VI VIL GJØRE NOE MED DET!

FREMSKRITTSPARTIET

Program 1985 - 1989

VI VIL GJØRE NOE MED DET !

FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPPER

Pkt 1. Ideologisk grunnlag

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som bygger på Norges grunnlov og norsk kulturarv, utviklet gjennom århundrer med gjensidig påvirkning mellom norsk tradisjon og de bærende hovedelementer i vestlig kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Pkt. 2. Samfunnssyn

Fundamentalt i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på det enkelte menneskets egenart og rett til å bestemme over sitt eget liv. Familien og den private eiendomsrett er det grunnleggende i samfunnslivet.

Pkt. 3. Rettigheter

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter grunnloven la opp til å sikre den enkelte borger, men som etterhvert er blitt innsnevret, så som eiendomsretten, næringsfriheten, den personlige frihet, trosfriheten, ytringsfriheten, samt både retten til å være organisert og uorganisert.

Pkt. 4. Maktbalanse

Fremskrittspartiets målsetting er en stat med begrenset offentlig makt slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Staten skal derfor ikke tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner er i stand til å løse. Fremskrittspartiet tar avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologi som sikter mot dette, f.eks. rasisme, kommunisme, nazisme sosialisme og fascisme. Partiet stiller seg derfor kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

Pkt. 5. Demokratiet

Fremskrittspartiet arbeider på folkestyrets grunn og vil derfor tilstrebe en desentralisering av politisk makt og avgjørelser til lokale folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system.

Pkt. 6. Arbeid

Fremskrittspartiet vil, slik grunnloven påbyr, legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske skal kunne skaffe seg utkomme ved eget arbeid. Lovverket skal, ut over det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger på den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker og selv ser seg tjent med.

Pkt. 7. Sysselsetting

Fremskrittspartiet ser arbeid som et vesentlig grunnlag for almen trivsel. Fremskrittspartiet ser lønn basert på egen innsats og bedriftens lønnsevne som en forutsetning for sikre arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen.

Pkt. 8. Miljøforhold og naturvern

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser som f.eks. luft, vann og jord. Disse må bevares også for kommende generasjoner. Fremskrittspartiet ser på naturvern som en viktig forutsetning for individuell utvikling.

Pkt. 9. Økonomi

Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved i minst mulig grad å beskatte inntekt. Statens utgifter må først og fremst dekkes gjennom skatt på forbruk. Inntekter som trengs for å utføre de nødvendige offentlige aktiviteter, skaffes til veie ved skattlegging av forbruk og bruk, fremfor beskatning av resultatet av arbeidsinnsats. Dette prinsipp får disse virkninger på de forskjellige skatte- og avgiftsforhold:

A. INNTEKTSSKATT

All skatt på arbeidsinntekt avskaffes slik at alle borgere selv kan disponere sine inntekter etter eget valg.

B. BEDRIFTSSKATT

En bedriftsvennlig avgiftspolitikk. Det nåværende system med arbeidsgiveravgift og investeringsavgift har virket uheldig og må omlegges.

C. SPARING

Sparing stimuleres ved innføring av fri rentedannelse slik at det blir en naturlig positiv realrente.

D. FORBRUKSAVGIFT

Merverdiavgiftssystemet forandres til et omsetningsavgiftssystem med flat sats som oppkreves på siste ledd. Enkelte særavgifter opprettholdes.

Pkt. 10. Fellesoppgaver

Fremskrittspartiet aksepterer at en del oppgaver må løses av stat og kommune. Slike oppgaver bør avgrenses klart. Blant slike oppgaver bør nevnes spesielt:

A. FORSVARET

Fremskrittspartiet ønsker et sterk forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norge bør invitere sine NATO-allierte til å stasjonere et begrenset antall soldater på norsk jord i fredstid. Det bør ikke på norsk jord stasjoneres atomvåpen i fredstid. Slike våpen bør tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig under en krisesituasjon hvor Norges sikkerhet er truet. Mannskaper må lære å stole på seg selv og sine våpen. Øvelser må være realistiske og disiplinen fornuftig streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

B. UTENRIKSPOLITIKK

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Det må legges større vekt på et godt og tillitsskapende forhold mellom Norge og dets NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. En frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på de markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive u-hjelp. Statlig tvungen u-hjelp må opphøre. Offentlige katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale sivile organisasjoner støttes.

C. RETTSSIKKERHET

Rettssikerheten må sikres slik at alle kan ha liv, hus og hjem i fred. Domsstolene må settes i stand til å sikre rask behandling og må være uavhengig av andre statsmakter.

D. UTDANNELSE

Det offentlige må sørge for tilbud og opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg. Forholdene legges til rette for private skoler som et alternativ og korrektiv til det offentlige skoleverk. Skolen skal vende barn og ungdom til ansvarsfølelse, pliktfølelse, høflighet og troen på seg selv og sine evner. Kvaliteten i den faglige utdannelse må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

E. SOSIALANSVAR

Ansvarlig sosialpoitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og gamle mennesker skal få nødvendig behandling og pensjon. Pensjonsytelsene bør være slik at behov for særytelser bortfaller. Fremskrittspartiet vil stanse utviklingen i retning av at offentlige ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner f.eks. når det gjelder pass av barn, oppdragelse av ungdom og pleie av eldre og syke. Sosial støtte bør gis til enkeltindivider og ikke til store grupper.

F. SAMFERDSEL

Det offentlige skal sørge for et godt utbygget samferdsels- og kommunikasjonsnett. Utbygging, drift og vedlikehold bør hovedsakelig skje ved bruk av private firmaer.

G. KAPITALMARKED

Forholdene skal legges til rette for et effektivt kapitalmarked ved at private finansieringsinstitusjoner sikrer næringslivet og borgerne nødvendig kapital.

H. PENGEVERDIEN

Norges Bank gis oppgaver og ansvar om å opprettholde en stabil pengeverdi og organiseres derfor mest mulig uavhengig av øvrige statsmyndigheter. Penge- og kredittpolitikken legges derfor i hovedsak til Norges Bank.

I. RESSURSBRUK

Det er en offentlig oppgave å sikre et godt miljø og en forsvarlig bruk av naturressurser da også senere generasjoner trenger rent vann og ren luft.

Pkt. 11. Formyndertankegang

Fremskrittspartiet vil motvirke umyndiggjørelsen av enkeltmennesket ved å arbeide for en reduksjon av påbud og restriksjoner. Fremskrittspartiet vil motarbeide alle forsøk på sosialisering, unødig kapitalopphopning på statens hånd og innføring av statskapitalisme og statsdrift.

Pkt. 12. Forenkling

Fremskrittspartiet vil arbeide for en betydelig forenkling av lovverk, skatte- og avgiftssystemer, samt støtte- og subsidieordninger.

Pkt. 13. Rasjonalisering

Fremskrittspartiet ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Antall offentlige stillinger søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige forvaltning og i forenkling av lovverk og skatte- og trygdesystemer.

Pkt. 14. Subsidieordning

Fremskrittspartiet går inn for reelle priser og mot subsidieordninger som fører til kunstig utjevning.

Pkt. 15. Statsbedrifter

Det offentlige bør ikke eie aksjer i forretningsmessige foretak, idet offentlige bedrifter organiseres etter en særskilt lov. De offentlige bedrifter skal organiseres og drives forretningsmessig. Det kan oppnås ved at det offentlige betaler for de tjenester de ønsker disse bedrifter skal utføre.

EN DEMOKRATISK RETTSSTAT

Fremskrittspartiet ønsker et demokratisk styrt samfunn med sterkt begrenset statsmakt. Sentralt i Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi står troen på rettsstaten. Rettsstatstanken bygger på sikring av individet og dets rettigheter som formålet for statens funksjon. Fremskrittspartiet vil bygge sin politikk på grunnlovens prinsipper om enkeltmenneskets rettigheter.

Den enkeltes frihet

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske ide om at alle mennesker har rett til å leve som frie og selvstendige individer så lenge de ikke med makt griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

Enkeltmenneskets innsatsvilje og skapertrang må få utvikle seg fritt. Dette vil gavne både den enkelte og samfunnet.

Fremskrittspartiet anser den stadig omseggripende stat som den største trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Fremskrittspartiet ønsker derfor å begrense statens makt sterkt. Staten må stå i et tjenesteforhold til individene.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse rettigheter som må respekteres av alle. Disse er:

Retten til sitt eget liv:

Menneskene eksisterer som enkeltindivider og ikke som et kollektivt vesen. Den enkelte har forstand og fri vilje og derfor et naturlig eiendomsforhold til seg selv. Fremskrittspartiet mener at dette faktum må respekteres. Individet må ha styringsretten over sitt eget liv.

Retten til privat eiendom:

Eiendomsretten bør gjelde som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, såsom konfiskering og nasjonalisering og støtter selvsagt forbud mot tyveri, bedrageri og underslag. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er strengt nødvendig, og skal under alle omstendigheter gjennomføres med full erstatning til markedspris og det samme må også gjelde ekspropriasjonsartede rådighetsinnskrenkninger.

