Fremtiden skapes - den vedtas ikke!

Fremtiden skapes - den vedtas ikke !

PROGRAM 1989 - 1993

FREMSKRITTSPARTIET

FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPPER

Pkt. 1. IDEOLOGISK GRUNNLAG

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig kulturarv, med basis i det kristne livssyn.

Pkt. 2. SAMFUNNSSYN

Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv. Familien og den private eiendomsretten er det grunnleggende i samfunnslivet.

Pkt. 3. RETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter grunnloven la opp til for å sikre den enkelte borger - men som etterhvert er blitt innsnevret, så som eiendomsretten, næringsfriheten, den personlige frihet, trosfriheten, ytringsfriheten, samt både retten til å være organisert og uorganisert.

Pkt. 4. MAKTBALANSE

Fremskrittspartiets målsetting er et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Staten skal ikke tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner er i stand til å løse. Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologi som sikter mot dette, f.eks. fascisme, kommunisme, nasjonalsosialisme (nazisme) og sosialisme. Fremskrittspartiet stiller seg derfor kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige. Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra rasisme.

Pkt. 5. DEMOKRATI OG ANSVAR

Fremskrittspartiet arbeider på folkestyrets grunn og vil derfor tilstrebe en desentralisering av politisk makt og avgjørelse til folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system.

Offentlig valgte representanter underlegges samme ansvar og lovverk som styremedlemmer i private bedrifter.

Pkt. 6. ARBEID OG SYSSELSETTING

Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel og velstand. Bedrifters lønnsomhet og lønn for personlig innsats, anses å være en forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling. Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen og effektiviteten. Lovverket skal, ut over den rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger på den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker og selv ser seg tjent med.

Pkt. 7. MILJØFORHOLD OG NATURVERN

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst, innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som f.eks. luft, vann og jord. Disse ressursene må bevares også for kommende generasjoner. Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den som forårsaker påviselig skade ved å forurense, stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Pkt. 8. ØKONOMI

Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet, ved i minst mulig grad å beskatte inntekt. Det offentliges utgifter må først og fremst dekkes gjennom skatt på forbruk. Inntekter som trengs for å utføre de nødvendige offentlige aktiviteter, skaffes til veie ved skattlegging av forbruk, fremfor beskatning av resultatet av arbeidsinnsats.

Fremskrittspartiets prinsipper for beskatning er følgende:

· Lavest mulig totalt skattetrykk.

· Skatt og avgiftslovgivningen skal utformes slik at man ikke får skattemotiverte disposisjoner.

· Skattesystemet skal være enkelt og oversiktlig.

· Det må være en reell sammenheng mellom det som innbetales og det som ytes fra det offentlige.

Kapitalmarkedet

Kapitalmarkedet må være fritt med reelle priser, slik at kapitalen styres dit hvor den gjør størst nytte for seg. Private finansieringsinstitusjoner sikrer næringslivet og borgerne nødvendig kapital.

Frihandel

Fremskrittspartiet ønsker en friest mulig ferdsel av varer og tjenester over landegrensene. Tollbarrierer og import / eksportreguleringer søkes i størst mulig grad opphevet.

Pkt. 9. FELLESOPPGAVER

Fremskrittspartiet aksepterer at endel oppgaver må løses av stat og kommune. Slike oppgaver bør avgrenses klart. Av slike oppgaver nevnes:

A. FORSVARET

Fremskrittspartiet ønsker et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norge bør invitere sine NATO-allierte til å stasjonere et begrenset antall soldater på norsk jord i fredstid. Det bør ikke stasjoneres atomvåpen på norsk jord i fredstid. Slike våpen bør tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig f.eks. under en krisesituasjon hvor Norges sikkerhet er truet. Mannskaper må lære og stole på seg selv og sine våpen. Øvelser må være realistiske og disiplinen fornuftig streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

B. UTENRIKSPOLITIKK

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Det må legges større vekt på et godt og tillitsskapende forhold mellom Norge og dets NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. En frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på de markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive u-hjelp. Statlig tvungen u-hjelp må opphøre. Offentlig katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale sivile organisasjoner støttes.

C. RETTSSIKKERHET

Rettssikkerheten må sikres, slik at alle kan ha liv, hus og hjem i fred. Domstolene må settes i stand til å sikre rask behandling og de må være uavhengig av andre statsmakter.

D. UTDANNELSE

Det offentlige må gi barn og ungdom mulighet til utdannelse og opplæring etter evner og anlegg. Forholdene legges til rette for private skoler som et alternativ og korrektiv til det offentlige skoleverk. Skolen skal vende barn og ungdom til ansvarsfølelse, pliktfølelse, høflighet og å bygge opp troen på seg selv og egne evner. Kvaliteten i den faglige utdannelse må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

E. SOSIALANSVAR

Ansvarlig sosialpolitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og pleietrengende eldre mennesker skal få nødvendige medisinsk behandling og rettmessig behandling og pensjon. Pensjonsytelsene bør være slik at behov for særytelser bortfaller. Fremskrittspartiet vil stanse utviklingen som går i retning av at offentlig ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner, f.eks. når det gjelder pass av barn, oppdragelse av ungdom og pleie av eldre og syke. Sosial støtte bør gis til enkeltindivider og ikke til grupper.

F. SAMFERDSEL

Det offentlige skal sørge for et godt utbygget samferdsels- og kommunikasjonsnett, som betales av bruker. Utbygging, drift og vedlikehold bør hovedsakelig skje ved bruk av private firmaer.

G. PENGEVERDIEN

Norges Bank skal gis oppgaver og ansvar for å opprettholde en stabil pengeverdi og må derfor organiseres mest mulig uavhengig av øvrige statsmyndigheter. Ansvaret for penge- og kredittpolitikken legges derfor i hovedsak til Norges Bank.

H. RESSURSBRUK

Det er en offentlig oppgave å sikre et godt miljø og en forsvarlig bruk av naturressurser, da også senere generasjoner trenger rent vann og ren luft.

Pkt. 10. FORMYNDERTANKEGANG

Fremskrittspartiet vil motvirke umyndiggjøring av enkeltmennesker ved å arbeide for en reduksjon av forbud og restriksjoner. Fremskrittspartiet vil motarbeide alle forsøk på sosialisering, unødig offentlig kapitalopphopning på statens hånd og innføring av statskapitalisme og statsdrift.

Pkt. 11. FORENKLING

Fremskrittspartiet vil arbeide for en betydelig forenkling av lovverk, skatte- og avgiftssystemer og støtte- og subsidieordninger.

Pkt. 12. PRIVATISERING

Fremskrittspartiet ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Den offentlige sektor søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige forvaltning, avvikling av unødige offentlige oppgaver, økt privatisering og gjennom forenkling av lovverk og skatte-og trygdesystemer.

Pkt. 13. SUBSIDIERING

Fremskrittspartiet går inn for reelle priser og er imot subsidieordninger som fører til kunstig utjevning.

Pkt. 14. STATLIG FORRETNINGSDRIFT

Det offentlige bør ikke eie eller ha andeler i forretningsmessige foretak. De oppgavene det offentlige ønsker utført skal kjøpes av private.

EN DEMOKRATISK RETTSSTAT

Fremskrittspartiet ønsker et demokratisk styrt samfunn med sterkt begrenset statsmakt. I Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi står troen på rettsstaten sentralt. Rettsstatstanken bygger på sikring av individet og dets rettigheter. Fremskrittspartiet vil bygge sin politikk på grunnlovens prinsipper; om enkeltmenneskets rettigheter og plikter.

DEN ENKELTES FRIHET

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske ide, der alle mennesker har rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke med makt griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse. Den enkelte har egen forstand og fri vilje, og dette faktum må respekteres.

Fremskrittspartiet anser den stadig omseggripende stat som den største trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Fremskrittspartiet ønsker derfor å begrense statens makt sterkt. Staten må stå i et tjenesteforhold til individene.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse rettigheter som må respekteres av alle. Disse er:

Retten til sitt eget liv:

Menneskene eksisterer som enkeltindivider og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje og har derfor et naturlig eiendomsforhold til seg selv. Fremskrittspartiet mener at dette faktum må respekteres. Individet må ha styringsrett over sitt eget liv.

Retten til privat eiendom:

Eiendomsretten bør gjelde som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, så som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Videre skal ekspropriasjon under alle omstendigheter gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noe tap.

Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Andre demokratiske rettigheter:

Fremskrittspartiet er motstander av alle forsøk fra staten på innskrenkninger i ytringsfriheten. Fremskrittspartiet vil her fremheve den nødvendige sammenheng det er mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Politisk frihet med meningsbryting og adgang til å gå egne veier, vil føre til et progressivt samfunn med fremgang og vekst i kunst, vitenskap og økonomiske forhold.

Retten til å velge:

Den frie markedsøkonomi er en absolutt betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternativer og varer, tjenester og politiske ideer sikrer individets frihet. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur er ufravikelige følgesvenner.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne eller liberalisere lover som legger hindringer i veien for enkeltmenneskers livsutfoldelse, med unntak av der inngrepene er nødvending for å sikre andres frihet.

· At offentlige myndigheter og etater skal tjene enkeltmennesket.

· Sikre enkeltmenneskets valgfrihet, ytringsfrihet, åndsfrihet, organisasjonsfrihet, næringsfrihet og eiendomsrett.

STORTINGET

Fremskrittspartiet vil:

· At Stortinget fjerner unødvendige lover, vedtar nødvendige lover og bevilgninger samt sørge for kontroll med regjeringens arbeid.

· At Stortinget instruerer regjeringen gjennom konkrete vedtak.

· At Stortingets komiteer kan benytte både offentlige og lukkede høringer i sitt arbeid, i tillegg til lukkede komiteer.

· Når Stortinget skal godkjenne utnevnelser, kan Stortingets komiteer foreta gransking av kandidaten(e) gjennom offentlig høringer.

· Når Stortinget skal godkjenne utnevnelser, skal det skje ved 2/3 flertall.

· Stortinget skal fastsette hvilke stillinger i forvaltningen som regnes som politiske stillinger, i tillegg til departementets øverste ledelse.

· Offentlig valgte representanter underlegges samme ansvar og lovverk som styremedlemmer i private bedrifter.

DOMSTOLENE

Borgerne må sikres et reelt rettsvern gjennom uavhengige domstoler. For å oppnå dette bør følgende prinsipper legges til grunn:

Fremskrittspartiet vil:

· At utnevnelser til Høyesterett skal foregå ved at regjeringen nominerer kandidater, som godkjennes av Stortinget med 2/3 flertall i plenum.

· At øvrige domstoler utnevnes av et kollegium oppnevnt og administrert av høyesterett.

· At domstolene sikres nødvendige bevilgninger, slik at det ikke oppstår kødannelser for å få avgjort saker.

· At Høyesterett skal ha ansvaret for at ordinære lover ikke gis anvendelse i strid med grunnlovens bestemmelser. Når et mindretall i Stortinget forlanger det, skal Høyesterett avgi uttalelse om et hvert vedtaks forhold til grunnloven.

· At domstolenes rett til å overprøve skjønnsmessige avgjørelser truffet av forvaltningen, bedres.

REGJERINGEN

Fremskrittspartiet vil:

· At statsråden i de enkelte departementer selv utnevner sine statssekretærer og ekspedisjonssjefer. Stillingen som departementsråd oppheves.

· At regjeringen og dens medlemmer utfører sine oppgaver etter gjeldende lover og vedtak som Stortinget fatter.

KONGEDØMMET

Fremskrittspartiet vil:

· Opprettholde Grunnlovens statsform med kongedømme.

· Sikre kongehuset tilstrekkelige midler til utførelse av pålagte oppgaver.

LOVGIVNING

Fremskrittspartiet vil begrense byråkratiets maktstilling overfor borgerne, spesielt når det gjelder skjønnsmessige inngrep, tildeling av konsesjoner og andre privilegier.

Enhver borger og bedrift må sikres mulighet til på selvstendig grunnlag å skaffe seg visshet om hva som er lovlig og ulovlig.

Som et ledd i kampen mot den stadig omseggripende lovjungelen, vil Fremskrittspartiet arbeide for å innføre tidsbegrensning av enkelte lover, slik at disse opphever seg selv et bestemt antall år etter at de ble vedtatt, såfremt de ikke vedtas på nytt.

Fremskrittspartiet vil:

· Lov om domstolenes virksomhet skal sikre disse en større rett til å overprøve skjønnsmessige avgjørelser truffet av forvaltningen.

· Om en lov gir adgang for det offentlige til å gripe inn, skal det ikke tolkes dithen at inngrep er påbudt.

· Alle søknader fra enkeltmennesker og bedrifter om tillatelser, løyver, bevillinger, konsesjoner etc. som lovgivningen krever, skal innvilges, dersom ikke klare, konkrete og tungtveiende grunner taler imot innvilgelse.

· Påse at Grunnlovens paragraf 97 om at lover ikke kan gis med tilbakevirkende kraft, blir etterfulgt.

PRIVATISERING OG DESENTRALISERING

En målsetting i Fremskrittspartiets ideologi er privatisering av offentlig virksomhet og offentlige tjenester. Fremskrittspartiet ser på privatisering som et viktig ledd i desentralisering av makt og myndighet. Privatisering gir dessuten effektiv utnyttelse av ressurser.

Privatisering kan bety at offentlige virksomheter selges eller overlates til private uten vederlag. Det kan også bety å beholde den offentlige finansieringen av virksomheten, men sette produksjonen ut på anbud eller betale private gjennom et stykkprissystem.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Overlate flest mulig oppgaver til private.

· Overlate produksjonen av tjenester til private selv om det offentlige står for finansieringen.

I perioden 1989-1993 vil Fremskrittspartiet:

· Gi private anledning til å drive helseinstitusjoner, skoler og annet i konkurranse med det offentlige, og sikre private like overføringer som offentlige institusjoner, som utfører de samme tjenestene.

· Privatisere statlig forretningsvirksomhet.

· Avvikle statsbankene, med unntak av Statens lånekasse for utdanning.

· Selge statens aksjer i Statoil.

· Generelt gå inn for private løsninger fremfor offentlige.

· Opprette en bredt sammensatt privatiseringskommisjon til å fremme forslag om privatisering av den offentlige sektoren.

FOLKEAVSTEMNINGER

Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett, og vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske organer.

Fremskrittspartiet vil at:

· Grunnlovsendringer avgjøres endelig gjennom bindende folkeavstemninger.

· Det innføres adgang for 1/3 av medlemmene i Storting, fylkesting og kommunestyrer til å anke enhver sak inn for folket til endelig avgjørelse gjennom folkeavstemninger.

· Borgerne skal kunne kreve spørsmål avgjort ved folkeavstemninger, ved å samle et spesielt antall underskrifter som støtter kravet.

LIKESTILLING

Fremskrittspartiet anser kvinner og menn for å være likeverdige. Forholdet mellom kjønnene bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig, uten innblanding av offentlige organer. Fremskrittspartiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg dyktigst mulig arbeidere, uten hensyn til kjønn. Konkurranse er derfor den beste garanti mot kjønnsdiskriminering.

Fremskrittspartiet vil:

· At det fra det offentliges side ikke skal det forekomme noen form for kjønnskvotering og at alt lovverk gjøres kjønnsnøytralt.

