HØIRES PROGRAM VED STORTINGSVALGET 10. OKTOBER 1949

HØIRES PROGRAM

VED STORTINGSVALGET 10. OKTOBER 1949

HØIRE VIL: Sosial og økonomisk trygghet. Stimulering av arbeidsgleden. Rasjonell boligpolitikk. Effektiv gjenreisning. Overkommelige skatter. Avvikling av rasjoneringene. Forenkling av administrasjonen.

Høires politikk bygger på det kristne livssyn, på respekten for det enkelte menneske og dets verd. Folkestyret kan bare utvikles i samfunn som hevder troen på at de skapende krefter i mennesket er sterkere enn de nedbrytende, og at vi alle har muligheter for å gjøre en god og nyttig innsats i samfunnets tjeneste.

På dette grunnlag er det den praktiske politikks oppgave å gi hvert enkelt menneske videst mulig råderom for evner, oppdrift og sosial ansvarsfølelse. Tvang og påbud gir ingen grobunn for personlig innsats og personlig ansvar. Det er tillid som skaper arbeidsresultater.

Sosial og økonomisk trygghet er en forutsetning for et levedyktig demokrati. Skal denne forutsetning virkeliggjøres, må den enkelte kunne bygge opp et vern mot økonomisk nød for seg og sine. Det må skapes arbeidsglede og sparevilje. Samtidig må respekten for menneskeverdet komme til uttrykk i en målbevisst sosialpolitikk og et økonomisk beredskap som trygger levestandarden og beskytter mot arbeidsløshetens ulykker.

Det er det private tiltak som har skapt det siste århundres enorme tekniske og økonomiske fremgang og har lagt grunnen for de resultater vi har nådd. Et offentlig kontorstyre kan ikke erstatte den stimulans som ligger i konkurransen og det frie initiativ. Det er bare økt produksjon og bedre utnyttelse av landets og havets muligheter som kan gi befolkningen en høyere levestandard. Statsdirigeringen med skjemaer, regulering og kontroll legger beslag på en stadig større del av den arbeidsdyktige befolkning. Den er en hemsko på produksjonslivet og fører til en skattepolitikk som svekker tiltaksevnen hos den enkelte. Meget av de siste års lovgivning er ikke i samsvar med den alminnelige rettsbevissthet. Det har vist seg at det frister til omgåelser og lovbrudd og svekker respekten for lov og rett, så den moralske utglidning som fulgte i krigens spor fortsetter. Det må der settes en stopper for.

Den vanskelige overgang fra krig til fred har av Regjeringen vært utnyttet til forsøk på å føre oss inn i et sosialistisk samfunn. Høire vil bryte denne utvikling, som er en fare, og som må bekjempes. Jo mer allmektig staten blir, jo mer maktesløst blir det enkelte menneske.

Ut fra dette grunnsyn stiller Høire opp følgende program:

1. Stat og statsstyre.

Høire verner om Grunnloven og folkestyret og arbeider for å oppdra ungdommen i demokratisk ånd. Meningsfrihet, ytringsfrihet, pressefrihet, retten til å ha og hevde sin politiske overbevisning og alle andre demokratiske rettigheter skal respekteres uavkortet. Ansettelser i offentlig tjeneste må ikke skje på grunnlag av en medlemsbok eller som partipolitisk belønning.

Høire vil arbeide for en rettferdig valgordning, som sikrer at Stortingets sammensetning er i samsvar med folkets vilje. Spørsmålet om folkeavstemning og oppløsningsrett utredes.

Stortingets lovgivnings-, beskatnings- og bevilgningsmyndighet må hevdes uavkortet. Systemet med fullmaktslover (Lex Thagaard m. v.) som flytter viktige avgjørelser fra Stortinget til departementer og direktorater er ukonstitusjonelt og udemokratisk og vanskeliggjør den offentlige kritikk. Ingen form for diktatur eller sensur må tåles. Høire vil gjenopprette det kommunale selvstyre og motarbeide sentraliseringen. Det må trekkes opp greie og klare grenser for statens og kommunenes arbeidsområder, og det må skapes et lovfestet samarbeid mellom nabokommuner.

