser.

For å nå disse mål er det nødvendig med en gradvis omlegging av skattesystemet. Ved omlegging av systemet må det parallelt gis skattelettelser som sikrer at den samlede endring blir til fordel for de fleste. De laveste inntekter må gis særlige lettelser. Høyre støtter en gradvis omlegning av skattesystemet med noe sterkere vekt på bruttobeskatning, bl.a. for å sikre Folketrygdens økonomi.

Skattepolitikken henger nøye sammen med inntektspolitikken. Gradvise lettelser i inntektsbeskatningen er et viktig virkemiddel for å bidra til en mer moderat lønns- og prisutvikling.

Hovedtyngden av statens skatte- og avgiftsinntekter utenom oljesektoren må fortsatt komme gjennom indirekte beskatning. Moms og andre avgifter vil imidlertid ikke innbringe særlig større inntekter enn i dag. For å kunne redusere inntektsskatten og sikre Folketrygden et trygt finansieringsgrunnlag må skattegrunnlaget økes. Det må fortsatt satses på å styrke den økonomiske veksten i fast- lands-Norge. Veksten i de offentlige utgifter må begrenses til det den økonomiske vekst gir rom for. Næringsstøtte og øvrig subsidiering må trappes ned, samtidig som det foretas en kritisk gjennomgang av de øvrige overføringsordningene. Den offentlige sektor må moderniseres og effektiviseres, og man må i større utstrekning ta reelle priser for offentlige tjenester. Oljesektoren må utvikles videre for å sikre fremtidige inntekter.

Skattesystemet bør virke mest mulig rettferdig i forhold til samlivsform og ta hensyn til ensliges situasjon. Skattereglene må ikke gi anledning til forskjellsbehandling av kvinner og menn.

· På sikt må målet for reduksjoner av progresjonen være å komme ned på et nivå der de færreste lønnsinntekter får høyere marginalskatt (overtidsskatt) enn femti prosent. Som et ledd i en skattereform vil Høyre også vurdere andre omlegginger for å skape bedre rom for en reduksjon i marginalskatten.

· Det må fortsatt være adgang til fradrag i inntekten for gjeldsrenter og pensjonsinnskudd. Rentetak avvises.

· Spesielle sparestimulerende tiltak må beholdes. Det innføres adgang til individuell aksjesparing med skattefradrag. Aksjeeie i den bedrift hvor man selv arbeider må fortsatt stimuleres.

· Det er et mål for Høyre at folk får eie sin egen bolig. Ved en omlegging av skattesystemet må det tas hensyn til dette. Det må derfor vises varsomhet ved endringer i boligbeskatningen.

· Skatteregler og overføringer til familier med barn gjennomgåes med sikte på forenkling og en bedring av barnefamilienes situasjon.

· For å styrke barnefamilienes økonomi må de samlede ytelser til barnefamiliene økes. Fordi omsorgsoppgavene er størst for de yngste barna, bør det innføres en høyere barnetrygdsats for disse.

· Skatte- og avgiftsunndragelser må bekjempes ved effektiv kontroll og ved å gjøre skattesystemet enklere og dermed mer rettferdig. Mulighetene for at personer med betydelig inntekt likevel kan bli nullskatteyter, bl.a. gjennom reglene i Distriktsskatteloven og kommandittselskapsbeskatningen, må begrenses.

· Distriktsskatteloven har vist seg å føre til mange uheldige disposisjoner som ikke kommer distriktene til gode. Alternativer til den nåværende distriktsskattelov som i større grad stimulerer til lønnsomme investeringer og sysselsetting i distriktene må vurderes.

· Kommandittselskapsformen opprettholdes. Reglene for beskatning av kommandittselskaper legges om og forenkles, og det må gjennomføres tiltak med sikte på å lette overgangen fra kommandittselskap til aksjeselskap.

· Aksjeselskapsformen gjøres mer attraktiv, bl.a. ved at det gis adgang til å trekke fra underskudd på aksjonærens hånd i en nyetableringsfase.

· Det må arbeides videre for å gjennomføre skattemessig likebehandling av privat og kooperativ næringsvirksomhet.

· For å styrke egenkapitaloppbyggingen i bedriftene og sikre næringslivet nødvendig risikokapital, må ordninger med skattefrie avsetninger bygges videre ut.

· Det arbeides videre med sikte på nedtrapping av investeringsavgiften.

· For å lette generasjonsskifte i bedriftene må blant annet arveavgiften trappes ytterligere ned.

· Formuesskatten til staten trappes ytterligere ned.

· Staten må betale eiendomsskatt i de kommuner der dette er innført.

INDUSTRIEN

Manglende omstillinger og tilpasninger til nye voksende markeder og nye produksjonsprosesser sammen med et for høyt kostnadsnivå er hovedårsakene til at flere tusen arbeidsplasser er gått tapt i norsk industri fra midten av 1970-årene. En fortsatt rask avindustrialisering er en trussel mot sysselsettingen.

For å sikre sysselsetting og velferd i samfunnet også på lang sikt, vil Høyre videreføre en politikk for vekst i industri og næringsliv. Høyre vil derfor fortsatt arbeide aktivt for å styrke industriens evne til å konkurrere og å drive lønnsomt. Pris- og kostnadsdempende tiltak sammen med offensive stimulansetiltak er i denne sammenheng avgjørende.

Det må fortsatt føres en aktiv pris- og konkurransepolitikk som fremmer effektivitet og bedre ressursutnyttelse også innenfor de tjenesteytende og skjermede sektorer. Dette har stor betydning for de konkurranseutsatte sektorers evne til å utnytte markedene hjemme og ute.

Høyre mener at myndighetene i industri- og næringspolitikken skal basere seg på en generell stimuleringsstrategi kombinert med en målrettet innsats ved økt satsing på områder som har betydning for vekstens vilkår. Eksempler på slike infrastrukturtiltak er f.eks. forsknings- og utdanningsressurser, støtte til produktutvikling og forskningsformidling, eksportfremmende tiltak og kommunikasjoner i vid forstand. De industripolitiske virkemidler må i større grad baseres på offensive stimulansetiltak som kan fremme omstilling og fornyelse fremfor direkte støttetiltak for å opprettholde ulønnsom produksjon.

Industrien må selv finne frem til produkter markedet har behov for og produksjonsprosesser som gjør at de kan tilbys til konkurransedyktige priser.

Høyre mener at lønnsom industriproduksjon best sikres gjennom privat drift. Arbeidet med å avhende statlige eierandeler i industrien bør derfor fortsette.

Det må vises tilbakeholdenhet med å engasjere staten i nye industriprosjekter.

· Det er nødvendig å videreutvikle et levende aksjemarked. For å bedre tilgangen på risikovillig kapital, øke bredden på eiersiden i norsk industri og styrke medbestemmelsesretten for de ansatte må det gjøres enda mer attraktivt å spare i aksjer.

· Aksjeselskapsformen må gjøres mer attraktiv. En ordning med fradrag for underskudd i aksjeselskaper i en viss periode etter dannelsen må gjennomføres for å stimulere og lette etablering av nye virksomheter.

· Det er et særlig behov for å finne frem til virkemidler som kan føre til en ytterligere styrkelse av småbedriftenes egenfinansieringsevne.

· En ordning med etableringskonto, dvs. en skattemessig avsetningsordning kombinert med opparbeidelse av lånerettigheter i bank, utredes nærmere. Siktemålet må være å avhjelpe en del av de finansieringsproblemer nyetablerte står overfor.

· De offentlige bevilgninger til forskning og utvikling økes. Behovet for økt omstilling i industrien tilsier at forskningsinnsatsen i sterkere grad bør komme norsk industri til nytte.

· Det må være en offentlig oppgave i samråd med forskningsinstitusjoner og næringsliv å konsentrere ressursene om utvikling av avansert teknologi innenfor fagområder som har vist vekstmuligheter. Høyre vil prioritere forskningsområder hvor norsk næringsliv har særlige muligheter til å utnytte resultatene i sin produktutvikling. Privat risikokapital bør på et tidligst mulig tidspunkt bringes inn i utviklingsprosjektene.

· For bl.a. å muliggjøre økt forsknings- og utviklingsinnsats bør det gis økte muligheter til avsetninger til konsolideringsfond. I forbindelse med offentlig finansierte FoU-prosjekter, må det legges vekt på større medvirkning fra små og mellomstore bedrifter.

· Ordningen med etableringsstipend for forskere som vil bruke sine forskningsresultater til å etablere egen bedrift utvides.

· Det må tas sikte på å etablere fleksible ordninger som gjør det lettere for forskere å ha vikariater i industrien og for dem som arbeider med produktutvikling i industrien å ha vikariater ved forskningsinstitusjoner.

· Norsk industri og norsk økonomi er avhengig av en betydelig eksport. Høyre vil videreutvikle en rekke tiltak for å øke mulighetene for eksportvirksomheten. Mulighetene for økt internasjonalisering for norsk industri forbedres. Samarbeidet mellom norsk industri og NORAD styrkes.

· Offentlige støtteordninger for utvikling og anvendelse av ny teknologi må også kunne støtte prosjekter der kjøp av utenlandsk teknologi - teknologiimport - utgjør en del av prosjektet. NTNF og industrien bør i samarbeid utrede mulighetene for et systematisk program for teknologiimport.

· Ordningen med industriattacheer i land med differensierte teknologiske miljøer bygges videre ut.

· For å fremme økt internasjonalisering av norsk næringsliv, bør det innføres ordninger der myndighetene stimulerer norske bedrifter til å etablere seg i utlandet. Organiseringen bør skje i samarbeid med norske bedrifter og kredittinstitusjoner, men myndighetene bør ikke komme i eierposisjon ved slike utenlandsetableringer.

· For å stimulere norsk industri til et aktivt utviklingsarbeid innenfor høyteknologiske vekstsektorer må bruken av utviklingskontrakter mellom norsk industri og myndighetene øke og gjøres mer målrettet.

· Den eksisterende offentlige veilednings- og formidlingstjenesten må effektiviseres og samordnes. Det må etableres et nærmere samarbeid mellom bl.a. I NKO-tjenesten, STI, Industribanken, Industrifondet og Distriktenes Utbyggingsfond. Samordningen må bl.a. skje ved at det bygges opp regionale kompetansesentra.

· Med sikte på å bedre foretaksklimaet og omstillingsevnen bør det foretas en grundig gjennomgang av de lover og regler som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser, med sikte på å avskaffe unødvendig lovverk, forenkle behandlingsprosedyrer og redusere antallet offentlige pålegg til bedriftene. Små og mellomstore bedrifter må vurderes fritatt for en del av den oppgaveplikt m.v. som ellers er pålagt næringslivet.

· Høyre vil videreføre arbeidet med forenkling av lovverket. Entreprenørloven og Virkesfordelingsloven oppheves. Industrikonsesjonsloven, Håndverksloven og Samferdselsloven oppmykes. Arbeidsmiljøloven gjennomgås med sikte på kostnadsdempende forenklinger.

· Etableringsloven oppheves og erstattes med positive virkemidler. Ordningen med frivillig lokaliseringsveiledning må styrkes.

· Det bør legges opp en strategi for gradvis salg av en del av de statlige eierinteressene i industrien. En slik tilførsel av privat aksjekapital kan bidra til å styrke enkelte statsbedrifters ekspansjonsmuligheter, samtidig som det frigjør statlige midler til generell industripolitisk satsing.

· For å lette omstillingen til et mer variert og levedyktig næringsgrunnlag på ensidige industristeder, vil det i overgangsperioder i visse tilfeller være nødvendig å sette inn særlige virkemidler. Det avsettes en egen utviklings- og omstillingsbevilgning som kan lette utviklingen av nye aktiviteter i kommunen. Andre tiltak kan omfatte opprettelse av s.k. næringsfond, med sikte på etablering av nye lønnsomme arbeidsplasser.

· For å kunne forbedre de generelle rammebetingelsene for norsk næringsliv i tilstrekkelig grad og for å fremme nødvendig markedstilpasning må støttetiltak overfor næringslivet gjøres mer omstillingsfremmende. Støtte til ulønnsom virksomhet må trappes ned.

· Ordningen med timeverkstøtte til enkelte bransjer bør erstattes med støtte til omstilling basert på bedre produktutvikling og markedsføring. Som et ledd i en slik omlegging bør det bidras til tiltak for økt produktivitet, bedre design og markedsføring, finansiert av det offentlige og bedriftene selv. Med sikte på å stimulere til omstillinger må det gjennom internasjonalt økonomisk samarbeid arbeides for en samordnet nedtrapping av støtten til nybygging av skip. Arbeidet med å omlegge og effektivisere de store statlige underskuddsbedriftene føres videre med sikte på en vesentlig reduksjon i de statlige overføringene.

· Rammene for omstillingslån fra offentlige finansieringsinstitusjoner økes.

HANDEL OG TJENESTEYTENDE NÆRINGER

Handel og tjenesteytende næringers oppgave er å sikre rasjonell vareomsetning og et variert vare- og tjenestetilbud i alle deler av landet. Gode servicebedrifter og et desentralisert og mangfoldig butikkmønster er viktige bidrag for å opprettholde bosettingen og sysselsettingen i distriktene, samt å sikre levende bymiljøer.

Høyre vil bidra til å opprettholde en differensiert butikkstruktur og gi utviklingsmuligheter for såvel store som små handelsbedrifter. Gjennom den generelle økonomiske politikken, forbruker- og varehandelspolitikken må handelsnæringen gis rammebetingelser som gir rom for et rimelig lønnsnivå og tilstrekkelig lønnsomhet.

En effektiv vareomsetning, kostnadsdempende tiltak og øket konkurranse innen alle deler av handelsnæringen; import-, engros- og detaljleddet, er samtidig nødvendig for å sikre landets konkurranseevne og for å oppnå lave priser for forbrukerne. Etter Høyres mening kan handelsnæringen best fylle sin oppgave overfor forbrukerne dersom den gis frihet til å konkurrere, ikke bare når det gjelder pris og kvalitet, men også når det gjelder åpningstider.

Bank, forsikring og annen finansiell tjenesteyting bør behandles på lik linje med annen næringsmessig virksomhet. Aksjeselskaper innenfor bank og forsikringsselskap bør derfor være i privat eie og styres gjennom generelle rammebetingelser og ved konkurranse bedriftene imellom.

· Arbeidet med å forenkle bedriftenes oppgaveplikt overfor det offentlige må intensiveres.

· Skatte- og avgiftspolitikken må ta sikte på å lette generasjonsskifte i private bedrifter.

· Det arbeides videre med sikte på nedtrapping av investeringsavgiften.

· Skattesystemet må virke mest mulig nøytralt i forhold til driftsform, eierforhold og næringsgren. Det arbeides fortsatt for å gjennomføre skattemessig likebehandling av privat og kooperativ handelsvirksomhet.

· Tiltak som skaper vanskeligheter for import av varer fra utlandet gjennomgås med sikte på avvikling.

· Offentlige innkjøp må desentraliseres ytterligere.

· Kravene om holdbarhetsmerking av matvarer gjennomgås for å unngå unødvendige utgifter. Erfaringene har vist at unødvendige krav om holdbarhetsmerking for produkter med lang holdbarhetstid særlig rammer de mindre butikker. Arbeidet med å oppheve pris-, avanse- og markedsreguleringer må fortsette.

· En ordning med støtte til utkantbutikker må opprettholdes.

· For å styrke landhandelens eksistensgrunnlag bør den tillegges offentlige servicefunksjoner som det er behov for i lokalsamfunnet, f.eks. post- og teletjeneste, medisinutsalg og lett godsekspedering.

· Markeds- og distribusjonsforskningen må styrkes med sikte på å fremme økt produktivitet og mer effektive og rasjonelle distribusjonssystemer innen varehandelen.

· For å motvirke at grensehandelen fører til store omsetningstap for norsk varehandel, må det fortsatt legges vekt på å få til en dempet pris- og kostnadsutvikling og en best mulig harmonisering av konkurransevilkårene i de nordiske land. Det må arbeides for en tilpasning av avgiftsnivået mellom de nordiske land.

· Med sikte på et mer åpent samfunn vil Høyre arbeide for at den enkelte forretning selv skal få bestemme åpningstiden, ut fra de behov forretningen og kundene har. Den nye loven om åpningstider er et viktig skritt på veien mot en fullstendig opphevelse av offentlig bestemte åpningstider.

· Mer fleksibilitet også i offentlige etaters åpningstider må tilstrebes. Samtidig må private serviceinstitusjoner som f.eks. banker oppmuntres til å inngå avtale med ansattes organisasjoner med sikte på å utvide sine åpningstider.

· Det må innføres likebehandling mellom privat og offentlig tjenesteyting med hensyn til merverdiavgift.

· Det offentlige må benytte private firmaer i utførelsen av serviceoppgaver som f.eks. vakt-, bud-, trykkeri- og vaskeritjeneste når dette er rasjonelt.

· Det gjennomføres en vurdering av hvilke offentlige kontroll- og sikkerhetsoppgaver som kan gjennomføres av private firma.

· Det arbeides for at handelsbedriftene får tilfredsstillende mulighet til å dekke sitt finansieringsbehov fra et variert tilbud av frie finansieringsinstitusjoner. Kredittbegrensninger må ikke virke konkurransevridende.

· Høyre vil stimulere til konkurranse mellom finansinstitusjonene. Som ledd i arbeidet for å fremme eksport av finansielle tjenester og stimulere til internasjonalisering av norsk næringsliv, vil Høyre ytterligere liberalisere valutalovgivningen og dermed gjøre det norske kapitalmarkedet mer fleksibelt og konkurransedyktig.

· Høyre vil gå inn for å sikre reell valgfrihet for forsikringstakerne og effektiv konkurranse forsikringsselskapene imellom. Det bør bli lettere å få adgang til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, også for utenlandske selskaper. Tilsynet med bank- og forsikringsvirksomhet samordnes og underlegges samme departement. Aksjonærene skal ha flertall i forsikringsaksjeselskapenes styrende organer.

SKIPSFART

Internasjonal arbeidsdeling og fri konkurranse innen skipsfarten gir alle nasjoner det rimeligste og beste transporttilbud. Et åpent internasjonalt varebytte og fri ferdsel på havene er avgjørende forutsetninger for en betydelig handelsflåte i norsk eie og under norsk flagg.

Likeledes er fri markedsadgang til andre lands sokler en forutsetning for vekst i den betydelige flåte av norske bore- og entreprenørfartøyer som er bygget opp de senere år.

Høyre vil føre en skipsfartspolitikk som kan styrke norske rederiers konkurranseevne og skape grunnlag for vekst i en åpen internasjonal konkurranse og derved bidra til å sikre arbeidsplassene i næringen. Høyre vil arbeide aktivt for at vi i Norge kan videreutvikle vårt meget verdifulle samlede maritime miljø. Dette er i dag Norges fremste konkurransefortrinn innenfor skipsfarten.

· Norge må arbeide internasjonalt for å sikre fri konkurranse og motvirke tendensene til økt flaggdiskriminering.

· Høyre vil styrke skipsfartens internasjonalisering, noe som er en forutsetning for å sikre bestående markeder og å komme inn på nye markeder. Friere adgang til internasjonalisering gir norske rederier både lettere adgang til å delta i samarbeidsprosjekter i andre land og mulighet for å drive skip i norsk eie som ellers måtte selges til utlandet. Det er en forutsetning at norske myndigheter har rimelig innsyn og kontrollmuligheter.

· Norge må arbeide aktivt for harmonisering av sokkellovgivningen nasjonenene imellom, for å forenkle flytting fra en sokkel til en annen.

· Myndighetene har et medansvar for å styrke den maritime forsknings- og utviklingsinnsats. Rederiene må til enhver tid gis adgang til å utnytte de teknologiske og organisatoriske muligheter til mer avansert og effektiv drift innenfor en sikkerhetsmessig forsvarlig ramme.

· Bemanningsforskriftene er myndighetenes selvstendige ansvar og intet forhandlingstema mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Reglene må legge avgjørende vekt på sikkerheten og arbeidsmiljøet ombord.