Andre demokratiske rettigheter:

Fremskrittspartiet er motstander av alle forsøk fra staten på innskrenkninger i den fulle ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil her fremheve den nødvendige sammenheng det er mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Politisk frihet med meningsbrytning og adgang til å gå egne veier, vil føre til et progressivt samfunn med fremgang og vekst i kunst, vitenskap og økonomiske forhold.

Retten til å velge:

Den frie markedsøkonomi er en absolutt betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternativer og varer, tjenester og politiske ideer sikrer individets frihet. Det frie marked og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre på samme måte som planøkonomi og diktatur er ufravikelige følgesvenner.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne eller liberalisere lover som griper inn i enkeltmenneskets frihet, men med unntak der inngrepene er nødvendige for å beskytte andres frihet.

· At offentlige myndigheter og etater skal tjene individet.

· Sikre enkeltmenneskets valgfrihet, ytringsfrihet, åndsfrihet, organisasjonsfrihet, næringsfrihet og eiendomsrett.

Stortinget

Fremskrittspartiet vil:

· At Stortinget vedtar lover og nødvendige bevilgninger og sørger for kontroll med Regjeringens arbeide.

· At Stortinget instruerer Regjeringen gjennom konkrete vedtak

· Stortingets komiteer kan benytte både offentlige og lukkede høringer i sitt arbeid i tillegg til lukkede komiteer.

· Når Stortinget skal godkjenne utnevnelser, kan Stortingets komiteer foreta granskning av kandidaten(e) gjennom offentlige høringer.

· Når Stortinget skal godkjenne utnevnelser, skal det skje med 2/3 flertall.

· Fastsetter hvilke stillinger i forvaltningen som regnes som politiske stillinger i tillegg til departementets øverste ledelse.

Domsstolene

Borgerne må sikres et reelt rettsvern gjennom uavhengige domsstoler. For å oppnå dette bør følgende prinsipper legges til grunn.

Fremskrittspartiet vil:

· Utnevnelser til Høyesterett skal foregå ved at Regjeringen nominerer kandidater som godkjennes av Stortinget med 2/3 flertall i plenum.

· Øvrige dommer utnevnes av et kollegium oppnevnt og administrert av Høyesterett.

· Domsstolene sikres nødvendige bevilgninger slik at det ikke oppstår kødannelser for å få avgjort saker.

· Høyesterett skal fortsatt ha ansvaret for at ordinære lover ikke gis anvendelse i strid med grunnlovens bestemmelser. Når minst 1/3 av Stortinget forlanger det, skal Høyesterett avgi uttalelse om ethvert vedtaks forhold til grunnloven.

· Domsstolenes rett til å overprøve skjønnsmessige avgjørelser truffet av forvaltningen bedres.

Regjeringen

Fremskrittspartiet vil:

· At statsråden i de enkelte departementer selv utnevner sine statssekretærer og ekspedisjonssjefer. Stillingen som departementsråd oppheves.

· At Regjeringen og dens medlemmer utfører sine oppgaver etter gjeldende lover og andre vedtak som Stortinget fatter.

Kongedømmet

Fremskrittspartiet vil:

· Opprettholde Grunnlovens statsform med kongedømme.

· Sikre Kongehuset tilstrekkelige midler til utførelse av pålagte oppgaver.

Lovgivning

Fremskrittspartiet vil begrense byråkratiets maktstilling overfor borgerne, spesielt når det gjelder skjønnsmessige inngrep og tildeling av konsesjoner og andre privilegier.

Enhver borger og bedrift må sikres mulighet til på selvstendig grunnlag å skaffe seg visshet om hva som er lovlig og hva som er ulovlig.

Som et ledd i kampen mot den stadige om-seg-gripende lovjungelen, vil Fremskrittspartiet innføre tidsbegrensning av enkelte lover, slik at disse opphever seg selv et bestemt antall år etter at de er vedtatt, såfremt de ikke vedtas på nytt.

Fremskrittspartiet vil:

· Lov om domsstolenes virksomhet skal sikre disse en større rett til å overprøve skjønnsmessige avgjørelser truffet av forvaltningen.

· Om en lov gir adgang for det offentlige til å gripe inn skal ikke det tolkes dithen at inngrep er påbudt

· Alle søknader fra enkeltmennesker og bedrifter om tillatelser, løyver, bevillinger, konsesjoner etc. som lovgivningen krever, skal innvilges dersom ikke klare, konkrete og tungtveiende grunner taler imot innvilgelse.

Privatisering og desentralisering

En målsetting i Fremskrittspartiets ideologi er privatisering av offentlig virksomhet og offentlige tjenester. Fremskrittspartiet ser på privatisering som et viktig ledd i desentralisering av makt og myndighet, og privatisering gir dessuten effektiv utnyttelse av ressursene.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Overlate flest mulig oppgaver til private. Privatisering bør basere seg på prinsippet om å sette oppgavene ut på anbud til private i konkurranse, mens det offentlige har ansvaret for finansiering og at målsettingen blir oppfylt

· En rekke offentlige oppgaver bør overlates til private.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Gi private anledning til å drive helseinstitusjoner, skoler og annet i konkurranse med det offentlige både med og uten refusjonsordninger.

· Avvikle statlig forretningsvirksomhet.

· Overføre statsbankene til private interesser.

· Selge statens aksjer i Statoil på Oslo Børs til norske borgere.

· Generelt gå inn for private løsninger fremfor statlige og kommunale

· Opprette en bredt sammensatt privatiseringskommisjon til å fremme forslag om privatisering av den offentlige sektoren.

Folkeavstemninger

Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt indirekte demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger både får direkte avgjørende beslutningsrett, og vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske organer.

Fremskrittspartiet vil:

· At Grunnlovsendringer avgjøres endelig gjennom bindende folkeavstemninger.

· At det innføres adgang for 1/2 av medlemmene i Storting, Fylkesting, og Kommunestyrer til å anke enhver sak inn for folket til endelig avgjørelse gjennom folkeavstemninger.

· Borgerne skal kunne kreve spørsmål avgjort ved folkeavstemninger ved å samle et spesielt antall underskrifter som støtter kravet.

Forbud, påbud og restriksjoner

En rekke bestemmelser i Norge er preget av formynderi og barnepikementalitet. Fremskrittspartiet vil endre dette og redusere politikernes muligheter til å gripe inn overfor enkeltmennesker og bedrifter.

Fremskrittspartiet vil:

· La forretninger selv bestemme sine åpningstider.

· La bedrifter og andre stå fritt i valg av personer ved ansettelser.

· Åpne for markedsføring av alle varer som er tillatt solgt i Norge, også alkohol og tobakk.

· Tillate reklame i privat radio og fjernsyn.

· Åpne for en friest mulig eksport og import av varer og tjenester.

· Oppheve statens monopolvirksomhet vedrørende omsetning og produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

· Praktisere alle konsesjonsbestemmelser liberalt.

· Liberalisere løyvebestemmelser som bygger på behovsprøving og la markedet overta styringen gjennom tilbud og etterspørsel.

· Oppheve kravet om generalplaner.

· Liberalisere boligmarkedet ved å gi full oppløsningsrett også for borettslag tilknyttet boligkooperasjonen samt oppheve pristakstplikten.

· Gå imot alle nye påbud, forbud og restriksjoner dersom det ikke foreligger klare, konkrete tungtveiende grunner som taler for innføring av slike.

· Aldersgrensen for kjøp av og skjenking av alkoholholdige drikkevarer settes til myndighetsalderen .

Likestilling

Fremskrittspartiet anser kvinner og menn for være likeverdige. Forholdet mellom kjønnene bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig uten innblanding av offentlige organer. Fremskrittspartiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg dyktigst mulig arbeidere uten hensyn til kjønn. Konkurranse er derfor den beste garanti mot kjønnsdiskriminering.

Fremskrittspartiet vil:

· Fra det offentliges side skal det ikke forekomme noen form for kjønnsvotering, og alt lovverk gjøres kjønnsnøytralt.

· Innføre ektefelledelt beskatning. Hjemmearbeidende ektefelles innsats må likestilles med utearbeidendes innsats gjennom subsidie-, skatte- og trygdelovgivning .

· Likestille ektefeller ved skilsmisse med hensyn til bidrag og rett til å påta seg omsorgsfunksjonen for eventuelle barn.

· Oppheve likestillingsloven.

· Fjerne likestillingsombudet.

· Innføre verneplikt/samfunnstjeneste for begge kjønn.

Kirken og staten

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende verdier i samfunnet. Fremskrittspartiet bygger videre på den enkelte borgers rett til å velge religion.

Fremskrittspartiet vil:

· Fremskrittspartiets folkevalgte stilles fritt i spørsmålet om kirkens tilknytning til staten.

· Alle kirkesamfunn skal være uavhengige og selv rå over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, uten direktiver og påbud fra staten.

· Stille sine representanter fritt i spørsmål av religiøs karakter.

LOKALT SELVSTYRE

Fremskrittspartiet ser det som et mål å sikre kommunene større selvstendighet. Lokale saker skal avgjøres av lokale myndigheter.