Etter hvert som rettsoppgjøret avsluttes må de som er ferdig med sitt oppgjør, ha full adgang til å nytte sin arbeidskraft og sin fagutdannelse.

2. Utenrikspolitikk og forsvar.

Vår utenrikspolitikk skal hevde den nasjonale suverenitet og sikre folkets frihet og selvstendighet i samarbeid med de andre nasjoner som er tilsluttet Atlanterhavspakten. Vi ser i det en oppfyllelse av vår plikt til å ta aktiv del i F.N.s internasjonale fredsarbeid. Vårt samarbeid med andre demokratiske nasjoner skal gi vår egen forsvarsvilje nye muligheter. Alle grener av forsvaret må utbygges så raskt som vi overhodet kan makte. Hjemmevernet, sivilforsvaret, skyttervesenet og andre frivillige forsvarsorganisasjoner, må gjøres effektive. Befal, soldatutdannelse og materiell må i større utstrekning knyttes til distriktene.

Alle forsvarets grener må settes i stand til å utnytte tjenestetiden effektivt.

3. Kirke, skole, undervisning.

Kristendommen er den bærende åndsmakt og må være grunnlaget for vårt folks moralske og kulturelle utvikling. Høire vil bevare den norske kirke som statskirke og gi den større selvstendighet innenfor denne ramme. De øvrige kirkesamfunn og kristelige organisasjoner må beholde sin fulle frihet.

Skolen må bygge på kristen grunn. Det må bli et nært samarbeid mellom skole, hjem og kirke, så karakterdannelsen kan gå naturlig sammen med en levende virkelighetsnær kristendomsundervisning. Adgangen til videregående teoretiske og praktiske skoler må bli så lik som mulig for alle uten hensyn til om de kommer fra by eller land eller hvilke lag av folket de kommer fra. En stipendie- og låneordning må hjelpe de unge til å få den utdannelse deres evner tilsier.

Universiteter og høyskoler må i størst mulig utstrekning være åpne for all evnerik ungdom. Hvis det er nødvendig å foreta en begrensning, gjennomføres denne på grunnlag av prøver, og ikke bare etter skolekarakterer.

Både den teoretiske og praktiske utdannelse, herunder yrkesskolene, må utbygges og samordnes.

4. Økonomi, finanser, skatt.

Skal folkestyret få levende innhold for oss alle må den økonomiske politikk gjennom økt produksjon og våken ansvarsfølelse legge grunnlaget for sosial og økonomisk trygghet, så alle som vil kan få arbeid og muligheter for å bedre sine kår.

Den nåværende økonomiske politikk hemmer arbeidsgleden og arbeids- viljen og fører til at pengene brukes forkjert, så man ikke oppnår de arbeidsresultater som en fri konkurranse kunne gitt. Sparingen hindres, de verdier man har, fortæres, og Statens og næringslivets evne til å hindre arbeidsledighet i nedgangstider blir undergravd.

En økonomisk politikk som sikrer arbeidsmuligheter og en stigende produksjon under skiftende forhold forutsetter at man hurtigst mulig fjerner det nettverk av kontroll- og reguleringsbestemmelser, av tvangslover og statspåbud, som i dag hemmer den personlige innsats og binder flere og flere til uproduktiv, offentlig administrasjon.

Statens store forbruk krever skatter som tynger alle grupper av folket og svekker arbeidslysten. Vår beskatning har gjennom lengre tid ensidig tatt sikte på å skaffe stat og kommuner de størst mulige inntekter. Hensynet til produksjonslivet og hjemmene har ikke vært tilgodesett.

Høire vil lette skattetrykket for å gjenreise og stimulere arbeidsgleden og produksjonsviljen. Ved økt produksjon styrkes hele skattegrunnlaget, slik at det nettopp på grunn av de lavere skattesatser kan bli mulig å skaffe de nødvendige midler for å gjennomføre Statens og kommunenes oppgaver.

For å gjøre det lettere for folk å betale sin skatt, må den knyttes til årets inntekt.