· Innføre ektefelledelt beskatning. Hjemmearbeidende ektefelles innsats må likestilles med utearbeidendes innsats.

· likestille ektefeller ved skilsmisse med hensyn til bidrag og retten til å påta seg omsorgsfunksjonen for eventuelle barn.

· Oppheve likestillingsloven.

· Fjerne likestillingsombudet.

· At kvinner og menn skal gis samme rettigheter og plikter i totalforsvaret.

KIRKE OG STAT

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende verdier i og for samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Fremskrittspartiet vil:

· Løpende vurdere Den Norske Kirkes organisasjonsmessige og økonomiske tilknytting til staten.

· At alle kirkesamfunn skal være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, uten direktiver og påbud fra staten.

· Stille sine folkevalgte representanter fritt i spørsmål av religiøs karakter.

SAMEPOLITIKK

Samene i Finnmark hører med i et flerkulturelt fellesskap sammen med kvæner og norsktalende. Samene er mikset sammen med andre folkegrupper enten ved giftemål, naboskap, bygdefellesskap, partifellesskap m.m. Fremskrittspartiets overordnede politikk vil derfor være å legge forholdene til rette for at kvæn, norsk og samisktalende nordmenn skal kunne leve side om side og utnytte ressursene til felles beste. Fremskrittspartiet er imot et Sameting basert på same-manntall, og vil arbeide for å fjerne samemanntallet fortest mulig.

LOKALT SELVSTYRE

Fremskrittspartiet ser det som et mål å sikre kommunene større selvstendighet. Lokale saker skal avgjøres av lokale myndigheter.

Fremskrittspartiet mener derfor at kommunenes stilling i forhold til staten må styrkes, spesielt når det gjelder økonomisk handlefrihet og ansvar.

Fremskrittspartiet vil oppheve lov om språkbruk i offentlig tjeneste.

Som en hovedregel skal ikke staten kunne pålegge kommunene gjennom lover å utføre oppgaver, dersom staten ikke sørger for finansieringen.

FYLKESKOMMUNENE

Fremskrittspartiet ser staten og primærkommunene som de mest naturlige geografiske og organisasjonsmessige enheter.

Fylkeskommunene som selvstendige administrasjons- og forvaltningsmessige enheter bør nedlegges.

Av de oppgaver fylkeskommunene i dag har, kan staten overta ansvaret for sykehusene, de videregående skolene og deler av fylkesveinettet. Primærkommunene kan oveta ansvaret for kulturtiltakene og resten av fylkesveiene. Dette innebærer ikke at staten i sin helhet skal overta driften. I stor utstrekning bør derimot driften overlates til private.

Fremskrittspartiet vil:

· Nedlegge fylkeskommunene, og fordele den offentlige forvaltning til staten og primærkommunene.

· Beholde fylket som geografisk enhet, stortingsvalgskrets og enhet i statlig sammenheng.

PRIMÆRKOMMUNENE

Fremskrittspartiet vil styrke primærkommunenes selvstyre og pålegge dem større ansvar for egen drift. Fremskrittspartiet ser det ikke som rettferdig eller fornuftig at staten gjennomfører full utjevning av økonomisk styrke kommunene imellom.

Fremskrittspartiet vil avlaste kommunene for en del statspålagte oppgaver som f.eks. arbeid med kommuneplaner og delplaner. Staten må under ingen omstendighet pålegge kommunene nye oppgaver, uten samtidig å gi kommunen økonomiske muligheter for å utføre dem.

Fremskrittspartiet vil:

· Oppheve rammeoverføringssystemet.

· Pålegge staten å finansiere kostnadskrevende oppgaver, som den gjennom lover pålegger kommunene.

· Gi kommunene fri beskatningsrett.

· Sørge for lovgivning slik at hver enkelt kommune opptrer som selvstendig arbeidsgiver i arbeidsmarkedet.

· Løpende vurdere de geografiske skillelinjene mellom kommunene, med tanke på effektivisering av driften gjennom frivillige kommunesammenslutninger.

MARKEDSØKONOMI FOR FRITT NÆRINGSLIV OG VELSTAND

Fremskrittspartiet går inn for et markedsøkonomisk system, der den enkelte næringsdrivende fritt kan disponere innenfor de generelle rammebetingelser som er trukket opp av myndighetene. Dette er det eneste system som har vist seg i stand til å kombinere velstand med personlig frihet. Det markedsøkonomiske system er fremfor alt et forbrukerdemokrati der den enkelte forbruker gjennom sine mange daglige innkjøp gir signaler til produsenter og handlende om hva slags varer og produkter disse skal produsere. Systemet sikrer forbrukernes ønsker, og produksjonen i markedet.

Det markedsøkonomiske system forutsetter at det er fri adgang til markedene. Priser og forretningsvilkår fastsettes av den enkelte handlende mest mulig uavhengig av konkurransebegrensende avtaler og monopolistisk samarbeide. I et effektivt markedsøkonomisk system er prisregulering og priskontroll unødvendig, fordi det vil være umulig for de handlende å ta ut monopolistisk profitt. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler. Det er en offentlig oppgave å sørge for at private ikke ødelegger konkurransen gjennom karteller og monopoldannelser.

Fremskrittspartiet går inn for mest mulig frihandel også på det internasjonale plan. På lengre sikt lønner det seg ikke å stenge rimelige utenlandske produkter ute fra det norske marked. Tilbud av utenlandske varer og tjenester fører til konkurranse på det norske marked og vil stimulere lønnsom produktutvikling, slik at norske varer og tjenester kan bli konkurransedyktige. Proteksjonistisk politikk med subsidiering av egenproduksjon, fører bare til at vårt næringsliv blir dårlig tilpasset den internasjonale økonomi, samt at vi får et ensidig næringsliv, noe som på lengre sikt kan skape store sysselsettings- og distriktsproblemer.

Frihandel er en nødvendig forutsetning for at en internasjonal markedsøkonomi skal fungere. Kvotereguleringer, vernetoll og andre restriksjoner på eksport og import må gradvis avskaffes. Da vil forbrukerne få et reelt valg mellom norske og utenlandske varer.

FINANSPOLITIKK

Tæring må settes etter næring. Dette prinsipp må også gjøres gjeldende for staten. Fremskrittspartiet vil arbeide for balanse mellom utgifter og inntekter innen offentlig virksomhet. Eventuelle underskudd i stats- og kommuneforvaltningen må inndekkes senest 3 år etter at det er oppstått. Overskudd enkelte år kan føres frem etter oppbygging av fond av en viss størrelse, og disse kan senere i en viss utstrekning benyttes til inndekking av underskudd. Årlig balanse mellom inntekter og utgifter må tilstrebes.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKK

Hovedformålet med penge- og kredittpolitikken må være å sikre en stabil pengeverdi. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere vernet av pengeverdien langt høyere og vil derfor motvirke et system hvor politikere kan "trykke" flere pengesedler for på kort sikt å kjøpe seg popularitet hos velgerne. Pengevernet må derfor legges til en selvstendig, uavhengig instans med hovedoppgave å bevare pengeverdien gjennom en fornuftig pengepolitikk. Norges Bank gis derfor uavhengighet for å sikre pengevernet på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet. For øvrig ønsker Fremskrittspartiet at penge- og kredittmarkedet reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet uten politiske reguleringer eller inngrep.

Fremskrittspartiet vil:

· Ha en kredittilførsel styrt gjennom et fritt marked.

· Ha fri rentedannelse i markedet, slik at renten (prisen for å leie andres penger) gjenspeiler låne- og spareformenes risiko, lengde, sikkerhetsstillelse, låne- og spareform og øvrige markedskriterier.

· Ha en fri og reell konkurranse mellom banker og andre kreditt- og finansinstitusjoner.

· At Norges Bank fastsetter egenkapitalkrav for banker og finansinstitusjoner som sikrer innskyternes midler i forsvarlig grad og sørger for en stabil pengeverdi.

· At Norges Bank benytter seg av forskjellige markedsoperasjoner for å sikre en stabil pengeverdi.

· Offentlige organer skal ikke utpeke medlemmer av de styrende organer i kredittinstitusjonene.

BØRSEN

En god egenkapitalsituasjon er en viktig forutsetning for et sunt næringsliv og trygge arbeidsplasser. God tilgang på egenkapital og et effektivt marked for omsetning av aksjer og obligasjoner reduserer kostnadene, sprer risikoen og sikrer omstillingsevnen.

Fremskrittspartiet vil ha et friest mulig aksje- og obligasjonsmarked slik at det er tilbud og etterspørsel som bestemmer kursen. Det vil styre kapitalen dit den gjør størst nytte for seg. Aksjemarkedet er også stedet hvor det tas risiko ved å investere i fremtidsrettede bedrifter og prosjekter.

Fremskrittspartiet vil:

· Ha en fri og uavhengig børsvirksomhet.

· Oppheve all konsesjonsplikt ved kjøp og salg av aksjer.

· Fjerne gevinstbeskatningen av aksjer.

· Fjerne ordningen med politikerrepresentasjon i bankenes organer.

· Tilpasse penge- og valutamarkedet til de internasjonale rammebetingelser.

· Oppheve valutareguleringer.

NÆRINGSFRIHET

Enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra det offentlig eller fra private organisasjoners side.

Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å fjerne en rekke byråkratiske lover og bestemmelser, som hindrer fri etablering av næringsvirksomhet. Fri åpningstid for utsalgssteder gir et mer variert tilbud og sikrer forbrukerne klare velferdsgevinster.

Fremskrittspartiet ser ikke noe behov for offentlig konsesjon (tillatelse) ved kjøp og salg av eiendom.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Fri konkurranse mellom alle typer bedrifter.

· Oppheving av pris- og markedsregulerende lover og bestemmelser.

· Oppheving av monopoldannelse i det offentlige såvel som i privat regi.

· Oppheving av konsesjons- og løyveordninger i lovverket.

· Fjerne subsidier til bestemte næringer, bransjer og bedrifter.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve lov om etableringskontroll, lov om ervervsmessig husdyrhold og fiskeoppdrettskonsesjonsloven.

· Avvikle offentlige monopolordninger.

· Fjerne offentlige privilegieordninger som hindrer adgang til markedene.

· Oppheve loven om åpningstider for utsalgssteder.

· Oppheve omsetningsloven.

· Forenkle lov om saltvannsfiske.

· Forenkle plan- og bygningsloven.

· Forenkle markedsføringsloven.

· Forenkle og liberalisere arbeidsmiljøloven.

· Bygge ned subsidier til næringer, bransjer og bedrifter.

· Oppheve lov om inntekts- og utbytteregulering og motsette seg innføringen av lignende lover i fremtiden.

DET OFFENTLIGES MAKT

Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon hos det offentlige som den største trussel mot den enkeltes frihet.

Fremskrittspartiet går derfor inn for at staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv.

Det offentlige forbruk må reduseres, særlig gjelder dette overføringer til private, som først og fremst bidrar til å skape statsavhengighet.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Redusere det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet fra ca. halvparten til maksimum en tredjedel.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Arbeide for å redusere overføringsordningene mellom det offentlige og enkeltmenneskene.

· Avvikle offentlig forretningsvirksomhet.

SKATTEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, som virker sparestimulerende og som gjør sitt til at alle blir interessert i best mulig utnyttelse av ressursene. Kun beskatning av ressursbruk og full råderett over resultatet av egen innsats vil oppfylle disse sentrale krav. Ved at bedrifter får beholde fortjenesten av sin aktivitet ubeskåret, vil man oppmuntre til investeringer og utvidelser. Når personer får beholde sin inntekt, vil disse stimuleres til å skaffe seg kvalifikasjoner som kan øke den disponible inntekt. Ved gradvis overgang til beskatning av ressursbruk og avskaffelse av overskuddsskatt og inntektsskatt, vil alle borgere og næringslivet automatisk bli stimulert til fornuftig bruk av ressurser og maksimal innsats, både til beste for seg selv og for samfunnet som helhet.

Fremskrittspartiets prinsipper for beskatning:

· lavest mulig totalt skattetrykk.

· Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at vi ikke får skattemotiverte disposisjoner.

· Skattesystemet skal være enkelt og oversiktelig.

· Det må være en reell sammenheng mellom det som innbetales og hva som mottas tilbake fra det offentlige.

PERSONBESKATNING

Gjennom valg av utdannelse, yrke, arbeidstid, overtid og ekstra jobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsskatt nedsetter den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, f.eks. ved å arbeide overtid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre fremtidig inntektsevne ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer stor interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag. Fremskrittspartiet mener at inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordeling gjennom progressiv beskatning.

Fremskrittspartiet mener at progressiv beskatning er spesielt urettferdig mot personer som har satset mye tid og penger på egen utdannelse. Slik beskatning rammer høye inntekter enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være relativt lav.

Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lav inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette fører til at byrden av inflasjon, og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnsomkostninger. Resultatet blir høyere priser, svakere konkurranseevne og dermed lavere sysselsetting i bedriftene. Fremskrittspartiet ser ikke først og fremst på skattepolitikken som et middel til å fordele samfunnskaken, men ønsker en dynamisk skattepolitikk som legger hovedvekten på at det skal bli en større kake å fordele.

Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsrett og kan derfor ikke akseptere formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten fører dessuten til at personlige bedrifter tappes for penger når skatten skal betales, uten hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke.

Fremskrittspartiets langsiktige målsetting er:

· Å fjerne all inntektsbeskatning til staten.

· Å fjerne all eiendomsskatt.

· Å fjerne formuesskatten.

· Å fjerne skatt på arv og gaver.

· Å basere statens nødvendige inntekter på et forbruksbeskatningssystem.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Fjerne all statsskatt på inntekt.

· La primærkommunene selv fastsette sitt skattenivå.

· Innføre full ektefelledelt beskatning.

· Fjerne eiendomsskatten, formuesskatten og arveavgiften.

· Fjerne ferieskatten.

· Så lenge inntektsskatten eksisterer, innføres det et bunnfradrag på inntekten, tilsvarende en minstepensjon, og færrest mulig andre fradrag.

BEDRIFTSBESKATNING

Fremskrittspartiet ønsker et system for bedriftsbeskatning etter samme prinsipper som for personbeskatningen.

Ved gradvis overgang til beskatning av ressursbruk og avskaffelse av overskuddsskatt, vil næringslivet automatisk bli stimulert til fornuftig bruk av ressurser og maksimal innsats både til beste for seg selv og for samfunnet som helhet.

Prinsipper for beskatning:

· Lavest mulig totalt skattetrykk.

· Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at vi ikke får skattemotiverte disposisjoner.

· Skattesystemet skal være enkelt og oversiktelig.

· Det må være en reell sammenheng mellom det som innbetales til det offentlige og hva som mottas tilbake.

AVGIFTER

Fremskrittspartiet vil fremskaffe de nødvendige offentlige inntekter gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at forandringer må skje gradvis, for å sikre en forsvarlig tilpasning hos bedrifter og personer.

Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det naturlig med en tilpasning av avgiftssystemet til det europeiske marked. Særavgiftene bør holdes på et absolutt minimum.

Fremskrittspartiet vil:

· Opprettholde enkelte spesielle og godt begrunnede særavgifter.

· Opprettholde særskilte avgifter på utvinning av norske naturressurser som olje og gass.

· Fjerne særavgifter, der inntekten ikke går til å betale for en tjeneste eller skade påført samfunnet.