Fremskrittspartiet mener derfor at kommunenes stillingsforhold til staten må styrkes, spesielt når det gjelder økonomisk handlefrihet og ansvar.

Fylkeskommunene

Fremskrittspartiet ser staten og kommunene som de mest naturlige geografiske og organisasjonsmessige enheter.

Fylkeskommunene som selvstendige administrasjonsmessige og forvaltningsmessige enheter bør gradvis nedlegges.

Av de oppgaver fylkeskommunene i dag har, kan staten overta ansvaret for sykehusene, de videregående skolene og deler av fylkesveinettet. Kommunene kan overta ansvaret for sykehjemmene, kulturtiltakene og resten av fylkesveiene. Dette innebærer ikke at staten i sin helhet skal overta driften som i stor utstrekning bør overlates til private

Fremskrittspartiet vil:

· Fylkeskommunene bør nedlegges, og den offentlige forvaltning fordeles på staten og primærkommunene.

· Fylket beholdes som geografisk enhet, stortingsvalgkrets og som enhet i statlig sammenheng.

Primærkommunene

Fremskrittspartiet vil styrke kommunenes selvstyre, og pålegge kommunene større ansvar for egen drift. Fremskrittspartiet ser det ikke som rettferdig, eller fornuftig at staten gjennomfører full utjevning av økonomisk styrke kommunene imellom.

Fremskrittspartiet vil avlaste kommunene for en del statspålagte oppgaver som f.eks. arbeid med generalplaner og regionplaner. Under ingen omstendigheter må staten pålegge kommunene nye oppgaver uten samtidig å gi kommunene økonomiske muligheter for å utføre dem.

Fremskrittspartiet vil:

· Omlegge skattepolitikken slik at kommunene slipper å være avhengige av store statlige øremerkede tilskudd. På denne måten får kommunene frihet til å prioritere mellom formål lokalt.

· Avvikle unødige, byråkratiskapende statlige pålegg overfor kommunene

· La overføringsordninger til kommunene bygge på rammebetingelser som baseres på objektive kriterier.

· Gi kommunene større valgfrihet i budsjettprioriteringer.

· Sørge for lovgivning slik at hver enkelt kommune opptrer som selvstendig arbeidsgiver i arbeidsmarkedet og dermed hindrer monopolorganisasjonen Norske Kommuners Sentralforbund fra å delta i lønnsforhandlinger.

MARKEDSØKONOMI, FOR FRITT NÆRINGSLIV OG VELSTAND

Fremskrittspartiet går inn for et markedsøkonomisk system der den enkelte næringsdrivende fritt kan disponere innenfor de generelle rammebetingelser som er trukket opp av myndighetene. Dette er det eneste system som har vist seg i stand til å kunne kombinere velstand med personlig frihet. Det markedsøkonomiske system er fremfor alt et forbrukerdemokrati der den enkelte forbruker gjennom sine mange daglige innkjøp gir signaler til produsenter og handlende om hva slags varer og produkter disse skal produsere. Systemet sikrer på en automatisk og ubyråkratisk måte at det er et løpende samsvar mellom forbrukernes ønsker og produksjonen i markedet.

Det markedsøkonomiske system forutsetter at det er fri adgang til markedene. Priser og forretningsvilkår fastsettes av den enkelte handlende mest mulig uavhengig av konkurransebegrensende avtaler og monopolistisk samarbeide. I et effektivt markedsøkonomisk system er prisregulering og priskontroll unødvendig, fordi det innenfor et slikt system er umulig for de handlende å ta ut monopolistisk profitt. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler. Det er en offentlig oppgave å sørge for at private ikke ødelegger konkurransen gjennom karteller og monopoldannelser.

Fremskrittspartiet går inn for mest mulig frihandel også på det internasjonale plan. På lengre sikt lønner det seg ikke å stenge rimelige utenlandske produkter ute fra det norske marked. Tilbud av utenlandske varer og tjenester fører til konkurranse på det norske marked og vil stimulere lønnsom produktutvikling slik at norske varer og tjenester kan bli konkurransedyktige. Proteksjonistisk politikk med subsidiering av egen produksjon fører bare til at vårt næringsliv blir dårlig tilpasset den internasjonale økonomi, og at vi får et ensidig næringsliv noe som på lengre sikt kan skape store sysselsettings- og distriktsproblem. Frihandel er en nødvendig forutsetning for at en internasjonal markedsøkonomi skal fungere. Kvotereguleringer, vernetoll og andre restriksjoner på eksport og import må avskaffes gradvis. Da vil forbrukerne få et reelt valg, mellom norske og utenlandske varer.

Finanspolitikk

Tæring må settes etter næring. Dette prinsipp må også gjøres gjeldende for staten. Fremskrittspartiet vil arbeide for balanse mellom utgifter og inntekter innen offentlig virksomhet. Eventuelle overskudd i stats- og kommuneforvaltningen må inndekkes senest 3 år etter at det er oppstått. Overskudd enkelte år kan føres frem etter oppbygging av fond av en viss størrelse, og disse fond kan senere i en viss utstrekning benyttes til inndekking av underskudd. Årlig balanse mellom inntekter og utgifter må tilstrebes.

Penge- og kredittpolitikk

Hovedformålet med penge- og kredittpolitikken må være å sikre en stabil pengeverdi uten inflasjon. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere vernet av pengeverdien langt høyere og vil derfor motvirke et system hvor politikken kan «trykke» flere pengesedler for på kort sikt å kjøpe seg popularitet hos velgerne. Pengevernet må derfor legges til en selvstendig, uavhengig instans med hovedoppgave å bevare pengeverdien gjennom en fornuftig pengepolitikk. Norges Bank gis derfor uavhengighet for å sikre pengevernet på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet. For øvrig ønsker Fremskrittspartiet at penge- og kredittmarkedet reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet uten politikerbestemte reguleringer eller politiske inngrep.

Fremskrittspartiet vil:

· En kredittilførsel regulert gjennom et fritt marked gjennom tilbud og etterspørsel.

· Fri rentedannelse i markedet, slik at renten (prisen for å leie andres penger) gjenspeiler låne- og spareformenes risiko, lengde, sikkerhetsstillelse, låne- og spareform og øvrige markedskriterier.

· En fri og reell konkurranse mellom banker og andre kreditt- og finansinstitusjoner.

· At Norges Bank fastsetter primærreservekrav for banker og finansinstitusjoner som sikrer innskyternes midler i forsvarlig grad og sørger for en stabil pengeverdi.

· At Norges Bank benytter seg av forskjellige markedsoperasjoner for å sikre en stabil pengeverdi.

· Offentlige organer skal ikke utpeke medlemmer av de styrende organer i kredittinstitusjonene .

Næringsfrihet

Enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra det offentlige eller fra private organisasjoners side.

Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å fjerne en rekke byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer fri etablering av næringsvirksomhet.

Fri åpningstid for utsalgssteder gir et mer variert tilbud og sikrer forbrukerne klare velferdsgevinster.

Fremskrittspartiet ser ikke noe behov for offentlig konsesjon (tillatelse) ved salg og kjøp av eiendom.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Fri konkurranse mellom alle typer bedrifter.

· Oppheving av pris- og markedsregulerende lover og bestemmelser.

· En oppmykning av monopoldannelsene på begge sider i arbeidsmarkedet.

· Oppheving av monopoldannelse i det offentlige såvel som i privat regi.

· Oppheving av konsesjons- og løyveordninger i lovverket.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve lov om etableringskontroll, lov om ervervsmessig husdyrhold og fiskeoppdrettskonsesjonsloven .

· Avvikle offentlige monopolordninger.

· Styrke det offentlige tilsyn med konkurransereguleringer.

· Oppheve loven om åpningstider for utsalgssteder.

· Oppheve omsetningsloven.

· Forenkle lov om saltvannsfiske.

· Forenkle bygningsloven.

· Forenkle markedsføringsloven.

· Forenkle og liberalisere arbeidsmiljøloven.

· Bygge ned subsidier til bestemte næringer, bransjer og bedrifter.

Statens makt

Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon både hos det offentlige og hos private som en trussel mot den enkeltes frihet.

Fremskrittspartiet går derfor inn for at staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som de enkelte mennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv.

Det offentlige forbruk må reduseres, særlig gjelder dette overføringer til private som først og fremst bidrar til å skape statsavhengighet.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Redusere det offentlige forbruk i forhold til bruttonasjonalproduktet fra ca. halvparten til et maksimum en tredjedel.

Skatter og avgifter

Fremskrittspartiet ønsker en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, som virker sparestimulerende og gjør sitt til at alle blir interessert i best mulig utnyttelse av ressursene. Kun beskatning av ressursbruk og full råderett over resultatet av egen innsats vil oppfylle disse sentrale krav. Ved at bedrifter får beholde fortjenesten av sin aktivitet ubeskåret, vil man oppmuntre til investeringer og utvidelser, og når personer får beholde sin inntekt, vil disse stimuleres til å skaffe seg kvalifikasjoner som kan øke den disponible inntekt. Ved gradvis overgang til beskatning av ressursbruk og avskaffelse av overskuddsskatt og inntektsskatt vil alle borgere og næringslivet automatisk bli stimulert til fornuftig bruk av ressurser og maksimal innsats både til beste for seg selv og for samfunnet som helhet.