· Det må gjennomføres skattetiltak som kan lette rederienes konkurransesituasjon og styrke likviditet og egenkapitaldannelse.

· Utbygging av den maritime utdannelse må videreføres. Om nødvendig må ressursene samles om færre og større skoler.

· Arbeidet med å utvikle samarbeidsformene ombord og i rederiene må fortsette for å gi tillegg i grupper medinnflytelse over sin egen arbeidssituasjon.

· Sjømannsmisjonen og velferdstjenesten er av stor betydning. Færre skip i utenriksfart tilsier imidlertid at sjømannsmisjonen og velferdstjenesten i større grad samordner sine tjenester.

· Det må fortsatt arbeides for å fremme faste ansettelsesforhold for sjøfolkene i de rederier hvor dette er hensiktsmessig.

DISTRIKTS- OG REGIONALPOLITIKK

UTBYGGING AV DISTRIKTENE

Høyres distriktspolitikk har som overordnet mål å fremme økonomisk utvikling og trygge bosetting og levekår i alle deler av landet. Den skal gi folk størst mulig frihet til å velge hvor de vil bo.

Distriktspolitikken skal medvirke til å skape gode og trygge lokalmiljøer med et mest mulig variert nærings- og arbeidsliv og mer likeverdige sysselsettingsmuligheter for kvinner og menn. En vellykket distriktspolitikk er nødvendig for å sikre en best mulig utnyttelse av landets ressurser, ivareta beredskapshensyn og utvikle et samfunn bygget på maktspredning og bære videre de kulturelle verdier med rot i distrikts-Norge.

Arbeidet for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne er av særlig betydning for distriktene. En politikk for økonomisk vekst er derfor det viktigste virkemiddel for å sikre distriktene og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Skatte- og avgiftspolitikken må stå sentralt i arbeidet. Det må videre legges stor vekt på forholdene for små- og mellomstore bedrifter, særlig ved at forholdene legges til rette for bruk av ny teknologi. Utdanning og forskning må få større plass som distriktspolitisk virkemiddel.

Offentlig støtte må i størst mulig grad konsentreres om de distrikter som har de største behov. I den offentlige virkemiddelbruk må det legges økt vekt på å styrke sysselsettingen i distriktene ved å satse på kompetanseoppbygging og vekstnæringer. Det må vises varsomhet med etablering av ensidige større virksomheter som hele lokalmiljøet blir avhengig av. Primærnæringene vil fortsatt utgjøre en viktig del av grunnlaget for den spredte bosetting, men andre næringer må i økende grad bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Vår nordligste landsdel må i større grad likestilles med det øvrige land når det gjelder utviklingen i nærings- og samfunnsliv og livsvilkårene generelt. Positive virkemidler må tas i bruk for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

· Distriktenes Utbyggingsfonds støtte til nyetableringer og omstilling i distriktene må styrkes, og sikre en maksimal distriktspolitisk effekt av de midler som settes inn. Det må legges økt vekt på målbare kriterier ved vurdering av støttebehov i ulike områder.

· Støtte til produktivitetsfremmende tiltak, markedsføring, lederutvikling og opplæring må få en større andel av de totale midler.

· Etableringsloven oppheves, og erstattes av positive virkemidler. Ordningen med frivillig lokaliseringsveiledning må styrkes. Lokalisering av basevirksomhet i forbindelse med oljeaktivitet må fortsatt avgjøres av politiske myndigheter.

· Utdannelses- og forskningspolitikken må bidra til å skape effektive kompetansesentra for næringsliv og privat og offentlig tjenesteyting.

· Lokal egenaktivitet må stimuleres gjennom tiltaksvirksomhet og veiledningsorganer. Den statlige og de fylkeskommunale veiledningstjenester må samordnes og systematiseres. Utviklingen av private konsulenttjenester i distriktene må oppmuntres.

· Datateknologi i kombinasjon med forbedrede telekommunikasjoner gir store muligheter for desentralisering av arbeidsplasser. Disse muligheter må utnyttes bevisst for å styrke næringsliv og offentlig forvaltning i distriktene.

· Innsatsen for forskning, utvikling og friere etableringsmuligheter innenfor havbruk (akvakultur) må styrkes for å gi nye betydlige sysselsettings- og vekstmuligheter i kystområdene.

· Tiltak på samferdselssektoren må ha som siktemål å dekke distriktenes behov for trygg, rask og rasjonell transport av passasjerer og gods. Gode transportmuligheter er viktig for å gi virksomheter i distriktene bedre muligheter til å konkurrere om markedene.

· Distriktspolitiske og andre virkemidler som økt støtte til markedsføring, må også rettes inn mot reiseliv/turisme, slik at man bedre kan utnytte distriktenes tilbud på dette området.

· Samisk Utviklingsfond må sikres tilstrekkelige midler.

· Det må legges økt vekt på etterprøving av de forskjellige distriktspolitiske virkemidler, med sikte på bedret effektivitet.

· Det er nødvendig med en særlig styrking av utdanningssektoren i Finnmark og Nord-Troms.

BYPOLITIKK

En aktiv bypolitikk er en vesentlig forutsetning for et funksjonsdyktig samfunn med allsidig kultursentra og gode muligheter for utvikling av et variert arbeids- og næringsliv og for å opprettholde sosial standard.

Større bysentra står i dag overfor store problemer. Mange bymiljøer er fortsatt preget av forfall i boligmassen og store miljøproblemer, bl.a. på grunn av trafikk. Endringen i befolkningssammensetningen og utflytting gir en negativ utvikling i forholdet mellom skatteinntekter og nødvendige sosiale oppgaver.

Det bør nedsettes en kommisjon med sikte på å fremskaffe en bedre oversikt over storbyenes spesielle utgiftsbehov og til å avklare det økonomiske mellomværende mellom staten og de større byene. Dette arbeidet må sees i sammenheng med konsekvensene av det nye inntektssystemet for kommunene.

· Ved fordelingen av statlige tilskudd må det tas hensyn til byenes spesielle oppgaver og problemer.

· Gjennom rehabilitering og nybygging må det settes inn betydelige ressurser i byfornyelsesarbeidet.

· Den private byfornyelsen må stimuleres ytterligere. Ordninger med muligheter for skattefrie avsetninger som kan dekke inn utgiftene til nødvendig vedlikehold vurderes innført.

· Statsbankenes utlånsregler må ta hensyn til de spesielt høye tomtekostnadene i en del byer og tettsteder.

· Bestemmelsene for jordvern og bolig- og arealplanlegging må praktiseres på en måte som fremmer aktive og levende bymiljøer, og slik at byer med arealknapphet ikke tvinges til å ta i bruk urimelig dyre utbyggingsområder.

· Det må legges større vekt på å styrke og utvikle nye samarbeidsformer og kontaktvirksomhet mellom kommunene og bedriftene.

· Myndighetenes arbeid med å forenkle og avskaffe regler og lovverk som hindrer nyetableringer og utvidelser må fortsette. Etableringsloven oppheves.

· De store byene må få tilskudd til kollektivtransport mest mulig på linje med landet forøvrig. Det må oppmuntres til interkommunalt og regionalt samarbeid for å bygge ut et bedre kollektivt trafikktilbud. Blant annet gjennom NSB må Staten medvirke til en bedre samordning av takstpolitikken og lokaltrafikken.

· Det må også sees nærmere på effektivisering av det kollektive transporttilbud ved f.eks. en oppmyking av konsesjonsgrenser for å redusere behovet for offentlige overføringer og tilskudd. Blant annet gjennom NSB må staten medvirke til en bedre samordning av takstpolitikken og lokaltrafikken.

· Ved tildeling av riksveimidler må det tas hensyn til byenes behov for utbygging av gjennomfartsårer som også ivaretar hensynet til bymiljøet.

· Utgifter til kulturinstitusjoner som er av betydning for større områder, må ikke i urimelig grad legges på vertskommunene.

· De større byer har en langt større konsentrasjon av sosiale og helsemessige problemer. Bl.a. er det en sterkt økende andel aleneboende over 80 år. De statlige overføringer bør ta hensyn til den utgiftsvekst dette medfører.

· De statlige overføringer må også ta hensyn til at problembelastede personer søker til byene, som dermed får ansvar for utsatte grupper utover sin egen befolkning.

SAMFERDSEL OG TRAFIKKMILJØ

Samferdselspolitikken er et viktig virkemiddel for å nå de mål som er trukket opp for samfunnsutviklingen.

Målsettingen om trygg, rask og rasjonell transport i alle deler av landet er av særlig betydning for å styrke næringslivets konkurranseevne og utviklingsmuligheter.

Bruken av personbil er en forutsetning for at vårt moderne samfunn skal fungere tilfredsstillende. Samferdselen må imidlertid planlegges slik at vesentlige trafikk- og miljøproblemer unngås. Det må derfor satses på utbygging av et hovedveisystem som kommer minst mulig i konflikt med boligområder, skoleveier m.m. og som samtidig gir de kollektive transportmidler bedre arbeidsvilkår og muligheter. Trafikksikkerhetsarbeidet må fortsatt gis høy prioritet.

· Samferdselsektoren må sikres ressurser slik at investeringsaktiviteten har et forsvarlig nivå, med sikte på et tilstrekkelig tempo i gjennomføringen av høyt prioriterte prosjekter.

· Arbeidet med deregulering og forenkling i samferdselssektoren må fortsette. Samferdselsloven liberaliseres ytterligere for å gi brukerne og samfunnet rask og rasjonell transport av gods og passasjerer til lavest mulig kostnad.

· Det er fortsatt en viktig oppgave å skaffe alle deler av landet et tilfredsstillende veinett, og bevilgningene på denne sektor må først og fremst sikre en rasjonell fullføring av påbegynte anlegg. For å redusere næringslivets transportkostnader legges vekt på standardforbedringer som kan muliggjøre økt akseltrykk og kortere perioder med kjørerestriksjoner enn i dag.

· Bruken av anbud i Vegvesenets anleggsvirksomhet og vedlikehold trappes opp. Vegvesenet bør samarbeide med private i å løse behovet for service langs riksveiene.

· Bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak må fortsatt ha høy prioritet, og det må legges avgjørende vekt på trafikkmiljø og trafikksikkerhet både for bilister og myke trafikanter. Arbeidet med bygging av gang- og sykkelstier må fortsette etter behov, særlig i tettbygde strøk. Bruken av alle trafikksikkerhetstiltak må vurderes etter nytte/kostnadsprinsippet. Det må drives et mer holdningsskapende arbeid, og intensjonene i Mønsterplanen for trafikkundervisning må følges. Det må arbeides videre med sikring av planoverganger.

· Trafikkontroll og andre forebyggende tiltak konsentreres først og fremst om steder og tidspunkter hvor ulykkesfrekvensen er særlig høy. Reaksjoner mot uansvarlig kjøring og andre overtredelser av trafikkregler som direkte berører sikkerheten skjerpes.

· Den påbegynte omlegging av engangsavgiften på personbiler videreføres for å stimulere til anskaffelse av sikkerhets- og miljømessig godt utstyrte og konstruerte biler.

· Utbygging og drift av flyplasser er sentrale oppgaver innenfor norsk samferdsel, og det legges derfor betydelig vekt på oppfølging av det utbyggingsprogram som er nedfelt i Norsk Luftfartsplan.

· Siktemålet med de ekstraordinære veibevilgninger til Nord-Norge er ferjefri E-6, bedre tverrforbindelser og bedre bæreevne på de eksisterende veier i landsdelen. Høyre mener dette på en bedre måte ivaretar landsdelens samlede transportbehov enn en videreføring av Nord-Norge-banen.

· Det må være adgang til opprettelse av vei- og broselskaper for å løse spesielle utbyggingsoppgaver raskere ved finansiering gjennom bompengeordninger. Initiativet til slike løsninger må komme fra lokalmiljøet.

· For å gi flest mulig adgang til de reisemuligheter flytrafikk gir, bør det satses på en kombinasjon av stamflyplasser, kortbaneplasser og linjetaxiplasser tilpasset transportbehovene.

· Stamflyrutene må fortsatt drives uten offentlig tilskudd. Det stimuleres til videreutvikling av takstsystemer som gir rimelige reisemuligheter til tider og på strekninger hvor det er ledig kapasitet. Rutemønsteret utvikles med sikte på rasjonelle og gode trafikkløsninger for alle deler av landet.

· Der behovet tilsier det bør direkte internasjonale ruteforbindelser etableres. Dette vil redusere presset på Oslo-områdets flyplasser.

· For å sikre publikum best mulig tilbud bør konsesjonsbestemmelsene såvel for innenlands- som utenlandstrafikk mykes opp.

· Luftfartsloven og dens forskrifter gjennomgås nøye med sikte på forenklinger og fjerning av unødvendige byråkratiske bestemmelser, som hindrer rasjonell lufttransport.

· Det bør vurderes om flere av de tjenester som ligger under lufthavnforvaltningene kan overføres til private.

· Sjøtransport vil fortsatt være av stor betydning for fremsending av gods og forholdene for sjøtransporten må derfor bedres. Dette bør skje gjennom konkurranse på mest mulig like vilkår, hvor målet er å opprettholde en usubsidiert kystgodsruteflåte og fraktefartøynæring.

· Det stimuleres til økt innsats for å skape totale transportløsninger hvor også sjøtransport inngår. Dette betyr at det må legges betydelig vekt på en effektivisering av havnefunksjonene og en god samordning av sjøtransport med for- og ettertransporter med andre transportmidler.

· Hurtigbåtene er blitt et viktig ledd i trafikkmønsteret i kystdistriktene. Videre utbygging av hurtigbåter må sees i sammenheng med de andre transportmidlene i kyststrøkene med sikte på å komme frem til gode totale transportløsninger.

· Ferjedrift er fortsatt nødvendig i store deler av landet, og et godt ferjetilbud er derfor avgjørende for såvel bosetting som næringsliv. Tilbud og ferjetakster må i første rekke tilgodese de som regelmessig er avhengig av ferjer.

· Jernbanen må gis slike rammebetingelser at den på en rasjonell måte kan ivareta sin del av transportarbeidet. Gjennom et sanerings- og satsingsprogram tas det sikte på bedre utnyttelse av jernbanens konkurransefortrinn i forhold til andre transportmidler. Dette gjelder i første rekke gods- og persontransport over lange avstander og nærtrafikk i og omkring våre større byer hvor veinettet er overbelastet. Her vil jernbanetransport kunne bety miljømessige fordeler.

· Det må legges vekt på å få til en bedre arbeidsdeling mellom jernbane og andre transportmidler. Dette innebærer en sanering av de transporttjenester hvor jernbane er uøkonomisk, og hvor andre transportformer kan utføre arbeidet like godt og billigere. Arbeidet med rasjonelle økonomistyringssystemer videreføres.

· Rutebildriften må baseres på rasjonelle, selvstendige selskaper som har forankring i det lokale miljø. Utviklingen av langruter og ekspressbusser over lengre distanser følges opp. Arbeidet med fleksibel takstpolitikk innenfor rutebilnæringen videreføres.

· Det offentlige må gjennom målrettet bruk av subsidier medvirke til at alle deler av landet kan ha et tilfredsstillende rutetilbud. Transportselskapene gis selvstendig økonomisk ansvar for egen drift innenfor gitte tilskuddsrammer. På denne måten oppnås effektiv subsidiebruk, og offentlig detaljstyring og byråkrati unngås.

· Det er et siktemål at alle subsidierte transportmidler snarest kommer over på det system som eksisterer for lokale bil- og båtruter. Ansvar for ferjedrift vurderes overført til fylkeskommunene for bedre å kunne se det totale lokale transportapparat i sammenheng.

· Spørsmålet om en minste transportstandard vurderes i det enkelte fylke og sees i sammenheng med de transportbehov som eksisterer.

POSTTJENESTER

Postverket har ansvaret for å sikre publikum i alle deler av landet et dekkende tilbud av posttjenester basert på markedets behov og etterspørsel. Nye utfordringer og økt konkurranse kan ikke møtes med utvidet monopol. Postverket må ikke gis konkurransefortrinn i form av avgiftsfritak på tjenester som tilbys i konkurranse med andre. I stedet må det satse på produktutvikling og markedsorientert planlegging. Den totale økonomiske styring må bedres og produktiviteten økes.

· Postverkets forvaltningsmessige stilling vurderes nøye. Som et ledd i å redusere detaljstyringen overføres deler av takstfastsettingen fra Stortinget til Regjeringen .

· Postsparebankens profil som distriktsbank opprettholdes uten at virkeområdet utvides utover dagens tjenestetilbud.

· For å sikre bankens konkurranseevne må den ha rimelige utlånsrammer, og mulighet til en smidig rentefastsetting innenfor de totale rammer myndighetene fastsetter.

· Bankgiro og Postgiro samordnes. En slik samordning vil i tillegg til bedre kundeservice også gi store samfunnsmessige innsparinger. Dersom det innføres gebyrer på disse tjenestene, bør det innføres rente på Postgirokonti for å sikre reell konkurranse.

· Postverket og Televerket bør finne frem til hensiktsmessige samarbeidsformer når det gjelder elektronisk betalingsformidling, og delta aktivt i utviklingen av denne tjenesten.

· Det må vurderes om det bør gies adgang til privat konkurranse på områder som i dag er underlagt Postverket.

TELETJENESTER

Utbyggingen av teletjenester er forsert med sikte på å avvikle telefonkøene og styrke tilbudet av allsidige teletjenester. Særlig for næringslivets konkurranse- og utviklingsmuligheter er rimelige og rasjonelle telekommunikasjoner av stor betydning. Det er derfor fortsatt nødvendig med et høyt investeringsnivå for å kunne møte denne utfordring. Televerkets fremtidige tjenestetilbud og organisering må sees i sammenheng med en høyt utviklet datateknologi. Det er en nasjonal hovedoppgave å sikre offentlig forvaltning, næringslivet og den enkelte bruker rimelig og god tilgang på de nye teletjenester så som elektronisk post og betalingsformidling, teledata, datanett, billedoverføring og personsøking. Private selskaper må sikres adgang til utvikling, utbygging og formidling av dette nye og fremtidsrettede tjenestespekter.

Utviklingen av fjernsyns- og kommunikasjonstjenester er av stor betydning både kulturelt, industrielt og samferdselspolitisk. Her skiller særlig kabelutbyggingen seg ut som et viktig økonomisk satsingsområde. Økt engasjement i kabelutbygging til fjernsynsformål kan for Televerkets del kun komme på tale i den utstrekning dette kan tilpasses etatens primæroppgaver, som fortsatt må være telefonutbygging og nye teletjenester for næringslivet.

· Det satses på en raskest mulig utbygging av et landsomfattende system for nye telekommunikasjonstjenester. Etter Høyres mening er det hverken ønskelig eller nødvendig at Televerket overalt skal eie spredningsdelen av dette nettet. Derimot må Televerket sikres bruksrett og fastsette krav slik at det er tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på nett og utstyr for de fremtidige tjenester.

· Utbygging av lokale tele- og abonnentnett og leveranse av brukerutstyr sees i sammenheng og markedsføres i åpen konkurranse mellom Televerket og private utbyggere og leverandører.

· For å sikre mest mulig reell konkurranse må det forhindres at Televerkets anbud subsidieres av egne monopolbeskyttede tjenester.

· Åpen konkurranse på utstyrssiden er et annet viktig virkemiddel for å skape et marked tilpasset kundenes behov. Alt brukerutstyr, herunder digitale hussentraler og bedriftsinterne nettverk må derfor unntas fra Televerkets monopol, og det etableres en frittstående instans for typegodkjenning som sikrer en fri og likeverdig konkurransesituasjon.

· Prisen på norske teletjenester er til tross for en markert oppbremsing de senere år, fortsatt for høy. Anvendelse av ny teknologi, økt produktivitet og bedre kapasitetutnyttelse er nøkkelelementer i bestrebelsene på å sikre rimeligere og rasjonelle teletjenester.