SUBSIDIER OG OVERFØRINGER

Ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil Fremskrittspartiet sette den enkelte borger og den enkelte bedrift i bedre stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig med at alle mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre stadig flere spesielle støttetiltak i form av f.eks. bostøtte, landbruksstøtte, skipsverftsstøtte, timestøtte, matvaresubsidier, fiskeri-støtte, støtte til kollektivtransport o.l., styrer staten enkeltmenneskenes valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen, slik at den enkelte får større valgfrihet. Bedrifter blir dermed inspirert til å tilpasse seg kundenes behov, i steden for å tilpasse seg statens støtteordninger.

Overføringene mellom staten og kommunene har også økt sterkt den senere tid. En meget vesentlig del av kommunenes inntekter er basert på overføringer fra staten. Disse overføringene tildeles som rammetilskudd til f.eks. undervisning, helsevern eller sosiale formål. På denne måten har kommunene fått innskrenket sin handlefrihet, fordi staten delvis styrer kommunenes pengebruk. Fremskrittspartiet vil gå inn for en endret inntektsordning for kommunene, slik at disse står friere til å prioritere de tiltak som er nødvendige.

Fremskrittspartiet vil:

· Redusere skatte- og avgiftspresset sterkt.

· Redusere subsidier og overføringer med unntak av sosiale støtteordninger til dem som ikke er i stand til å leve av egen inntekt.

ARBEID OG SYSSELSETTING

Velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser. Velstand er heller ikke først og fremst basert på et lands naturressurser - den er fremfor alt et resultat av enkeltmenneskenes daglige innsats i produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den enkeltes egen oppgave å skaffe seg arbeid, basert på den enkeltes forutsetninger, utdannelse og markedets behov for arbeidsinnsats.

Fremskrittspartiets målsetting er at all sysselsetting bør konsentreres om produktivt og verdiskapende arbeide. Et fritt arbeidsmarked kan ikke fungere så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Arbeidsavtaler og lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i den enkelte bedrift.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom markedsmessige lønnsavtaler, regulert ved at det tilbys høyere betaling for den type arbeid det dreier seg om. En slik ordning vil gi en bedre yrkesrekruttering. Fremskrittspartiet mener at lønnsnivået er en sak som frivillig skal avgjøres mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, uten innblanding fra andre.

Fremskrittspartiet går inn for full organisasjonsfrihet retten til å være organisert kan ikke skilles fra retten til ikke å være organisert.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· At alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet oppheves med mindre de av medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker bør beholdes.

· At bestemmelser om overtidsarbeid fjernes slik at overtid baseres på full frivillighet.

· At staten ved skattelettelser skal gjøre det enklere å drive bedrifter lønnsomt.

· At organisering av arbeidsmarkedet skjer ved frivillighet og etter markedsøkonomiske prinsipper.

· Å privatisere alle former for arbeidsformidling.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet :

· Forenkle arbeidsmiljøloven, slik at arbeidsavtaler om arbeidstid baseres på frivillige avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

· Gi arbeidsgivere større råderett over egen bedrift.

· Oppheve lovmessige hindringer for privat arbeidsformidling.

· Enhver lovbestemt beskyttelse eller regulering av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner oppheves. Lovbeskyttelsen skal i tilfelle gjelde den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker.

· Statlige etater delegeres myndighet til å foreta lokale lønnsoppgjør innen totale rammer fastlagt av Stortinget.

· Beholde nåværende normalarbeidsdag i lovgivningen og overlate spørsmål om en reduksjon av den daglige arbeidstid til arbeidsgivere og arbeidstakere i den enkelte bedrift.

· Så fremt ikke annet er avtalt ved bedriftsvis avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakere bør arbeidsgivere gis større anledning til fritt å ansette nye arbeidstakere til erstatning for dem som sier opp sine arbeidsavtaler enkeltvis eller kollektivt.

· Arbeidsledighetstrygd gjøres maksimalt gjeldende i 40 uker.

· Opprette en pool for arbeidsledige hvor de som mottar arbeidsledighetstrygd plikter å delta i arbeidstreningskurs innen fremtidsrettet næringsvirksomhet.

· Arbeidsledighetstrygdede som ikke vil ta tilvist arbeid, mister trygden.

INDUSTRI

Hensikten med det offentliges rammebetingelser og generelle regler må være å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig. Trygge bedrifter med god lønnsomhet tjener hele samfunnet, og gir grunnlag for velstand og sosial sikkerhet. Ulønnsomme bedrifter som år etter år mottar enorme støttebeløp fra det offentlige, har den stikk motsatte virkning. Det offentlige virker her som et mellomledd for overføring av ressurser fra gode til dårlige bedrifter. Dersom dette generelle, høye avgifts-, kostnads- og skattenivå reduseres, vil flere bedrifter kunne drives lønnsomt og behovet for støtte fra staten avtar av seg selv.

Fremskrittspartiet vil:

· Fastsette like rammebetingelser for alle typer industri slik at bedriftene tvinges til å basere driften på lønnsomhetskriterier - dvs. at hovedmålet er å skaffe forbrukerne gode og billige varer og tjenester.

· Fjerne støtte- og subsidieordninger.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Avvikle statlige eierinteresser i industrien.

· Redusere skatter og avgifter på produksjonen.

OLJEVIRKSOMHET

Fremskrittspartiet vil at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet.

Fremskrittspartiet vil:

· At all leting, utvinning, transport, fordeling og distribusjon av olje og gass foretas av private firmaer.

· At konsesjon for leting etter, og utvinning av olje og gass, tildeles etter auksjonsprinsippet.

· At de statlige inntekter fra oljevirksomheten baseres på en avgift pr. produsert enhet olje eller gass.

· At offentlig engasjement utover dette innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet og kontroll av at sikkerhetsbestemmelsene blir fulgt.

· Påse at oljevernberedskapen bedres med sikte på å unngå miljøkatastrofer ved uhell.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Avvikle statens eierinteresser i Statoil inkludert distribusjonsselskapet Norol, samt statens eierinteresser i andre oljeselskaper, f.eks. Norsk Hydro.

· Behandle statlige inntekter fra oljevirksomheten på samme måte som andre statsinntekter.

· At myndighetene ikke legger restriksjoner på salg av olje og oljeprodukter, som tilhører oljeselskapene.

SKIPSFART

Skipsfart og skipsmeglervirksomhet er kapitalintensive næringer som befinner seg i et internasjonalt preget marked med sterk priskonkurranse. Norske myndigheter må ikke legge hindringer i veien for virksomheten ved å la snevre nasjonale hensyn bli hindrende for fri konkurranse.

Fremskrittspartiet vil:

· Gi skipsfarten internasjonal handlefrihet.

· La norske rederier seile under det flagg som tjener dem best.

· Legge opp rammebetingelser som fremmer vekst for norsk maritim virksomhet.

· Motarbeide proteksjonisme og fremme frihandel.

· Gi sjømenn i utenriksfart redusert skatt.

HANDELSNÆRINGEN

Handelsvirksomhet er viktig såvel innenlands som internasjonalt. Fremskrittspartiet vil oppheve en rekke restriksjoner på handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmelsene, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Fremskrittspartiet ønsker å tillate fri eksport, import og omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importbegrensninger.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve åpningstidsbestemmelsene.

· Oppheve bestemmelsene om bevilling for salg av øl.

· Tillate salg av vin i forretninger.

· Oppheve alle pris- og avansereguleringer.

· Bygge ned importbegrensninger for lovlige varer.

· Tillate fri etablering av alle former for handelsbedrifter.

TJENESTEYTENDE NÆRINGER

De tjenesteytende næringer er den delen av norsk næringsliv som vokser mest. For at disse sektorer skal kunne utvikle sitt fulle potensiale, er det viktig at etablerings- og konkurransehindrende ordninger fjernes. Fremskrittspartiet vil derfor oppheve etableringsloven og andre etableringsregulerende bestemmelser, samt avskaffe konsesjons-, løyve- og godkjenningsordninger.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve etableringsloven.

· Avskaffe kontroll med geografisk etablering av virksomheter.

· Avskaffe konsesjons-, løyve- og godkjenningsordninger.

· Avskaffe offentlige virksomheters særfordeler m.h.t. moms og andre avgifter.

· Gjennomføre at det offentlige skal kjøpe inn tjenester fra private i steden for å produsere tjenestene selv.

FORSKNING OG PRODUKTUTVIKLING

Norske bedrifter må få bedre tilgang på risikokapital. Alle avgifter på investering, aksjeomsetning og utbytte må derfor fjernes.

For at norsk næringsliv skal kunne utvikle og endre seg i takt med den internasjonale utviklingen, må det skapes et forskningsmiljø av høy standard i Norge. I prinsippet mener Fremskrittspartiet at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den; i første rekke næringslivet. Likevel er det en kjensgjerning at det å skape et høyverdig forskningstilbud, er en svært kostbar oppgave som vanskelig kan ivaretas av næringslivet eller private alene. Fremskrittspartiet finner det derfor naturlig at det innledes et samarbeid mellom det offentlige og private for å høyne nivået og øke aktiviteten på forskningen i Norge.

Fremskrittspartiet ser positivt på at det finnes enkelte større forskningssentra i et land av Norges størrelse, og vil derfor arbeide for en opprustning av forskningsmiljøene ved universitetene og de viktigste høyskolene her i landet.

For å styrke norsk konkurranseevne er det viktig at forskningen ved våre universiteter, høyskoler og lignende institusjoner blir mer produktrettet. Denne dreiningen fra forskning for vitenskapens egen skyld til forskning for morgendagens produkter bør skje etter en modell basert på samarbeid mellom universiteter og næringslivet.

Fremskrittspartiet vil:

· Innlede et nærmere samarbeid mellom de offentlige forsknings- og utdannelsesinstitusjoner og private interessenter.

JORDBRUK OG SKOGBRUK

Fremskrittspartiet ønsker et effektivt landbruk drevet etter markedsøkonomiske prinsipper, slik at den enkelte produsent selv kan bestemme produksjonssammensetning, produksjonsform, produksjonskvanta og omsetningskanaler. På denne måten oppnår man automatisk at landbruket skaffer forbrukerne tilstrekkelige mengder av matvarer og andre landbruksprodukter av god kvalitet og til akseptable priser. Restriksjoner på drift, støtteordninger og reguleringer må på lengre sikt avvikles slik at produsentene konkurrerer på like vilkår uten innblanding fra offentlige myndigheter. Prisene må til enhver tid være reelle og tilpasses forbrukernes ønsker og behov.

Fremskrittspartiet ønsker at landbruket skal drives effektivt og at innsats skal belønnes. Produksjonen bør foregå i de områder som fra naturens side gir de beste vekstmuligheter slik at vi kan få utnyttet ressursene best mulig. Fremskrittspartiet ser på landbruket som vanlig næringsvirksomhet. Fremskrittspartiet ser på monopoldannelsene for omsetning av landbruksprodukter som en hindring for fri konkurranse. Disse monopolene er i stor grad vernet ved statlige inngrep i markedet og ved overføringene til næringen. Fremskrittspartiet vil derfor legge om landbrukspolitikken blant annet med det som mål at uorganiserte produsenter skal kunne konkurrere på det samme grunnlag som de organiserte.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· At landbruket fristilles vis à vis det offentlige ved at alle reguleringer av produksjonen oppheves.

· At produksjon og omsetning av landbruksvarer tilpasses markedet, slik at bøndene opererer med reelle priser, og forbrukerne styrer etterspørselen etter varer.

· Å beholde objektive krav om hygieniske forhold for anlegg og drift.

· Å liberalisere importforbudet av matvarer, men sikre en selvforsyningsgrad tilsvarende det nødvendige for det enkelte produkt i en krisesituasjon. Det understrekes at selvforsyningsgraden ikke må ta utgangspunkt i forbruket og kostholdet i dagens velstandssamfunn.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Gradvis bygge ned alle restriksjoner på salg av jordbruks- og skogbrukseiendommer til norske kjøpere.

· Oppheve alle særregler for beskatning av landbruket slik at dette likestilles med annen næringsvirksomhet.

· Innføre fri prisdannelse på skogvirke slik at man oppnår reelle priser, større avkastning og bedre markedsdekning av norsk skogvirke.

· Oppheve konsesjonsbestemmelsene om bruk av skogbruksmaskiner.

· Gradvis fjerne de selektive støtteordningene i jordbruksavtalen.

· Oppheve plikten til konsesjon, bo- og driveplikt.

· Oppheve soneprisbestemmelsene.

· Liberalisere importrestriksjonene på matvarer parallelt med en omstillingsplan for distriktsnæringene.

· Selge statens jord- og skogeiendommer, med unntak av nasjonalparkene.

· Oppheve særfordelene for Samvirket og innføre full likebehandling.

· Bygge ned det statlige landbruksbyråkrati, sentralt og lokalt.

· Oppheve omsetningsloven.

· Oppheve inntektsmålsettingen.

· Gi full erstatning ved ekspropriasjon eller råderettsinnskrenkninger.

· Forby konkurranseregulerende hindringer i jordbruket.

REINDRIFT

Fremskrittspartiet mener at reindrift må behandles mest mulig likt annen næringsvirksomhet. Næringen bør utøves friest mulig, og det offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av de offentlige beitemarker.

Fremskrittspartiet vil:

· Bygge ned subsidier til reindrift.

· Arbeide for en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker.

· Redusere byråkratiet overfor reindriftsnæringen.

· Behandle reidriftsnæringen mest mulig likt med andre næringer.

FISKERI

Fremskrittspartiets målsetting er at alle deler av fiskerinæringen skal bli lønnsom og klare seg uten offentlig støtte.

Hovedgrunnen til at næringen ikke er lønnsom i dag, er offentlige støtteordninger, konsesjonsordninger og byråkrati både i det offentlige og i organisasjonene. Støtteordningene har stimulert til overinvesteringer i fiskeflåten. Kapasiteten i fiskeflåten er derfor langt større enn ressursene tilsier. Når støtteordningene er opprettholdt, er dette blitt et varig problem. Støtteordningene har også gjort det lite interessant for fiskerne å tilpasse seg i markedet. Støtteordningene har heller ikke vært et godt distriktspolitisk virkemiddel. Pr. arbeidsplass er det utbetalt mest støtte i områder med god tilgang på arbeidsplasser.

Fremskrittspartiet erkjenner at det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene. Hovedårsaken til dette er at det sjelden eksisterer eiendomsrett til ressursene - fiskestammene. Den enkelte fisker vil derfor ikke ha samme interesse av god ressursforvaltning som følger med privat eiendomsrett. Hvis en ikke regulerer fiskeriene vil ressursene i havet bli nedfisket. Reguleringene må imidlertid være utformet slik at de stimulerer til privat initiativ og konkurranse.

Den beste måten å sikre dette på er, etter Fremskrittspartiets mening, gjennom omsettelige kvoter. Samtidig bør alle konsesjonsordninger for fiske fjernes. På lengre sikt bør kvotene auksjoneres bort. Når fiskeriene er blitt lønnsomme, er det rimelig at fiskerne skal betale for bruk av knappe naturressurser, slik f.eks. petroleumsindustrien gjør.