Personbeskatning

Gjennom valg av utdannelse, yrke, arbeidstid, overtid og ekstra jobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsskatt nedsetter den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, f.eks. ved å arbeide overtid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre fremtidig inntektsevne ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer stor interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag. Fremskrittspartiet mener at inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordeling gjennom progressiv beskatning.

Fremskrittspartiet finner at progressiv beskatning er spesielt urettferdig mot personer som har satset meget tid og penger på egen utdannelse. Slik beskatning rammer høye inntekter enkelte år uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være relativt lav.

Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lav inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til at det må gis store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstagernes kjøpekraft under inflasjon. Dette fører til byrden av inflasjon, og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnsomkostninger. Resultatet blir høyere priser og svakere konkurranseevne og dermed lavere sysselsetting i bedriftene. Fremskrittspartiet ser ikke skattepolitikken først og fremst som et middel til å fordele samfunnskaken, men ønsker en dynamisk skattepolitikk som legger hovedvekten på at det skal bli en større kake å fordele.

Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsrett og kan derfor ikke akseptere formueskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en form for dobbeltbeskatning. Formueskatten fører dessuten til at personlige bedrifter tappes for penger når skatten skal betales, uten hensyn til om bedriften har overskudd eller ikke.

Fremskrittspartiets langsiktige målsetting er:

· Fjerne all inntektsbeskatning.

· Fjerne all eiendomsskatt.

· Fjerne formueskatt.

· Fjerne skatt på arv og gaver.

· Basere det offentliges nødvendige inntekter på et forbruksbeskatningssystem.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Fjerne all statsskatt på inntekt.

· Fastsette kommuneskatten og fylkesskatten til maksimalt 23 pst.

· Innføre full ektefelledelt beskatning.

· Fjerne eiendomsskatten, formueskatten og arveavgiften.

· Fjerne ferieskatten.

Bedriftsbeskatning

For å stimulere alle typer av bedrifter til maksimal innsats for å skaffe det best mulige resultat med minst mulig forbruk av ressurser, er det nødvendig at bedriftsbeskatningen også baseres på forbruk av ressurser og at all beskatning av resultatet (overskuddet) avskaffes. Dette vil tiltrekke risikovillig kapital fordi bedriftene da uavkortet kan benytte overskuddet til belønning av kapitalinnsats i tillegg til arbeidsinnsatsen. Et bedriftsbeskatningssystem basert på forbruk og ikke inntekt vil fjerne alle såkalte skattemotiverte investeringer.

Fremskrittspartiets langsiktige målsetting er:

· Avvikling av all overskuddsbeskatning av næringsvirksomhet i alle typer av bedrifter.

· Et system med avgiftsbelegging av bedriftenes forbruk av ressurser som virker mest mulig nøytralt i vurdering av form for ressursbruk.

· Et system med beskatning av ressursbruk som er helt uavhengig av bedriftens produksjonsform og produktspekter.

· Et ressursbruksbeskatningssystem med graderte satser basert på arbeidsplassens beliggenhet som eneste økonomiske distriktspolitiske virkemiddel.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Senke bedriftsbeskatningen til maksimalt 23 pst.

· Avvikle den nåværende investeringsavgiften.

· Avvikle elektrisitetsavgiften.

· Innføre en betydelig sterkere differensiering av arbeidsgiveravgiften og knytte satsen til arbeidsplassens beliggenhet.

· Avvikle all beskatning av aksjeutbytte, både på bedriftens og mottakerens hånd.

· Utrede et nøytralt ressursbeskatningssystem basert på bedriftenes forbruk av kapital- og arbeidskraftressurser.

Avgifter .

Fremskrittspartiet vil fremskaffe de nødvendige offentlige inntekter gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at forandringer må skje gradvis for å sikre en forsvarlig tilpassing hos bedrifter og personer.

Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det rimelig med en viss forskjellsbehandling av enkelte spesielle varer og tjenester. I størst mulig grad bør det imidlertid være samme avgiftssats slik at særavgifter holdes på et absolutt minimum.

Fremskrittspartiet vil:

· Erstatte merverdiavgiften med en flat omsetningsavgift som innkreves på siste ledd.

· Opprettholde enkelte spesielle og godt begrunnede særavgifter.

· Opprettholde særskilte avgifter på utvinning av norske naturressurser som olje og gass beregnet på direkte eller indirekte eksport.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Fjerne enkelte særavgifter.

· Endre merverdiavgiftsystemet til et omsetningsavgiftssystem

· Redusere enkelte særavgifter.

Subsidier og overføringer

Ved å gjennomføre generelle og sterke skatte- og avgiftslettelser vil Fremskrittspartiet sette den enkelte borger og den enkelte bedrift i bedre stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle samtidig med at alle mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre flere og flere spesielle støttetiltak i form av f.eks. bostøtte, landbruksstøtte, skipsverftsstøtte, timestøtte, matvaresubsidier, fiskeristøtte, støtte til kollektivtransport o.l. styrer staten enkeltmenneskenes valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen slik at den enkelte får større valgfrihet. Bedrifter blir dermed også inspirert til å tilpasse seg kundenes behov i steden for støtteordninger.

Overføringene mellom staten og kommunene har også øket sterkt den senere tid. En meget vesentlig del av kommunenes inntekter er basert på overføringer fra staten. Disse overføringene tildeles som rammetilskudd til f.eks. undervisning, helsevern eller sosiale formål. På denne måten har kommunene fått innskrenket sin handlefrihet fordi staten delvis styrer kommunenes pengebruk. Fremskrittspartiet vil gå inn for en endret inntektsordning for kommunene slik at kommunene står friere til å prioritere de tiltak som er nødvendige.

Fremskrittspartiet vil:

· Redusere skatte- og avgiftspresset sterkt.

· Redusere subsidie- og overføringer med unntak av sosiale støtteordninger til dem som ikke er i stand til å leve av egen arbeidsinnsats.

· Fjerne en rekke selektive overføringsordninger til kommunene, og erstatter disse med en generell overføringsordning etter objektive kriterier.

Arbeid og sysselsetting

Velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser. Den er heller ikke først og fremst basert på et lands naturressurser. Velstand er fremfor alt et resultat av enkeltmenneskenes daglige innsats i produktiv virksomhet.

Fremskrittspartiet ser arbeid som et vesentlig grunnlag for almen trivsel. Fremskrittspartiet mener det først og fremst er den enkeltes egen oppgave å skaffe seg arbeid, basert på den enkeltes forutsetninger, utdannelse og markedets behov for arbeidsinnsats.

Fremskrittspartiets målsetting er at all sysselsetting bør konsentreres om produktivt og verdiskapende arbeide.

Et fritt arbeidsmarked kan ikke fungere så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det er ikke en statlig oppgave å inngå og si opp arbeidsavtaler, men kun å hindre en monopolisering av arbeidsmarkedet. Arbeidsavtaler og lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstagerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.

Fremskrittspartiet ser det heller ikke som noen statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom markedsmessige lønnsavtaler regulert ved at det tilbys høyere betaling for den type arbeid det dreier seg om. En slik ordning vil bevirke en bedre yrkesrekruttering. Fremskrittspartiet mener lønnsnivået er en sak som frivillig skal avgjøres mellom arbeidsgiveren og arbeidstageren uten innblanding fra andre.

Fremskrittspartiet går inn for full organisasjonsfrihet, men retten til å være organisert kan ikke skilles fra retten til ikke å være organisert.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· At alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet oppheves med mindre de av medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker bør beholdes.

· At bestemmelser om overtidsarbeid fjernes slik at overtid baseres på full frivillighet.

· At staten ved skattelettelser skal gjøre det enklere å drive bedrifter lønn somt.

· Å bryte arbeidstaker- og arbeidsgivermonopolene slik at lønnsoppgjørene desentraliseres til den enkelte bedrift.

· At organisering av arbeidsmarkedet skjer etter frivillige og markedsøkonomiske prinsipper.

· Å privatisere alle former for arbeidsformidling.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Forenkle arbeidsmiljøloven slik at arbeidsavtaler om arbeidstid baseres på frivillige avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstagere.

· Gi arbeidsgivere større råderett over hvem de ønsker å ansette i en stilling og hvem de på saklig grunnlag ønsker å si opp.

· Oppheve lovmessige hindringer for privat arbeidsformidling.

· Skaffe lovhjemmel med sikte på å myke opp monopoldannelsene i arbeidsmarkedet.

· Beholde nåværende normalarbeidsdag i lovgivningen og overlate spørsmål om en reduksjon av den daglige arbeidstid til arbeidsgivere og arbeidstakere i den enkelte bedrift.

· Så fremt ikke annet er avtalt ved bedriftsvis avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakere bør arbeidsgivere gis større anledning til fritt å ansette nye arbeidstakere til erstatning for dem som sier opp sine arbeidsavtaler enkeltvis eller kollektivt.

· Innføre obligatorisk uravstemming før organisasjonene iverksetter streik eller lock-out.