· Takstsystemet må vurderes med sikte på en rimelig takstutvikling mellom sentra og deres naturlige omland.

· Etterhvert som den teknologiske utvikling reduserer avstandskostnadene ved telefonbruk, må takstene for rikstelefonsamtaler reduseres.

· Organiseringen av Televerkets konkurransevirksomhet, omfanget av monopolvirksomheten og eierformen må vurderes påny etter å ha virket en tid, for å sikre at intensjonen om like konkurransevilkår blir ivaretatt.

· For nye teletjenester må takstpolitikken baseres på full kostnadsdekning. Enhetstakster benyttes dersom kostnadene kun i beskjeden grad bestemmes av avstand mellom sender og mottager.

REISELIV

Reiselivsnæringen står foran store og interessante utfordringer og muligheter. Dette stiller krav både til næringen selv og til de offentlige myndigheter. Grunnlaget for en offensiv og fremtidsrettet reiselivspolitikk må skapes gjennom konstruktivt og målrettet samarbeid mellom næringens ulike bransjer og med myndighetene. Bransjens hovedutfordringer ligger i riktig produktutvikling, effektiv markedsføring, økonomistyring og lederutvikling. Som et viktig supplement kommer en målrettet offentlig planlegging.

· Det offentlige engasjement må ta utgangspunkt i det klare vekstpotensiale og den distriktspolitiske betydning næringen har.

· Reiselivsnæringen må i større grad likestilles med andre næringer i skatte- og avgiftspolitisk sammenheng. Det gis støtte til produktutvikling, og det internasjonale markedsføringsapparat styrkes. Den generelle markedsføring og presentasjon av Norge utenlands intensiveres.

· Prøveordningene med bedriftsveiledning gjøres permanente, og markedsføringsstøtten innenfor DU-systemet bygges ut.

· Arbeidet med å forenkle og avvikle unødige offentlige reguleringstiltak føres videre.

Hotell- og restaurantnæringens utvikling må baseres på å skape konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter. Ansvaret for dette ligger først og fremst hos næringen selv.

Næringens hovedoppgave blir å videreutvikle og markedsføre varierte tilbud i et nasjonalt og internasjonalt marked med stigende krav til kvalitet, komfort og allsidig service. Dette vil stille sterke krav til produktutvikling og markedsføring.

· For best å kunne møte en sterk internasjonal konkurranse må finansieringsordninger, distriktspolitiske virkemidler og eventuelle øvrige rammebetingelser samordnes og effektiviseres.

· Reglene for tildeling av skjenkebevillinger liberaliseres, og reglene for alkoholservering gjennomgås nøye med sikte på å fjerne urimelige og inkonsekvente bestemmelser. Skjenkerettsbestemmelsene må håndheves konsekvent.

· Utdanningstilbud i reiselivsfag i tilknytning til økonomisk-administrative linjer ved distriktshøyskolene bygges videre ut. Norsk Hotellhøgskole må sikres tilstrekkelige ressurser til bedre å kunne ivareta næringens behov for høyt kvalifisert arbeidskraft.

· Gjennom forenklinger og avbyråkratisering legges forholdene best mulig til rette for økt konkurranseevne og bedre tilpasning til forbrukernes og markedets behov.

LANDBRUK

Høyre vil arbeide for en aktiv bruk av produksjonsgrunnlaget, videreutvikle produksjonskompetansen og stimulere til en effektiv bruk av ressursene i norsk landbruk. Landbrukspolitikken må ta hensyn til at det samlede produksjonsmålet i hovedsak er nådd.

Landbruket må fortsatt utgjøre en viktig del av grunnlaget for arbeidet med å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Landbruket er viktig for livskraften i mange lokalsamfunn, og derfor også et grunnlag for andre distriktspolitiske tiltak. Det er derfor nødvendig å sikre jordbrukernes inntekter gjennom en kombinert bruk av priser og andre tiltak. Statstilskuddenes andel av jordbruksavtalen må ikke økes.

· Markedsforholdene i jordbruket tilsier at, med unntak for allerede igangsatte utbyggingsbruk, bør statlige midler normalt ikke nyttes til nye utbyggingsbruk.

· Skatte- og avgiftspolitikken må ta sikte på å lette generasjonsskifter.

· Mindre bruk styrkes ved salg av offentlige skog- og jordbruksarealer, der hvor dette gir bedre samlet ressursutnytting. Jordbrukspolitikken må tilpasses tiltak overfor landbruksnæringen for øvrig.

· Ressursene i landbruksnæringen må sikres gjennom aktivt jordvern.

· Investeringer og avvirkning i skogbruket må stimuleres gjennom skatteregler og offentlige tilskudd ut fra den positive samfunnsøkonomiske effekt dette har. Skogbruket henter sine inntekter i markedet og inntektspolitisk kobling med jordbruksavtalen avvises. Overføringen av investeringsmidler fra jordbruksavtalen til investeringer i skogbruket videreføres. Innslaget av konkurranse i tømmermarkedet økes. Eventuell støtte til skogindustrien må utformes slik at man unngår konkurransevridning. Virkesfordelingsloven avvikles.

· Gjennom energipolitikken må det legges opp til å utnytte bioenergiens muligheter. Overføringene til landbruket og skattereglene må omlegges med sikte på å stimulere investeringer på dette området.

· I skogen rundt tett befolkede områder bør det i samarbeid mellom skogeierne og myndighetene utarbeides flerbruksplaner hvor hensyn tas både til skogbrukets ressursskapende oppgaver, og almenhetens interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv.

· Utmarksressurser må utnyttes bedre. Virksomhet som turisme, jakt og fiske vil kunne bidra til å bedre det enkelte bruks økonomi. Det må satses på en mer effektiv utnyttelse av den ressurs ferskvannsfisket representerer.

· Norske spritfabrikanter og Vinmonopolet gis adgang til selv å foredle og forestå eksport av egne produkter.

· For å fremme en fortsatt positiv utvikling i reindriftsnæringen og sikre en forsvarlig ressursutnyttelse, må det satses på forskning, undervisning og veiledning innenfor næringen. Omsetningen av reinkjøtt må bedres gjennom styrket markedsføring såvel innenlands som utenlands.

· Reineiernes muligheter til å utøve sin næring i de etablerte reinbeiteområdene må fortsatt sikres. Utvidelser av reinbeiteområdene bør skje ved frivillige avtaler.

· Den offentlige og private veiledningstjeneste, undervisning og forskning må i større grad samordnes. Forskningen må orienteres mot ny teknologi og styrkes, blant annet gjennom økt egeninnsats fra næringen selv.

· Konsesjonsloven må endres med sikte på å gjøre det enklere for den enkelte å kjøpe og selge eiendom. Livsarvingers rett til å overta landbrukseiendom må gå foran boplikten, forutsatt at driveplikten oppfylles. Av odelsberettigede må den som er villig til å bosette seg på eiendommen ha fortrinnsrett.

· Det offentlige skal ikke mot selgers vilje kunne benytte forkjøpsrett dersom forbehold mot dette er tatt med i kjøpekontrakten.

· Den spesielle konsesjonsplikten for kjøper som fra før har eiendom i kommunen, oppheves.

· Skattereglene må tilpasses næringens spesielle og langsiktige karakter.

· Næringen bør i større grad enn hittil dekke sitt kapitalbehov gjennom de ordinære låneinstitusjoner.

· Høyre gir sin tilslutning til landbrukssamvirket, men vil avvise forslag om økt monopolisering av omsetning av landbruksprodukter. Produsentene må gis størst mulig frihet til å velge om de vil selge sine produkter til samvirke eller private omsetningsledd.

· Det bør stimuleres til økt produksjon i pelsdyrnæringen. Dette er en næring som kan ha stor betydning for distriktene.

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENE

Norges betydelige havressurser, vår høye kompetanse innen fiskeri og hensynet til verdens matvareforsyning tilsier en aktiv norsk fiskeri- og havbrukspolitikk. Høyre vil legge stor vekt på å fremme en effektiv og markedsorientert næring, som kan bidra til å sikre bosetting i kyst-Norge, trygge arbeidsplassene i næringen og utnytte de store eksport- og vekstmuligheter som næringen representerer.

Svingninger i ressursgrunnlaget og på markedene samt strukturelle problemer skaper vanskeligheter i næringen. Det vil derfor fortsatt være nødvendig med statlig støtte til næringen i slike situasjoner.

Høyre legger stor vekt på at støttetiltak og andre virkemidler utformes slik at de bidrar til å bedre næringens effektivitet og reelle lønnsomhet, og styrker markedenes funksjonsevne. Målet må være å gjøre næringen minst mulig avhengig av offentlig støtte. Tiltak som mer direkte påvirker fiskernes inntekter må fordeles mest mulig rettferdig.

Høyre ser det som en grunnleggende oppgave å sikre en forsvarlig ressursforvaltning. Reguleringen av fisket må ha som formål å bygge opp fiskebestanden til et størst mulig langtidsutbytte. Ved utformingen av fiskeriavtaler med andre land må det legges vekt på å ivareta norske interesser ut fra den betydning fiskeriene har i mange distrikter. Høyre vil legge stor vekt på at det skapes respekt for internasjonale avtaler om ressursbevaring. Havbruksnæringen vil i årene fremover få en stadig økende betydning for næringsgrunnlaget på kysten. Forholdene må legges til rette slik at markedsmulighetene på eksportsiden kan utnyttes best mulig.

· Konsesjonsordningene i fisket har vist seg å ha mange svakheter. Derfor bør nye konsesjonsordninger unngås, og de gamle søkes avviklet så snart dette er praktisk mulig. De konsesjonsordninger som fortsatt er nødvendige må praktiseres slik at man får en mest mulig rasjonell utnyttelse av flåten.

· Arbeidet med å få fjernet unødvendige næringsmessige reguleringer må intensiveres ytterligere. Lov og regelverk må forenkles med sikte på å lette næringens arbeid med omstilling og nyskapning.

· Høyre mener det er nødvendig med en sterk satsing på forskning, både for å kartlegge kjente ressurser og for å utnytte nye og hittil lite utnyttede ressurser.

· Nødvendig tilpasning mellom kapasiteten i deler av fiskeflåten og ressursgrunnlaget bør fortrinnsvis skje gjennom kondemnering eller salg av eldre og uhensiktsmessige fartøyer. Behovet for fornyelse av flåten må løses gjennom tiltak som samtidig hindrer uønsket kapasitetsøkning.

· Det må arbeides for en bedre utnyttelse av råstoffet, samtidig som det må legges stor vekt på tiltak som kan bidra til å styrke kvaliteten på norske fiskevarer.

· Arbeidet med produktutvikling og markedsføring må stimuleres med sikte på å utvide eksisterende markeder og utvikle nye.

· De sosiale forhold for fiskerne må bedres og utdanningsmulighetene utbygges både i fiske og fiskeindustrien.

· Høyre vil oppmuntre til et bredt samarbeide om markedsføring og eksporttiltak i næringen. Fiskeeksporten må liberaliseres ytterligere. Høyre ønsker ikke offentlig samordning av fiskeeksporten.

· Råfiskloven og Tilvirkerloven, samt praktisering av disse, må gjennomgås med sikte på å komme fram til et mer rasjonelt og markedsrettet omsetningssystem .

· Fiskeindustrien må gis samme arbeidsvilkår som andre eksportnæringer.

· Det må arbeides videre med å styrke fiskeindustriens plass og rettigheter innen fiskerinæringen.

· Rettledningstjenesten for fiskerinæringen må effektiviseres og samordnes. Tjenesten må ikke unødig pålegges forvaltningsoppgaver til fortrengsel for rettlednings- og tiltaksarbeidet.

· Høyre mener at importmonopolet gjennom Norsk Fiskeredskapsimport kan avvikles.

· Høyre vil fortsatt arbeide for å styrke sikkerheten i fiskeflåten, og for å redusere risikoen for forlis. Sikkerhetsopplæring for fiskere må påbys.

· Det bør vurderes om fiskerinæringen i større grad kan bidra til å finansiere en del av de servicetjenester den offentlige forvaltning yter overfor næringen.

· Høyre vil arbeide for at fiskeoppdrettsnæringen får gode arbeidsvilkår og at næringen får utvikle seg naturlig. Høyre vil derfor gå inn for en mest mulig fri adgang til å etablere seg i næringen, og avviser offentlig regulering basert på markedsvurderinger. Den offentlige innsats innen veterinærtjeneste, kvalitetskontroll og offentlig veiledning må bygges ut i takt med behovet.

· Det må satses sterkere på forskning og utvikling innenfor oppdrett og annen akvakultur. Utdanning og veiledningstjeneste må bedres.

· Arbeidet med å klarlegge de juridiske, økonomiske og miljømessige spørsmål i forbindelse med akvakultur må følges opp.

SKOLE- OG UNGDOMSPOLITIKK

Foreldrene har hovedansvaret for å gi barn og ungdom en god og trygg oppvekst. Offentlige myndigheter har likevel et klart ansvar for tilrettelegging av best mulig oppvekstmiljøer. I offentlig planlegging må det tas hensyn til barns og unges behov.

Et viktig prinsipp for Høyre er at ungdomspolitikken skal bidra til at unge mennesker skal bli aktive deltagere i et samfunn, der plikter og rettigheter, medinnflytelse og ansvar hører sammen. Ungdom må stimuleres til verdivalg og livssynsmessig engasjement.

Skolen skal støtte hjemmet i oppdragelsen av barn og unge. Det må legges vekt på medansvar, selvstendighet, toleranse og arbeidsvilje. God utdanning, praktisk eller teoretisk, er en stadig viktigere forutsetning for den enkeltes muligheter til å innvirke på sin egen livssituasjon. Høyre ser det som en sentral samfunnsoppgave å sikre at alle får tilbud om en utdanning etter interesser, evner og anlegg.

Høyre vil hevde kravet til kvalitet i utdanningen. Skolens hovedoppgave er å formidle kunnskaper og innøve ferdigheter, gode arbeidsvaner og ansvarsbevissthet. Det er nødvendig å øke kunnskapsnivået og bedre den faglige kvalitet på vår arbeidskraft.

Høyre vil understreke at ungdomspolitikken ikke kan løsrives fra andre deler av politikken. Ungdomsproblemer er ofte resultat av problemer knyttet til familiesituasjonen, bomiljø, arbeidsmarked og utdanning. Arbeid eller skoleplass er viktige forutsetninger for gode oppvekstmuligheter.

En del problemer er likevel spesielle for ungdommen, og må løses gjennom særlige tiltak hvor også det offentlige må hjelpe til. Ikke minst krever rusmiddelproblemene et bredt spekter av tiltak, koordinering og samarbeid på alle plan. Samtidig vil det være nødvendig å møte vanskeligstilt ungdom med særskilte tilbud.

Høyre vil arbeide for at all ungdom får tilbud om arbeid eller utdanning.

UNGDOMMEN OG SAMFUNNET

· I arbeidet for å sikre all ungdom arbeid eller skoleplass, vil Høyre utvide opplæringstilbudet i arbeidslivet, styrke skoletilbudet og opprette midlertidige arbeidsplasser. Det offentlige må gi støtte til prosjekter som ungdom selv tar initiativ til.

· For å gjøre det lettere for ungdom å få arbeid bør arbeidsmiljølovens bestemmelser mykes opp. En større grad av lønnsdifferensiering vil gjøre det lettere å skaffe arbeid til unge. Det offentlige som arbeidsgiver bør her gå foran.

· Høyre vil arbeide for at unge lettere kan skaffe seg bolig, blant annet ved å øke etableringslånene og legge forholdene til rette for økt sparing og egeninnsats. Kommunene bør tilby egne tomter til ungdom. Ved en slik ordning må man vurdere å innføre en forpliktelse til sparing. For ungdom som ikke selv oppnår tilstrekkelig sikkerhet for lån i private banker, bør det etableres en ordning hvor kommunen står som garantist for lånet.

· Kampen mot narkotika og andre rusmidler intensiveres. Det legges særlig vekt på holdningsskapende tiltak. Et utstrakt samarbeide mellom skole, sosial- og politietat er her helt nødvendig.

· Høyre vil styrke barne- og ungdomsvernet, blant annet ved å øke barnevernets ressurser og utbygging av tiltakskjeder i kommunene. Det er viktig å støtte både frivillige organisasjoner og fritidsklubbenes arbeid og kommunenes oppsøkende barne- og ungdomsarbeid.

· Lokaler og idrettsanlegg på skoler må i større grad kunne disponeres til barne- og ungdomsaktiviteter også etter skoletid.

· Høyre vil fortsatt arbeide for en bedre samordning av offentlig og privat innsats innenfor ungdomsmiljøene.

· De frivillige ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle i å mobilisere til deltagelse og ansvar. Offentlig støtte til disse organisasjonene bør derfor økes.

· Fritidsklubber, ungdomshus og kommunale tilbud må drives ut fra ungdommens eget behov. Ved å la ungdommen få delta i utformingen av tiltakene, kan man i større grad stimulere til eget initiativ og lokalt engasjement.

GRUNNSKOLEN

Grunnskolens viktigste oppgave er å formidle grunnleggende verdier og kunnskaper. Høyres mål er å heve kvaliteteten i skolen, både faglig, pedagogisk og sosialt, og derved utvikle en bedre grunnskole for alle elever. Idag er det et problem særlig på ungdomstrinnet at mange elever oppfatter skolen som for teoretisk, mens andre ikke møter tilstrekkelige utfordringer til å yte sitt beste og strekke seg mot nye mål.

I Norge påbegynnes og avsluttes skolegangen senere enn i land vi sammenligner oss med. Årskullene er de senere år sterkt redusert. Denne nedgang vil fortsette i årene fremover. Det gjør det mulig å gjennomføre en senkning av skolealderen uten en vesentlig utbygging av skolekapasiteten. Høyre mener denne mulighet bør benyttes til gradvis å senke alderen for skolestart til 6 år.

· Høyre mener at skolens fremste praktiske oppgave er å formidle kunnskaper, ferdigheter og gode arbeidsvaner. Undervisningen i de sentrale ferdighetsfagene må bygge på fellesstoff/basisstoff, slik at elevene får et felles grunnlag av almenne kunnskaper og ferdigheter.

· Høyre går inn for å beholde karakterer og eksamen i ungdomsskolen. Men Høyre ser samtidig positivt på at det i det pedagogiske utviklingsarbeidet gjøres forsøk med supplerende evalueringsformer.

· For å kunne gi hver elev en undervisning som er best mulig tilpasset den enkeltes forutsetninger, er det nødvendig med ulike former for differensiering. Det må åpnes videre adgang til undervisning av elever i gruppe etter evne og arbeidstempo.

· Utviklingen tilsier at det er nødvendig å rette økt oppmerksomhet mot kunnskapsnivået. Høyre vil derfor ta initiativ til at det utarbeides et program for nivåhevning på sentrale fagområder som norsk, matematikk og fremmedspråk. Det er nødvendig med en felles mobilisering av skolens ressurser i arbeidet for å styrke den langsiktige kompetanse.

· Høyre går inn for å styrke morsmålopplæringen, bl.a. ved å utvide timetallet for norskfaget.

· Det faglige innhold i valgfagene må styrkes for at skolen skal kunne gi en undervisning som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og interesser. I visse tilfelle bør valgfag kunne gi kompetanse ved inntak i videregående skole. Det bør imidlertid ikke stilles krav om at elevene skal ha gjennomført visse valgfag for å komme inn på bestemte studieretninger i den videregående skolen. Det må åpnes adgang for valgfag som fordypning i obligatoriske fag. Kombinasjoner av skolegang og arbeidslivserfaring må utbygges til å bli et tilbud for flere elever.

· Reformer må forberedes og gjennomføres i samarbeid mellom skolemyndigheter og elever, lærere og foreldre. Det lokale pedagogiske utviklingsarbeid må stimuleres.

· Funksjonshemmede elever bør integreres i vanlig grunnskole når dette er det beste for den enkelte elev. Det vil fortsatt være behov for spesialskoler for barn og ungdom som den vanlige grunnskole ikke kan gi et tilfredsstillende undervisningstilbud. Ved utforming av skolebygg må det tas hensyn til funksjonshemmedes behov.

· Kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet er viktig, og det må derfor legges vekt på et utvidet samarbeid om oppvekstmiljøet. Skolebygg må tilrettelegges for utvidede funksjoner som aktivitets- og samfunnshus for lokalmiljøet.

· Ressursbruken i skolen må vurderes med sikte på større omkostningsbevissthet og for å sikre at midlene i størst mulig grad går til å gjøre undervisningen bedre. Det vil i årene fremover ikke være rom for en generell økning av ressurstilgangen til skoleverket. I den grad det skulle være mulig å øke ressursene til den enkelte elev som følge av nedgang i elevtallet, vil Høyre prioritere tiltak som stryker undervisningens kvalitet, bl.a. ved å gi økte muligheter til deling av klassen i enkelte fag og aktiviteter.

· Arbeidet med å gi et mer alment pedagogisk tilbud til 6-åringer, i samarbeid mellom skole og barnehager, må fortsette. Dette bør gjøres i et tempo som er tilpasset de praktiske forhold i den enkelte kommune. Den sterke nedgangen i elevtallet i grunnskolen gjør det mulig å gjennomføre en senking av alderen for skolestart uten vesentlig økning av skolekapasiteten. Høyre mener denne muligheten bør benyttes for å bringe alderen for skolestart i Norge til 6 år. Den kapasitet som derved frigjøres i barnehagene må benyttes til å bedre barnehagedekningen. Samtidig forutsetter en tidligere skolestart at det foretaes nødvendige endringer i undervisningsopplegget. Dessuten må timetallet på barnetrinnet økes.

· Høyre ser det som en viktig oppgave å desentralisere større avgjørelsesmyndighet til den enkelte kommune og skole.

· Skolens samarbeidsorganer, der foreldre, elever, lærere og andre tilsatte er med, må utnyttes bedre i utviklingen av et godt skolemiljø.

· Høyre legger vekt på at skolene må ha tilgang på et variert utvalg av læremidler.

· Samiske elever må sikres lærebøker/skolemateriell på samisk. Retten til opplæring i og på samisk lovfestes.

· Høyre vil arbeide for at privatskolene sikres nødvendig økonomisk støtte for forsvarlig drift og frihet til å drive sin virksomhet i overensstemmelse med sitt formål.

· For å sette den enkelte elev istand til et mest mulig realistisk valg av yrke og studieretning i den videregående skole, må veiledningen i ungdomsskolen styrkes.

· Samfunnsutviklingen stiller nye krav til lærerutdanningen. Det er i større grad nødvendig å se behovet for grunnopplæring i sammenheng med behovet for videre- og etterutdanning. Det er viktig å styrke tilbudet om etterutdanning for alle kategorier lærere. En del av den frigjorte kapasitet innen almenlærerutdanning kan benyttes til styrket etter- og videreutdanning.

· Høyre ser det som viktig at elevene så tidlig som mulig blir fortrolige med bruk og anvendelsesmuligheter for moderne informasjonsteknologi. På denne bakgrunn må elevene i så stor grad som mulig forberedes på den utvikling samfunnet er inne i med hensyn til mediesituasjonen og bruk av EDB. Bruk av EDB bør inngå som fag der det er naturlig. Lærerne på alle trinn i skoleverket må settes i stand til å gi en slik undervisning.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

I en tid som i stadig høyere grad vil bli preget av behovet for omstilling og teknologisk fornyelse vil den største utfordring for den videregående skole i årene fremover bli å dekke samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft og samtidig tilfredsstille behovet for allmenn studieforberedelse.

For å kunne møte denne utfordring, er det viktig at det etableres et nærmere samarbeid mellom skolen og arbeids- og næringslivet om opplæringstilbud. Samtidig vil det bli en hovedoppgave å foreta en faglig opprustning av undervisningen, med sikte på å øke kunnskapsnivået og bedre den faglige kvalitet på vår arbeidskraft.

· Høyre vil fortsette utbyggingen av videregående opplæring, med sikte på å gi et tilbud til alle som ønsker å gå videre etter fullført grunnskole. Det er særlig viktig å styrke yrkesopplæringen på prioriterte områder.

· En større del av den fagrettede undervisningen bør skje i et samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Opplæring og arbeid i bedrift må bli en naturlig del av undervisningsopplegget i den videregående skole.

· Fylkene må legge vekt på at den videregående skole kan tilby undervisningsopplegg som er tilpasset det lokale arbeids- og næringsliv, og som kan stimulere til etablering av nye arbeidsmuligheter.

· Lærlingeordningen må være et reelt og fullverdig alternativ til yrkesopplæring i den ordinære videregående skole, og utvides til nye fag- og næringsområder. Støtten til lærebedriftene må være tilstrekkelig til å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger. Det offentliges informasjons- og oppfølgingsarbeid må styrkes. Offentlig virksomhet bør i større utstrekning tilby opplæringsplasser for lærlinger.

· Det må gis større muligheter til praksisrettede, kortere kurs i tilknytning til den videregående skole, som ledd i utvikling av et mer fleksibelt videregående opplæringstilbud.

· Utviklingen tilsier at det i dag er nødvendig å rette økt oppmerksomhet mot kunnskapsnivået. Høyre vil derfor ta initiativ til at det utarbeides et program for nivåhevning på sentrale fagområder som norsk, matematikk og fremmedspråk. Det er nødvendig med en felles mobilisering av skolens ressurser i arbeidet for å styrke den langsiktige kompetanse.

· Høyre mener det må vurderes hvordan de elever som viser spesielt talent og interesse for vitenskap og teknologi får bedre mulighet til å utvikle sine evner på dette område, også innenfor rammen av det videregående skoleverk.

· Skillet mellom naturfag, samfunnsfag og språkfag på allmennfaglig studieretning er i mange tilfelle kunstig med tanke på de krav samfunnet stiller. Det må derfor bli lettere å kombinere fag på tvers av den tradisjonelle linjedelingen.

· Inntaksreglene til videregående skoler må bygge på klare og målbare kriterier, som tar hensyn til elevenes faglige forutsetninger og den egeninnsats elevene har vist for å gjøre seg kvalifisert for den ønskede studieretning. I hovedsak bør opptak skje på grunnlag av karakterer, med tilleggspoeng for alder og yrkeserfaring. Høyre avviser bruk av alder som eneste grunnlag for inntak.

· Høyre vil arbeide for å virkeliggjøre funksjonshemmede elevers rett til videregående opplæring på linje med andre.

· Høyre går inn for at det utarbeides fagplaner med felles basisstoff i almenfag og yrkesfag. Det må tas sikte på at fagplanene jevnlig ajourføres. Dette er en forutsetning for å opprettholde et tilfredsstillende faglig nivå i de forskjellige studieretninger.

· EDB må i økende grad taes i bruk og inngå som arbeidsredskap i de fleste studieretninger. Det er nødvendig med en betydelig innsats i årene fremover for å sette skolen i stand til å gi et tilfredsstillende undervisningstilbud på dette område, med sikte på å møte samfunnets stadig økende behov for kvalifisert arbeidskraft.

· Høyre vil understreke at den raske teknologiske utvikling gjør det nødvendig å satse sterkere på etterutdanning av lærere. Det må legges vekt på at man gjennom kompetanseregler og lønnssystemet kan stimulere til kontinuerlig faglig ajourføring.

· Den enkelte videregående skole gis øket selvstyre. Skoleutvalget må få større frihet til å omdisponere midler innenfor den enkelte skoles budsjett.

· Høyre legger vekt på at skolene må ha tilgang til et variert utvalg av læremidler av høy kvalitet. For å holde elevenes kostnader nede må skolene unngå unødvendige utskiftninger av lærebøker.

· Høyre vil fjerne alle former for skolepenger i offentlig videregående skole som f.eks. egenandel for skoleskyss, papiravgift m.v.

· Lov om videregående opplæring må gjennomgås med sikte på forenklinger og delegering av avgjørelsesmyndighet.

· Den videregående skole må sikres tilgang på en tilfredsstillende pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste. Høyre mener dette må skje i nært samarbeid med den etablerte tjeneste som dekker grunnskolen.

· Høyre vil arbeide for å styrke yrkesveiledningen i den videregående skolen, for bl.a. på denne måten bidra til at den enkelte elev blir seg mer bevisst hva valg av yrke og høyere utdanning innebærer.

· Det må arbeides for at idrettsutøvere som er under utdanning sikres bedre muligheter for å kombinere utdannelse med fortsatt aktiv idrettsutøvelse.

VOKSENOPPLÆRING

Raske endringer i samfunnet og omskiftninger i den enkeltes livssituasjon fører til behov for opplæring i voksen alder. Voksenopplæring skal gi bedre grunnlag for deltagelse i samfunns- og arbeidsliv, og en rikere fritid.

Høyre legger vekt på den opplæringsmessige og kulturelle betydning av opplysningsorganisasjonenes virksomhet. Også bevilgningene til voksenopplæring må imidlertid vurderes i forhold til de oppgaver som må løses innen andre deler av undervisnings- og kultursektoren.

· Tilskuddsreglene må utformes med sikte på budsjettmessig styring og en mest mulig effektiv bruk av midlene samtidig som organisasjonene gis et rimelig grunnlag for sin planlegning.

· Utviklingen av ny teknologi skaper nye kunnskapsbehov, og øker behovet for etterutdanning. Høyre mener det er viktig at det blir utviklet egnede voksenopplæringstilbud om slike emner, for å øke kompetansen og styrke mulighetene for trygg og tilfredsstillende sysselsetting.

· Ved tildeling av offentlig støtte til voksenopplæring skal tiltak for dem som ikke har fått den utdannelse de ønsker i ung alder, samt opplæring i sosiale og medisinske institusjoner, prioriteres .

· Avgrensningsreglene i voksenopplæringsloven og dens forskrifter bør innskjerpes. Det må innføres begrensninger i hvilke emner som gir grunnlag for støtte.

· Støtteberettigede tiltak må være åpne for almenheten. Opplæringstiltak som i praksis er organisasjonsinterne, bør ikke gis støtte etter voksenopplæringsloven. Dersom organisasjonenes virksomhet generelt anses å være av en slik art at de fortjener offentlig støtte, bør den gis i form av generelle tilskudd i stedet for direkte tilskudd til studieaktiviteten.

· Også voksenopplæringstiltak ved private skoler må sikres offentlig støtte.

·

HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

HØYERE UTDANNING

I vårt moderne samfunn er høyere utdanning av stor betydning, både for den enkelte og samfunnet som helhet. Målet er å skaffe samfunnet tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, bygge opp forskningskompetanse over et bredt felt, og så langt som mulig tilby den enkelte utdanning i samsvar med evner, interesser og forutsetninger.

Universitetenes og høyskolenes sentrale rolle som formidler av kunnskaper på et bredere felt må sikres. Det må legges stor vekt på krav til kvalitet og faglig høy standard. Samtidig bør det være rimelig samsvar mellom utdanningskapasitet og samfunnets behov for akademisk arbeidskraft, særlig når det gjelder ressurskrevende utdanningsretninger. De regionale høyskolers utdanningstilbud må videreutvikles.

I årene fremover vil det være en særlig viktig oppgave å styrke utdanningstilbudene på områder med betydelig vekstpotensiale for forskning og næringsliv. Både faglig og økonomisk vil det være riktig at slik økt utdanningskapasitet kan skje både ved utbygging i Norge og ved stimulanser til utenlandsstudier. Datateknologi, høyere teknisk utdanning og høyere økonomisk/administrativ utdanning peker seg de nærmeste årene ut som de mest aktuelle områder for økt utbygging av kapasitet innenfor høyere utdanning.

Høyre vil samtidig understreke den avgjørende rolle den humanistiske forskningen og samfunnsforskningen spiller i møte med nye samfunnsmessige utfordringer og i arbeidet mot et kvalitativt bedre samfunn. Forskning er en forutsetning for å kunne løse nye økonomiske, politiske og sosiale oppgaver. Samtidig er humanistisk forskning viktig for å møte de krav til kultur- og tradisjonsformidling som «informasjonssamfunnet» reiser.

· Med sikte på at tilgangen på akademisk arbeidskraft er i best mulig overenstemmelse med samfunnets behov, bør kapasiteten innenfor ulike studieretninger vurderes fortløpende. Nødvendige behovsanalyser bør iverksettes med sikte på best mulig balanse mellom utdanningskapasitet og behovet for akademisk utdannet arbeidskraft.

· Det må legges betydelig vekt på å styrke kontakten og samspillet mellom universitetene/høyskolene og næringslivet.

· For å stimulere utdanningsinstitusjonene til å foreta de nødvendige omstillinger og omprioriteringer, bør det gjennomføres endringer i budsjettsystemer og lov- og avtaleverk.

· Studier i utlandet bør stimuleres både av faglige og kulturelle grunner, samtidig som dette også vil lette norsk næringslivs internasjonaliseringsmuligheter. Staten bør fortsatt bidra til å tilrettelegge studieplasser for norske studenter i utlandet, og bedrifter og etater må stimuleres til å inngå samarbeidsavtaler om videreutdanning med utenlandske utdanningsmiljøer. Også universiteter, høyskoler og institutter bør i økende grad inngå samarbeidsavtaler med tilsvarende utenlandske institusjoner. Forholdene må legges til rette for tilleggsutdanning i utlandet for flere fag enn i dag.

· Forslag om automatisk adgang til høyere utdanning basert på alder og yrkeserfaring avvises. Etter Høyres mening må det holdes fast på prinsippet om at det skal stilles faglige minimumskrav for å få adgang til å studere. - Også innenfor høyere utdanning bør man bygge på et system med eksamener og karaktergiving. Karaktersystem og karakterbruk for høyere utdanningsinstitusjoner bør gjennomgåes med sikte på lettere overgang mellom studiesteder og bruken i arbeidslivet.

· Det må utvikles flere såkalte kombinasjonsstudier som kan gi en bredere kompetanse, f.eks. mellom økonomiske og tekniske fag og mellom språk og administrative fag.

· Det er et mål at alle universiteter og vitenskapelige høyskoler må kunne tilby organisert forskerutdannelse.

· Større sirkulasjon i undervisnings- og forskerstillinger må stimuleres, bl.a. ved økt bruk av åremålsstillinger. Det er i denne sammenheng også nødvendig å opprette flere rekrutteringsstillinger for å sikre tilgangen på kvalifiserte lærere og forskere.

· Distriktshøyskolene er en verdifull del av vårt utdanningssystem. En videre utbygging må imidlertid sees i sammenheng med de totale ressurser som kan stilles til disposisjon for høyere utdanning. Det må gis klarere regler for den kompetanse studier ved distriktshøyskolene skal gi. I enkelte fag bør undervisning også kunne legges utenfor selve høyskoleområdet.

· Erfaringene med de regionale høyskolestyrer bør vurderes, med sikte på ytterligere delegering av ansvar til styrene og videre til den enkelte høyskole. Den samordningsfunksjon de regionale høyskolestyrer idag har må styrkes.

· Private høyskoler må sikres støtte etter faste regler.

· Den nye situasjon i grunnskolen og den videregående skole stiller nye krav til lærerutdanningen. Den praktiskpedagogiske opplæring må derfor styrkes. Det er i større grad nødvendig å se behovet for grunnopplæring i sammenheng med behovet for videre- og etterutdanning. Det er viktig å styrke tilbudet om etterutdanning for alle kategorier lærere. En del av den frigjorte kapasitet innen almenlærerutdanning kan benyttes til styrket etter- og videreutdanning.

· Yrkeslærerutdanningen må styrkes faglig og pedagogisk i tråd med den økte vekt som er tillagt yrkesfaglige linjer i den videregående skole.

· Utdanningstilbudene for samisktalende lærere må bedres. Det bør vurderes om det er grunnlag for å opprette en egen samisk høyskole, eventuelt i felles nordisk regi.

· Den desentraliserte utdanning av lærere i Nord-Norge må opprettholdes og utvikles slik at denne utdanning blir fullt ut likeverdig med andre former for lærerutdanning.

· Det utvikles ytterligere tilbud om fjernstudium/desentralisert studieopplegg for å bedre mulighetene for høyere utdanning i distriktene.

DE UTDANNINGSSØKENDES ØKONOMI

Alle må sikres lik rett til utdanning uavhengig av bosted, kjønn eller økonomisk og sosial situasjon.

Studiefinansieringen må legges slik opp at den stimulerer ungdom til å søke utdanning, og derved bidrar til å sikre samfunnet tilstrekkelig tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft.

· Rentefrihet for studielån i studietiden opprettholdes.

· Høyre kan ikke godta gjeninnføring av behovsprøvning av studielån på grunnlag av foreldres inntekt. Aldersgrensen for behovsprøvning senkes fra 20 til 18 år.

· Låneordningen må være slik at tilbakebetalingen blir rimelig i forhold til vanlige inntekter. Tilbakebetalingstiden bør fortsatt være fleksibel, med utgangspunkt i lånebeløpets størrelse. Maksimal tilbakebetalingstid bør fortsatt være 20 år. Det bør legges vekt på lempelige betalingsvilkår de første årene etter avsluttede studier. Det bør gis adgang til kortere nedbetalingstid for studielån for dem som ønsker det.

· Høyre vil sikre alle borteboere i videregående skoler stipend.

· Studiefinansieringen må stimulere til utenlandsstudier også i fag som ikke er adgangsbegrenset i Norge. Utenlandsstudenter bør ha samme mulighet til støtte som studenter i Norge, forutsatt at de følger et forsvarlig faglig opplegg. Spesialtiltak bør settes inn på felter der man har et særlig behov for å utdanne nye kandidater.

· Studiefinansieringsordningene bør også legge forholdene til rette for delvis fullføring av utdanningen i Norge eller i utlandet, ved at påbegynningsår innpasses i regelverket.

· Det må sikres et tilstrekkelig tilbud av elev- og studentboliger i tilknytning til læresteder.

· Det må vurderes hvordan man kan sikre studenter økonomisk ved lengre sykdomstilfeller som umuliggjør normal studieprogresjon.

FORSKNING.

Målbevisst satsing på forskning og utvikling er blitt en stadig viktigere forutsetning for nyskapning, teknologisk utvikling og produktivitetsøkning. Høyre mener at en aktiv politikk for å stimulere forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å fremme økt omstilling og anvendelse av ny teknologi i nærings- og samfunnsliv.

Høyre vil understreke den rolle den humanistiske forskning, forskning innen medisin og helsefag samt samfunnsforskning spiller i arbeidet for et kvalitativt bedre samfunn. Forskning er en forutsetning for å kunne løse nye økonomiske, politiske og sosiale oppgaver. Samtidig er humanistisk forskning viktig for å møte de krav til kultur- og tradisjonsformidling som «informasjonssamfunnet» reiser.

Statens egen FoU-innsats må i større grad rettes mot den grunnleggende kompetanseoppbygging, offentlig infrastruktur og forskningsformidling. Styrket grunnforskning er nødvendig for å bedre kvaliteten i forskning og utdannelse som helhet. Det må føres en mer aktiv innovasjonspolitikk som gjennom indirekte og generelle tiltak styrker bedriftenes utviklingsmuligheter. Høyre mener at bedriftene selv er best i stand til, på grunnlag av egne kommersielle vurderinger, å treffe avgjørelser vedrørende nye produkter, prosesser og metoder.

· Det må i årene fremover foretas en målbevisst opptrapping av den offentlige og private FoU-innsatsen, med særlig vekt på FoU som fremmer langsiktig kompetanseoppbygging og økonomisk vekst.

· Det må stilles strenge kvalitetskrav til den grunnleggende forskning. Alle forskningsinstitusjoner må tilstrebe effektive resultat- og kvalitetsevaluerende rutiner.

· Norske grunnforskningsinstitusjoner har et særlig ansvar for forskning om og formidling av kunnskap om norsk kultur, historie og samfunn. I en tid med stadig mer internasjonal kontakt må også de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag trekkes inn i arbeidet med å utvikle øket norsk kompetanse.