I tillegg vil Fremskrittspartiet at støtteordningene til fiskeriene skal nedbygges. Da vil flåten bli tilpasset ressursgrunnlaget. Fremskrittspartiet vil isteden stimulere til etablering av nye arbeidsplasser i distriktene ved deregulering og skatte- og avgiftslettelser.

Fremskrittspartiet vil også fjerne alle restriksjoner på hvem som skal ha adgang til å kjøpe fisk av fiskere. Konkurranse mellom kjøpere vil styrke fiskernes posisjon når det gjelder å oppnå en bedre pris.

Fiskeforedling

Størstedelen av fiskeforedlingsindustien er idag ulønnsom. En av årsakene til dette er det høye skatte- og avgiftsnivået i Norge. Det har ført til at norske fiskeforedlingsbedrifter ikke har kunnet konkurrere med utenlandske bedrifter. I tillegg er det også innen denne delen av næringen overkapasitet, som er stimulert av offentlige støtteordninger. Disse gjør det også lite interessant for industrien å finne nye produkter det er etterspørsel etter.

Fremskrittspartiet mener derfor at all støtte til fiskeforedlingsindustrien skal nedbygges.

Alle restriksjoner på hvem fiskeforedlingsindustrien skal kjøpe fra og selge til, avvikles.

Havbruk

De strenge konsesjonsvilkårene for opprettelse av havbruk virker negativt. De øker næringens kostnader og har ført til at en rekke norske firmaer har etablert seg i utlandet. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningene skal fjernes. Det må kun være regler som følger av veterinær og forurensningshensyn. Subsidiært bør konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til kommunene.

Fremskrittspartiets langsiktige målsetting er:

· Når fiskerinæringen er blitt lønnsom, bør det innføres et system hvor staten auksjonerer bort kvoter.

Fremskrittspartiet vil:

· At det totale oppfisket bestemmes av et beregningsutvalg.

· Tildele kvoter til den havgående flåten.

· Fjerne alle konsesjonsordninger for fangst.

· Forby den havgående flåten å fiske innenfor 12-milssonen.

· Fjerne råfiskeloven.

· Fjerne alle konsesjonsordninger vedrørende oppkjøp, omsetning, eksport og foredling av fisk.

· Fjerne restriksjoner på import av fiskeutstyr og fiskeredskaper.

· Arbeide for nasjonale og internasjonale avtaler om drivgarnsfiske etter laks.

· Nedbygge all støtte til fiskerinæringen.

· Nedbygge all støtte til fiskeforedlingsindustrien.

· Avvikle Statens Fiskarbank. Næringen må finansiere sine investeringer gjennom det private kredittmarkedet.

· Bygge ned statlig støtte til rettledningstjenesten.

· Gi fri adgang til oppdrett av fisk og skalldyr uten andre restriksjoner enn de som følger av veterinær- og forurensningshensyn.

· Ivareta Norges utvidede ansvar for forvaltning av fiskeriressursene, gjennom å arbeide for internasjonale avtaler.

DISTRIKTENE

Fremskrittspartiet ønsker ikke raske endringer i bosettingen, som kan føre til sosiale problemer eller sløsing med bundne investeringer. På den annen side ser ikke Fremskrittspartiet det som et mål i seg selv å fastfryse et bosetningsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget.

Fremskrittspartiet går inn for at enhver borger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstager eller næringsdrivende. Men den enkelte borger har ikke krav på de samme offentlige eller private tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til omkostningene for samfunnet.

Fremskrittspartiet går inn for en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler. Den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene helt naturlig vil etablere seg der hvor det er best tilgang på råstoff og ledig arbeidskraft. En naturlig markedstilpasset bosetning hindres i dag av omfattende tariffavtaler i den private sektor og stive lønnsregulativer i den offentlige sektor. Fremskrittspartiets viktigste distriktspolitiske virkemiddel er å endre lønnssystemet, slik at de som ønsker å bo i et distrikt også kan få arbeide der, selv om de ikke får like høy lønn som i deler av landet med et strammere arbeidsmarked.

Distriktspolitikken har hittil i alt for stor grad vært selektiv i den forstand at det er blitt ydet støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer. Det er imidlertid ikke gitt noen garantier for at dette er den mest effektive måten å skaffe sysselsetting på. Fremskrittspartiet vil gi statlig distriktsstøtte som kommer all næringsvirksomhet til gode, f.eks. i form av nedsatt eller negativ avgift til Folketrygden. Ved bedrifts- og næringsnøytrale lettelser, vil markedet selv bestemme hvilke bedrifter som har livets rett.

En reduksjon i statsskatten benyttes som et distriktspolitisk virkemiddel.

Fremskrittspartiet vil:

· At bosettingen i de enkelte deler av landet skal sikres gjennom et fritt lønns- og arbeidsmarked, kombinert med betydelige lettelser i skatter og avgifter, slik at lokalsamfunnene generelt får en bedre økonomi.

· Gjøre alle distriktspolitiske tiltak generelle.

· Avvikle distriktsskatteloven og Distriktenes Utbyggingsfond.

· Redusere den offentlige styring av bosettingen.

· Gå bort fra næringsmessige, bransjevise og bedriftsvise støttetiltak og i stedet sette inn generelle tiltak som i prinsippet kommer all næringsvirksomhet til gode.

· Bedre samferdselsnettet for å redusere kostnadsnivået for næringslivet i distriktene.

· Begynne med å innføre frihandelssoner i enkelte distrikter.

· Endre jordvernreglene slik at virksomheter og bosetting som ikke er jord- og/eller skogorienterte, lettere kan etableres.

· Fjerne den statlige inntektsskatten, først i distriktene.

ENERGI

Fri konkurranse mellom energikilder skal råde. Prismekanismen vil da stimulere til forskning på alternative energikilder, og til bedre utnyttelse av de eksisterende.

Fremskrittspartiet vil:

· At offentlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon avhendes.

· Oppheve styring av energiforbruket ved hjelp av avgifter.

· At produksjon, transport, omsetning, eksport og import av energi overlates til de enkelte produsenter basert på markedspris og forbrukerstyrt produksjon.

· At statens oppgave med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes.

· Ha et system med fri omsetning og transport av energi på lange og kortsiktige kontrakter.

· At Statskraft omdannes til et forvaltningsselskap for kraftlinjenettet.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Ikke favorisere industrien på bekostning av forbrukerne når det gjelder prisen på el-kraft.

· Fjerne elektrisitets- og mineraloljeavgiften.

· Ikke bygge ut flere vannkraftverk hvis ingen er villig til å betale den reelle prisen for ny kraft.

· Fjerne ordningen med variabel moms på el-kraft.

MILJØVERN OG FORURENSNING

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygd på mest mulig frivillighet og minst mulig regulering. En rekke unødige forbud, påbud og restriksjoner hemmer en naturlig utvikling. Det finnes imidlertid fornuftige reguleringer. Det er et allment akseptert rettsprinsipp i Norge at det ikke skal være tillatt å skade andre mennesker eller annen manns eiendom. Dette prinsippet er nedfelt i den alminnelige straffelov. Forurensningsloven er også bygd på dette prinsipp, men loven har i altfor liten grad blitt brukt for å beskytte innbyggerne mot forurensing.

Med forurensning mener vi hovedsaklig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe er også forurensning. Naturen tåler en viss mengde forurensning. Svært mye av menneskelig aktivitet forurenser miljøet i større eller mindre grad. Vi kan derfor ikke forby all forurensning, men må overlate til domstolene og faglig ekspertise å fastsette grenser for når forurensningen er uakseptabel og straffbar.

For Fremskrittspartiet er det et mål at det offentlige har hånd om minst mulig eiendom. Dagens forurensningsproblemer understreker hvor viktig det er med klare ansvarsforhold. De fleste forurensningsskader rammer i dag offentlig eiendom som elver og vann samt luft, som ingen eier. Dessverre ser vi at det offentlige utsettes for press fra sterke særinteressegrupper, slik at de tillater ødeleggelse av offentlig eiendom. Det offentlige føler tydeligvis ikke samme ansvar for sin eiendom som det private gjør. Så lenge fellesarealene er i offentlig eie, må det offentlige ta miljøødeleggelsene på sin eiendom alvorlig og opptre som private eiere ville ha gjort.

Konsesjonssøknadene skal behandles av SFT, som skal fastsette hvilken mengde som kan slippes ut og pris for denne. Før konsesjon gis, må det utarbeides en konsekvensanalyse for å kartlegge farene for miljøet. Konsesjonen må være tidsbegrenset, slik at betingelsene kan endres etter som ny viten om virkningene på miljøet fremkommer. Bevisbyrden for at utslippene er skadelige ligger på SFT, og SFT's avgjørelse kan ankes inn for domstolene.

Mens forurensningsloven i de fleste tilfeller gir grunnlag for å drive en god miljøvernpolitikk, er oppfølgingen og kontrollen for dårlig. Dersom domstolene skal kunne ta seg av forurensningssaker på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig at tilstrekkelig ekspertise tilføres. Rettspraksis må bygge på en forsterkning av eiendomsretten.

I tråd med overføringen av miljøspørsmål til det ordinære rettsapparat, vil Fremskrittspartiet gå inn for at en rekke stillinger i Miljøverndepartementet, fylkeskommunene og kommunene avvikles. Fremskrittspartiet vil at SFT organiseres etter mønster av Kripos, slik at SFT etterforsker skader i lokalmiljøet. SFT må prioritere sine oppgaver på en annen måte. Fremskrittspartiet går derfor inn for at kontrollen med overholdelse av konsesjonsvilkårene styrkes, mens produktkontrollen og deler av miljøplanseksjonen kan nedlegges.

Forurensning kjenner ingen landegrense. En vesentlig del av forurensningsproblemene i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i internasjonale fora arbeide videre med avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Et mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Fremskrittspartiet tror det vil være formålstjenlig å opprette en egen internasjonal særdomstol i forurensningssaker, underlagt Den internasjonale domstol i Haag.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at lovreglene i ulike land blir mest mulig ensartede. Dette gjør det enklere å få til avtaler over landegrensene. Like lovregler gir også den fordel at næringslivet i de ulike land får like betingelser å jobbe utifra.

Fremskrittspartiet vil:

· At miljøpolitikken må bygge på retten til liv og eiendom.

· At den som forårsaker påviselig skade ved å forurense skal betale den fulle kostnaden av dette.

· Avskaffe dagens ordning med å gi konsesjon for utslipp av miljøgifter uten vederlag.

· Innføre generelt forbud mot forurensning over et visst nivå og ilegge bøter og/eller fengselsstraff for brudd på dette forbudet.

· Styrke politiet og Statens forurensningstilsyn og bygge ned miljøvernbyråkratiet i departementet, hos fylkesmannen, i fylkeskommunene og kommunene.

· Arbeide for internasjonale avtaler. Opprette en internasjonal særdomstol for forurensningssaker.

· Tillate frivillige avtaler mellom forurenser og skadelidende om forurensning innenfor rammer satt av loven.

· Det bør gis fritak for investeringsavgift på anlegg som er forurensningshindrende.

· Utstyr som reduserer forurensning på motorkjøretøy skal ikke avgiftsbelegges.

· Gå inn for skjerpet kontroll av frakt med kjemiske væsker - da dette er et potensielt faremoment som idag ikke er underlagt nødvendige sikkerhetsrutiner, spesielt gjelder det i tettbebyggelse og ved fergetrafikk.

DYREVERN

Alle dyr har visse naturlige behov. Dyr som får disse behovene sterkt forstyrret får adferdsforstyrrelser og stress-symptomer. Dette fører til at de produktene dyrene gir oss, som f.eks. egg, kjøtt og melk, blir av dårlig kvalitet. Forskning viser også at matvarene vi får fra industrielt dyrehold kan være skadelige for oss. Dyrene blir ofte syke, medisinbruken øker og medisinrester overføres til vår mat.

Fremskrittspartiet ser alvorlig på denne utviklingen, og ønsker derfor rettsregler som sikrer at dyrene ikke blir skadet gjennom industrielt dyrehold.

Fremskrittspartiet vil:

· At dyr ikke skal bli utsatt for påkjenninger som gjør at dyreprodukter blir forgiftet og ødelagt.

· At dyremishandling skal straffes strengt.

· At bruk av dyr i forskningsøyemed reduseres.

TRYGGHET FOR LIV OG EIENDOM

Fremskrittspartiet ønsker en rettsstat med trygghet for liv og eiendom. For å sikre dette ønsker Fremskrittspartiet klare lover og et effektivt rettsvesen og politi.

LOV OG ORDEN

Fremskrittspartiet ser alvorlig på krenkelser av liv og eiendom.

Det er i den enkeltes interesse at samfunnet slår hardt ned på voldsforbrytelser. Fremskrittspartiet har konstatert at en liberal holdning overfor lovbrytere fører til økt kriminalitet.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre strengere og raskere straffereaksjoner overfor forbrytere.

· Sette rettsapparatet i stand til rask behandling av lovbrudd, slik at tiden mellom lovbrudd og dom blir kortest mulig.

· Forsterke kravet om å gjøre økonomisk ansvarlighet gjeldende overfor kriminelle som forgriper seg på annen manns eiendom.

· At samfunnsgavnlig arbeid brukes som alternativ til fengselsstraff i størst mulig utstrekning for lovbrytere, dog ikke for voldsforbrytere.

· Overføre behandlingen av miljøkriminalitet til rettsvesenet. Politi og påtalemyndighet må øyeblikkelig tilføres nødvendig ekspertise på området.

· Videreutvikle og effektivisere ordningen med konfliktråd hvor skadevolder og skadelidende gjør opp seg imellom.

· At narkomane tilbys avvenning i lukkede anstalter som et alternativ til fengsel.

· Utvide lovens maksimale strafferamme til 30 år.

POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

Påtalemyndigheten skal være uavhengig av øvrige statsorganer.

Fremskrittspartiet vil:

· At regjeringens utnevnelser til riksadvokat og 1. statsadvokater skal godkjennes av Stortinget.

· At politi og påtalemyndighet skilles for å oppnå størst mulig uavhengighet for begge parter og dermed best mulig rettssikkerhet.

· At etterforskningskapasiteten i politi- og lensmannsetaten styrkes for å høyne oppklaringsprosenten.

· Styrke ordenstjenesten i politi- og lensmannsetaten ved å øke bemanningen slik at politiet blir i stand til å trygge liv og eiendom, og ellers forebygge kriminalitet ved sin tilstedeværelse ute blant folk. Helkontinuerlig reservetjeneste/aktiv tjeneste innføres i lensmannsetaten.

· Avlaste politi- og lensmannsetaten for en del forvaltningsmessige oppgaver som ikke naturlig hører inn under disse etater. For lensmannsetatens del bør barnebidragssaker, dødsfallsprotokollføring, samt arbeid med arve- og skiftesaker øyeblikkelig overføres til andre og mer naturlige statlige og kommunale etater. Lensmannens funksjon som namnsmann opprettholdes som idag.

· Nedlegge utrykningspolitiet og overføre disse midler til de lokale politikamre/lensmannskontor.

· Støtte og forsere forsøkene med politiposter og bydelspolitistasjoner ute i nærmiljøet.

FENGSELSVESEN

Fremskrittspartiet anser fengselsstraff for å være en rimelig straffereaksjon ved alvorlige forbrytelser. I enkelte tilfeller er også fengselsstraff nødvendig for å isolere farlige lovbrytere.