· Fastsette arbeidsløshetstrygd til 80 pst. av gjennomsnittlig inntekt den arbeidsledige hadde før arbeidsledigheten inntraff. Arbeidsledighetstrygd gjøres maksimalt gjeldende i 40 uker og baseres på plikt for mottakere til å stille sin arbeidskraft til disposisjon for det offentlige.

· Arbeidsledighetstrygdede må ta det arbeid som blir tilbudt dem.

Industri

Det offentliges rammebetingelser og generelle regler må ta sikte på at norsk industri gjøres mer konkurransedyktig. Trygge bedrifter med god lønnsomhet tjener hele samfunnet, og gir grunnlaget for velstand og sosial sikkerhet.

Ulønnsomme bedrifter som år etter år mottar enorme støttebeløp fra det offentlige, har den stikk motsatte virkning. Det offentlige virker her som et mellomledd for overføring av ressurser fra gode til dårlige bedrifter. Dersom dette generelle, høye avgifts-, kostnads- og skattenivå reduseres, vil flere bedrifter kunne drives lønnsomt, og behovet for støtte fra staten avtar av seg selv.

Fremskrittspartiet vil:

· Fastsette like rammebetingelser for alle typer industri slik at bedriftene tvinges til å basere driften på lønnsomhetskriterier, dvs. at hovedmålet er å skaffe forbrukerne gode og billige varer og tjenester.

· Privatisere de deler av Televerket og Postverket som egner seg for det.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Avvikle statlige eierinteresser i industrien.

· Gradvis nedbygge støtte- og subsidieordninger.

· Redusere skatter og avgifter på produksjonen.

· Postverket og Televerket organiseres og drives i balanse uten statlige tilskudd. Finansieringen skal skje utenfor statsbudsjettet.

· Prisen på Televerkets tellerskritt reduseres sterkt.

Oljevirksomhet

Fremskrittspartiet vil at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet.

Fremskrittspartiet vil:

· At all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass foretas av private firmaer.

· At konsesjon for leting etter og utvinning av olje tildeles etter auksjonsprinsippet.

· At de statlige inntekter fra virksomheten baseres på en avgift pr. eksportert enhet olje eller gass.

· At offentlig engasjement utover dette innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet og kontrollere at sikkerhetsbestemmelsene blir fulgt.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Øke aktiviteten ved å utlyse flere konsesjoner, spesielt i områdene nord for den 62. breddegrad og i Barentshavet.

· Behandle statlige inntekter fra oljevirksomheten på samme måte som andre statsinntekter, uten øremerking.

· Avvikle statens eierinteresser i Statoil med distribusjonsselskapet Norol, samt statens eierinteresser i andre oljeselskaper, f.eks. Hydro.

· At myndighetene avholder seg fra å legge restriksjoner på salg av olje og oljeprodukter som tilhører oljeselskapene.

Skipsfart

Skipsfarten og skipsmeglervirksomhet er kapitalintensive næringer som befinner seg i et internasjonalt preget marked med sterk priskonkurranse. Norske myndigheter må ikke legge hindringer i veien for virksomheten ved å la snevre nasjonale hensyn bli hindrende for den frie konkurranse.

Fremskrittspartiet vil:

· Gi skipsfarten internasjonal handlefrihet.

· La norske rederier seile under det flagg som tjener dem best.

· Legge forholdene til rette, slik at norske redere kan seile under norsk flagg.

· Legge opp rammebetingelser som fremmer vekst for norsk maritim virksomhet.

· Motarbeide proteksjonisme og fremme frihandel.

· Arbeide for internasjonale overenskomster om sikkerhet til sjøs, forurensning, brannforskrifter, lasteforskrifter, måleregler etc. slik at det blir likeverdige konkurranseforhold .

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve lovgivning som regulerer sjøfolkenes disponering av sin tid ombord og erstatte denne med frivillige avtaler.

· Konsentrere utdannelsesressursene ved å samle all maritim høyskoleutdannelse på 3 5 steder, og så langt som mulig samordne undervisningen med olje- og offshore-relatert teknologi og virksomhet.

· Påvirke sjømannsorganisasjonene og opinionen ved aktivt å bidra til skipenes produktivitet gjennom økt bruk av moderne teknologi, kompetansehevning og nødvendig bemanningstilpasning.

· Oppheve ordningen med verneombud og tilbakeføre myndighet til skipenes befal.

Forskning og produktutvikling

Norge er et land med få naturressurser ser man bort fra rimelig el-kraft fra våre fossefall og oljekildene i Nordsjøen.

Vi vet at vi frem mot år 2000 må skape 200 300.000 nye industriarbeidsplasser dersom vi skal unngå en uønsket arbeidsløshet. Våre konkurrerende industriland som Sverige, Vest-Tyskland, Frankrike, England og ikke minst Japan skaper nå i stadig økende grad nye produkter basert på helt nye teknologier f.eks. mikroelektronikk, datateknologi og bio-teknologi.

For å styrke norsk konkurranseevne er det viktig at forskning ved våre universiteter, høyskoler og lignende institusjoner blir mer produktrettet. Denne dreining fra forskning for vitenskapens egen skyld til forskning for morgendagens produkter bør skje etter modell som ligner japansk industristrategi. Sterk konsentrasjon om viktige basisteknologier som deretter generer nye produkter og ideer på en lang rekke felter.

Den rene produktutvikling bør finne sted i den enkelte bedrift. På bakgrunn av at de norske private bedrifter under Arbeiderpartiets regjeringer spesielt i 70-årene ble tappet fullstendig for egenkapital, ønsker Fremskrittspartiet i perioden 1985 89 å styrke forskning og produktutvikling såvel i offentlig regi som i den enkelte bedrift.

Jordbruk og skogbruk

Fremskrittspartiet ønsker et effektivt landbruk drevet etter markedsøkonomiske prinsipper, slik at den enkelte produsent selv kan bestemme produksjonssammensetning, produksjonsform, produksjonskvanta og omsetningskanaler. På denne måten oppnår man automatisk at landbruket skaffer forbrukerne matvarer og andre landbruksprodukter i tilstrekkelige mengder, av god kvalitet, og til akseptable priser. Restriksjoner på drift, støtteordninger og reguleringer må på lengre sikt avvikles slik at produsentene konkurrerer på like vilkår uten innblanding fra offentlige myndigheter. Fremskrittspartiet vil at også jordbruket skal underlegges forbrukerdemokratiet. Prisene må til enhver tid være reelle og tilpasses forbrukernes ønsker og behov slik at de kommer frem i markedet.

Fremskrittspartiet ønsker at vårt landbruk skal drives mest mulig effektivt og at innsats skal belønnes. Produksjonen bør foregå i de områder som fra naturens hånd gir de beste vekstmuligheter slik at vi kan få utnyttet ressursene best mulig. Fremskrittspartiet ser på landbruket som vanlig næringsvirksomhet.

Fremskrittspartiet ser monopoldannelsene for omsetning av landbruksprodukter som en hindring for fri konkurranse. Disse monopolene er i stor grad vernet ved statlige inngrep i markedet og ved overføringene til næringen. Fremskrittspartiet vil derfor legge om landbrukspolitikken blant annet med det mål for øye at uorganiserte produsenter skal kunne konkurrere på det samme grunnlag som de organiserte. Fremskrittspartiet støtter odelsloven.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· At landbruket fristilles vis à vis det offentlige ved at alle reguleringer av produksjonen oppheves.

· At produksjon og omsetning av landbruksvarer tilpasses markedet der bøndene opererer med reelle priser, og forbrukerne styrer etterspørsel etter varer.

· Å beholde objektive krav om hygieniske forhold for anlegg og drift.

· Å basere importregler på en sikring av selvforsyningsgrad tilsvarende det nødvendige i en krisesituasjon for det enkelte produkt. Det understrekes at selvforsyningsgraden ikke må ta utgangspunkt i forbruket og kostholdet i dagens velstandssamfunn.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve alle restriksjoner på salg av jordbruk- og skogbrukseiendommer til norske kjøpere.

· Oppheve alle særregler for beskatning av landbruket slik at dette likestilles med annen næringsvirksomhet.

· Innføre fri prisdannelse på skogvirke slik at vi kan oppnå reelle priser, større avkastning og bedre markedsdekning av norsk skogvirke.

· Skogavgiftskontoen gjøres rentebærende og disponeres friere av skogeierne.

· Avskaffe inntektsskatt på fellingstillatelse på vilt.

· Oppheve konsesjonsbestemmelsene om skogbruksmaskiner.

· Fjerne de selektive støtteordningene i jordbruksavtalen gradvis.

· Oppheve plikten til konsesjon, boplikt og driveplikt

· Oppheve soneprisbestemmelsene.

· Redusere importforbudene for jordbruksprodukter, bl.a. for å sikre rimeligere matvarer i Nord-Norge.

· Selge mest mulig av statens jord- og skogeiendommer.

· Oppheve særfordelene for samvirket og innføre full likebehandling.

· Redusere det omfattende landbruksbyråkrati, sentralt og lokalt.

· Oppheve omsetningsloven.

· Innføre et nytt system for importregulering og markedsregulering.

· Oppheve inntektsmålsettingen.

· Gi full erstatning ved ekspropriasjon eller råderettsinnskrenkninger.