Den støtte vi mottar utenfra gjennom Marshallhjelpen, er en hjelp til selvhjelp, og vi må regne med å kunne stå på egne ben når hjelpen slutter. Våre valutavanskeligheter har sin vesentlige grunn i at det ikke har lykkes å øke vår produksjon tilstrekkelig.

I tider med mangel på arbeidskraft, mangel på varer, stor etterspørsel og tilsvarende høye priser, må statsbudsjettet gjøres opp med overskudd, og næringslivet få anledning til å legge opp de nødvendige reserver. Gjennom praktiske reformer som premierer økt arbeidsinnsats må spareviljen gjenreises.

Når tidene går ned, og det blir dårlig med arbeid, vil Høire føre en budsjett- og skattepolitikk som oppmuntrer næringslivet til å anvende opplagte reserver, og som setter i verk vel forberedte offentlige tiltak fra stat og kommuner.

5. Sosiale oppgaver.

Det er hver enkelt norsk borgers innsats som gjør det mulig å opprettholde våre trygdeanordninger og andre sosiale goder.

Høire vil forenkle og samle sosiallovgivningen så vi får en effektiv og praktisk samordning av trygdene for sykdom, uførhet, arbeidsløshet og alderdom. Trygdene skal ikke ha karakter av forsorg og må etter hvert utvides så de blir gitt uten hensyn til den enkeltes økonomi. Praktiske tiltak for å ta vare på barna og de gamle.

Vi må få en minstelønnslov i det private bedriftsliv og adgang til skattefri avsetning av fond.

Det forebyggende helsearbeid støttes. Vårt sykehusvesen utbygges hurtigst mulig, også sinnssykehus og åndssvakehjem.

Blinde og andre delvis arbeidsføre må gis en utdannelse så de kan få større innpass i arbeidslivet.

Høire vil arbeide for større edruelighet, ved en opplysningsvirksomhet som øker den enkeltes ansvarsfølelse, og vil fremme opprettelse av moderne kursteder for alkoholikere.

6. Hjem og samfunn.

Høire vil arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn i vårt samfunn. Kvinner og menn må etter hvert få de samme avansementsvilkår og den samme aldersgrense. Høire vil arbeide for en rettferdig skatteordning for gifte kvinner.

Av hensyn til hjemmenes trivsel og landets økonomi gis unge kvinner lettere adgang til yrkesutdannelse som husmødre, husmorvikarer og hushjelp.

Høire vil lette husmødrenes arbeid i by og bygd bl. a. ved utbygging av elektrisk kraft, bedre vannforsyning og lettere adgang til tekniske hjelpemidler.

7. Ungdommen.

Den norske ungdom må få slike vilkår at den kan utnytte alle sine evner og krefter her i landet. Enhver må fritt kunne velge yrke og arbeidssted. Høire vil gi ungdommen muligheter for å skape seg selv en trygg fremtid uten å bli hindret av offentlige og private forbud og reguleringer. Ungdommen må kunne føle at fremtiden er dens egen.

8. Idretts- og friluftsliv.

Fortsatt statsstøtte til idrettsarbeider. Idrettens frihet og idrettsorganisasjonenes selvstyre hevdes. Enhver form for politisk innblanding i idrettsarbeidet bannlyses.

Anlegg av idrettsplasser støttes, særlig med henblikk på å hjelpe også ungdommen i de tynt befolkede deler av landet til å drive idrett. Friluftsarealer og adgang til badestrand sikres.

9. Kulturliv og forskning.

Frihet er grunnlaget for alt åndsliv. Høire vil bekjempe alle forsøk på å statsdirigere vårt kulturliv.

Vitenskapelig og teknisk forskning må sikres slike arbeidsvilkår at Norge kan hevde seg i utviklingen.

Staten må støtte fri forskning og stimulere bedrifter, organisasjoner og private til å gjøre det samme.

Administrative overgrep mot språket har svekket sansen for nasjonal sammenheng, tradisjon og kultur. Begge målfører må sikres sin frie og naturlige utvikling.