Fremskrittspartiet vil:

· At de innsatte i større grad bør brukes i fengselets servicefunksjoner. Dette vil redusere fengselsvesenets omkostninger, samtidig som det aktiviserer de innsatte.

· At regelverket for permisjon fra fengsel skjerpes, slik at permisjon ikke gis voldsforbrytere.

· At fengsel ikke benyttes til psykiatriske pasienter.

· Innføre samfunnsnyttig arbeid som et alternativ til fengsel, spesielt for unge lovbrytere - dog ikke for voldsforbrytere.

· Øyeblikkelig bedre bemanningen i sikkerhetstjenesten i fengslene, for å hindre rømninger og øke sikkerheten for de ansatte.

· Sørge for bedre rutiner for ettervern.

· At narkomane forbrytere tvangsbehandles ved første gangs dom.

· At fengselsåret rent faktisk skal utgjøre et ordinært kalenderår.

· Sette bygging og drift av fengsler ut på anbud etter nærmere bestemte regler fastsatt av Justisdepartementet. Fengselsvesenet er et viktig offentlig ansvar.

· Styrke kontrollen for å hindre at narkotika kommer inn i fengslene.

· Skjerpe straffen vesentlig for innsatte som blir pågrepet med narkotika.

· At innsatte som rømmer eller ikke kommer tilbake fra permisjon må sone straffen i sin helhet, uten senere permisjoner.

NARKOTIKA

Fremskrittspartiet ønsker en restriktiv narkotikapolitikk. Dette fordi narkotika ansees for å være sterkt vanedannende og et livstruende rusmiddel. Fremskrittspartiet ser i likhet med den medisinske ekspertise på all bruk av narkotiske stoffer som misbruk, såfremt det ikke gis som en del av en medisinsk behandling.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre strengere straffer for smugling, salg og besittelse av narkotika.

· At det i samråd med de foresatte og pårørende, benyttes tvangsbehandling overfor narkomane som selv ikke makter å frigjøre seg fra narkotiske stoffer.

· Styrke behandlingstilbudet og det forebyggende arbeid, samt styrke opplysningsvirksomheten om narkotika i skolene og i andre barne- og ungdomsmiljøer.

· Sørge for tilstrekkelig plasser for tvangsbehandling av narkomane.

· Innføre behandlingstilbud som et alternativ til fengselsopphold for narkomane.

· Innføre ordning med narkotikahunder i alle fengsler.

FORSVAR FOR FRED OG FRIHET

Norge har en viktig strategisk plassering, og historien har lært oss at et svakt forsvar og alliansenøytralitet gjør oss svært utsatt for ytre krigstrusler. Fremskrittspartiet anser medlemskap i NAT0 og et sterkt nasjonalt forsvar som vår beste garanti for fred.

Fremskrittspartiet ser positivt på at det internasjonale arbeidet for avspenning og nedrustning er inne i en god fase. I en slik prosess bør Norge opptre lojalt overfor våre NAT0-partnere.

Til tross for den senere tids avspenning i forholdet mellom supermaktene, kan vi ikke se bort fra at Warzawapaktlandene utgjør en trussel mot vestens demokratier. Fremskrittspartiet ønsker å hindre et angrep mot vår frihet og selvstendighet med et sterkt, tidsmessig og effektivt forsvar. Nødvendige midler må bevilges til Forsvaret.

Fremmede u-båters krenkelse av norsk territorium må stoppes effektivt. Selv om et sterkt forsvar øker landets sikkerhet og sikrer individene fred og frihet, ser Fremskrittspartiet positivt på nedrustningsavtaler.

ALLIANSEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal være et aktivt og fullverdig medlem i NAT0-alliansen. Alliansen er avgjørende for å forhindre en ny verdenskrig og et angrep på Norge.

Fremskrittspartiet vil:

· Arbeide for å styrke Norges troverdighet i NATO.

· Arbeide for å styrke og opprettholde et nært forhold til våre viktigste allierte innen NATO.

· Advare mot en løsrivelse av Vest-Europa fra USA og Canada som en egen forsvarsenhet.

· Løpende vurdere Norges forhold til Vestunionen.

BASEPOLITIKK

Fremskrittspartiet konstaterer at den våpenteknologiske utvikling som har funnet sted siden den norske basepolitikken ble fastlagt i 1950-årene, har endret forutsetningene for denne basepolitikken. Et angrep på Norge i dag vil kunne skje så raskt at det ikke er mulig å motta alliert hjelp i tide. Fremskrittspartiet vil derfor endre Norges basepolitikk, slik at allierte styrker kan stasjoneres i Norge i fredstid.

Fremskrittspartiet vil:

· At Norge ber NATO om stasjonering av et begrenset antall allierte tropper på norsk jord i fredstid.

· At Norge tilbyr NATO å benytte våre marinebaser langs norskekysten og operere marineenheter i norske farvann.

· Plassere forhåndslagret NATO-materiell der Norges militære ledelse og NATO finner det mest hensiktsmessig.

VÅPEN OG UTSTYR

Det norske forsvar må til enhver tid ha tidsmessige våpen og riktig utstyr.

Fremskrittspartiet vil:

· Arbeide for at nyinvesteringer i Forsvaret tar sikte på å overvåke og sikre norsk territorium. Dette innebærer først og fremst en styrking av Sjøforsvaret og luftforsvaret.

· Arbeide for å heve den såkalte atomvåpenterskelen ved at Norge bidrar til en styrking av Vest-Europas konvensjonelle forsvar.

· At det norske forsvar til enhver tid har tilstrekkelig med våpen og ammunisjon. Norge må her følge NATO's normer når det gjelder ammunisjonsbehovet.

· At norske soldater skal ha våpen og utstyr tilsvarende det potensielle fiender har.

· Ikke plassere atomvåpen på norsk jord i fredstid. Slike våpen bør tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig under en krisesituasjon hvor Norges sikkerhet er truet.

· At Forsvaret skal forvalte sine ressurser på en effektiv måte.

MANNSKAPER

Fremskrittspartiet ønsker å styrke Forsvaret ved å øke antall vervede mannskaper. For øvrig ønsker Fremskrittspartiet å beholde verneplikten. Verneplikten skal gjøres gjeldende for både kvinner og menn. Fremskrittspartiet ønsker en oppmykning av beordringssystemet for yrkesbefal. Det foreslås en differensiering av lønn og avtaler for befal på beordring, kontra befal som jobber på et tjenestested. Beordringsbefal bør få en skikkelig kompensasjon for ulempen beordringen medfører.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Å øke andelen av yrkessoldater i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

· At førstegangstjenesten og repetisjonsøvelsene søkes effektivisert slik at de vernepliktige blir bedre motivert.

· Å gjøre verneplikten lik for kvinner og menn.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Øke andelen yrkessoldater særlig innen Sjøforsvaret og luftforsvaret.

· Innføre kvinnelig verneplikt.

· At kvinner og menn som blir fritatt fra de væpnede styrker avtjener sin verneplikt andre steder i totalforsvaret.

· At verneplikten gjøres mest mulig lik for alle.

· Sørge for at velferdstiltak innenfor vernepliktsforsvaret holdes på et nøkternt nivå.

· Innføre skattefordeler i første ordinære inntektsår etter avtjent førstegangstjeneste.

· Motsette seg organisert politisk virksomhet innenfor Forsvaret.

SIVIL BEREDSKAP

Fremskrittspartiet ser et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar som viktig, all den tid en krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt.

Fremskrittspartiet vil:

· Styrke Sivilforsvaret.

· Sørge for tilfredsstillende matvare- og forsyningsberedskap.

· Prioritere bygging av tilfluktsrom.

· Etablere tilstrekkelig oljelagre i Norge.

DØDSSTRAFF I KRIG

Dødsstraff i krig gjeninnføres.

HELSEVESEN OG SOSIAL SIKKERHET

FAMILIEPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener at utgangspunktet for en vellykket helse- og sosialpolitikk ligger i en riktig familiepolitikk. Det er illusjon å tro at samfunnet har råd til å erstatte privat pleie og omsorg med offentlig pleie og tilsyn, basert på tariffavtaler og arbeidsmiljøloven. Det må derfor føres en familiepolitikk som i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte familie selv å ta hånd om sine helsemessige og sosiale problemer og for å forebygge at slike oppstår.

Fremskrittspartiet vil fjerne inntektsskatten til staten, for å styrke familiens økonomiske muligheter til å hjelpe seg selv. Fremskrittspartiet vil også gjøre det økonomisk mulig for den av ektefellene som måtte ønske det å unnlate å gå ut i lønnet arbeid. Dette kan gjøres ved innføre full ektefelledelt beskatning, dvs. at ektefellenes samlede inntekt deles i to like store deler ved skatteligningen, slik at ektefellene beskattes og opptjener pensjonspoeng for hver sin halvdel. På denne måten unngår man at en-inntektsfamilier må betale mer skatt enn to-inntektsfamilier med samme inntekt. ved å fjerne den skattemessige diskriminering mot en-inntektsfamilier, blir det økonomisk mulig for flere ektefeller å ta seg av familiemedlemmer og nærmiljø, slik at behovet for offentlig helse- og sosialvesen reduseres. Samtidig oppnår man at antall minstepensjonister reduseres på grunn av delingen av pensjonspoeng.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne inntektsskatten til staten.

· Innføre ektefelledelt beskatning og delte pensjonspoeng innenfor nåværende skatteordning.

· Gjøre det forpliktende ekteskap mer attraktivt som samlivsform.

BARN

Fremskrittspartiet vil gå inn for å dekke behovet for barnehager og fritidshjem gjennom en barnehagepolitikk basert på foreldrenes økonomiske evne.

En slik politikk betinger en radikal forandring av barnehagelovgivningen, slik at kostnadene kan bringes ned. Dagens lovfestede bemannings- og arealnormer gjør at etablering av private barnehager er direkte ulønnsomt uten offentlig støtte. Fremskrittspartiet mener at målsetningen for barnehagedrift skal være å gi barna mulighet til et trygt og omsorgsfullt lekemiljø, mens foreldrene er på jobb.

Barneoppdragelse er foreldrenes ansvar, både moralsk og økonomisk. Fremskrittspartiets mål er at pass av barn ikke skal belastes offentlige budsjetter.

Fremskrittspartiet vil:

· Konsentrere all støtte til barnefamilier om økt barnetrygd og barselspenger.

· liberalisere barnehageloven sterkt.

· Sørge for at barnehager og barneparker drives med minst mulig offentlige driftstilskudd.

HELSEPOLITIKK

Fremskrittspartiet fastslår at det er et offentlig ansvar at alle får nødvendige helsetjenester. Dette innebærer ikke at helsetjenester nødvendigvis må utføres i offentlig regi og for offentlig regning.

Med sikte på å sikre tilstrekkelige ressurser i helsesektoren mener Fremskrittspartiet at det private initiativ må slippe til i størst mulig grad, samtidig som privat finansiering av helsetjenester bør kunne avlaste de offentlige budsjetter. Folk bør ikke hindres i å bruke penger på egen helse. De bør tvert imot oppmuntres til det.

Fremskrittspartiet vil avskaffe rammefinansieringssystemet når det gjelder sykehus og helsetjenester utenfor institusjon. Rammefinansiering er en sosialistisk måte å regulere etterspørselen på. Den innebærer et rasjonaliseringssystem som gir seg utslag i køer og annen form for pasientavmakt. Helsekøer innebærer at pasientene i mange tilfeller får behandling alt etter hvor gode forbindelser de har innenfor det helsebyråkrati som regulerer køene. Fremskrittspartiet stiller sine representanter fritt i abortspørsmålet.

HELSEINSTITUSJONER

Fremskrittspartiet mener at Norge også helsemessig sett bør være ett rike og ett marked, slik at man unngår sykehuskøer i ett fylke mens det er ledige senger i andre. Sykehus i offentlig eie bør i størst mulig utstrekning privatiseres, fortrinnsvis som selveiende stiftelser. Det bør også væreadgang til å etablere private sykehus som kan konkurrere med de offentlige om pasientenes gunst. På den måten sikrer man god service og at tilbudet på en tidsmessig og automatisk måte tilpasses pasientens etterspørsel etter sykehustjenester, både når det gjelder teknologi og omsorg. Alle sykehus må få refundert utgifter fra Folketrygden etter stykkpris. Hvert sykehus bør være en selvstendig økonomisk enhet hvor økonomisering og rasjonalisering kommer sykehuset selv til gode. Da kan et eventuelt overskudd disponeres i overensstemmelse med sykehusets ønsker, f.eks. til innkjøp av mer moderne utstyr, ansettelse av mer personell eller økte lønninger. Et slikt system vil føre til en automatisk ressursstyring fordi hvert enkelt sykehus vil måtte sørge for å være konkurransedyktig.

De eldres rett til privatliv og personlig livsutfoldelse må sikres også på offentlige institusjoner. Fremskrittspartiet vil motarbeide formynderholdninger overfor eldre mennesker, som fratar dem friheten til f.eks. å røyke, nyte alkohol, spille kort, ha samvær med hvem de vil og når de vil osv.

Fremskrittspartiet vil:

· Åpne for etablering av private sykehus ved å likestille disse med offentlige sykehus når det gjelder refusjon fra Folketrygden.

· Overføre offentlige sykehus til staten og la disse drives etter lønnsomhets- og moderne ledelsesprinsipper.

· Gi den enkelte borger rett til fritt valg av sykehus basert på den stykkpris Folketrygden betaler. Dersom prisen ved private institusjoner er høyere enn det Folketrygden refunderer, må den enkelte betale det nødvendige mellomlegg.

· Etablere betalingsordninger som fører til at flest mulig undersøkelser og enkle behandlinger kan skje utenfor sykehus.

· Sørge for at betaling fra Folketrygden for sykehjemspasienter gis både til offentlige og private sykehjem uavhengig av pasientens private økonomi.

· legge om refusjons- og rekvisisjonsordningen med sikte på å redusere unødvendig bruk av medisiner.

· Oppheve driftstilskuddsordningen når det gjelder legespesialister slik at disse igjen blir frie næringsdrivende som praktiserer basert på Folketrygdens refusjon og pasientenes egenandel.

· Åpne adgang til bruk av kostbart utstyr for offentlige leger utenfor ordinær arbeidstid.

· Bygge ned profesjonsgrensene i helsevesenet.

HELSETJENESTEN UTENFOR INSTITUSJONEN

( primærhelsetjenesten )

Også når det gjelder leger, fysioterapeuter m.m. utenfor institusjon ønsker Fremskrittspartiet at Norge skal anses som ett rike, og ett marked, hvor disse fritt kan velge praksissted og hvor den enkelte fritt kan velge sin lege. For å utnytte de ressurser som ligger i privat initiativ, ønsker Fremskrittspartiet at primærleger skal være private næringsdrivende som baserer sine inntekter på refusjon fra Folketrygden og pasientens egenandel.

Dersom enkelte distrikter får for lite tilbud av primærhelsetjenester, kan dette rettes på ved å øke refusjonstakstene på slike steder, slik at det blir mer attraktivt å etablere seg der. Fremskrittspartiet ser det som en stor svakhet ved dagens helsesystem at pasientene ikke kan sikre seg å bli behandlet av samme lege før, under og etter sykehusoppholdet. For å rette opp dette vil Fremskrittspartiet sørge for at private leger bedre skal kunne følge opp sine pasienter i sykehusene i forståelse med spesialister som står for sykehusbehandlingen.