· Det offentlige har et særskilt ansvar for å anvende de forskningsresultater som har betydning for offentlig virksomhet. Det offentlige bør selv engasjere uavhengig forskning, for eks. i resultatmåling og konsekvensanalyser innen felter som krever stadig større andeler av de offentlige midler, så som helse- og sosialvesenet.

· Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner må sikres tilstrekkelige ressurser til å ivareta og bygge opp sin grunnleggende kompetanse.

· Den anvendte og mer praktisk orienterte FoU må økes og knyttes mer direkte til brukernes behov. Det må bl.a. stilles strenge krav til egenfinansiering ved oppdragsforskning og prosjekter i bedriftenes regi; som hovedregel minst 50 prosent.

· Det må legges betydelig vekt på å styrke kontakten og samspillet mellom universitetene/høyskolene og det øvrige samfunnslivet. Gjennom en friere budsjettmessig stilling, organisatoriske tiltak og utvidede muligheter for oppdragsforskning, må samspillet mellom våre grunnforskningsmiljøer og brukerne styrkes.

· Høyre vil også arbeide for at det opprettes egne etableringsselskaper i tilknytning til viktige universitets- og høyskolemiljøer, med sikte på å øke den praktiske og økonomiske utnyttelse av institusjonenes forskning.

· Forskningsrådenes ansvar for målbevisst og strategisk styring av den offentlige forskningsinnsatsen må styrkes, og NTNFs styre og ledelse må i større grad spille rollen som et industri- og forskningsstrategisk organ.

· For å styrke forskningens kvalitet vil Høyre arbeide for å gi institusjonene mer forskningsvennlige arbeidsvilkår, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Grunnforskningen bør hovedsakelig knyttes til universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Ved rekruttering og ressursfordeling må faglig kvalitet være et avgjørende kriterium.

· Det er viktig å stimulere til større internasjonal kontakt, bl.a. gjennom studieopphold for norske forskere i utlandet og ved å gi mulighet for at utenlandske forskere får anledning til å oppholde seg ved norske forskningsinstitusjoner.

· Norge bør bli fast medlem av ESA (European Space Agency) for å sikre tilgang til teknologisk utvikling innen satelittforskning.

KIRKE OG KRISTENLIV

For Høyre er det en hovedoppgave å skape et samfunn hvor mennesker tar ansvar for hverandre. Høyre vil derfor arbeide for at våre felles verdier og den nasjonale kulturarv skal få størst mulig oppslutning i folket. Det kristne kulturgrunnlag står her sentralt.

Høyre vil fremheve at samfunnsutviklingen vil medføre en rekke positive muligheter for kristendommens og Kirkens stilling i vårt land. I et moderne samfunn vil behovet for å gi livet en utvidet mening og forståelse bli større, samtidig som det vil bli stilt store krav til den enkeltes verdivalg. Menneskenes behov for tilhørighet og verdimessig forankring vil øke i takt med de raske forandringene, og et økende mangfold og valgfrihet i samfunnet.

Høyre ser det som en viktig oppgave å sikre at folkekirken i vårt land bevares også i fremtiden. Kirkens tilknytning til staten må imidlertid vurderes nøye i lys av fremtidige utfordringer. Dersom det kan godtgjøres at kirkens arbeid ved et skille mellom stat og kirke ville få bedre vilkår, bør også statskirkeordningen vurderes i en slik sammenheng.

· Høyre legger vekt på å styrke og videreutvikle kirkens arbeidsmuligheter som en åpen, tjenende folkekirke. Kirkens selvstendighet i åndelige spørsmål og Kirkens status som trossamfunn må respekteres. En forutsetning for statskirkeordningen er samtidig at kirkestyret utøves i samsvar med den kristne kirkes egenart og Den norske kirkes læregrunnlag.

· Kirkelige og andre kristne samfunn og organisasjoner må sikres gode arbeidsmuligheter og få støtte til sosialt og kulturelt arbeid på linje med andre organisasjoner og institusjoner. Kirkelig arbeid blant sjøfolk, arbeidstagere på oljeplattformer og nordmenn i utlandet må støttes.

· Skolens kristendomsundervisning må styrkes faglig og pedagogisk. Samtidig må tilbudet om alternativ livssynsundervisning forbedres.

· Tros- og livssynssamfunn utenom den norske kirke må sikres muligheter for praktisering og opplæring i egen religion eller livssyn.

· Menighetsfakultetet, Misjonshøyskolen og Norsk Lærerakademi må få offentlig støtte etter faste støtteregler. Det bør ikke stilles slike betingelser for støtte at institusjonene tvinges til å endre sin egenart, men åpenhet overfor forskningsformål bør tilstrebes av institusjonene selv.

KULTUR

KULTURPOLITIKK

Aktiviteten og livskraften i kulturlivet avhenger av engasjement, originalitet og skaperevne hos enkeltmennesker. Men talent og ideer kan hjelpes til utfoldelse gjennom samfunnets aktive støtte. Høyre legger stor vekt på å sikre vårt nasjonale og lokale kulturliv gode arbeidsvilkår.

Kulturlivet er avhengig av å hente inspirasjon fra det beste hos skapende og utøvende kunstnere. Det utvidede kulturbegrep må ikke føre til at tradisjonelle kulturoppgaver som kulturvern, skapende kunst- og kulturliv og kulturformidling blir tilsidesatt. Et levende og mangfoldig kulturliv forutsetter at kravet til åndsfrihet og kunstens frihet fortsatt hevdes uavkortet, samtidig som det ved utforming av offentlige støtteordninger må legges vekt på kvalitet.

Innvandring og andre former for styrket internasjonal kontakt og utveksling blant annet gjennom ny formidlingsteknologi - gir positive bidrag til det norske samfunns- og kulturliv. Samtidig som man bidrar til slik utveksling av kulturelle impulser, er det viktig å styrke norsk kulturell egenart. Det må samtidig arbeides for å gjøre norsk kunst og kultur bedre kjent i utlandet.

· Høyre mener det er særlig viktig at det i den offentlige kulturinnsats i fylker og kommuner satses på tiltak som kan ta vare på kulturelle tradisjoner i det lokale miljø. Samarbeidet med de frivillige organisasjoner må stå sentralt i dette arbeid.

· Høyre mener det er en nasjonal oppgave å sørge for at de nasjonale kulturinstitusjoner og riksinstitusjonene får tilfredsstillende arbeidsforhold. Eksisterende organisasjons- og avtaleforhold må gjennomgås med sikte på å oppnå større konsentrasjon om institusjonenes kunstneriske oppgaver.

· Kunstnerne må sikres gode vilkår gjennom bruk av deres arbeider, tilfredsstillende vederlagsordninger og et mønster med kunstnerlønn og stipendier. Garantiinntektsordningen bør nedtrappes parallelt med utbygging av de øvrige stipendieordninger.

· I tillegg til den offentlige kulturinnsats må forholdene legges bedre til rette for at kulturtiltak kan sikres muligheter til privat finansiering.

· Det bør satses bevisst på å utnytte nye muligheter innenfor massemedia til å gi våre kunstnere og kulturinstitusjoner videre og mer mangfoldige oppgaver, og dermed åpne for en bredere kontaktflate med publikum.

· Våre faste symfoniorkestre må ha en bemanning som så langt som mulig tilsvarer vanlige internasjonale mål. Det allmenne rikskonserttilbudet bygges videre ut. Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge utvides.

· Det frivillige sang- og musikkliv og våre folkemusikktradisjoner må styrkes, bl.a. gjennom tiltak som kan bidra til å heve kvalitetsnivået og sikre rekrutteringen.

· Musikkopplæring for barn og unge må gis gode vilkår både i det ordinære skoleverk og i regi av kommunale musikkskoler.

· Mulighetene for innkjøp av norske kvalitetsfonogrammer må videreutvikles.

· Riksinstitusjonenes virksomhet koordineres bedre, med sikte på en best mulig utnyttelse av ressursene. Det bør opprettes flere faste landsdelsgallerier.

· Høyre vil støtte tiltak for å fremme film- og kinokulturen i Norge, og legger vekt på de økte muligheter for skapende norske filmmiljøer som en aktiv mediepolitikk gir. Støtteordningene for filmproduksjon må endres med sikte på større omkostningsbevissthet og større selvstendig produksjonsansvar for den enkelte film.

· Høyre vil arbeide for å øke forståelsen for de verdier vi har i det nasjonale kulturelle bygningsmiljø. Viktige kulturminner må sikres. Tradisjoner og ferdigheter innen håndverk av betydning for kulturminnearbeidet må bevares. Fredede bygninger i offentlig eie må sikres nødvendig utbedring og tilstrekkelig vedlikehold.

· Høyre vil fortsatt legge vekt på tradisjon, fasthet og nyanserikdom i våre skriftspråk og arbeide for toleranse mellom språkgruppene. Den økende internasjonalisering innebærer press på norsk språk. Høyre vil møte denne utfordringen med aktivt arbeide for å verne og dyrke vår språkarv. Som et ledd i dette må morsmålsopplæringen styrkes på alle trinn i skoleverket, bl.a. ved utvidet timetall for norskfaget i grunnskolen. Samtidig må det pedagogiske opplegg for sidemålsopplæringen forbedres.

· Foreldrenes rett til å velge skolespråk for sine barn opprettholdes.

· Reglene for å fastsette stedsnavn gjøres smidigere og med større vekt på lokale ønsker og tradisjoner.

· Produksjon av nynorske lærebøker og andre tiltak av betydning for nynorsk kultur må sikres tilstrekkelig støtte.

· Høyre vil bevare og styrke samisk kultur og språk, og støtter de fellesnordiske initiativ for å styrke samekulturen. Tiltak for å verne den spesielle kvæn-kultur må støttes. Retten til opplæring i og på samisk lovfestes.

· De offentlige bibliotek må fortsatt spille en sentral rolle i kulturpolitisk sammenheng. Vår litterære kultur må videreføres og styrkes i en tid med økt bruk av billedmateriale. Den gjeldende innkjøpsordning bør vurderes utvidet når det gjelder barne- og ungdomslitteratur.

· Bibliotekene må settes i stand til å møte de utfordringer den nye mediesituasjonen gir. Skal dette bli mulig er det nødvendig å nyansere bibliotekenes gratisprinsipp, slik at det blir anledning til å innkreve en egenandel som dekker bibliotekenes utgifter f.eks. på underholdningspreget video. Boklån bør fortsatt være gratis.

· Det er en nasjonal oppgave å ta vare på også annen informasjon enn den som formidles gjennom trykt skrift. Høyre vil derfor arbeide for at denne kulturarv forvaltes på betryggende måte.

· Høyre vil arbeide for at teater, opera og ballett når ut til en større del av befolkningen, bl.a. ved å utvide Riksteaterets virksomhet etter mønster av Rikskonsertene. Spesielt bør teatertilbudet til barn bedres.

· Høyres vil fremme tiltak for å gjøre norsk kunst og kulturliv bedre kjent i andre land.

MEDIEPOLITIKK

Ytringsfrihet og åndsfrihet er forutsetninger for et levende demokrati. Høyre vil motarbeide alle former for kultur- og informasjonsmonopoler. Vårt mål er en allsidig mediesituasjon, med et variert tilbud av aviser og tidsskrifter og gode valgmuligheter mellom ulike radio- og fjernsynssendinger.

Høyre mener de muligheter den raske tekniske utvikling gir må utnyttes aktivt til å skape en mediesituasjon preget av mangfold og kvalitet, valgfrihet og konkurranse, og et bredere informasjons- og underholdningstilbud. De utfordringer den nye satellitt-teknologien representerer, må møtes med en bevisst politikk for å skape økt bredde i norsk programproduksjon og legge grunnlaget for flere norske alternativer.

For å gjøre det mulig å bygge ut et bredere kringkastingstilbud uavhengig av NRK, mener Høyre at det etter nærmere opptrukne regler må åpnes adgang til å finansiere slike sendinger ved reklameinntekter. NRK skal fortsatt ha kringkastingslisensen og særavgiften på mottagerutstyr som sin økonomiske basis, og derved opprettholdes som et reklamefritt alternativ.

· Kringkastingsloven endres slik at det gis klar lovhjemmel for uavhengig radio- og fjernsynssendinger også utover avgrenset forsøksvirksomhet. Lovens enerettsbestemmelse oppheves. NRK gis fortsatt lovfestet rett til å sende, og sikres gode arbeidsforhold, blant annet gjennom en friere organisasjonsmessig stilling.

· Det innføres liberale konsesjonsordninger for uavhengig nærradiovirksomhet i regi av sammenslutninger dannet for dette formål og ulike organisasjoner. Alle som oppfyller visse generelle vilkår bør få adgang til å sende.

· Adgangen til drift av lokalfjernsyn i privat regi utvides og sikres gjennom konsesjonsbestemmelser. Lokalfjernsyn må kunne sendes både i eteren og over kabelnett. Eiere av kabelnett må ikke få noen monopolstilling mediemessig og seernes interesser må sikres.

· Det opprettes et nasjonalt organ som får ansvar for å gi konsesjoner til uavhengig radio- og fjernsynsvirksomhet, fordele sendetid på det tilgjengelige sendenett og sikre at konsesjonsbetingelsene overholdes.

· Et fremtidig nytt riksprogram i fjernsyn skal ledes og drives uavhengig av NRK og være selvfinansierende. Høyre vil arbeide aktivt for å tilrettelegge forutsetningene for et landsomfattende, uavhengig TV-2. Et ny TV-kanal må også kunne utnytte de muligheter som lokale og regionale produksjons- og distribusjonsselskaper for fjernsyn gir.

· Høyre vil arbeide for at reklame aksepteres som en egnet finansieringsform for uavhengig radio og fjernsyn. Et regelverk for slik reklame bør innføres, med utgangspunkt i de strenge regler som gjelder for slik reklame i andre land og ut fra etermedienes egenart. Det må her legges særlig vekt på hensynet til barn og unge.

· Høyre vil arbeide for et aktivt norsk engasjement i satellitt-fjernsyn, med sikte på å utnytte de muligheter satellittene gir for økt fjernsynsutveksling og datakommunikasjon.

· Høyre mener det må være en selvfølgelig rett for norske borgere å kunne se utenlandsk fjernsyn, på samme måte som man uhindret kan motta utenlandske radiosendinger.

· Ved utforming av konsesjonsregler for kabelutbygging vil Høyre også legge vekt på de positive sysselsettingseffekter ny kommunikasjonsteknologi kan gi.

· Private selskaper bør fortsatt ha hovedansvaret for utbygging av kabelnett, men myndighetene må trekke opp retningslinjer som letter sammenkobling av kabelnett og sikrer den tekniske standard.

· Norge bør fortsatt innta en positiv holdning til nordisk samarbeid om satellittformidling av radio- og fjernsynsprogrammer.

· Undervisningen i skolen må gi elevene grunnlag for en kritisk og bevisst holdning til det som fremføres i aviser, radio og fjernsyn.

· Det er nødvendig med en mer aktiv håndhevelse av straffebestemmelsene om pornografi og videovold. Det må innføres en merkings- og registreringsordning for videogrammer.

· Dagspressen har en sentral oppgave i vårt demokrati, og Høyre ser det som viktig for samfunnet at det opprettholdes et nett av frie og uavhengige lokale, regionale og nasjonale aviser. Det må i første rekke skje gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor leserne og ikke staten legger grunnlaget for pressemønsteret. Høyre ser det som ønskelig fortsatt å begrense subsidiene, slik at pressen i størst mulig grad kan være uavhengig av myndighetene. Reglene for statsstøtte til pressen må utformes slik at man unngår skjønnsmessig behandling og urimelig konkurransevridning.

· Høyre ser norsk periodisk presse som en viktig informasjonskanal, og staten må også bruke denne til stillings- og informasjonsannonsering. Fag- og ukepressen bør sikres en rimelig andel av de midler som stilles til disposisjon for etterutdanning av pressemedarbeidere.

· Anvendelsen av datateknikk må brukes til å gi økt informasjonsfrihet. Det offentlige må garantere denne informasjonsfriheten, og ikke monopolisere de nye kommunikasjonskanalene. Høyre vil arbeide for at adgangen til å gi og motta informasjon gjennom datafjernsyn ikke monopoliseres.

IDRETT OG MOSJON

Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for helse og trivsel og har egenverdi som kultur- og miljøskapende faktor. Økt innsats i arbeidet med å fremme idrett og fysisk aktivitet er en god investering i forebyggende helse- og sosialarbeid. Det er derfor viktig at flest mulig trekkes med ved å gi bedre mulighet og motivasjon for aktivitet.

En aktiv idrettsbevegelse gir mulighet til utfoldelse for stadig flere. Som landets største organisasjon representerer idretten et viktig sosialt tilbud både til barn, ungdom, voksne og eldre mennesker. Høyre forutsetter at offentlig innsats på denne sektor skjer i nært samarbeide og forståelse med idrettens egne organisasjoner.

· Det må særlig legges vekt på at funksjonshemmede og eldre får bedre betingelser til å delta i fysisk aktivitet.

· Mosjon og trening fra ung alder vil legge grunnlag for en god helse. Gjennom skolen bør barn og ungdom stimuleres til å delta i idrettslige aktiviteter. Skolens anlegg for fysisk aktivitet må stå til rådighet utenom skoletid.

· Samarbeidet mellom skolen, Forsvaret og idrettsorganisasjonene bygges videre ut, blant annet for å sikre best mulig utnyttelse av tilgjengelige anlegg.

· Kommunene må i samarbeide med de frivillige organisasjoner planlegge arealutnyttelse og anlegg som ivaretar behovet for idrett og friluftsaktiviteter i nærmiljøet.

· Idretten må sikres et trygt inntektsgrunnlag og en sikrere basis for planlegging. Høyre vil derfor garantere idretten realvekst på linje med andre høyt prioriterte sektorer. Ved innføring av Lotto eller andre landsomfattende spill vil tippenøkkelen gradvis bli endret inntil hele tippeoverskuddet tilfaller idrettsformål. Bortfall av andeler til forskningen må kompenseres ved direkte statsbevilgninger.

· lnnenfor denne rammen bør staten ha et medansvar for å sikre at landets hovedarenaer og riksanlegg holder en god standard. Hovedoppgaven på anleggssektoren er likevel å fortsette utbyggingen av anlegg som kan dekke behov for ulike grupper. Anleggene bør kunne brukes til såvel mosjonsidrett som konkurranseidrett. Planlegging og bygging av nye anlegg bør skje i samarbeid mellom det offentlige og idrettsorganisasjonene.

· For å gi idrettsbevegelsen mulighet til å vokse som ungdoms-, helse- og miljøfaktor er det viktig å styrke økonomien på lagsnivået. Høyre går inn for at det innenfor rammen av økte tippemidler blir opprettet en direkte støtteordning øremerket til lagenes rekrutterings- og instruksjonsarbeid overfor barn. Midlene formidles til lagene gjennom Norges Idrettsforbund.

· Stipendieordningen for toppidrettsutøvere er nå bygget vesentlig ut. Høyre vil videreføre dette arbeide og utvide stipendieordningen også til å gjelde rekrutteringsnivået.

· Mulighetene for å kombinere utdanning og idrett på høyt nivå må forbedres ytterligere. Idrettsutøvere under utdanning må sikres bedre muligheter for å kombinere utdanning med fortsatt aktiv idrettsutøvelse. Norges Idrettshøyskole må bygges videre ut for å ivareta sine oppgaver innen utdanning og forskning. Idrettsforskning må fortsatt stimuleres og bygges ut.

· Høyre vil arbeide for at Lillehammer kan bli arrangør av Vinter-OL i 1992.

· Forbudet mot proffboksing i Norge må oppheves.

RESSURSER, MILJØ OG BOLIG

VERN OM MILJØ OG NATURRESSURSER

Høyre ser det som en sentral samfunnsoppgave å forvalte ressursene med ansvar og verne om det naturlige miljø,og å sikre gode miljøer der mennesker bor og arbeider. Disse hensyn må innarbeides i et tidlig stadium av planleggingen.