10. Gjenreisning og boligbygging.

Landets gjenreisning må foregå med full kraft. Unødige restriksjoner må ikke vanskeliggjøre private tiltak til løsning av oppgavene. De krigsherjede distrikter og byer ytes effektiv støtte til gjennomføring av en tidsmessig regulering og til fullføring av gjenreisningen.

Den statsdirigerte boligbygging har ikke ført fram. Med de nåværende byggerestriksjoner vil krisen bli permanent.

Prinsippet må være at de som kan bygge også får bygge. Alle reelle tiltak på boligreisningens område må oppmuntres og støttes. Hovedsaken er at det blir bygd hus, enten det skjer ved privat initiativ, ved statstiltak, kommunale tiltak, eller på samvirkebasis.

Byggelov og byggeforskrifter må gjøres praktiske og moderne. Forholdene på arbeidsplassen ordnes slik at alle blir interessert i at det kan bygges billig og økonomisk. Boligrasjoneringen må avvikles, rekvisisjonsloven ikke forlenges, og spekulasjon i bolignøden må ikke tåles. Det må bygges så rommelig at det blir plass for barn og så praktisk at husmødrene får gode arbeidsvilkår. Også de ensliges boligbehov må bli tilgodesett.

Husbankens virksomhet må forenkles. Samfunnets midler må forvaltes rasjonelt, sa de kommer flest mulig til gode.

For å hjelpe unge mennesker til å stifte hjem, må det bli adgang til billige lån.

11. Elektrisitetsutbygging og samferdsel.

Raskere utbygging av vår elektrisitetsforsyning ved private og offentlige tiltak, med sikte både på produksjonens og hjemmenes behov. Det må legges vekt på å skaffe billig elektrisk kraft til jordbruket, til kystens virksomheter og til hjelp for husmødrene.

Vassdragslovgivningen må revideres, slik at de distrikter som mister sine kraftkilder og blir skadelidende ved en regulering, i størst mulig utstrekning får erstatning i form av elektrisk kraft, veier, kulturbeiter, oppdyrkning av jord o. l.

Vårt veinett må utbygges og forbedres på en effektiv måte. Veibyggingen må rasjonaliseres ved bruk av mer maskinelt utstyr og ved i større utstrekning å overlates private firmaer etter anbud. Kyststrøkene skaffes bedre kommunikasjoner. Jernbanens elektrifisering påskyndes.

Vårt lands store muligheter for turist- og reiseliv utnyttes best mulig.

12. Jordbruk.

Høire vil verne om eierfølelsen og eiendomsretten til jorden og vil fortsatt arbeide for å gi jordbruket likestilling med andre næringer. Landets matforsyning må sikres ved størst mulig produksjon på egen jord. Jordbruket må få slike priser at det kan konkurrere med andre næringer om arbeidskraften. Landets modernæring skal ikke drives på bidrag.

Jordbruksforskning, driftsundersøkelser og faglig undervisning utbygges videre. Høire vil støtte jordbrukets omsetningsorganisasjoner uten at dette fører til monopoldannelse. Gjennom opplysningsarbeid vil vi søke utviklet forståelsen av fellesinteressene mellom produsent, forhandler og forbruker. Jordbruket må skaffes sakkyndig veiledning og støtte til planlegging ved bygging av hus og anlegg av vannverk.

Nydyrkning og bureisning støttes. Jorden må ikke stykkes opp i for små og ulønnsomme bruk.

Høire vil støtte tiltak som tar sikte på forenkling, rasjonalisering og mekanisering av arbeidet, både når det gjelder jordbruksteknikk og husholdning. By og land må i størst mulig utstrekning stilles likt når det gjelder sosiale og kulturelle goder. Ved fordelingen av statsbidrag til bad, idrettsplasser, forsamlingslokaler og biblioteker, må bygdene tilgodeses.

Jordbruket må få adgang til å reise de nødvendige boliger og driftsbygninger.

13. Skogbruk.

Høire vil støtte skogforskning og skogbruksundervisning. En raskere gjenreisning av den skog som ble rasert under krigen.