Fremskrittspartiet vil:

· Sikre fri etableringsrett for leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og annet personell i den primære helsetjeneste, hvilket innebærer at kommunehelseloven oppheves.

· Gjennomføre automatisk refusjon fra Folketrygden for privatpraktiserende helsepersonell.

· Sikre tilstrekkelig med helsetjenester i utkantstrøk gjennom høyere refusjonssatser.

· Oppheve tvungen bedriftshelsetjeneste slik at tjenesten bør bygge på avtale mellom de ansatte og bedriften.

· Sørge for at uføretrygdede, kronisk syke og vanskeligstilte eldre fritas for å betale egenandel ved bruk av helsetjenester.

· Bygge ut hjemmehjelpsordningene og hjemmesykepleien for å avlaste institusjonshelsetjenesten slik at flere får pleie på rett omsorgsnivå.

· Oppheve tvungen bedriftshelsetjeneste, slik at tjenesten bygges på avtaler mellom de ansatte og bedriften.

TANNHELSETJENESTEN

Fremskrittspartiet ønsker et system med private tannleger, og vil avskaffe ordningen med offentlig ansatte tannleger, som baseres på subsidierte lokaler og utstyr, og gir et enormt konkurransefortrinn overfor private tannleger. Det bør åpnes adgang til bruk av kostbart utstyr for offentlige tannleger utenfor ordinær arbeidstid. Det skal være fri etableringsrett for tannleger. Dersom tannlegetjenesten blir mangelfull i enkelte utkantstrøk, bør staten yde tilskudd som er tilstrekkelig til å gjøre private etableringer attraktive. Området for offentlig finansiert tannpleie bør innskrenkes til skoletannpleie.

SOSIALPOLITIKK

Fremskrittspartiet går inn for en sterk innsats for å hjelpe dem som virkelig lider sosial nød. Fremskrittspartiet vil derimot motsette seg en økonomisk utjevningspolitikk som fører til at arbeidsinnsats for mange enten blir unødvendig eller straffet gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet motsetter seg tendensen til å dele opp store deler av befolkningen i såkalte "svake grupper", selv om det bare er noen få innenfor de enkelte grupper som virkelig lider sosial nød. Endog husbyggere betegnes ofte som en svak gruppe som må ha hjelp av en "sosial institusjon", nemlig Husbanken. Sosialpolitikken blir ofte lagt opp for å styrke slike "svake grupper" som helhet. En slik sosialpolitikk fører til en altfor kostbar og spredt innsats, og det er lite av støtten som når dem som virkelig trenger den. Fremskrittspartiet mener at den viktigste forutsetning for å kunne drive sosialt hjelpearbeid er at de som trenger hjelp blir identifisert og individualisert. Partiets sosialpolitikk har derfor et mer selektivt preg enn andre partiers.

Fremskrittspartiet vil understreke at det er den enkeltes plikt til etter evne å sørge for seg selv og sine nærmeste. Partiet vil ta avstand fra tendensen til å deprivatisere dette moralske ansvar ved bruk av betegnelser som f.eks. "privat veldedighet" i nedsettende betydning.

Fremskrittspartiet vil:

· Foreslå endringer i lov om sosial omsorg. Sosialstøtte må ikke under noen omstendighet betraktes som en permanent inntektskilde.

· At alle andre muligheter må være prøvd før sosialhjelp gis.

UTDANNELSE AV HELSEPERSONELL

Fremskrittspartiet ønsker at alle så langt som overhodet mulig skal kunne velge den utdannelse de ønsker, uten adgangsbegrensninger ved de forskjellige læreinstitusjoner. Fremskrittspartiet er således imot at opptaket av legestudenter reduseres basert på offentlige anslag over behovet for nyutdannede leger i årene som kommer. Stor tilstrømning til legestudiet innebærer at yrket anses attraktivt og et økt tilbud av leger vil i lengden bidra til å presse legelønningene nedover, noe som igjen vil føre til rimeligere helsetjenester. For det annet vil Norge dersom eget behov for legetjenester blir dekket, kunne begynne å eksportere slike tjenester. Fremskrittspartiet finner at lønnsom eksport av teknologisk avanserte legetjenester er langt nyttigere og mer utfordrende enn subsidiert eksport av varer det er overproduksjon av.

FOLKETRYGDEN

Folketrygdens hovedoppgave skal være å sikre alle en verdig alderdom, samt sikre alle nødvendige helsetjenester. Disse to hovedoppgaver skal Folketrygden konsentrere seg om å løse på en skikkelig måte, og på en slik måte at den enkelte borger vet hva han betaler for. Innbetalingene skal stå i forhold til utbetalingene. Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket disse to formål.

For å oppnå dette sentrale mål ønsker Fremskrittspartiet å overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statbudsjettet er det rette sted for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Fremskrittspartiet vil derfor overføre følgende oppgaver til statsbudsjettet ;

· Dagpenger og stønad under arbeidsledighet.

· Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs.

· Forlenget ferie for de over 60 år.

· Stønad til ugifte, skilte og separerte forsørgere.

· Avlastningsstønad til pårørende med sterk hjemmebasert omsorg.

· Forskuttering av underholdningsbidrag.

· Barselspenger.

· Svangerskapspermisjon.

Fremskrittspartiet mener også at den enkelte har et personlig ansvar for sin helse. Det bør derfor innføres 2 karensdager. Fremskrittspartiet anser Folketrygdens hovedoppgave for å være å sikre alle, uavhengig av inntekt og yrkesdeltakelse, en rimelig levestandard. Folketrygden skal sikre at ingen faller utenfor de sosiale og velferdsmessige mål samfunnet mener alle bør ha. Folketrygden oppnår denne målsettingen best ved å sikre en rimelig minstepensjon til alle. Det er ikke Folketrygdens oppgave å være forsikringsselskap som skaffer folk med god inntekt en god pensjon. De som ønsker høyere pensjon enn normalpensjon eller en tidligere pensjonsalder enn 67 år, bør stimuleres til å tegne private pensjonsforsikringer. Fremskrittspartiet vil derfor sette et øvre tak på innbetalingene til Folketrygden.

Fremskrittspartiet vil:

· Ha lik folketrygdpensjon for alle.

· Gi full normal alderspensjon ved 67 år.

· Gi uførepensjon ved fysisk eller psykisk uførhet.

· Gi pensjon ved forsørgertap.

· Gjøre pensjonens størrelse uavhengig av andre inntekter og private pensjonsordninger.

· Ved selvforskyldt skade p.g.a. grov uaktsomhet innskjerpe bruk av regress slik at Folketrygden ikke belastes unødig.

· Innføre to karensdager i sykelønnsordningen.

· Gi 100% sykelønn ved sykdom.

PENSJONER

Fremskrittspartiet vil at Folketrygdens inntekter skal være øremerket til dekning av pensjoner. Innbetalingene skal sikre alle eldre, funksjonshemmede og folk med forsørgertap en rimelig levestandard. Pensjonen skal være lik for alle. Folketrygden skal fortsatt utbetale til tilleggspensjoner i henhold til opptjente pensjonspoeng, men ytterligere pensjonspoeng skal ikke kunne opptjenes.

En del av arbeidsgiveravgiften utlignes som en del av en flat pensjonspremie som skal dekke Folketrygdens utbetalinger til pensjoner. Pensjonspremien skal på et uavhengig grunnlag settes slik at den dekker minstepensjonene, basert på den størrelse Stortinget vedtar den skal ha. Pensjonspremien må ikke vurderes som en del av skattesystemet forøvrig. Utgangspunktet for pensjons premien er at det skal være mest mulig samsvar mellom inn- og utbetalinger. En viss utjevning vil det imidlertid måtte være. De yrkesaktive må delta i betalingen av pensjonen til de som ikke har betalt inn til Folketrygden. Det gjelder f.eks. hjemmeværende, uføre og personer som mister forsørger.

Pensjonspremien bør være mest mulig lik for alle. Dette gjøres ved at pensjonspremien er en flat prosentsats av inntekten, men med et øvre tak som tilsvarer gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det skal således ikke betales pensjonspremie av den inntekten som overstiger dette taket. Det betyr at alle som tjener mer enn taket betaler et likt kronebeløp i pensjonspremie. De som tjener mindre enn taket, f.eks. deltidsansatte og lavtlønnede, betaler en lavere premie i form av en flat prosentsats av den inntekten de har. Et tak på innbetalingene vil bedre mulighetene for å tegne private pensjonsforsikringer, hvor innbetalingene står i forhold til utbetalingene. Rammevilkårene for private pensjonsforsikringer bør bedres.

Private forsikringer baserer seg på fondsoppbygging og avkastning på denne. Slike ordninger vil derfor være uavhengig av befolkningsutviklingen.

Fremskrittspartiet vil:

· Ha en flat pensjonspremie.

· Sette et øvre tak på hvor stor del av inntekten pensjonspremien skal beregnes utifra.

· Ha lik pensjon til alle ved 67 år.

· Åpne for fleksibel pensjonsalder ved at de som går av før eller etter 67 år gis tilsvarende reduksjon eller tillegg i alderspensjon.

· Ha en fleksibel pensjonsalder oppad.

· Gi lik pensjon til alle som har mistet forsørger eller er fysisk eller psykisk ufør.

· Gjøre alders- og uførepensjonene uavhengig av ektefellens inntekt eller pensjon.

· La de offentlige pensjoner være skattefrie.

· La innbetalinger til private pensjonsordninger være fullt fradragsberettiget og la utbetalingene komme til beskatning på vanlig måte.

· Gjøre en del av arbeidsgiveravgiften om til pensjonspremie som utlignes på hver enkelt som del av pensjonspremien.

· Stimulere til tegning av private forsikringer.

HELSE

Fremskrittspartiets forslag om omorganisering og konkurranse innen helsesektoren vil gi en effektiviseringsgevinst og virke besparende. Samtidig erkjenner Fremskrittspartiet at det på mange områder er en underfinansiering. Tilbudet står ikke i forhold til etterspørselen. Hvis effektivitetsgevinsten ikke tilsvarer underfinansieringen, er Fremskrittspartiet villig til å utskrive en høyere helsepremie.

Fremskrittspartiet ønsker en øremerket helsepremie som i sin helhet skal gå til finansiering av helsevesenet. En del av arbeidsgiveravgiften utlignes på hver enkelt lønnsmottaker. Denne delen av helsepremien sammen med egenbetaling, skal finansiere de oppgaver helsevesenet skal dekke. Helsepremien bør være en flat prosentsats av inntekten til de yrkesaktive.

Fremskrittspartiet vil:

· Åpne for etablering av private sykehus.

· Ha en flat helsepremie.

· La en del av arbeidsgiveravgiften bli utlignet som en del av helsepremien hos hver enkelt.

· Åpne for egenandeler som motiverer til å ta vare på sin egen helse og hindrer overforbruk.

· Åpne for egenandeler som dekker kostpenger pr. døgn ved sykehusopphold.

· Unnta kronisk syke, vanskeligstilte eldre og funksjonshemmede for egenandeler og ha et øvre tak på hvor mye den enkelte skal betale tilsammen.

· Skrive ut den nødvendige premie slik at behovet for helsetjenester dekkes.

· Effektivisere helsevesenet.

· Innføre konkurranse i helsevesenet.

· Innføre stykkprisbetaling til sykehus, sykehjem og aldershjem fra Folketrygden direkte og avvikle rammefinansieringen.

· Likestille private og offentlige institusjoner.

· Ha en geografisk differensiering av stykkprisfinansieringen som sikrer helsetilbud over hele landet.

· Gi trygdekontorene ansvaret for alle Folketrygdens ytelser og la de sørge for betaling av de ytelser og ordninger som er best for medlemmene.

· At all form for egenbetaling for institusjonsopphold og tjenester fastsettes lik for alle uavhengig av inntekt og formue.

· At offentlig eide institusjoner fristilles, gjøres om til selveiende stiftelser og drives etter bedriftsøkonomiske kriterier med selvstendighet i drift og økonomi.

· At Folketrygden skal være regnskapspliktig som et forsikringsselskap.

· At folks rettigheter til utbetalinger fra Folketrygdens nedfelles i lov på samme måte som rettigheter mellom et forsikringsselskap og forsikringstager.

· At alle medlemmer av Folketrygden skal motta en polise som klart definerer og beskriver medlemmenes rettigheter.

· Gjennomføre automatisk refusjon fra Folketrygden for privatpraktiserende helsepersonell.

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE

Fremskrittspartiet ser positivt på integrering av psykisk utviklingshemmede, men mener at institusjoner bør opprettholdes for de som er så sterkt hemmet at de krever helt spesiell pleie og ikke vil ha noe utbytte av å bli integrert i det vanlige samfunnsliv.

Fremskrittspartiet vil:

· At staten skal ha ansvaret for omsorgen av psykisk utviklingshemmede.

· Sørge for avlastningstilbud til foreldre eller andre som har påtatt seg pleieansvar for psykisk utviklingshemmede.

· Innføre generelle støtteordninger, slik at arbeidsmarkedet og det offentlige selv blir interessert i psykisk utviklingshemmedes arbeidskraft.

EN SKOLE FOR FREMTIDEN

Fremskrittspartiet ønsker et mangfoldig samfunn der den enkelte har mulighet til å ta i bruk alle sine evner. Fremskrittspartiet vil derfor ha et undervisningssystem som ivaretar den enkeltes utviklingsmuligheter og har en høy kvalitet som følger utviklingen i samfunnet. Dagens enhetsskole følger ikke disse prinsippene. Den er tvert imot preget av kunstig utjevning mellom elevene og av politikernes oppfatning av virkeligheten.

Fremskrittspartiet ønsker derfor å bryte dagens skolemonopol og overføre makten over undervisningen bort fra politikerne, byråkratene og organisasjonene og over til foreldrene og elevene. De geografiske inntaksområdene må oppheves, slik at det blir opp til elever og foreldre å velge skole. I tillegg må dagens rammefinansieringssystem erstattes av en stykkprisfinansiering hvor skolene mottar tilskudd fra det offentlige pr. elev de tar imot. Tilskuddet må gis som en lik sum pr. elev både til private og offentlige skoler. Det betyr at elevene blir en inntektskilde for skolene, ikke en utgiftspost. Skolene vil da konkurrere om å ha et best mulig undervisningstilbud for å få elever og dermed inntekter. Fremskrittspartiet vil ha obligatorisk grunnskoleeksamen, hvor kunnskapene som skal testes også kan skaffes utenfor det etablerte skolevesen.

FREMTIDENS SKOLE

Fremskrittspartiet erkjenner at finansiering av skolene er en fellesoppgave. Alle barn skal gis tilbud om utdannelse uavhengig av foreldrenes økonomi. Fremskrittspartiet vil derfor innføre et system hvor skolenes økonomiske ressurser utnyttes til beste for elevene. Konkurranse skolene imellom fremmer kvalitet.

Fremskrittspartiet vil:

· Avskaffe dagens rammetilskudd til skolene fra det offentlige.

· Innføre en finansiering basert på betaling pr. elev med høyere tilskudd for elever i grisgrendte strøk og for funksjonshemmede elever.

· likestille private og offentlige skoler med hensyn til betaling.

· Gi den enkelte skole frihet til å anvende midlene slik den selv vil, dog ikke på bekostning av grunnfagene.