Fiskeri

Fisk og havdyr har skapt grunnlag for næringsvirksomhet i forbindelse med fangst, foredling, transport, innenlandssalg og eksport. Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen skal behandles på samme måte som annet næringsliv. Produksjonsforedling og salg av fisk må tilpasses markedsøkonomiske prinsipper, slik at forbrukernes ønsker i størst mulig grad blir tilfredsstilt.

Fremskrittspartiet vil:

· Beholde objektive krav til kvalitet, hygiene og sikkerhet ved fangst.

· Hindre overbeskatning av fiskeforekomstene, blant annet ved inngåelse av internasjonale avtaler.

· Forsvare norske interesser i havområdene.

· Fristille fiskeriene vis à vis det offentlige ved at de fleste reguleringer av produksjon og omsetning oppheves og tilskudd og støtteordninger derved gjøres overflødige.

· Gi fri adgang til oppdrett av fisk og skalldyr uten andre restriksjoner enn de som følger av veterinær og forurensningshensyn.

· Fjerne alle konsesjonsordninger vedrørende fangst, oppkjøp, omsetning og fordeling av fisk.

· Oppheve råfiskloven og tillate enhver å engasjere seg i næringsvirksomhet på det område en selv ønsker.

· Å oppheve organisasjonenes reguleringsmyndighet.

Distriktene

Fremskrittspartiet ønsker ikke raske endringer i bosettingen, som kan føre til sosiale problemer og sløsing med bundne investeringer. På den annen side ser ikke Fremskrittspartiet det som et mål i seg selv å fastfryse et bosetningsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget.

Fremskrittspartiet går inn for at enhver borger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstager eller næringsdrivende. Den enkelte borger bør likevel ikke ha krav på de samme offentlige eller private tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til omkostningene for samfunnet. Staten skal ikke ha noe ansvar for å opprettholde bosetting i områder der næringsgrunnlaget er falt bort, eller der næringsgrunnlaget ikke lenger tilfredsstiller innbyggernes selvvalgte krav til levestandard.

Fremskrittspartiet går inn for en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler. Den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene helt naturlig vil etablere seg der hvor det er overskudd av arbeidskraft. En naturlig markedstilpasset bosetting hindres i dag av omfattende tariffavtaler i den private sektor og stive lønnsregulativer i den offentlige sektor. Fremskrittspartiets viktigste distriktspolitiske virkemiddel er å endre lønnssystemet slik at de som ønsker å bo i et distrikt også kan få arbeide der, selv om de ikke får like høy lønn som i deler av landet med et strammere arbeidsmarked.

Distriktspolitikken har hittil i alt for stor grad vært selektiv i den forstand at det er blitt ydet støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer. Dette har ikke gitt noen garantier for at det er den mest effektive måten å skaffe sysselsetting på. Fremskrittspartiet vil gi statlig distriktsstøtte som kommer all næringsvirksomhet til gode, f.eks. i form av nedsatt eller negativ avgift til folketrygden. Ved bedrifts- og næringsnøytrale lettelser, vil markedet selv bestemme hvilke bedrifter som har livets rett.

Fremskrittspartiet mener at den nåværende diskriminering mot eninntektsfamilier og sterk offentlig subsidiering av barnehageplasser, er i strid med distriktenes interesser. Fremskrittspartiet går derfor inn for ektefelledelt beskatning, og at all støtte til barnefamilier skal gis i form av økt barnetrygd. En slik skatteform vil gjøre det mere fordelaktig for familier å slå seg ned i distrikter med ensidig næringsliv, hvor det er vanskelig for begge ektefeller å skaffe seg arbeide.

Fremskrittspartiet vil:

· At bosettingen i de enkelte deler av landet skal sikres gjennom et fritt lønns- og arbeidsmarked kombinert med betydelige lettelser i skatter og avgifter, slik at lokalsamfunnene generelt får en bedre økonomi.

· Gjøre alle distriktspolitiske tiltak generelle.

· Avvikle distriktsskatteloven og Distriktenes Utbyggingsfond.

· Redusere den offentlige styring av bosettingen.

· Gå bort fra næringsmessige, bransjevise og bedriftsvise støttetiltak og i stedet sette inn generelle tiltak som i prinsippet kommer all næringsvirksomhet til gode.

· Innføre ektefelledelt beskatning med delte pensjonspoeng.

· La all støtte til barnefamilier konsentreres om økt barnetrygd.

· Bedre samferdselsnettet for å redusere kostnadsnivået for næringslivet i distriktene.

· Foreta en sterk differensiering av arbeidsgiveravgiften og etterprøve kommunenes plassering i sonene.

Energi

Tilstrekkelig tilgang på energi er en hovedforutsetning for moderne industriproduksjon, transport, landbruk og fiske. Vår levestandard er bygget på et høyt energiforbruk og energikrevende teknologi.

Fremskrittspartiet vil:

· At statlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon avhendes.

· Oppheve styring av energiforbruket ved hjelp av avgifter.

· At produksjon, transport, omsetning, eksport og import av energi overlates til de enkelte produsenter basert på markedspris og forbrukerstyrt produksjon.

· At statens oppgave med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes.

· Et system med fri omsetning og transport av energi på lange og kortsiktige kontrakter.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Sikre tilstrekkelig tilgang på el-kraft ved vannkraftutbygging.

· Fjerne elektrisitetsavgiften.

Miljøvern

Økonomisk vekst er en forutsetning for en fornuftig og ønsket samfunnsmessig utvikling. Dette er ikke uforenlig med moderne økologisk tankegang, idet en fremtidig økonomisk vekst og økning av levestandarden for alle grupper er avhengig av at man tar hensyn til grunnleggende ressurser som luft, jord og vann. Forurensning av disse vil skape alvorlige problemer og ulemper, og miljøvernhensyn må derfor tas med i betraktning ved forskjellige virksomheter og ved den videre utbygging av landet.

Fremskrittspartiet vil:

· La det offentlige føre kontroll med helsefarlig forurensning.

· Styrke forskningsinnsatsen for redusert forurensning.

· Forenkle miljøvernlovgivningen, men sikre vern av natur og miljø mot forurensning.

· Gå inn for internasjonale avtaler om forpliktende samarbeid i miljøvernspørsmål.

TRYGGHET FOR LIV OG EIENDOM

Fremskrittspartiet ønsker en rettsstat med trygghet for liv og eiendom. For å sikre dette ønsker Fremskrittspartiet klare lover, et effektivt rettsvesen og politi.

Lov og orden

Fremskrittspartiet ser alvorlig på krenkelser av liv og eiendom.

Det er i den enkeltes interesse at samfunnet slår hardt ned på voldsforbrytelser. Fremskrittspartiet konstaterer at en liberal holdning overfor lovbrytere fører til økt kriminalitet.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre sterkere og raskere straffereaksjoner overfor forbrytere.

· Sette rettsapparatet i stand til rask behandling av lovbrudd, slik at tiden mellom lovbrudd og dom blir kortest mulig.

· Forsterke kravet om å gjøre økonomisk ansvarlighet gjeldende overfor kriminelle som forgriper seg på annen manns eiendom.

Politi og påtalemyndighet

Påtalemyndigheten skal være uavhengig av øvrige statsorganer.

Fremskrittspartiet vil:

· At Regjeringens utnevnelser til riksadvokat og 1 . statsadvokater skal godkjennes av Stortinget.

· At politi og påtalemyndighet skilles for å oppnå størst mulig uavhengighet for begge parter og dermed best mulig rettssikkerhet.

· At etterforskningskapasiteten i politi- og lensmannsetaten styrkes for å høyne oppklaringsprosenten .

· Ordenstjenesten i politi- og lensmannsetaten styrkes ved å øke bemanningen slik at politiet igjen blir i stand til å trygge liv og eiendom, og ellers forebygge kriminalitet ved sin tilstedeværelse ute blant folk. Helkontinuerlig reservetjeneste/aktiv tjeneste innføres i lensmannsetaten.

· Avlaste politi- og lensmannsetaten for en del forvaltningsmessige oppgaver som ikke naturlig hører inn under disse etater. For lensmannsetatens del bør barnebidragssaker, dødsfallsprotokollføring, samt arbeid med arve- og skiftesaker øyeblikkelig overføres andre og mer naturlige statlige og kommunale etater. Lensmannens funksjon som namsmann opprettholdes som i dag.

· Nedlegge utrykningspolitiet, og overføre disse midler til de lokale politikamre/ lensmannskontor.

Fengselsvesen

Fremskrittspartiet anser fengselsstraff for å være en rimelig straffereaksjon ved alvorlige forbrytelser. I enkelte tilfeller er også fengselsstraff nødvendig for å isolere farlige lovbrytere.

Fremskrittspartiet vil:

· At de innsatte i større grad bør brukes i fengslets servicefunksjoner. Dette vil redusere fengselsvesenets omkostninger, samtidig som det aktiviserer de innsatte.

· At regelverket for permisjon fra fengsel skjerpes, slik at permisjon ikke gis voldsforbrytere .

· At fengsel ikke nyttes til psykiatriske pasienter.