Det må føres en prispolitikk som gjør det mulig for skogbruket å skaffe kapital til gjennomføring av en effektiv skogreisning. Derved får industrien større og jevnere tilgang på tømmer, og rasjonell drift i avsidesliggende skoger kan gjennomføres ved bygging av skogsbilveier og husvær og ved kulturarbeider.

Utskiftningsvesenet må effektiviseres. Gjerde- og beiteloven revideres, særlig av hensyn til skogreisningen i kystdistriktene. De store produksjonsmuligheter skogreisningen i disse strøk kan gi, må utnyttes raskere og mer bevisst.

Målet i skogbruket må være jevnest mulig avvirkning i driftsåret og full beskjeftigelse av en fast yrkesopplært arbeidsstokk året rundt. Skogsarbeidernes sosiale kår må bedres både når det gjelder deres hjem deres husvær i skogen.

14. Fiskerinæringen.

Høire vil legge forholdene slik til rette at våre fiskerier kan få en sunn og naturlig utvikling, både når det gjelder produksjon, foredling og omsetning, under hensyntagen til at yrket er vokset fram av enkeltmanns tiltak og hviler på dette.

Et målbevisst arbeid for beskyttelse av våre fiskebanker og fiskebestanden. Tråleroppsynet skjerpes.

Fiskeri- og havforskning utbygges på en slik måte at fiskerne kan få sikrest mulige driftsvilkår.

Høire vil fremme fiskeriene ved bruk av de tekniske hjelpemidler og redskaper som kan bringe driftsomkostningene ned og øke fangsteffektiviteten.

Fiskerne må ikke påføres unødvendige utgifter ved at salgslag som besørger omsetning på første hånd av deres fangst oppkrever vesentlig høiere avgifter enn salgs- og kontrollapparatet krever.

Samvirke som har til formål tilvirkning, eksport og lignende baseres på frivillig tilslutning og stilles på like fot med private foretagender, slik at omsetningen fremmes ved konkurranse. Høire vil arbeide for friere arbeids- og omsetningsformer ved tilvirkning og eksport og vil søke det gjeldende kvotesystem avviklet etterhvert som forholdene gjør det mulig. Særavgifter på eksporten søkes avskaffet snarest.

Høire vil støtte arbeidet for utvikling av fryse- og kjøleteknikken, og for direkte ruter på utlandet for ferskfisktransporten. Arbeide for havneanlegg og vannforsyningsanlegg og for bedre samferdselsmidler og boligforhold i fiskeværene.

Høire vil virke for best mulig samarbeid mellom næringens enkelte ledd over det hele land.

15. Skipsfart og fangst.

Skipsfart og fangst er internasjonale og valutaskapende næringer. Høire vil arbeide for at norsk skipsfart og fangstvirksomhet på sjøen alltid kan hevde sin stilling i konkurranse med andre nasjoner. Dette hensyn må være avgjørende ved all beskatning av disse næringer. Evnen til gjenoppbygging, vedlikehold og modernisering av flåten må ikke svekkes.

For at flåten skal kunne drives effektivt og hevde sin posisjon, må den sikres tilgang på førsteklasses mannskap av høy faglig standard. Høire vil stimulere denne tilgang med fortsatt arbeid for rettferdig skattemessig behandling av dem som farer ute og for førsteklasses fagutdannelse innen alle mannskapskategorier.

16. Handel, håndverk, industri.

Høire vil at produksjon og omsetning skal rette seg etter forbrukernes behov. Det forutsetter en sunn konkurranse mellom dem som produserer og omsetter varene. Bare på den måten kan forbrukerne skaffes de fleste, de beste og de billigste varer. Under en fri omsetning er det forbrukerne som bestemmer - under en statsdirigert økonomi er det offentlige kontorer.

Høire vil bekjempe enhver form for konkurransebegrensning - monopoldannelser, forbud mot nye tiltak o. lign. - som går utover forbrukerne, enten den settes i verk av staten eller private. Tvangsdirigering og tvangsorganisering av arbeidskraften må ikke forekomme.

Den kooperative handel skal konkurrere med den private på like vilkår.