· Tillate egenbetaling av undervisning.

· Gi foreldre og elever rett til å velge skole gjennom å oppheve de kunstige geografiske inntaksområdene.

· Kun pålegge skolene som et minimumskrav å undervise i norsk, matematikk, ett fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag.

· Innføre obligatorisk eksamen i alle kjernefag i grunnskolen.

· La skolene stå fritt i valg av undervisningsmetoder og læremidler.

· Opprette et styre ved hver skole bestående av foreldre, lærere og administrasjonen ved skolen. Foreldrene må være i flertall.

KARAKTERER OG EKSAMENER

Fremskrittspartiet går inn for karakterer så vel i grunnskolen som i den videregående skolen. Karakterer virker stimulerende på den enkelte elev og viser hvor eleven står i forhold til det pensum eleven er forutsatt å beherske. Fremskrittspartiet mener at alle karakterer må settes ut fra klart oppsatte faglige mål (målrelatert vurdering), og ikke i forhold til nivået i en gruppe eller den enkeltes forutsetninger.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre karakterer i alle fag fra og med fjerde klasse.

· Gi karakterer i orden og oppførsel kun i grunnskolen.

· Beholde skriftlige og muntlige eksamener med graderte karakterer.

· Basere opptak til forskjellige studieretninger i den videregående skolen på karakterer i fag som er aktuelle, og relevant yrkespraksis for studieretningen. Gå imot kvotering ved opptak på grunnlag av kjønn eller bosted.

· At eksamen i alle fag skal avholdes hvert år i den videregående skolen.

· At det skal settes et minstekrav til ulike kjernefag og fag ialt i den videregående skolen ved at det innføres et vekttallssystem.

· At inntak til høyere utdannelse skal skje på grunnlag av fag som har betydning for det aktuelle studiet.

· At karakterene alltid skal være målrelaterte, dvs. settes i forhold til et fast oppsatt pensum.

SIDEMÅL

Fremskrittspartiet mener det er svært viktig at elevene får skikkelig opplæring i norsk. Å beherske norsk er utgangspunktet for all videre opplæring. I dag tar sidemålsundervisningen svært mye av undervisningstiden i norskfaget.

Fremskrittspartiet vil:

· At sidemålsundervisningen gjøres valgfri, såvel i grunnskolen som i den videregående skolen.

PRIVATE SKOLER

De private skolene er etter Fremskrittspartiets mening et nyttig korrektiv og alternativ til de offentlige skolene. I dag styrer imidlertid politikerne disse skolene i alt for stor grad. Fremskrittspartiet er imot at det offentlige skal avgjøre hvem som skal sitte i styrene for de private skolene. Det må de private skolene få avgjøre selv.

Fremskrittspartiet mener at staten må gi like økonomiske arbeidsforhold til private og offentlige skoler. Det målet blir oppfylt med Fremskrittspartiets forslag til finansiering av skoleverket. Da offentlige og private skoler får lik betaling pr. elev for å dekke både drift- og investeringsutgifter.

Privatskoleloven gir de private skolene rett til 85 % driftsstøtte. I dag får de langt mindre enn dette. Fremskrittspartiet vil innenfor dagens finansieringssystem arbeide for at de private skolene får den driftsstøtten de har krav på.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne alle reguleringer som hindrer opprettelse av private skoler.

· At de private skolene selv må få avgjøre hvem som skal sitte i styrene for skolene.

· På lengre sikt gi private og offentlige skoler lik betaling fra staten pr. elev de tar imot.

· Gi private skoler den støtten de har krav på.

· Gi private skoler anledning til å kreve inn skolepenger.

GRUNNSKOLEN

Fremskrittspartiet vil øke valgfriheten og motarbeide den kunstige utjevningen mellom elevene innenfor dagens offentlige grunnskole.

Fremskrittspartiet vil:

· Gjøre det 8. og 9. skoleår frivillig og samtidig bygge ut det yrkesrettede tilbudet etter 7. skoleår, slik at elevene lettere kan velge tilbud etter evner, anlegg og interesser.

· Innføre kompetansegivende valgfag som skal telle ved opptak til forskjellige studieretninger i den videregående skolen.

· Styrke undervisningen i norsk, matematikk og engelsk.

· Supplere dagens kristendomsundervisning med verdinøytral religions- og livssynsundervisning.

· Stille høye krav til lærerne og delegere lønnsforhandlinger til den enkelte skole.

· Ansette skoleledere på åremål.

· Innføre rett til skolestart når foreldrene ønsker det, og eleven har den nødvendige modenhet.

· At første skoleår legges opp slik at en gjennomsnittlig 6-åring kan begynne der.

· At den skriftlige norskundervisningen ikke skal være dialektbasert.

· Øke rammetimetallet, kombinert med lengre skoledager.

· At det ikke kreves inn skolepenger innenfor dagens offentlige grunnskole.

VIDEREGÅENDE UTDANNELSE

Fremskrittspartiet mener at dagens offentlige skolevesen til enhver tid må være i takt med markedet, det vil si tilpasset det arbeidslivet elevene utdannes for å fungere i. Større samarbeid med næringslivet er derfor positivt og må stimuleres.

Fremskrittspartiet vil:

· Styrke fagene norsk, matematikk, fremmedspråk og de yrkesfaglige studieretninger.

· Ansette skoleledere på åremål.

· Basere inntak til forskjellige studieretninger på karakterer i de fag som har betydning for studieretningen.

· Oppheve linjeskillet på allmennfaglig studieretning.

· At skoleåret gradvis forlenges med fire uker.

· Gi de yrkesfaglige skolene mulighet til å tjene penger ved å selge de produktene og tjenestene som elevene produserer i form av elevøvelser.

· At det ikke kreves inn skolepenger innenfor dagens videregående skole.

· At det innføres et vekttallsystem i den videregående skolen.

· At ordningen med særoppgaver utvides sterkt.

· At det avlegges eksamen i den videregående skolen i alle avgangsfag.

VOKSENOPPLÆRING

Voksenopplæringen har i de fleste kommuner et meget stort omfang. Fremskrittspartiet vil hevde at en uforholdsmessig stor del av det offentlige voksenopplæringstilbudet omfatter kurs som har preg av ren hobbyvirksomhet.

Fremskrittspartiet vil:

· At offentlige midler ikke skal benyttes til fritidssysler for voksne.

· At offentlig støtte til voksenopplæring begrenses til utdanning som fører frem til samme eksamen som tilbys ungdom.

· At utdanning med offentlig støtte skal rette seg mot arbeidsmarkedet.

LÆRLINGEORDNINGEN

Fremskrittspartiet ser på lærlingeordningen som en vesentlig, men forsømt del av den yrkesfaglige opplæringen. Lærlingeordningen er ifølge lov om videregående opplæring en del av den videregående skolen. Dermed er lærlinger å regne som elever. Det er derfor ikke naturlig at opplæringsbedriftene må betale arbeidsgiveravgift for lærlinger. Lærlinger må ha samme rettigheter og plikter som andre elever i videregående opplæring.

Fremskrittspartiet vil:

· At bedrifter fritas for arbeidsgiveravgift for lærlinger.

· At lærlinger likestilles med andre elever under videregående opplæring.

· At intensivkurs kan tilbys istedet for dagens teoriopplæring.

· At det avholdes eksamen i alle fag ved kursets slutt.

· At lærlingeordningen utvides til også å omfatte omsorgsyrker.

HØYERE UTDANNING

Fremskrittspartiet mener at høyere utdannelse har tre hovedformål:

1) Skaffe samfunnet høyt kvalifisert arbeidskraft med kompetanse til å utføre funksjoner samfunnet har behov for.

2) Gi studentene mulighet til å utvikle seg faglig.

3) Utvikle et kvalifisert miljø som kan ha et kritisk forhold til samfunnet, slik at svakheter kan avdekkes og utbedres.

Fremskrittspartiet vil:

· Styrke den teknologiske og økonomiske utdannelse.

· At opptak til høyere offentlig utdannelse bør baseres på karakterene fra videregående skoler, og eventuelt opptaksprøver.

· At samfunnet bør stille krav til studentenes fremdrift i studiene all den tid det offentlige pådrar seg betydelige kostnader i forbindelse med utdanningen.

· At semesteravgiften skal gå til undervisningsformål og ikke til sosiale formål som f.eks. subsidiering av barnehager.

· Ha en høyere spesialisering når det gjelder fagsammensetning ved distriktshøyskolene.

STUDIEFINANSIERING

Fremskrittspartiet mener at utgifter som den enkelte har til livsopphold i studietiden, er en personlig investering i fremtidig inntjeningsevne. Studenter bør behandles mest mulig likt fra staten side, enten de er studenter ved offentlige eller private universiteter og høyskoler i Norge eller i utlandet.

Fremskrittspartiet vil:

· At lån som gis av statens lånekasse for utdanning kun bør gis til studenter som har reell fremdrift i studiene.

· At lånekassen ikke skal behovsprøve lån for myndige personer basert på deres foreldres eller andre såkalte foresattes inntekt.

· At stipendordninger skal begrenses til å utviske forskjeller i reelle boutgifter mellom de enkelte studentgrupper.

· At Lånekassens studielån skal gis på vilkår tilsvarende det som gjelder for lån med samme løpetid og betalingstid i det vanlige langsiktige kredittmarked.

· Gi skattefradrag for avdrag på studiegjeld.

TIDSMESSIG SAMFERDSEL, KOMMUNIKASJON OG TRANSPORT

Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse innenfor transportnæringen. I praksis vil dette si at den enkelte transportgren skal belastes kun med de utgifter den påfører samferdselen. Konsesjonsordningen ved transport av last eller passasjerer fjernes. Samferdselsnettet må sees i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

Gjennom privatisering av alle ledd og alle deler av samferdselsnettet skapes et sunt og rettferdig konkurranseforhold for all transportvirksomhet. Dette vil redusere de totale transportkostnader og øke lønnsomheten i næringslivet.

VEINETTET

Norge har, sammenlignet med andre europeiske land, et for dårlig utbygd veinett. Dette skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt bosetting og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes. For å forsere utbyggingen vil Fremskrittspartiet derfor også satse på privat utbygging og drift, finansiert ved bompenger. Det forutsettes imidlertid at avgiftene til staten reduseres, slik at man ikke betaler flere ganger for den samme veien.

Vegdirektoratet må stå for planlegging av utbygging av riksveier. Byggingen overlates til private entreprenører. Vedlikehold av veier skal settes ut på anbud til private entreprenører.

Fremskrittspartiet går inn for å endre basishastighetene til 90 km/t utenfor tettbygd strøk, og 120 km/t på motorvei klasse A. På steder der det er nødvendig av trafikkmessige grunner kan fartsgrensene settes lavere.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Sterk reduksjon av offentlige avgifter på biler og bilbruk.

· Å sikre at de midler staten tar inn gjennom avgifter på bilbruk uavkortet tilbakeføres til veisektoren inkludert trafikksikkerhets-og miljøtiltak.

· Forsert utbygging av veinettet slik at Norge kommer på høyde med andre land i Europa.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Sette igang rasjonalisering, effektivisering og gradvis nedlegging av veiadministrasjonene.

· I større grad overføre oppgaver fra Statens vegvesen til private entreprenører og maskinholdere.

· Utlyse veiprosjekter på åpent anbud slik at private entreprenører kan bygge og finansiere veianlegg som ellers måtte vente på grunn av manglende bevilgninger fra staten.

· At riksveimidler fra staten bare skal gå til veiformål,, inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak.

· Ha som forutsetning at veiprosjekter skal bedre fremkommeligheten og dermed øke trafikksikkerheten.

MOTORKJØRETØY

Privatbilen er fremdeles det viktigste fremkomstmiddelet i Norge. Fremskrittspartiet går inn for å holde veier og gater mest mulig åpne for alminnelig trafikk. Stenging og innsnevringer av gater løser sjelden problemer, men forflytter og forsterker dem. Kollektivfelt godtas der disse kommer i tillegg til de eksisterende kjørefiler langs hovedveinettet. Fremskrittspartiet mener at gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsmessig gevinst, idet gående og kjørende trafikk på den måten kan skilles.

Fremskrittspartiet går imot de sterke restriksjoner som er lagt på parkering i en rekke byer og tettsteder. Fremskrittspartiet går inn for at bygging og drift av parkeringshus skal overlates til private.

Fremskrittspartiet ønsker et rettferdig avgiftssystem basert på bruk, hvor inntektene til det offentlige tas inn i form av en bensinavgift, og hvor det åpnes for privatfinansiering av veier gjennom brukeravgift. Fremskrittspartiet vil sikre at de midler staten tar inn gjennom bensinavgiften tilbakeføres veisektoren inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Et system med kun brukeravgift på motorkjøretøyer vil høyne standarden på bilparken og dermed øke trafikksikkerheten og minske miljøforurensningen.

Fremskrittspartiet vil i perioden 1989-93:

· Fjerne årsavgiften på biler.

· Fjerne importavgiften.

· Erstatte kilometeravgiften med avgift på dieselolje, men med satser som reduserer avgiftsbelastningen vesentlig.

· Ha strenge straffereaksjoner overfor folk som påfører andre skader ved kjøring i ruspåvirket tilstand.

· Arbeide for at det blant barn og ungdom skapes holdninger som gir respekt for andres liv og sikkerhet, og som senere vil føre til trygghet i trafikken.

· liberalisere reglene for bruk av snescooter.

· Fjerne avgiften på snescooter.

SJØTRANSPORT OG HAVNER

Fremskrittspartiet ønsker at norsk sjøtransport styrkes, ved at næringen gjøres attraktiv for private interesser.

Fremskrittspartiet konstaterer at det største hinder for en rasjonell drift av sjøtransporten i dag er at havnene ikke er tilpasset markedets behov. Dette skyldes at de fleste havner er drevet av det offentlige. De offentlige havnene må derfor gjøres mer brukervennlige.

Fremskrittspartiet ønsker å endre havneloven slik at private og offentlige havner likestilles.

Fremskrittspartiet vil;

· Endre havneloven slik at private interesser kan overta havneanlegg og drive dem i tråd med markedets behov.

· Arbeide for at det blir fri konkurranse mellom ulike transportselskaper uten konsesjonsmessige hindringer.

· Avvikle statlige eier- og driftsinteresser innen transportnæringen.

· Ha som mål å privatisere flest mulig havner.

NSB

Norges Statsbaner bør på sikt legges om til å bli et forvaltningsselskap for landets baneanlegg. NSB bør i så stor grad som mulig drive etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Finansiering av investeringer må skje ved låneopptak, og ikke over statsbudsjettet.

· NSB bør, som et forvaltningsselskap, kunne leie ut deler av baneanlegget til selskaper som ønsker å drive transportvirksomhet.

· Den offentlige politikk overfor NSB må ikke legges opp slik at den diskriminerer konkurrerende transportbedrifter.

· De deler av NSB's virksomheter som ikke omfatter forvaltningsmessige oppgaver, privatiseres. F.eks. Linjegods og reisebyråvirksomheten.

KOLLEKTIVTRANSPORT

Fremskrittspartiet går inn for at kollektivtransport i størst mulig grad foregår i privat regi. Disse tjenestene må i større grad utvikles etter markedets etterspørsel etter transporttjenester.