· Plassere innsatte i samfunnsgavnlig arbeid, dog ikke voldsforbrytere .

· At straffeloven endres slik at det blir anledning til strengere bøter som alternativ til fengsel ved kjøring med lav promille.

· Opprette arbeidsleire som et alternativ til fengsel, spesielt for unge lovbrytere.

· Øyeblikkelig bedre bemanningen i sikkerhetstjenesten i fengslene, for å hindre rømninger, samt øke sikkerheten for de ansatte.

Narkotika

Fremskrittspartiet ønsker en restriktiv narkotikapolitikk. Dette fordi narkotika ansees for å være sterkt vanedannende og et livstruende rusmiddel. Fremskrittspartiet ser i likhet med den medisinske ekspertise all bruk av narkotiske stoffer som misbruk, såfremt det ikke gis som en del av en medisinsk behandling.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre strengere lovregler for smugling og salg av narkotika. Livsvarig fengsel bør kunne benyttes overfor personer som smugler og selger harde stoffer i vinnings hensikt.

· At i samråd med de foresatte, bør tvangsbehandling benyttes overfor narkomane som selv ikke makter å frigjøre seg fra narkotiske stoffer.

· Forsterke opplysningskampanjene mot narkotika i skolene og i andre ungdomsmiljøer.

FORSVAR FOR FRED OG FRIHET

Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på krigstrusselen fra øst. Warzawapakt- landene utgjør en trussel mot vestens demokratier. Fremskrittspartiet ønsker å hindre et angrep mot vår frihet og selvstendighet med et sterkt, tidsmessig og effektivt forsvar. Nødvendige midler må bevilges til Forsvaret. Fremmede u - båters krenkelse av norsk territorium må stoppes effektivt og om nødvendig senkes.

Alliansepolitikk

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal være et aktivt og fullverdig medlem i NAT0-alliansen. Alliansen er avgjørende for å forhindre en ny verdenskrig og et angrep på Norge.

Fremskrittspartiet vil:

· Arbeide for å styrke Norges troverdighet i NAT0.

· Arbeide for å styrke og opprettholde et nært forhold til vår viktigste allierte, USA.

· Advare mot en løsrivelse av Vest-Europa fra USA og Canada som en egen forsvarsenhet.

Basepolitikk

Fremskrittspartiet konstaterer at den våpenteknologiske utvikling som har funnet sted siden den norske basepolitikken ble fastlagt i 1950-årene, har endret forutsetningene for denne basepolitikk. Et angrep på Norge i dag vil kunne skje så raskt, at det ikke er mulig å motta alliert hjelp i tide. Fremskrittspartiet vil derfor endre Norges basepolitikk, slik at allierte styrker kan stasjoneres i Norge i fredstid.

Fremskrittspartiet vil:

· At Norge ber NAT0 om stasjonering av et begrenset antall allierte tropper på norsk jord i fredstid.

· At Norge tilbyr NAT0 å benytte våre marinebaser langs norskekysten og å operere marineenheter i norske farvann.

· Plassere forhåndslagret NAT0-materiell der Norges militære ledelse og NAT0 finner det mest hensiktsmessig.

Våpen og utstyr

Det norske forsvar må til enhver tid ha tidsmessig våpen og utstyr.

Fremskrittspartiet vil:

· Arbeide for nyinvesteringer i Forsvaret tar sikte på å overvåke og sikre norsk territorium. Dette innebærer først og fremst en styrking av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

· Arbeide for å heve den såkalte atomvåpenterskelen ved at Norge bidrar til en styrking av Vest-Europas konvensjonelle forsvar.

· At det norske forsvar til enhver tid har tilstrekkelig med våpen og ammunisjon. Norge må her følge NATO's normer når det gjelder ammunisjonsbehovet.

· At norske soldater skal ha våpen og utstyr tilsvarende det de potensielle fiender har.

· Fremmede ubåter som krenker norsk territorium må stoppes effektivt og om nødvendig senkes.

· Det bør ikke plasseres atomvåpen på norsk jord i fredstid. Slike våpen bør tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig under en krisesituasjon hvor Norges sikkerhet er truet.

· Luftforsvaret fritas for redningstjenesten da denne overføres til en sivil redningstjenste.

Mannskaper

Fremskrittspartiet ønsker å styrke forsvaret ved å øke antallet vervede mannskaper. For øvrig ønsker Fremskrittspartiet å beholde verneplikten. Verneplikten skal gjøres gjeldende for både kvinner og menn.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Å øke andelen av vervede mannskaper i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

· At førstegangstjenesten og repetisjonsøvelsene søkes effektivisert slik at vernepliktige blir bedre motivert.

· Å redusere omkostningene forbundet med vernepliktsforsvaret ved å skjære ned på soldatenes permisjonsreiser.

· Å gjøre verneplikten lik for kvinner og menn.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Øke antallet vervede mannskaper særlig innen Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

· Innføre kvinnelig verneplikt.

· At kvinner som ikke ønsker å delta i de væpnede styrker og de menn som blir fritatt fra de væpnede styrker, avtjener sin verneplikt i samfunnsgavnlig arbeid.

· At verneplikten gjøres mest mulig lik for alle.

· Sørge for at velferdstiltak innenfor vernepliktsforsvaret holdes på et nøkternt nivå.

· Motsette seg organisert politisk virksomhet innenfor forsvaret.

Sivilt beredskap

Fremskrittspartiet ser et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar som viktig fordi en krig vil ramme sivilbefolkningen.

Fremskrittspartiet vil:

· Styrke Sivilforsvaret.

· Sørge for tilfredsstillende matvare- og forsyningsberedskap.

· Prioritere bygging av tilfluktsrom.

· Etablere tilstrekkelige oljelagre i Norge

Dødsstraff i krig

Adgangen til dødsstraff i krig gjeninnføres.

HELSEVESEN OG SOSIAL SIKKERHET

Familiepolitikk

Fremskrittpartiet mener at utgangspunktet for en vellykket helse- og sosialpolitikk ligger i en riktig familiepolitikk. Det er illusjon å tro at samfunnet har råd til å erstatte privat pleie og omsorg med offentlig pleie og tilsyn basert på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Det må derfor føres en familiepolitikk som i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte familie selv å ta hånd om sine helsemessige og sosiale problemer og for å forebygge at slike oppstår.

Fremskrittspartiet vil for det første styrke familienes økonomiske muligheter for å hjelpe seg selv ved å fjerne inntektsskatten til staten. For det annet vil Fremskrittspartiet gjøre det økonomisk mulig for den av ektefellene som måtte ønske dette, å unnlate å gå ut i lønnet arbeid. Det kan gjøres ved å innføre full ektefelledelt beskatning, dvs. at ektefellenes samlede inntekt deles i to like store deler ved skatteligningen, slik at ektefellene beskattes og opptjener pensjonspoeng for hver sin halvdel. På denne måten unngår man at en-inntektsfamilier må betale mer skatt enn to-inntektsfamilier med samme inntekt. Ved å fjerne den skattemessige diskriminering mot en-inntektsfamilier, vil det bli økonomisk mulig for flere ektefeller å ta seg av familiemedlemmer og nærmiljø, slik at behovet for offentlig helse- og sosialvesen reduseres. Samtidig oppnår man at antall minstepensjonister reduseres på grunn av delingen av pensjonspoeng.

Fremskrittspartiet er klar over at det er en stor økonomisk belastning å ha barn, og ønsker derfor å styrke barnefamilienes økonomiske stilling. Fremskrittspartiet vil konsentrere all støtte til barnefamilier om øket barnetrygd og barselpenger. Det innebærer at støtten blir like stor enten familien velger å passe sine barn selv, eller vil overlate dette til andre. Foreldre som foretrekker å ha barn i barnehaver må betale hva det koster, på samme måte som de som passer sine barn selv må betale hva det koster i form av inntektstap utenfor hjemmet. En fortsatt offentlig subsidiering av barnehaveplasser er urettferdig også fordi det ikke er økonomisk mulig å skaffe subsidierte barnehaveplasser til alle som ønsker det, og fordi det, særlig i distriktene og i strøk med ensidig næringsliv, på langt nær er mulig å skaffe passende arbeide for begge ektefeller.

Fremskrittspartiets familiepolitikk innebærer et skritt i retning av privatisering av helse- og sosialpolitikken, og at man tar konsekvensen av at samfunnet ikke har råd til å la alle slike oppgaver bli løst av offentlig ansatte. Fremskrittspartiet er overbevist om at det er best både for foreldrene, barna og samfunnet at foreldrene i størst mulig utstrekning har anledning til å ta seg av sine barn selv.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne inntektsskatten til staten.

· Innføre ektefelledelt beskatning og delte pensjonspoeng.

· Konsentrere all støtte til barnefamilier om økt barnetrygd og barselpenger.

· Sørge for at barnehager og barneparker drives uten offentlige driftstilskudd.

Helsepolitikk

Fremskrittspartiet fastslår at det er et offentlig ansvar at alle får nødvendig helsetjenester. Dette innebærer ikke at helsetjenester nødvendigvis må utføres i offentlig regi og for offentlig regning. Med sikte på å sikre tilstrekkelige ressurser i helsesektoren mener Fremskrittspartiet at det private initiativ må slippe til i størst mulig grad, samtidig som privat finansiering av helsetjenester bør kunne avlaste de offentlige budsjetter. Folk bør ikke hindres i å bruke penger på egen helse. De bør tvert imot oppmuntres til det.