Arbeidet med å forebygge at forurensning oppstår må forsterkes. Allerede forurensede innsjøer, vassdrag, fjorder og andre naturmiljøer må renses og vernes mot videre forurensning. Det må legges sterk vekt på tiltak som kan redusere sur nedbør og forhindre de skadevirkninger den påfører vår natur.

Særlig viktig innenfor naturvernet er det å:

· Beskytte den økologiske balanse der den er truet.

· Trygge utsatte dyre- og plantesorter og deres miljø.

· Hindre forurensning.

· Drive en fremsynt arealplanlegging ved langsiktig kartlegging av naturforhold og ressurser.

· Fremme en forsvarlig bruk av såvel fornybare som ikke-fornybare ressurser.

· Norge må delta aktivt i internasjonalt samarbeid med sikte på å løse de globale miljøproblemer. Vi må utforme en bistandspolitikk som minsker presset på de økologiske systemene og ressursgrunnlaget i utviklingslandene. Det er gjennom internasjonale avtaler problemene med sur nedbør kan løses. Høyre vil gjennom sine internasjonale samarbeidsorganer på partiplan arbeide for å vinne forståelse for dette og for å finne felles løsninger.

· Arbeidet med å verne og frede særlig verdifulle naturområder til nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder videreføres. Kommuner og fylkeskommuner må gjennom sitt ansvar for arealplanleggingen trekkes sterkere med i dette arbeidet. Det må legges vekt på å finne frem til en rimelig balanse mellom private og offentlige interesser i slike områder. Grunneiere og rettighetshavere må sikres erstatning ved reservat- og naturminnefredning.

· Det offentliges naturvernpolitikk må samordnes bedre på alle forvaltningsnivåer og naturvernhensyn tillegges større vekt hos de forskjellige fagmyndigheter. Spesielt bør jordbruksnaturvernmyndighetenes arbeid koordineres. Lokale naturvern- og friluftsinteresser må trekkes inn i arbeidet med verneplaner og skjøtselsplaner for de vernede områder.

· Arbeidet med opplysningskampanjer om naturvern må intensiveres i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det må legges vekt på å gi bedre informasjon om naturen, plante- og dyrelivet i Norge. Målet må være å øke den økologiske forståelsen.

· Utsatte og truede plante- og dyrearter må sikres et reelt vern. Samspillet mellom forskningsmiljøene og forvaltningen må bedres slik at det kan fremskaffes økt kompetanse for å løse de mange nye oppgavene. Forskning med henblikk på utvikling av bedre oljevernutstyr videreføres inntil vi effektivt kan beskytte kystområdene og ressursene i havet mot oljeforurensninger. Utslipp fra skip og oljeplattformer må forhindres.

· Arbeidet med å begrense forurensningene fra kommunale avløp, avfallsplasser, fra industrien og jordbruket må fortsette. Avgiftssystemet må stimulere til resirkulering og gjenvinning av ressurser. Arbeidet med å redusere forurensning og støy fra biltrafikken må intensiveres. Nye rensemetoder for bilavgasser innføres i takt med de øvrige vesteuropeiske land.

· Kommunene må i langt sterkere grad enn nå trekke de frivillige organisasjonene med i planleggingsarbeidet i nærmiljøet. Byenes miljøkvaliteter må bevares og nærfriområder sikres rundt større tettsteder. Lover og regelverk må endres slik at det blir mulig å overføre midler, oppgaver og myndighet til organer i nærmiljøet.

ENERGIPOLITIKK

Målet for vår energipolitikk er å sikre tilstrekkelig energi til å trygge arbeidsplassene og sikre den alminnelige forsyning. Energiforsyningen må i minst mulig grad komme i konflikt med hensynet til naturressurser og miljø. Av særlig betydning er det at vi kan begrense vårt forbruk av ikke-fornybare ressurser.

Avhengigheten av ikke-fornybare ressurser i det samlede energiforbruk og tiltagende skader for miljø ved økende produksjon, gjør det nødvendig å arbeide for dempet vekst i energiforbruket med sikte på stabilisering.

Et målrettet nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid må ta sikte på at nye fornybare energikilder kan komme til anvendelse i vår energiforsyning. På lengre sikt må disse energikilder og energiressurser med lavere alternativ verdi enn f.eks. olje, stå for en større del av vårt samlede forbruk.

· Kraftforsyningen må legges opp med sikte på å unngå rasjonering eller andre uheldige restriksjoner for arbeidslivet og den alminnelige forsyning.

· Kraftprisen i alminnelig forsyning må avspeile de reelle kostnader knyttet til / drift og utbygging av kraft.

· Prispolitikken bør stimulere bedriftene til økt anvendelse av tilfeldig elektrisk kraft, bl.a for å redusere oljeforbruket.

· Den kraftkrevende industri er gjennom avtaler og kvoter sikret stabil energiforsyning og konkurransedyktige priser. Den etablerte tilbakesalgsordning for storforbrukere bør gjøres mer attraktiv for å stimulere til energiøkonomisering.

· Det er nødvendig med en samlet planlegging for vern og utbygging av vassdrag. Den endelige avveining av verneog utbyggingsinteresser må imidlertid finne sted ved konsesjonsbehandlingen av de enkelte prosjekter. Derfor må et tilstrekkelig antall prosjekter klargjøres for konsesjonsbehandling for å sikre reell valgfrihet for de behandlende instanser. Områder av særlig naturverdi må bli varig vernet.

· Vannkraft er en nasjonal ressurs. Lokalsamfunn som berøres av kraftutbygging må imidlertid sikres en rimelig, og så langt mulig, varig andel av den verdiskapning kraftproduksjonen gir grunnlag for. Dette vil sikre at berørte lokalsamfunn kan se seg tjent med kraftutbygging og dermed muliggjøre at nye utbygginger kan skje den rekkefølge som samfunnet også som helhet er best tjent med.

· Det må i større grad benyttes private entreprenører ved vannkraftutbygginger.

· For å kunne utnytte produksjonsmulighetene i allerede utbygde vassdrag best mulig og for å dekke perioder med mindre tilsig av vann, kan et mindre suppleringskraftverk basert på varmekraft aksepteres. P.g.a. samkjøringsgevinst vil et slikt anlegg gi en høy virkningsgrad.

· Begrenset bruk av olje, gass eller kull som suppleringsbrensel kan også være forsvarlig for å sikre drift av kombinerte energiverk som i hovedsak er basert på utnyttelse av avfall. En slik utnyttelse av avfall i energiproduksjonen bør stimuleres, under forutsetning av at røykgassutslippsproblemene løses tilfredsstillende. Anlegg til dette formål bør primært planlegges med sikte på mulig overgang til biomasse som tilleggsbrensel.

· Oljeeller kullbasert varmekraft ut over dette vil Høyre ikke gå inn for. Gassbasert varmekraft vurderes nærmere.

· Høyre går imot utbygging av kjernekraftverk basert på dagens teknologi.

· Energiøkonomisering er en sentral del av vår samlede energipolitikk. Innsatsen på området må forsterkes ytterligere og systematiseres. Investeringer i energiøkonomisering må prioriteres der disse er like gunstige eller gunstigere enn investeringer i utbygging av ny kraft.

· Arbeidet med å styrke linjenettet for å redusere overføringstapene må forseres. Strømtariffen må utformes slik at den stimulerer til rasjonell anvendelse av elektrisk kraft.

OLJE OG GASS

Oljeog gassforekomstene på den norske kontinentalsokkel er det norske folks felleseie. Oljevirksomheten må bidra til å sikre et kvalitativt bedre samfunn. Oljevirksomheten må organiseres med sikte på å gi utviklingsmuligheter også for andre samfunnsområder.

Inntektene fra oljevirksomheten må komme hele folket til gode. Høyre mener at oljeinntektene må tas i bruk til beste for både nålevende og kommende generasjoner, samtidig som vi må benytte oss avde mulighetene vi får til å hjelpe den fattige del av verden.

Det vil alltid knytte seg stor usikkerhet til beregninger av fremtidige inntekter fra oljevirksomheten. Oljeinntektene må derfor tas hånd om på en måte som sikrer en jevn inntektsstrøm til staten, og slik at man unngår markerte forskjeller fra år til år.

Erfaringene fra oljevirksomheten tilsier at det er grunnlag for høyere aktivitet i lete og utbyggingsvirksomheten som også vil føre til en høyere årlig petroleumsproduksjon.

Det bør planlegges med sikte på størst mulig jevnhet i etterspørselen etter varer og tjenester til utbygging av nye olje/ gass-felt. Letevirksomheten må bidra til å kartlegge petroleumsressursene på stadig større deler av norsk kontinentalsokkel. En sikkerhetsmessig forsvarlig opptrapping av letevirksomheten vil også gi muligheterfor å planlegge alternativt mellom utbyggingen av oljeeller gass-felt med sikte på fremtidige variasjoner i de aktuelle markeder.

For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag i oljepolitikken er det nødvendig å opprettholde et bredt og mangfoldig petroleumsmiljø i Norge. Statoil må fortsatt spille en sentral rolle i den operative forretningsmessige del av oljevirksomheten.

Også de øvrige norske selskaper må gis gode muligheter, bl.a. slik at de på fritt og uavhengig faglig grunnlag kan gi bidrag av betydning for de beslutninger myndighetene må treffe. Utenlandske selskaper må fremdeles kunne konkurrere om oppdrag på den norske kontinentalsokkel sammen med norske selskaper.

Det er en viktig oppgave å legge forholdene til rette for et godt samarbeid mellom oljeselskapene og øvrig norsk næringsliv. Det må derfor fortsatt arbeides for å oppnå en høy andel av norske leveranser av varer og tjenester til oljevirksomheten, innenfor rammene av en internasjonal konkurransepolitikk. En viktig målsetting er teknologisk kompetanseoppbygging på nye områder innenfor norske virksomheter.

· De norske oljeselskapene må gis oppgaver, rettigheter og konkurransevilkår med sikte på en videre oppbygging av kompetansen i norske operative og konkurrerende oljemiljøer.

· Statoil bør konsentrere seg om forretningsvirksomhet, og bør disponere tilstrekkelige oljeressurser til å ivareta oppgaven som et statlig styringsredskap i norsk oljevirksomhet. Statoil bør tildeles slike oppgaver og inntektsandeler at det fortsatt kan spille en hovedrolle i den forretningsmessige virksomhet på kontinentalsokkelen. Denne virksomhet må drive slik at den så langt som mulig kan sammenlignes med andre oljeselskaper, og selskapets rammevilkår må sikre kostnadsbevissthet og balanse i forhold til det øvrige oljemiljøet. Det er viktig fortsatt å nyttiggjøre seg den ekspertise og de ressurser som de internasjonale oljeselskaper besitter.

· Statoil bør gis anledning til å engasjere seg i utlandet og i ulike landbaserte oljevirksomheter. Slike aktiviteter bør som hovedregel organiseres i form av egne datterselskaper innen konsernet, og må fortsatt forelegges Stortinget til godkjennelse. Etter hvert som Statoils utenlandsaktivitet får et visst omfang, må denne virksomhet samles i et eget selskap Statoil International .

· Høyre vil understreke at den forvaltningsmyndighet Statoils generalforsamling innehar gjennom stemmerettsreglene, bare må benyttes når viktige samfunnshensyn, slik disse er definert i §10 i Statoils vedtekter, tilsier det. Utøvelse av statens samlede stemmetyngde må bare skje ved skriftlig instruks til Styret, og bør som hovedregel også forutsette at Oljedirektoratet og de andre norske selskapene har fått uttale seg til departementet i sakens anledning.

· Høyre vil sikre flere uavhengige norske oljemiljøer. Et fjerde norsk selskap bør derfor sikres forretningsmessige muligheter i oljevirksomheten.

· Oljedirektoratet og de berørte departementer må styrkes og sikres tilstrekkelig personell for innsikt og kontroll med oljevirksomheten. Det bør særlig legges vekt på å styrke den uavhengige petroleumsøkonomiske ekspertise. Stortinget bør hvert år drøfte og vurdere retningslinjene for statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten.

· Anslagene for statens oljeinntekter kan variere sterkt, og er usikre. For å fremme en stabil inntektstilgang til staten er det derfor nødvendig å ta i bruk systemer som sikrer større uavhengighet mellom inntjening og anvendelse av inntektene.

· Oljevirksomheten har store ringvirkninger for andre deler av næringslivet. Det leveres i dag varer og tjenester fra norske bedrifter til oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel for betydelige beløp. Det må arbeides aktivt for å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet ved leveranser av varer og tjenester til oljevirksomheten, både på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt.

· Det må arbeides videre med en kontraktspraksis mellom oljeselskapene og leverandørindustrien som sikrer størst mulig grad av teknologioppbygging innenfor norske virksomheter.

· Anbud og kontrakter må utformes på en måte som også sikrer mindre bedrifter mulighet til å delta i konkurransen.

· Teknologi og industrisamarbeidet mellom utenlandske oljeselskaper og norske virksomheter bør videreføres. Det bør legges vekt på lønnsomt og varig industrielt samarbeid. Forskningssamarbeidet bør ta sikte på teknologioverføring til norske bedrifter og institusjoner.

· Den offentlige FoU-innsats innenfor petroleumssektoren må gis høy prioritet. Den må særlig konsentreres om generell kompetanseoppbygging og om utvikling av avansert og fremtidsrettet teknologi.

· Det må være et sentralt mål gjennom oljepolitikken å bidra til øket grad av internasjonalisering av norsk næringsliv.

· I forbindelse med utbygging av teknologisk krevende nye olje og gass-felt bør oljeselskapene ta i bruk utviklingskontrakter overfor norske leverandørbedrifter.

· Statens viktigste oppgaver i oljepolitikken bør være planlegging og kontroll for å sikre best mulig sikkerhet og størst mulig utbytte for hele det norske samfunn.

· Med sikte på salg av statens egen olje bør forholdene legges til rette for at andre norske oljeselskaper enn Statoil også kan opparbeide seg internasjonal erfaring med markedsføring av olje.

· Det bør finne sted en jevn opptrapping av leteaktiviteten i områdene nord for Stad, med naturlig fortsettelse østover mot Barentshavet.

· Høyre vil prioritere sikkerheten for mannskapet på installasjonene.

· Et effektivt oljevern må kunne beskytte naturområder og ressursene i havet mot oljeforurensninger. Utslipp fra skip og oljeplattformer må forhindres. Oljeselskapene har det økonomiske ansvar for opprydding på havbunnen.

· Arbeidet med å sikre at sikkerhets- og beredskapsplaner på sokkelen følges opp, må intensiveres.

· Det må vurderes hvordan sikkerheten mot utblåsninger kan bedres ytterligere, særlig i perioder hvor skadene for fiskebestanden ved en eventuell ulykke vil være særlig omfattende.

BOLIGPOLITIKK

Høyres mål er at alle skal kunne skaffe seg en tilfredsstillende bolig til en akseptabel pris. Boligpolitikken må utformes med dette for øye. Tempoet i boligbyggingen må være tilstrekkelig høyt, slik at boligmarkedet er i balanse og bolignød hindres.

Boligmiljøene må planlegges og utformes slik at menneskene trives. Nye bomiljøer må reguleres med trygge veier, støyskjerming, lekeplasser og forsamlingslokaler. Det bør være muligheter til å foreta de vanlige innkjøp i nærheten. Arbeidsplasser og skoler bør innpasses i rimelig nærhet av boligene, der dette er naturlig. I den grad det er mulig bør de fremtidige beboerne være med i utformingen av bomiljøene.

Høyre vil fortsette utviklingen av et friere og mer oversiktlig boligmarked. De begrensninger som skal settes, må ha som formål å hindre spekulasjon i bolignød.

Lovverket på plan-, bolig- og bygningssektoren må forenkles ytterligere for å føre mer myndighet og medansvar til den enkelte. Et oversiktlig lovverk vil være et godt redskap for en effektiv og rettferdig boligpolitikk og gi større klarhet i ansvarsforhold og rollefordeling.

Offentlig byggesaksbehandling må avbyråkratiseres. Det må legges større vekt på søkernes ønsker. Unødige utsettelser må unngåes, og søkerne må ha krav på svar innen rimelig tid.

· Arbeidet med forenkling av byggesaksbehandlingen må fortsettes, og det må innføres tidsfrister i behandlingen. Arbeidet med kommunale planer må ikke unødig forsinke utbyggingen.

· Ved planlegging av nye boligområder må det legges vekt på å få en variert aldersog befolkningssammensetning. Forholdene må legges til rette for bofellesskap slik at flere generasjoner eller familier kan bo sammen dersom de ønsker det. Det må legges særlig vekt på de funksjonshemmedes tilgjengelighet og behov.

· Erfaringene viser at utbygging av for store og ensartede boligområder gjør det vanskeligere å etablere gode bomiljøer. Det må derfor legges opp til mer varierte boligformer, med større vekt på småhusbebyggelse.

· Det må åpnes adgang for en større grad av spredt boligbygging utenom pressområdene. Saksforberedelsen og godkjennelsesprosedyren for mindre reguleringsplaner og tomtefradelingssaker forenkles.

· Det bør stimuleres til interkommunale løsninger for deler av boligbyggingen i regioner med felles boligog arbeidsmarkeder. Boligbygging må ikke unødig legge beslag på produktive arealer. Jordvernsbestemmelsene må praktiseres slik at byer med arealknapphet ikke tvinges til å ta i bruk urimelig dyre utbyggingsområder.

· Aldersboliger, eldreinstitusjoner og boliger for funksjonshemmede bør i størst mulig grad være integrert i det vanlige bomiljø.

· For å bedre de yngres mulighet til å skaffe seg egen bolig må sparing til boligformål stimuleres.

· Boligfinansieringen må legges opp med sikte på å opprettholde et tilstrekkelig tempo i boligbyggingen. Fordelingen og fastsettelsen av rammene til private kredittforetak og statsbankene må ta hensyn til befolkningens varierte behov og etterspørsel etter boliger og nødvendig standardforbedring. Boligfinansieringen må vurderes med sikte på at offentlige boligsubsidier i enda større grad rettes mot prioriterte boligbehov og unge i etableringsfasen. Den offentlige boligfinansiering bør i større grad tilgodese utbedring av den eldre boligmasse.

· Det bør finnes frem til et hensiktsmessig samarbeid mellom bankvesenet og de forskjellige kredittforeningene i boligfinansieringen. Bykredittforeningene og andre kredittforetak bør få øket innpass i den private finansiering.

· Etableringslåneordningen må utbygges. Etableringslånene må fortsatt kunne tildeles både ved kjøp av nye og eldre boliger, og særlig ta sikte på å hjelpe dem som skal etablere seg på boligmarkedet for første gang.

· Bostøtten er et viktig, selektivt boligpolitisk virkemiddel. Ordningen må forenkles og legges opp slik at den først og fremst når dem med lav betalingsevne i forhold til boutgiftene.

· Konsesjonsloven må endres for å gjøre det lettere å skaffe seg tomt til bolig. Høyre vil innføre konsesjonsfrihet for tomter i regulert strøk som ikke er regulert til landbruksområde.

· Høyre avviser monopolisering av tomteomsetningen. Tvangsmidler som offentlig boligformidling og alminnelig kommunal forkjøpsrett avvises. Som hovedregel må tomter kommunen kjøper opp til boligformål selges videre til beboerne hvis de ønsker det. Festetomter bør i større grad tilbys for salg til den som bygsler tomtene. Høyre vil gi alle festere av kommunale og statlige tomter samme lovfestede rettigheter som festere av private tomter.

· Det må avsettes tomter for selvbyggere. Kommunene bør tilby egne tomter til ungdom. En ordning med tomtetildeling til denne aldersgruppen mot en forpliktelse til sparing, bør innføres der dette er praktisk mulig.

· Alle som ønsker det bør kunne bli eier av egen bolig. Beboerne må selv få velge eierform. Alle borettslag, også borettslag innen boligkooperasjonen må derfor gies adgang til oppløsning dersom de selv ønsker det.