Fremskrittspartiet går derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert på behovsprøving og samtidig redusere subsidier og tilskudd.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Private transportselskaper drevet etter markedsøkonomiske prinsipper og med reelle priser.

· Sunn konkurranse mellom transportselskapene.

· At den norske stat avvikler sitt engasjement i SAS, enten ved å selge statens aksjer i DNL eller ved å innlede et samarbeid med Sverige og Danmark for å privatisere selskapet.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve konsesjonsordninger som bygger på behovsprøvning.

· Redusere subsidiene sterkt.

· Privatisere flyplassene. Landings- og passasjeravgifter tilfaller driverselskapene.

FERGESAMBAND

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene er en del av kommunikasjonssystemet og er dermed et offentlig ansvar, men private fergeselskaper bør stå for selve driften.

I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad sees i sammenheng med veinettet forøvrig.

Fremskrittspartiet vil:

· Sørge for at det bygges fergeleier med nødvendige installasjoner, og at disse anlegg holdes vedlike. Bygging og vedlikehold må imidlertid settes ut på anbud.

· Sette ut fergedriften på anbud til private.

· At det offentlige kan stille visse minstekrav om regularitet.

· At takstene ikke skal være progressive i forhold til kjøretøyets lengde, men utarbeides etter en grunnpris pr. meter.

TELEKOMMUNIKASJON

Datateknologien har muliggjort en sterk økning av ytelser og tjenester som på de fleste områder i samfunnet fører til effektivisering og rasjonalisering. Den rivende utviklingen som nå finner sted innen telekommunikasjon medfører bl.a. at telefonnettet etter hvert utvikler seg til å bli et viktig verktøy for overføring av data og informasjon.

Fremskrittspartiet ønsker et telenett som dekker markedets behov. Derfor vil Fremskrittspartiet gjøre televerket om til et forvaltningsselskap som koordinerer utbygging av telenettet i privat regi.

Fremskrittspartiet vil:

· Privatisere Televerket. Det offentlige innehar ansvaret for at det er en riksdekkende telefontjeneste.

· I en overgangsperiode må Televerket hindres i å ta monopolfortjenester og å stenge ute konkurrenter.

POSTVERKET

Fremskrittspartiet ønsker et effektivt postvesen som dekker markedets behov. Postverket skal privatiseres, men det offentlige innehar ansvaret for at det finnes en riksdekkende posttjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

· Privatisere Postverket, men la det offentlige påse et det finnes en riksdekkende posttjeneste.

· Privatisere Postsparebanken og Postgiro.

ET FRITT OG SELVSTENDIG KULTURLIV

Ånds- og kulturlivet trives best når arbeidet drives av frittstående og uavhengige foreninger, forbund, organisasjoner og enkeltmennesker. Kulturlivet skal derfor bygge på frivillighet og selvstendighet. Fremskrittspartiet ser en fare for et kulturliv hvor pengene hovedsaklig tilføres over de offentlige budsjetter og fordeles via tillitsmannssjiktet i organisasjonene. En slik finansiering dreper den spontane skapervilje hos den enkelte. Også i kulturlivet er det en fordel med reell konkurranse, slik at brukerne kan avgjøre hvilke produkter som har livets rett. Fremskrittspartiet innser imidlertid at det offentlige har ansvaret for å bevare visse kulturelle verdier.

Fremskrittspartiet vil oppløse Norsk Språkråd.

RADIO OG FJERNSYN

Et sentralt spørsmål i perioden 1989-93 er om det skal opprettes et landsdekkende TV 2. Fremskrittspartiet mener at en eventuell ny TV-kanal må ligge utenfor det nåværende NRK. Videre må kanalen etableres og drives i privat regi uten offentlig støtte. En ny landsdekkende TV-kanal kan eventuelt baseres på at lokale TV-stasjoner slår seg sammen om å etablere en felles rikssender.

Finansieringen kan skje ved reklame eller betaling fra seerne, eventuelt ved en kombinasjon. Dette nye TV 2 systemet skal stå fritt når det gjelder å tilfredsstille seernes ønsker, hvilket vil si at det ikke må pålegges målkvoter, kjønnskvoter, norske produksjonskvoter e.l. Fremskrittspartiet ser det likevel som en offentlig oppgave å tildele frekvenser.

Fremskrittspartiets vil:

· Splitte opp NRK i selvstendige forvaltningsselskaper som selges ut, slik at statlig formidling av TV og radio opphører.

· Så lenge NRK er statlig eiet, må det ha en nøytral styring for å sikre balanserte programtilbud. Denne nøytralitet sikres ved å gjøre alle sjefsstillinger innen NRK om til korte åremålsstillinger.

· Så lenge NRK er eiet av staten, må lisensfinansieringsordningen opprettholdes.

· Reklame- og annen finansiering forbeholdes de private radio- og fjernsynssendinger.

· At staten ikke legger hindringer i veien for å motta og videreformidle radio- og fjernsynssendinger.

· At staten utøver en kontrollfunksjon, fordeler frekvens og sendetid, og overvåker at EDB-overføringer i eteren ikke bli avlyttet.

· Så lenge NRK er eiet av staten, tilsettes kringkastingssjefen av Kringkastingsrådet.

PRESSEN

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etterhvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at avisenes kritiske holdning til statsstyrelsen blir dempet med statlige subsidier til pressen.

Fremskrittspartiet vil:

· At aviser og tidsskrifter konkurrerer på lik linje uten statsstøtte.

· At den enkelte avis og det enkelte tidsskrift selv avgjør sin finansieringsform, enten dette skal skje med tilskudd og gaver fra organisasjoner og enkeltmennesker, ved annonser eller ved løssalgs- og abonnementsinntekter.

TEATER OG OPERA

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å gi driftsstøtte til teatre og operaer. Disse bør i større grad tilby et repertoar som vekker større publikumsinteresse slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må de selv redusere sine utgifter eller sikre seg større inntekter gjennom økte billettpriser, sponsing eller gaver.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne offentlige tilskudd til drift av teater og opera, men opprettholde noe investeringsstøtte.

· Basere driften på full frivillighet, konkurranse og selvfinansiering.

KINO OG FILM

Offentlig engasjement for produksjon og fremvisning av film er ikke nødvendig.

Fremskrittspartiet vil:

· Privatisere kinodriften.

· Avvikle støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer.

· Oppheve lov om film og videogram.

· Oppheve ordningen med filmsensur, slik at kun filmer som er i strid med straffeloven kan stoppes.

BIBLIOTEKER OG MUSEER

Fremskrittspartiet ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud. Virksomheten må likevel i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Fremskrittspartiet støtter biblioteksvirksomheten for blinde og svaksynte. For andre bibliotek er målet på lang sikt at denne virksomheten drives mest mulig selvfinansierende.

Fremskrittspartiet vil gjøre bibliotek og museer om til selvstyrte stiftelser hvor det offentliges engasjement begrenses til å gi et tilskudd per besøkende. På denne måten får disse institusjonene et incitament til å tiltrekke seg publikum og gi flere tilbud om å delta i denne viktige delen av kulturlivet.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Å gjøre bibliotek og museer om til selvstyrte stiftelser med stykkprisrefusjon.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Forandre loven om folkebibliotek, slik at disse gis anledning til å leie ut bøker og annet mot betaling.

· Dekke utgifter til bibliotekvirksomhet for svaksynte og blinde.

· Legge om tilskuddsordningen fra det offentlige til museene slik at disse stimuleres til å tiltrekke seg flere besøkende.

KUNST

Kunstnere må som alle andre leve av sin egen produksjon, og produsere kunst som det er kjøpere til.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne kunstnerlønn og garantiinntekter for kunstnere.

· Unngå at det offentliges innkjøp av kunst får karakter av støtteordning.

· Fjerne støtteordninger til kunstnere, slik at etterspørselen avgjør hva slags kunst som blir produsert.

ALKOHOL

Fremskrittspartiet kan like lite som noe annet parti angi en enkel og lettvint løsning på alkoholproblemene i vårt land. Fremskrittspartiet vil imidlertid motarbeide den omseggripende tankegang at enhver bruk av alkohol er misbruk.

Fremskrittspartiet vil også påpeke at de ekstremt høye avgiftene og andre elementer i forbudslinjen ikke har gitt de ønskede resultater, men heller medført en sterk økning spesielt i hjemmebrenning og smugling. Forbuds- og formynderlinjen er derfor ikke den riktige.

Fremskrittspartiet vil følge disse prinsippene:

· Opplysning må være hovedhjørnestenen i bekjempelsen av alkoholmisbruket og bør gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoner som arbeider på dette felt.

· Produksjon og omsetning av øl i klasse 2 (pils) og klasse 3 (eksport, bokkøl, juleøl) tillates.

· Enhver dagligvare- eller kolonialforretning skal ha rett til å omsette øl og vin så lenge aldersgrensebestemmelsene og andre regler overholdes.

· Avgiftssatsene på alkohol reduseres i forhold til gjeldende satser dersom ikke beskatningssystemet endres vesentlig.

· Sikre at statens avgifter på alkohol uavkortet tilføres Folketrygden.

· Åpne for markedsføring av alle varer som er tillatt solgt i Norge.

· Oppheve statens monopolvirksomhet vedrørende omsetning og produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

· Aldersgrensen for kjøp av og skjenking av alkoholholdige drikkevarer settes til myndighetsalder.

IDRETT

Fremskrittspartiet ser meget positivt på idrettsaktivitet og konstaterer at mesteparten av all idrettsaktivitet foregår spontant og i privat regi utenom idrettslagene. Fremskrittspartiet vil at overskuddet av fotballtippingen uavkortet skal gå til idrettsformål, så lenge det er i statlig regi.

Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene slik at de i så stor grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene. Dessuten er det viktig at idretten så langt det er mulig kan utnytte sponsorer ved mer utstrakt bruk av reklame.

Idrettsanleggene bør i så stor grad som mulig eies og drives av idrettsorganisasjonene selv.

Fremskrittspartiet vil:

· At det offentlige avstår fra innblanding i idrettens indre organisasjonsliv.

· At offentlige midler skal gå til anlegg og utstyr. Det bør oppmuntres til frivillig innsats fra medlemmer, foreldre og idrettsutøvere.

STATLIGE PENGESPILL

Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal tjene penger på pengespill. Utviklingen viser at lotteriinntekter i stor grad overføres fra humanitære og frivillige organisasjoner til staten.

Fremskrittspartiet vil:

· Overføre alle pengespill fra staten til humanitære og frivillige organisasjoner.

NORGE OG VERDEN

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Derfor må det legges størst vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO - landene. Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.

U-hjelpen, som en statlig tvungen ordning, må opphøre.

Nøds- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.v. vil bli støttet.

Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til de norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Fremskrittspartiet avviser forsøket på å innføre planøkonomi på verdensbasis. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

FRIHANDEL

Fremskrittspartiet mener at u-landene må gis muligheter for å leve av de varer de produserer. Derfor må de få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene og deretter nekte å importere produktene.

Fremskrittspartiet er overbevist om at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen, bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre vet vi at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.

Fremskrittspartiet ser den lave levestandard i u-landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Det sier seg selv at produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner, når folket undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste i-land setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte stater har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. Målet må være å stimulere en effektiv jordbruksproduksjon slik at sult hindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse land.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som bl.a. rammer u-landene.

· Avvikle den statlige tvungne u-hjelpen og nedlegge Bistandsdepartementet.

· Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved f.eks. naturkatastrofer. Denne hjelpen bør organiseres av Utenriksdepartementet.

· Oppmuntre til frivillig bistand via humanitære organisasjoner.

· Gå imot alle former for kulturell og økonomisk boikott som politisk virkemiddel overfor andre land.

FN

FN har stor betydning for den mellomfolkelige forståelse, men gir også grunn til bekymring. Norge bør aktivt bidra til en nedbygging av byråkratiske underorganisasjoner og motarbeide at disse gjøres til utenrikspolitiske resolusjonskverner.

Ingen land bør utelukkes fra FN med mindre de ikke betaler sin kontingent.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FN's posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljøødeleggelser.

Fremskrittspartiet vil:

· Ta opp forslag om at medlemsland som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i FN, bør få begrensninger i sin stemme- og talerett.

· Gå inn for at ingen land utelukkes fra FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold.

· Styrke FN's posisjon som konfliktsløser.

INNVANDRING OG FLYKTNINGER

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet, som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innflyttere.

Da innvandrere til Norge automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og Folketrygden uten forhåndsinnbetaling, kan en slik ordning ikke gjøres gjeldende i praksis.

Fremskrittspartiet er således imot fri innvandring og vil begrense denne til å gi adgang til landet for kortvarige arbeidskontrakter, når det er dokumentert at det ikke er nødvendig kvalifisert personell på det norske arbeids- markedet.

Slike kortvarige arbeidkontrakter begrenses til 6-måneders varighet og medfører ingen automatisk rett til å ta med familiemedlemmer. Ordningen baseres på den som bl.a. Sveits, et av verdens mest utviklede og eldste demokratier, har utviklet. Flyktninger har ikke noe hjemland å vende tilbake til, og disse må Norge, i pakt med gammel tradisjon i demokratiske land, ta sin andel av. Flyktningene bør gis adgang til landet under forutsetning av at de vender tilbake til sitt hjemland når dette er politisk mulig.

Bare de som blir norske statsborgere har rett til å bli boende i Norge. Statborgerskap skal være en forutsetning for stemmerett og valgbarhet ved norske valg.

Fremskrittspartiet vil:

· At innvandringsstoppen håndheves effektivt og rettferdig.

· Innføre en lignende ordning som bl.a. i Sveits, slik at gjestearbeidere kan få oppholds- og arbeidstillatelse på kortsiktige kontrakter i Norge dersom det oppstår mangel på spesielle kategorier arbeidskraft.

· Gi innvandrere og deres barn opplæring i norsk. Undervisning i innvandrernes morsmål anses som en privat sak.

· Knytte stemmeretten konsekvent til statsborgerskap.

· Beholde særordningene for nordiske statsborgere som i dag.

· Gi politiske flyktninger adgang til landet under forutsetning av at de returnerer til sitt hjemland når dette er politisk mulig. Dersom de i mellomtiden har fått norsk statsborgerskap, kan de bli boende.

· Ta imot kvoteflyktninger via FN's Høykommisær.

· Kun akseptere asylsøkere fra "førsteland".

NORGE OG EUROPA

Fremskrittspartiet erkjenner at utviklingen innen EF vil få vidtrekkende følger for Norge, enten landet går inn som medlem eller ikke. Fremskrittspartiet innser at Norge blir nødt til å tilpasse seg den videre utvikling innen organisasjonen. Det er av største betydning at forholdet til EF avklares så raskt som mulig av hensyn til Norges egen situasjon.

Fremskrittspartiet anser det som regjeringens klare plikt å innlede samtaler med EF for å klargjøre hva konsekvensene for Norge blir, enten vi velger å stå utenfor organisasjonen eller går inn som medlem.

Forhandlingenes siktemål må være færrest mulig særordninger og et friest mulig indre marked.

Når konsekvensene og betingelsene for et eventuelt medlemskap foreligger, legges saken frem til folkeavstemning.

I perioden 1989-93 vil Fremskrittspartiet:

· Avklare Norges forhold til EF og legge spørsmålet om medlemskap frem til folkeavstemning.