· Alle borettslag må stå fritt i valg av forretningsfører. Eventuell forkjøpsrett til lagets boliger skal avgjøres av lagets generalforsamling.

· Ved salg av leiegårder må kommunen benytte sin forkjøpsrett til fordel for beboerne, dersom et flertall av dem ønsker det. Beboerne må selv kunne velge hvilken eierform de vil ha. Spørsmål om tildeling av husbanklån må avgjøres uavhengig av om beboerne velger å opprette borettslag eller selveierleiligheter.

· Leie av bolig er et hensiktsmessig alternativ i mange situasjoner. Det må fortsatt være mulig å beholde leieformen for dem som ønsker det.

· Pristakstbestemmelsene må ta sikte på å gi et riktigst mulig bilde av boligens verdi. Ordningen med maksimalpriser bør oppheves.

· Det må stimuleres til økt fornyelse og forbedring av eldre boliger. Byfornyelse må skje i et samarbeid mellom kommunene, gårdeiere og beboere. Fornyelse av eldre boliger ved egeninnsats bør stimuleres ved at det legges til rette for at eierforholdet i slike boliger overføres til beboerne.

· Det må arbeides aktivt med sikte på billigere og bedre boliger. I denne sammenheng må bl.a. bygningsforskriftene forenkles og forskning for å utvikle rimeligere byggemetoder støttes.

· Høyre ønsker ikke adgang til konsesjonsplikt for all eiendom i regulerte strøk. Dersom det foreligger spesielle behov for å forhindre at helårsboliger går over til fritidsboliger i enkelte tettsteder, må det motvirkes ved positive midler. Ved hjelp av bygningslovgivningen, bedre muligheter for utbedringslån og bedring av vann- og kloakkforholdene vil Høyre arbeide for å skape bedre bomiljøer.

HYTTER OG FRILUFTSLIV

Høyres mål i friluftspolitikken er å tilrettelegge for et variert tilbud som kan ta hensyn til flest mulig brukergrupper. Dette bør skje i nært samarbeide med de frivillige organisasjoner. Det må sikres arealer også i tettstedenes nærmiljø til daglig bruk for friluftsformål.

Å eie sin egen hytte eller fritidsbolig er et velferdsgode Høyre mener flest mulig må få ta del i. Hytteliv er også et godt utgangspunkt for rekreasjon og friluftsliv. Folks ønsker om ferie- og fritidsboliger er ennå på langt nær oppfylt. Høyre vil fortsatt arbeide for at almenhetens muligheter for et variert friluftsliv blir kombinert med tiltak som gjør det lettere å bygge hytter.

· Sikring av arealer til friluftsformål må trekkes tidlig inn i den kommunale planprosess.

· Planleggingen av transport, parkeringsplasser, båthavner og liknende må skje slik at friluftsområdene blir lett tilgjengelige og konflikter kan unngås.

· Det bør legges spesiell vekt på å gjøre friluftsområder tilgjengelig for funksjonshemmede.

· Høyre vil stimulere de frivillige organisasjonene i deres arbeid med å legge forholdene til rette for friluftsliv.

· Det bør utarbeides flerbruksplaner for områder hvor det oppstår konflikt om utnyttelse av arealene til næringsvirksomhet eller rekreasjonsformål.

· Staten bør være medansvarlig for sikring av friarealer og rekreasjonsområder som i stor utstrekning benyttes av befolkningen fra flere kommuner og landsdeler.

· Gjennom opparbeidelse av turveier, søppelmottak og renovasjonsordninger bør det offentlige ha et spesielt ansvar for at naturskader eller forurensning ikke oppstår i sterkt benyttede utfartsområder.

· Det offentlige må fortsette sin innsats for å reservere arealer egnet til friluftsliv gjennom sikring av rettigheter eller kjøp.

· Det offentlige må gjennom arealplanleggingen og eiendomspolitikken bidra til at tilbudet på hyttetomter økes. Planbehandlingen av hytteområder forenkles.

· De omlegginger av skattepolitikken som er gjort for å stimulere kommunene til å klargjøre nye hytteområder forsterkes. Nye stimuleringstiltak må gjennomføres.

· Egnede arealer tilhørende Statens skoger må frigjøres til hyttebygging. Utarbeidelse av planer må prioriteres der pågangen etter hyttetomter er størst. Kommunene må ta dette med i sin oversiktsplanlegging.

· Byggesaksbehandlingen må forenkles videre og det må innføres tidsfrister. Om- og påbygging av hytter skal tillates med mindre tungtveiende grunner taler mot det.

· Spredt hyttebygging bør tillates der særlige grunner ikke er til hinder for dette.

· Konsesjonsloven endres slik at det blir adgang til å overdra nedlagte setre og bruk til personer som ønsker å sette dem i stand til fritidsformål.

· Høyre vil oppheve den spesielle konsesjonsplikten som er knyttet til at kjøper fra før har eiendom i kommunen.

· Høyre vil gi festere av kommunale og statlige tomter samme lovfestede rettigheter som festere av private tomter.

· Takstsystemet for beskatningen av hytter og feriehus må være enkelt og tilstrebe likhet.

· Kommunene skal gi hytteeierne informasjon om tiltak innen kommunen som berører hytteeierne og deres område.

· Kommunene må settes i stand til å løse mulige problemer som kan tenkes å oppstå som en følge av økt antall fritidshus.

NORGE OG DET INTERNASJONALE SAMFUNN

De viktigste mål for Norges utenrikspolitikk er å sikre fred og nasjonal uavhengighet. Som et av de rike land må Norge arbeide for større solidaritet mellom verdens folk, slik at folk i de fattige land kan få del i materiell fremgang og sosial trygghet. Norge må arbeide for økt respekt for menneskerettighetene overalt i verden.

Grunnlaget for Norges utenrikspolitikk er et nært samarbeid med de nasjoner som vi har et grunnleggende politisk og kulturelt fellesskap med. Medlemskapet i NATO gir Norge den beste sikkerhet til å følge en åpen og utadvendt utenrikspolitikk. Norge må bidra til å styrke solidaritet og samhold innad i den vestlige allianse for å få en mest mulig enhetlig vestlig opptreden i sikkerhets- og utenrikspolitiske spørsmål.

Avspenning, rustningskontroll og gjensidig nedrustning er viktige mål for norsk utenrikspolitikk som Høyre vil arbeide for å fremme. Reell avspenning fremmes ikke gjennom ensidige innrømmelser fra vestlig side. Avspenningspolitikken i årene fremover må bygge på balanse, og gjensidige og kontrollerbare avtaler om våpenreduksjoner mellom øst og vest.

FN OG DET INTERNASJONALE SAMFUNN

En av de viktigste utfordringer i årene fremover er arbeidet for et forsterket internasjonalt samarbeid på ulike områder. Det er særlig viktig å arbeide for at konflikter kan løses ved fredelige midler og innen folkerettens ramme. Samtidig er det en sentral oppgave for Norge å arbeide for økt respekt for menneskerettighetene overalt i verden.

De Forente Nasjoner er den eneste internasjonale politiske organisasjon med deltakelse fra det store flertall av verdens nasjoner. Det er viktig å ta vare på FN som et instrument for internasjonal dialog, forståelse, utvikling av folkerett og samarbeid for å løse felles problemer. Norge må fortsatt delta aktivt i FN og dets særorganisasjoner og arbeide for å sette verdensorganisasjonen bedre i stand til å fungere i samsvar med sitt formål.

· Alle selvstendige stater må kunne være medlem av FN og dets underorganisasjoner.

· Norge må gjennom FN og i andre sammenhenger arbeide for fredelige løsninger av konflikter. Hovedprinsippet for dette arbeidet må være respekt for alle staters rett til å eksistere innen sikre og anerkjente grenser. I lys av dette må en løsning av konfliktene i Midt-Østen sikre såvel Israels som andre staters rett til å eksistere innen sikre og anerkjente grenser, og virkeliggjøre det palestinske folks rett til selvbestemmelse.

· Norge må i FN og andre internasjonale fora arbeide for en ny økonomisk verdensorden, slik at landene i den tredje verden gis mulighet til å delta som likeverdige partnere i det internasjonale økonomiske samkvem.

· Norge må fortsatt yte støtte til det humanitære, kulturelle og økonomiske arbeid som utføres i FNs regi, og fortsatt arbeide for at alle medlemsland oppfyller sine forpliktelser over FN. Samtidig må det arbeides for at FNs særorganisasjoner ikke politiseres på tvers av sitt formål, og at de ikke byråkratiseres på bekostning av de formål som egentlig skulle nyte godt av organisasjonenes arbeid.

· Norge må bidra til et forsterket internasjonalt samarbeid om miljø og ressursbevaring, med særlig vekt på å bekjempe sur nedbør og motvirke utbredelse av ørkenområdene.

· Norge må delta aktivt i det internasjonale energisamarbeid. Samarbeidet mellom de oljeeksporterende og oljeimporterende land må styrkes, med sikte på en mer stabil utvikling på det internasjonale olje- og gassmarked.

· Det internasjonale arbeid for menneskerettigheter må styrkes. Norge må fortsatt aktivt arbeide for at det opprettes en stilling som FNs Høykommisær for menneskerettighetsspørsmål.

· Norge må arbeide for at FN engasjerer seg sterkere i kamp mot alle former for terrorvirksomhet.

· Norge må gjennom FN og andre internasjonale fora arbeide for å sikre urbefolkningens interesser.

· Norge må fortsatt være beredt til å delta i FNs fredsbevarende operasjoner.

· Norge må arbeide for at det gjennomføres et regelverk for utnyttelse av ressursene på havbunnen, som ivaretar balansen mellom industri- og utviklingslandenes interesser og sikrer en mest mulig rettferdig fordeling av ressursene.

· Norge må arbeide for et internasjonalt samarbeid om fredelig utnyttelse av verdensrommet.

· Arbeidet for å spre kunnskap i vårt land om FN's virksomhet må fortsatt støttes.

INTERNASJONAL ØKONOMI

Dersom vi internasjonalt skal lykkes i arbeidet med å gjenreise veksten i økonomien, bekjempe arbeidsledigheten og redusere de fattige lands problemer, er det nødvendig å intensivere bestrebelsene for et forpliktende internasjonalt samarbeid.

Den internasjonale økonomi står i dag overfor grunnleggende problemer som må løses gjennom koordinerte tiltak dersom vi skal få til et samlet og varig oppsving i økonomien. Det er klare tendenser til økende proteksjonisme og bruk av nye former for handelshindringer. Mange land har store strukturelle problemer, og utviklingslandene står overfor betydelige gjeldsproblemer. Øket samarbeid om handelspolitiske, finansielle og monetære spørsmål er således en forutsetning for å oppnå vekst, både i utviklings- og industrilandene. En aktiv internasjonal frihandelspolitikk er nødvendig for utvikling, vekst og velstand i hele verden.

· Norske myndigheter må fortsatt arbeide aktivt for å fremme forpliktende internasjonalt økonomisk samarbeid og en bedre samordning av landenes økonomiske politikk, bl.a. i OECD, GATT, EFTA og andre internasjonale organer.

· Det må legges særlig vekt på forpliktende tiltak for å motvirke fremveksten av handelshindringer som ikke knytter seg til tolltariffer og andre former for proteksjonisme. Ulike former for subsidier kartlegges og motarbeides på internasjonalt plan.

· Norsk handels- og landbrukspolitikk må gjennomgås med sikte på å fjerne eller redusere handelsmessige hindringer for u-landseksporten til Norge.

· Det internasjonale arbeidet for en ny og mer rettferdig økonomisk verdensordning må fortsette. Utviklingslandene må bl.a. sikres økt bistand, mer stabile råvareinntekter og økt markedsadgang til i-landenes markeder, slik at de sikres større jevnbyrdighet i det internasjonale økonomiske samkvem.

· Gjennom IMF (Det internasjonale Pengefond) og andre internasjonale fora må Norge arbeide aktivt for å bidra til å løse u-landenes store gjeldsproblemer og fremme økt stabilitet i det internasjonale finansielle system.

· Norge bør arbeide for mer forpliktende internasjonalt valutasamarbeid for å redusere de store svingningene i valutakursene.

· Norge må delta aktivt i det internasjonale energisamarbeid. Samarbeidet mellom de oljeeksporterende og oljeimporterende land må styrkes, med sikte på en mer stabil utvikling på olje- og gassmarkedet.

SAMARBEID MED DEN FATTIGE VERDEN

Til tross for klar økonomisk fremgang i enkelte utviklingsland er det generelle bildet av forholdene i den tredje verden fortsatt dystert. De minst utviklede land er blitt fattigere og preges av matmangel, dårlig helsetilstand og utstrakt tørke. Det økonomiske gapet mellom industriland og utviklingsland øker fortsatt. Årsakene til dette er flere. Dels skyldes det den langvarige krisen i verdensøkonomien, og dernest har oljeprisøkningen i 1970-årene, synkende råvarepriser og den tiltagende proteksjonismen i de vestlige industriland svekket utviklingslandenes vekstmuligheter. Interne forhold som en feilslått økonomisk og fordelingsmessig politikk i utviklingslandene har også bidratt til den vanskelige økonomiske og sosiale situasjonen.

Selv om utviklingslandene må bære hovedansvaret for sin fremtidige økonomiske og sosiale utvikling, har de rike land et ansvar for å hjelpe til. Målsettingen for Norges samarbeid med utviklingslandene er å bedre levevilkårene for de fattigste lag av u-landenes befolkning og bidra til en økonomisk, sosial og demokratisk utvikling i den tredje verden.

Høyre bygger sitt engasjement i utviklingsbistand på det klare ansvar våre idealer om nestekjærlighet og solidaritet pålegger oss til å hjelpe mennesker i nød. Ved å øke det økonomiske samarbeidet med utviklingslandene og fremme samhandelen utviklingslandene imellom, kan man bidra til å bygge ned sosiale og økonomiske barrierer. Sosiale og økonomiske forhold er ofte årsak til opprør og uro. Vekst og sosial utvikling kan dermed redusere faren for konflikter. Ønsket om å bidra til fred og sikkerhet er dermed også en viktig begrunnelse for Norges samarbeid med u-landene.

For å oppnå dette vil Høyre også arbeide for reformer som kan styrke u-landenes stilling i det internasjonale økonomiske system. Dette innebærer bl.a. at u-landene må få større adgang til industrilandenes markeder, og at det iverksettes tiltak som kan fremme mer stabile råvareinntekter, økt teknologioverføring og bedret gjeldssituasjon for u-landene.

Med vår politikk overfor u-landene ønsker vi å bidra til å legge grunnlaget for en sosial og økonomisk utvikling som gjør det mulig å oppfylle menneskerettslige forpliktelser i de enkelte land.

Høyre har som mål å arbeide for bedret kvalitet og økt effektivitet i u-hjelpen, for å nå de grupper i utviklingslandene som trenger det mest. Norge må derfor både i multilaterale og bilaterale fora i større grad søke å påvirke u-landenes interne politikk på en måte som fremmer vekst, menneskerettigheter og en rettferdig intern fordeling.

Det bør ikke gis u-hjelp til land hvor myndighetene grovt krenker grunnleggende menneskerettigheter, eller gjennom militær aktivitet fremmer omveltninger i andre land.

Norges offentlige bistand må opprettholdes på det nåværende nivå, og bør kunne økes utover dette nivå etter hvert som veksten i nasjonaløkonomien gir rom for det. Utviklingsprosjekter må vurderes ut fra i hvilken grad de bidrar til å avhjelpe de største fattigdomsproblemer. Familieplanlegging og arbeid for å avskaffe sult, under- og feilernæring, massesykdommer og analfabetisme må gis prioritet.

· Norges bistand skal som hovedregel være ubundet. Norske varer og tjenester bør imidlertid foretrekkes hvis de kan konkurrere i pris, kvalitet og når det gjelder muligheter for å kunne gi mottagerne opplæring.

· I utviklingshjelpen må det legges mer vekt på bedre utnyttelse av ressursene i norsk næringsliv, frivillige organisasjoner, fagbevegelse, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer bedre.

· Misjonen og andre frivillige organisasjoner som driver humanitært arbeid må spille en vesentlig rolle innen utviklingshjelpen.

· For å sikre best mulig effekt vil Høyre konsentrere den bilaterale utviklingshjelp ved å begrense antall hovedsamarbeidsland. Norge bør i særlig grad konsentrere hjelpen om Norges hovedsamarbeidsland i det sørlige Afrika.

· Høyre vil arbeide for at en økning i u-hjelpen først og fremst kommer den bilaterale hjelp til gode, og at det legges vekt på tiltak som kan gi hjelp til selvhjelp.

· Den multilaterale utviklingshjelpen må søkes konsentrert om organisasjoner der Norge har best erfaring for effektiv bistand, i tråd med gjeldende retningslinjer for norsk utviklingshjelp og der Norge har forutsetninger for å øve innflytelse. Multi-bi systemet konsentreres om prosjekter innenfor FNs landprogrammer for å styrke koordineringen av FN-systemets innsats.

· Overføringene til FNs utviklingsprogram (UNDP) og Det internasjonale utviklingsfond (IDA) bør økes under forutsetning av at disse organisasjoner fortsetter å prioritere de fattigste land og folkegrupper.

· Bistanden må settes inn i godt planlagte prosjekter og det må foretas en nøye kontroll, slik at midlene blir forsvarlig utnyttet. Resultatet av hvert enkelt tiltak må gjennomgås og danne bakgrunn for videre planlegging og nye prosjekter. Det er behov for en omfattende vurdering av den multilaterale hjelpen.

· Ordningene for å stimulere næringslivsetableringer i utviklinglandene må utvides. De offentlige finansieringsordningene bør forenkles og gjøres mindre selektive. Ordningene bør administreres av bistandsmyndighetene og det må legges vekt på at prosjektet har en klar utviklingsfremmende effekt.

· Mange utviklingsland har så store finansielle problemer at vi ikke lenger kan opprettholde ideelle krav om egenandel ved gjennomføringen av prosjekter. For å sikre gjennomføringen av disse prosjektene må det arbeides for en større norsk andel og for lengre deltakelse fra norsk side.

· For de fleste utviklingsland er en økning av eksportinntektene av avgjørende betydning for videre økonomisk vekst. Norsk handels- og landbrukspolitikk må gjennomgås med sikte på å fjerne eller redusere handelsmessige hindringer for u-landseksporten til Norge.

· Den politiske dialogen med våre hovedsamarbeidsland må utvikles og styrkes med sikte på å fremme en sosial utvikling og økende respekt for menneskerettighetene i disse landene.

· Som et ledd i arbeidet med ny økonomisk verdensorden, må Norge følge opp med konkrete tiltak, f.eks. ved norsk tilslutning til avtaler som sikrer utviklingslandene adgang til industrilandenes markeder.

· Utviklingstiltak må i større grad komme kvinnene i u-landene til gode, med sikte på å bedre deres politiske, økonomiske og sosiale situasjon. Norge må gå inn for at FN intensiverer sitt arbeid for å bedre u-landskvinnenes stilling. FN's handlingsprogram for likestilling må følges opp.

· Norge må bidra til at u-landene kan delta i den internasjonale skipsfart på like vilkår med andre land.

· Norge må ha beredskap til på kort varsel å yte ekstraordinær hjelp i katastrofesituasjoner.

· De fleste utviklingsland mangler på mange områder kvalifisert arbeidskraft. En del av bistanden må derfor være å motta studenter fra utviklingsland og gi dem muligheter for utdannelse i Norge som kan komme hjemlandet til gode.

SAMARBEID I NORDEN OG EUROPA

De nordiske land fremstår som et eksempel på hvor langt selvstendige nasjoner kan nå i samarbeid over landegrensene på et praktisk grunnlag, selv om både sikkerhetspolitisk linje og handelspolitisk tilknytning er forskjellig. Norge vil verne om det gode samarbeid i Norden og aktivt utvikle det videre.

Høyre vil arbeide for økt forståelse i det norske folk for betydningen av et bredt europeisk samarbeid. Det er nødvendig med en aktiv opptreden fra norsk side for å sikre at våre synspunkter er kjent før beslutninger treffes i EF.

Norge vil i årene fremover kunne bli en stadig viktigere energi-leverandør til det europeiske marked. Det har stor sikkerhetspolitisk betydning at Vest-Europa kan sikres stabil energiforsyning fra et vestlig land. Et økt samarbeid mellom Norge og EF med sikte på å sikre energiforsyningen til Europa og å trygge det økonomiske grunnlaget for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, er derfor en oppgave av gjensidig interesse.

Norsk Europa-politikk må ta særlig hensyn til utviklingen av det forsterkede utenrikspolitiske samarbeid mellom EFlandene (EPS), som også i økende utstrekning samordner spørsmål av sikkerhetspolitisk karakter. For Norge, som et av de få europeiske NATO-land som står utenfor EF-samarbeidet, kan denne utvikling innebære en fare for svekket mulighet til å øve innflytelse i spørsmål som direkte berører norske sikkerhetsinteresser.

· Høyre mener at Norge aktivt må utnytte de muligheter handelsavtalen gir for å utbygge samarbeidet med EF. Samtidig må det tas initiativ utover handelsavtalens ramme for bedre å ivareta de bredere samarbeidsbehov Norge har i forhold til de europeiske fellesskap. Det praktisk orienterte samarbeid på områder som økonomisk politikk, industripolitikk og skipsfartspolitikk bygges videre ut.

· Det er en viktig oppgave å fjerne handelshindringer for norsk eksport til Vest-Europa. Det er nødvendig med et aktivt engasjement fra myndighetenes side for å sikre norske interesser og skape bedre adgang til det europeiske marked.

· Norge må fortsatt følge nøye med i det politiske rådslagningsarbeidet mellom EF-landene, og sørge for at norske synspunkter og interesser blir gjort kjent i EF. Den kontakt- og informasjonsordning som er etablert med det europeiske utenrikspolitiske samarbeidet (EPS), der Norge nå får anledning til å innhente informasjoner og gi sitt syn til kjenne på sentrale spørsmål før de ferdigbehandles i EPS, må bygges videre ut. Høyre vil arbeide for å muliggjøre en formalisert samarbeidsordning med EPS.

· Høyre vil arbeide for å utvikle den parlamentariske kontakt med Europaparlamentet.

· Norge må fortsette sitt aktive arbeid i Europarådet, for å øke forståelsen for et bedre europeisk samarbeid.

· Norge må utnytte alle muligheter for deltakelse i europeisk samarbeid på det vitenskapelige område. Det er i denne sammenheng en viktig oppgave å åpne for en bedre formidling av forskningsresultater til norsk næringsliv.

· Gjennom det internasjonale energibyrået (IEA) må Norge markere fortsatt vilje til å sikre Vest-Europa stabil energiforsyning, gjennom et samarbeid som gjør det mulig å tilby norsk gass til de europeiske markeder. Norge må også delta aktivt i arbeidet for energisparing, utvikling av alternative energikilder og kontroll med de multinasjonale oljeselskapers virksomhet.

· Samarbeidet mellom de vest-europeiske land og USA er helt avgjørende for å trygge sikkerheten og bevare fred med frihet i Europa. Norge må bidra til best mulig kontakt og samarbeid mellom Vest-Europa og Nord-Amerika, slik at det politiske og militære samarbeidet utdypes og økonomiske oppgaver løses bedre.

· Norge må stille seg positiv til en utvikling som styrker den europeiske pilar i atlanterhavssamarbeidet. I tillegg til styrket samarbeid i Euro-gruppen i NATO, kan en reaktivisering av Den Vesteuropeiske Union som et forum for europeiske sikkerhets- og forsvarspørsmål være et viktig bidrag til dette. Det må samtidig legges avgjørende vekt på å sikre at båndene mellom Nord-Amerika og Vest-Europa ikke svekkes, og at det finnes frem til ordninger som ivaretar alle europeiske NATO-lands interesser og medinnflytelse. Norge må oppmerksomt følge utviklingen i Vestunionen og vurdere muligheten for en nærmere tilknytning til dette samarbeidet.

· Med basis i det vestlige samarbeid må det føres en dialog med de øst-europeiske land, med sikte på økt forståelse, samarbeid og avspenning. Målet for norsk politikk overfor Øst-Europa må være å bidra til å sikre freden, og samtidig fremme en utvikling hvor de øst-europeiske folk kan oppnå større frihet og demokrati. Norge må arbeide aktivt for at Helsingforsavtalen om sikkerhet og samarbeid i Europa blir fulgt opp av alle deltakende land. Arbeidet for menneskerettighetene og økt samarbeid mellom øst og vest må følges opp på dette grunnlag.

· Norge må ta aktiv del i det nordiske samarbeid gjennom Nordisk Råd. Det nordiske samarbeid bør videreutvikles ut fra en klar og nøktern prioritering av oppgavene. Økt nordisk samarbeid innen rammen av Nordisk Råd bør derfor i årene fremover i første rekke være et spørsmål om øket effektivitet og konsolidering av pågående, målrettet virksomhet av reell betydning for de nordiske land.

· Det må arbeides med sikte på et friere nordisk aksje- og kapitalmarked, som ledd i en liberalisering innenfor hele OECD-området. Et friere marked må følges opp med samarbeid om bedre muligheter for verdipapirhandel og investeringer mellom landene. Det bør innen det nordiske samarbeidets ramme utarbeides regelverk som muliggjør en klar liberalisering av gjeldende praksis for registrering av aksjeselskaper og aksjekjøp i samtlige nordiske land, bl.a. ved å fjerne lovmessige hindre, harmonisere børslovene i de nordiske land og dempe restriksjoner som gjelder utenlandske eierandeler i selskaper.

· Høyre vil legge særlig vekt på å fjerne eksisterende hindringer for samarbeidet mellom bedrifter i de nordiske land, f.eks. i lovgivning og ved ulikheter i skattlegging.

· Høyre stiller seg positiv til et nordisk samarbeid på radio- og fjernsynsområdet, herunder også samarbeid om satellittfjernsyn. Et forsterket samarbeid når det gjelder utveksling av radio- og TV-programmer vil også være viktig for de språklige minoriteter i de nordiske land.

· Det nordiske samarbeide om u-hjelpsprosjekter må videreutvikles.

MENNESKERETTIGHETER OG FLYKTNINGEHJELP

Rettsikkerhet, trosfrihet og ytringsfrihet er grunnleggende menneskerettigheter. FN's erklæring om menneskerettighetene og konvensjonene som bygger på denne er forpliktene dokumenter som må danne grunnlaget for beskyttelse av individet i alle verdens land.

Verdens flyktningeproblem er en av vår tids største tragedier. Flyktningearbeidet er derfor en viktig del av arbeidet for å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Høyre mener at norske myndigheter fortsatt må arbeide aktivt for å hjelpe flyktningene. Norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner må gis tilstrekkelig økonomiske muligheter til å arbeide blant flyktninger.

Høyre vil arbeide for at Norge og norsk opinion inntar en fast og konsekvent holdning til brudd på menneskerettighetene. Norge bør slutte opp om internasjonale aksjoner som boikott, sanksjoner o.l. når dette er berettiget og anses for å være virkningsfullt. Norge må støtte demokratiske krefter i deres kamp mot totalitære regimer.

· Norge må i internasjonale organer spesielt i FN bidra til å styrke den internasjonale opinion mot alle overgrep mot og forfølgelse av enkeltindivider eller folkegrupper.

· Norge må støtte arbeidet med å øke kunnskapen om menneskerettighetene og styrke respekten for dem.

· Høyre vil aktivt støtte forslaget om at FN oppretter en stilling som Høykommisær for menneskerettighetsspørsmål.

· Norge må arbeide for at de land som har undertegnet Helsingforsavtalen oppfyller bestemmelsen om menneskerettigheter, gir folk større adgang til å reise fritt og sikrer friere utveksling av ideer og informasjon.

· Høyre mener at menneskerettighetsspørsmål fortsatt må ha en sentral plass i KSSE-forhandlingene.

· Norge må arbeide for å få bredest mulig støtte for å få avskaffet apartheid-systemet i Sør-Afrika. Det er særlig viktig å arbeide for en forpliktende internasjonal boikott med sikte på å forhindre salg og transport av olje til Sør-Afrika.

· Høyre støtter det arbeid Amnesty International og Røde Kors utfører for å styrke respekten for menneskerettighetene.

· Norge må fortsatt støtte det arbeid som drives av FNs Høykommissær for flyktninger.

· Flyktninger tatt opp av norske skip må som før tilbys oppholdstillatelse i Norge.

NATO, - SIKKERHET OG NEDRUSTNING

Medlemsskapet i NATO er avgjørende for norsk sikkerhet og selvråderett. Samhold mellom Atlanterhavspaktens medlemsland og samarbeid i Alliansen om å opprettholde et forsvar tilstrekkelig sterkt til å avskrekke angrep, er den beste garanti for fred i frihet. Alliansetilknytningen garanterer vår nasjonale uavhengighet og er en forutsetning for politisk handlefrihet på det internasjonale plan.

En styrking av NATO-landenes konvensjonelle forsvar vil være et viktig bidrag til økt sikkerhet og et ledd i alliansens arbeid for å redusere avhengigheten av atomvåpen.

Medlemsskapet i NATO gir også Norge reelle muligheter til å medvirke i arbeidet for nedrustning og avspenning mellom Øst og Vest. Disse muligheter må fortsatt utnyttes aktivt.

· Den vedvarende sovjetiske opprustning både av atomstyrker og konvensjonelle våpen må møtes med tiltak som ivaretar alliansens behov for egen sikkerhet. Samtidig må man gjennom forhandlinger ta sikte på gjensidige, balanserte og kontrollerbare styrkereduksjoner.

· En atomvåpenfri sone som omfatter Norge uten hensyn til de foreliggende politiske og militære forhold i Norden og Europa vil ikke gi Norge økt sikkerhet eller redusere atomvåpentrusselen. Bare et sonearrangement som er et resultat av forhandlinger mellom NATO og Warszawapakten om gjensidige og balanserte styrkereduksjoner kan redusere trusselen mot Norden og bidra til nedbygging av styrkenivået. Atomvåpenenes geografiske plassering er i denne sammenheng mindre viktig enn deres antall, rekkevidde og slagkraft. Ensidige soneordninger avvises.

· Forskjellige former for kontrollerbar fastfrysing kan komme på tale som elementer i rustningskontrollforhandlinger om atomvåpen. Fastfrysing må ikke føre til at en alvorlig ubalanse i styrkeforholdet opprettholdes og ikke ha negativ innvirkning på de forhandlingsprosser som er i gang.

· Sovjets styrkeoppbygging i nord og Sovjets militære bruk av Norskehavet har skapt alvorlig ubalanse i nordområdene. Dette må møtes med sikkerhetspolitiske virkemidler både fra Norges og NATOs side, samtidig som det er viktig å videreføre arbeidet for bedre muligheter for å få frem allierte forsterkninger i en krisesituasjon.

· For å oppnå rasjonalisering og styrking av det felles forsvar må Norge arbeide for bedre samordning og standardisering i produksjon av våpen og utstyr innenfor NATO.

· Norge må aktivt arbeide for at NATO fortsatt blir det fremste samarbeidsorgan for sikkerhetspolitiske spørsmål i Vest-Europa. Samtidig er det viktig å arbeide for et større europeisk ansvar innenfor Alliansen.

· Norge må gjennom NATO og i andre sammenhenger fortsette arbeidet for nedrustning og tillitsskapende tiltak, og derved bidra til et positivt resultat av Konferansen om nedrustning i Europa.

FORSVARET

Det er en overordnet oppgave å sikre Norges frihet og selvstendighet. På grunn av Norges utsatte strategiske beliggenhet, må hovedelementet i vår sikkerhetspolitikk være det norske forsvar. Et sterkt og troverdig konvensjonelt forsvar er en avgjørende forutsetning for å bevare freden i vår del av verden.

For å sikre troverdigheten i våre forsvarsbestebelser, er en bredest mulig nasjonal enighet om et sterkt forsvar av stor verdi. Høyre vil arbeide for dette.

Norges medlemskap i NATO og et godt samarbeide med våre allierte er en hjørnesten i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. NATOs anstrengelser for å bli mindre avhengig av atomvåpen innebærer en utfordring til alle medlemsland. Vårt bidrag for å sikre en høy atomterskel må være et sterkt konvensjonelt forsvar.

Det er et viktig siktemål for norsk sikkerhetspolitikk å bevare rolige og avspente forhold i nord-områdene. Sett i lys av Sovjetunionens militære utbygging og områdets strategiske betydning, må Norge fortsatt satse både på et markert militært nærvær og beredskap i de nordligste fylker, og på beroligende tiltak som understreker våre defensive hensikter, slik bl.a. vår base- og atompolitikk gjør.

Godt øvet og utdannet personell er en av Forsvarets viktigste ressurser. Det er derfor en hovedoppgave å holde en god rekruttering og sikre personellet effektiv tjeneste. I den grad utdannings- og beredskapsmessige hensyn gjør det mulig, skal personellets arbeidsforhold være likeverdige med det sivile samfunn. Vårt forsvar må fortsatt bygge på prinsippet om almen verneplikt.

En god sivil beredskap er en viktig forutsetning for nasjonens overlevelsesevne.

· Høyre vil arbeide for en vekst i forsvarsbudsjettene som sikrer Forsvaret tilstrekkelige midler både til å gjennomføre en effektiv drift og til å foreta de nødvendige moderniseringer i alle forsvarsgrener innenfor den hovedstruktur Forsvaret har idag.

· Hensynet til en best mulig utnyttelse av de tilgjengelige midler krever at investeringene i Forsvaret økes. Dette nødvendiggjør rasjonalisering av driften og nedleggelse av lavt prioritert virksomhet. Dette må gjennomføres slik at stående beredskap og mobiliseringsforsvar blir minst mulig berørt.

· Det er av avgjørende betydning at forholdene må legges til rette for alliert unnsetning i en krise/krigssituasjon. Det må derfor legges vekt på arbeidet med å fullføre forhåndslagring av alliert materiell og gode treningsmuligheter for allierte tropper.

· Det må legges vekt på et tilstrekkelig forsvar mot krenkelser av norsk territorium også i fredstid. Evnen til ubåt-bekjempelse må bedres. Ulovlig virksomhet fra fremmede makter mot norske militære installasjoner i fredstid må hindres.

· Beredskapslagrene av våpen, ammunisjon og utstyr må bygges opp med sikte på bedre dekning av behovene i en mobiliseringssituasjon. Sikringen av lagrene må bedres.

· Kystvakten må gjøres mer effektiv, bl.a. ved en bedre utnyttelse av de investeringer som er foretatt.

· Det må legges økt vekt på å skaffe Heimevernet moderne våpen og tilstrekkelig materiell til å løse sine oppgaver.

· Den sivile beredskap må styrkes, og de ressurser som finnes i frivillige organisasjoner bør utnyttes bedre.

· Vårt forsvar må fortsatt bygge på prinsippet om almen verneplikt for menn. Kvinner må på frivillig grunnlag ha mulighet til fullverdig militærtjeneste.

· Generell forkorting av den totale tjenestetid avvises.

· Det må legges vekt på tilstrekkelige omfang av repetisjonsøvelser. Øvelsene må være mest mulig effektive og realistiske.

· Forflytninger av tjenestegjørende befal innen Forsvaret bør så langt som mulig baseres på villighet. Midlertidige beordringer må begrenses til det som er nødvendig for ivaretagelse av nøkkelfunksjoner ved stående avdelinger og ved skole- og øvingsavdelinger.

· Erfaringene med Forsvarets arbeidstidsbestemmelser må vurderes med sikte på økt fleksibilitet og forsvarsmessig effektivitet. Lønns- og arbeidsbetingelser må sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell. Kompensasjon for ansvar og bestemte gjøremål bør kunne skje ved faste tillegg

· Befalet må sikres en god og allsidig utdannelse. Innføring av ny teknologi i Forsvaret stiller store krav til utdannelsens innhold og kvalitet.

· Tillitsmannsordningen må fortsatt bygge på samarbeidsprinsippet. Gjennom tillitsmannsordningen må de vernepliktige gis innflytelse på arbeidet med å gjøre tjenesten så meningsfylt som mulig, og på andre saker som har direkte med soldatenes trivsel i fredstid å gjøre.

· Skolene må gi informasjon om betydningen av Forsvaret og den sivile beredskap.

· Prinsippet om alminnelig verneplikt må ikke undergraves av en stor fritakelsesprosent. Arbeidet med å redusere ventetiden for avtjening av førstegangstjeneste må forsterkes.

· Det må iverksettes ytterligere tiltak for å redusere arbeidsledigheten blant nylig dimitterte mannskaper.

· Vernepliktige oppnår i dag lønnsansiennitet for avtjent verneplikt ved ansettelse i offentlig sektor. Partene i arbeidslivet må oppfordres til å gjennomføre en lignende ordning i privat sektor.

· Sivilarbeidernes oppgaver må legges opp slik at tjenesten totalt sett er like krevende som den samlede ordinære militærtjeneste. Tjenestens form og innhold må bestemmes utfra samfunnets behov.

· Overføringen fra militærtjeneste til siviltjeneste må begrenses til de tilfeller hvor det foreligger alvorlige overbevisningsgrunner. Uenighet i den politikk vårt land fører kan ikke godtas som overbevisningsgrunn. Situasjonsbetinget militærnekting avvises.

SVALBARD OG POLAROMRÅDENE

Det er et mål for Norge å bevare lavspenningen i nordområdene. Samtidig må norsk politikk, på bakgrunn av områdets strategiske betydning, ta utgangspunkt i at Sovjets styrkeoppbygging i nord og Sovjets militære bruk av Norskehavet har skapt alvorlig ubalanse.

Norsk Svalbard-politikk har som mål en konsekvent suverenitetshevdelse på grunnlag av Svalbard-traktaten og norsk lovgivning, å bevare roen i området, og unngå forskjellsbehandling av traktatpartene. Denne politikk må videreføres.

Norsk næringsvirksomhet og forskning har en lang og sterk tradisjon i polarområdene. Forholdene må legges til rette for fortsatt aktivitet både i syd- og nordområdene.

· De stedlige myndigheter på Svalbard må sikres tilstrekkelige ressurser og utstyr for å håndheve norsk suverenitet og påse at lover og regler følges.

· Norge har ansvaret for at ingen andre traktatland oppretter anlegg på Svalbard, som ikke utelukkende har sivile formål tilpasset den lovlige virksomhet på øygruppen.

· Norsk næringsvirksomhet på Svalbard må videreføres. Det må arbeides med sikte på økt lønnsomhet og redusert statlig subsidiebehov. Samtidig må Norge føre en åpen politikk overfor sivile etableringer også fra andre traktatland.

· Staten må bidra til en tilstrekkelig sterk norsk forskningsvirksomhet på Svalbard.

· Arbeidet med å sikre kulturminner på Svalbard videreføres.

· Arbeidet med å påse at alle land anerkjenner og etterlever bestemmelsene i fiskevernsonen rundt Svalbard følges opp. På lengre sikt er målet å opprette en norsk økonomisk sone rundt Svalbard.

· Naturmiljøet i polarområdene er spesielt sårbart overfor forurensning og menneskers aktivitet. Det er derfor viktig at reglene for miljøvern i områdene håndheves. Innenfor disse rammer må det kunne åpnes for tilrettelagt turisme på Svalbard.

· Kystvakten må gis tilstrekkelige ressurser til å sikre en tilfredsstillende overvåking av norske områder i nordområdene.

· Norge må fortsette forhandlingene med berørte stater om en endelig avklaring av delelinjer i nordområdene.

· Norge må opprettholde et allsidig engasjement i Antarktis, og norsk forskningsinnsats må styrkes bl.a. med dette for øye.