Fremskrittspartiet vil avskaffe rammefinansieringssystemet når det gjelder sykehus og helsetjenester utenfor institusjon. Rammefinansiering er en sosialistisk måte å regulere efterspørselen på. Den innebærer et rasjonaliseringssystemet som nødvendigvis må gi seg utslag i køer og annen form for pasientavmakt. Helsekøer innebærer at pasientene i mange tilfeller får behandling alt etter hvor gode forbindelser de har innenfor det helsebyråkrati som regulerer køene.

Helseinstitusjoner

Fremskrittspartiet mener at Norge også helsemessig sett bør være ett rike og ett marked, slik at man unngår sykehuskøer i ett fylke mens det er ledige senger i andre. Sykehus i offentlig eie bør i størst mulig utstrekning overtas av private, fortrinnsvis humanitære organisasjoner. Det bør også være adgang til å etablere private sykehus som kan konkurrere med de offentlige om pasientenes gunst. På den måte sikrer man god service og at tilbudet på en tidsmessig og automatisk måte tilpasses pasientens efterspørsel efter sykehustjenester, både når det gjelder teknologi og omsorg. Alle sykehus må få refundert utgifter fra folketrygden etter stykkpris. Hvert sykehus bør være en selvstendig økonomisk enhet hvor økonomisering og rasjonalisering kommer sykehuset selv til gode, slik at et eventuelt overskudd kan disponeres i overensstemmelse med sykehusets ønsker, f.eks. til innkjøp av mer moderne utstyr, ansettelse av mer personell eller økede lønninger. Et slikt system vil føre til en automatisk ressursstyring fordi ethvert sykehus vil måtte sørge for å være konkurransedyktig.

Fremskrittspartiet vil:

· Åpne for etablering av private sykehus ved å likestille disse med offentlige sykehus når det gjelder refusjon fra folketrygden.

· Overføre offentlige sykehus til staten som lar disse drives efter lønnsomhets- og moderne ledelsesprinsipper.

· Gi den enkelte borger rett til fritt valg av sykehus basert på den stykkpris folketrygden betaler. Dersom prisen ved private institusjoner er høyere enn det folketrygden refunderer, må den enkelte betale det nødvendige mellomlegg.

· Etablere betalingsordninger som fører til at flest mulig undersøkelser og enkle behandlinger skjer utenfor sykehus.

· Legge ansvaret for de offentlige sykehjem til primærkommunene, og sørge for at betaling fra folketrygden for sykehjemspasienter gis både til offentlige og private sykehjem uavhengig av pasientens private økonomi.

· Legge om refusjons- og rekvisisjonsordningen for å forsøke og redusere unødvendig bruk av medisiner.

· Oppheve driftstilskuddsordningen når det gjelder legespesialister slik at disse igjen blir frie næringsdrivende som praktiserer basert på folketrygdens refusjon og pasientenes egenandel.

Helsetjenesten utenfor institusjonen (primærhelsetjenesten)

Også når det gjelder leger, fysioterapeuter m.m. utenfor institusjon ønsker Fremskrittspartiet at Norge skal anses som ett rike og et marked, hvor disse fritt kan velge praksissted og hvor den enkelte fritt kan velge sin lege. For å utnytte de ressurser som ligger i privatinitiativ, ønsker Fremskrittspartiet at primærleger skal være private næringsdrivende som baserer sine inntekter på refusjon fra folketrygden og pasientens egenandel.

Dersom enkelte distrikter får for lite tilbud av primærhelsetjenester, kan dette rettes på ved å øke refusjonstakstene på slike steder, slik at det blir mer attraktivt å slå seg ned der. Fremskrittspartiet ser det som en stor svakhet ved dagens helsesystem at pasientene ikke kan sikre seg å bli behandlet av samme lege før, under og efter sykehusoppholdet. For å rette på det, vil Fremskrittspartiet sørge for at private leger bedre skal kunne følge opp sine pasienter i sykehusene i forståelse med spesialister som står for sykehusbehandlingen.

Fremskrittspartiet vil:

· Sikre fri etableringsrett for leger, fysioterapeuter og annet personell i den primære helsetjeneste, hvilket innebærer at den sosialistiske kommunehelseloven oppheves.

· Gjennomføre automatisk refusjon for privatpraktiserende helsepersonell fra folketrygden.

· Sikre tilstrekkelig med helsetjenester i utkantstrøk ved å justere opp refusjonssatsene.

· Oppheve tvungen bedriftshelsetjeneste slik at lønnstagere ikke skal ha et lovpåbudt privilegium når det gjelder helsetjenester.

· Sørge for at uføretrygdede, kronisk syke og personer over 70 år fritas for å betale egenandel ved bruk av helsetjenester.

· Bygge ut hjemmehjelpsordningene og hjemmesykepleien for å avlaste institusjonshelsetjenesten slik at flere får pleie på rett omsorgsnivå.

Tannhelsetjenesten

Fremskrittspartiet ønsker et system med private tannleger, og vil avskaffe den sosialistiske ordning med offentlig ansatte tannleger som basert på subsidierte lokaler og utstyr kan drive unfair konkurranse med private tannleger. Det skal være fri etableringsrett for tannleger. Dersom tannlegetjenesten blir mangelfull i enkelte utkantstrøk, bør staten yde tilskudd som er tilstrekkelig til å gjøre private etableringer attraktive. Området for gratis tannpleie bør innskrenkes til skoletannpleie.

Sosialpolitikk

Fremskrittspartiet går inn for en sterk innsats for å hjelpe dem som virkelig lider sosial nød. Fremskrittspartiet vil derimot motsette seg en økonomisk utjevningspolitikk som fører til at arbeidsinnsats for mange enten blir unødvendig eller straffet gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet motsetter seg tendensen til å dele opp store deler av befolkningen i såkalte «svake grupper», selv om det bare er noen få innenfor de enkelte grupper som virkelig lider sosial nød. Endog husbyggere betegnes i dag ofte som en svak gruppe som må ha hjelp av en «sosial institusjon», nemlig Husbanken. Sosialpolitikken blir ofte lagt opp for å styrke slike "svake grupper" som helhet. En slik sosialpolitikk fører til en altfor kostbar og spredt innsats, og det er lite av støtten som når dem som virkelig trenger den. Fremskrittspartiet mener at den viktigste forutsetning for å kunne drive sosialt hjelpearbeid er at de som trenger hjelp blir identifisert og individualisert. Partiets sosialpolitikk har derfor et mer selektivt preg enn andre partiers.

Fremskrittspartiet vil understreke at det er den enkeltes plikt til efter evne å sørge for seg selv og sine nærmeste, og partiet vil ta avstand fra tendensen til å deprivatisere slikt moralsk ansvar ved bruk av betegnelser som f.eks. «privat veldedighet» i nedsettende betydning.

Utdannelse av Helsepersonell

Fremskrittspartiet ønsker at alle så langt som overhodet mulig skal kunne velge den utdannelse de ønsker uten adgangsbegrensninger ved de forskjellige læreinstitusjoner. Fremskrittspartiet er således imot at opptaket av legestudenter reduseres basert på offentlige anslag over behovet for nyutdannede leger i årene som kommer. Stor tilstrømning til legestudiet innebærer at yrket anses attraktivt, og et øket tilbud av leger i lengden vil bidra til å presse legelønningene nedover, noe som vil føre til billigere helsetjenester. For det annet vil Norge dersom eget behov for legetjenester blir dekket, kunne begynne å eksportere slike tjenester. Fremskrittspartiet finner at lønnsom eksport av teknologisk avanserte legetjenester er langt nyttigere og mer utfordrende enn subsidiert eksport av varer det er overproduksjon av.

Folketrygden

Folketrygdens inntekter er i dag ikke tilstrekkelig til å bære de løpende utgifter slik at folketrygden hvert å må tilføres store bevilgninger over statsbudsjettet. Fremskrittspartiet vil arbeide for at folketrygden skal bli et selvfinansierende forsikringssystem ved å redusere utgiftene, og om nødvendig ved å øke avgiftene. Utgiftene bør bl.a. reduseres ved at arbeidstagere ikke får rett til sykepenger for de to første fraværsdager, og ellers bare sykepenger tilsvarende 80 pst. av vedkommendes lønn. Folketrygden bør heller ikke betale den femte ferieuke for arbeidstagere over 60 år. Når det gjelder arbeidsledighetstrygd og uføretrygd bør det stilles strengere krav til yrkesmessig og geografisk omstilling hos mottakerne.

Folketrygden er ikke idag først og fremst en forsikringsordning, men et kamuflert ledd i et progressivt skattesystem. Det har sammenheng med at personer over middels inntekt betaler mer inn til trygden enn de har krav på få ut. Eksempelvis har en person som innbetaler folketrygdavgift basert på en inntekt på 290.000 1984-kroner ikke krav på mer sykepenger enn en person som har innbetalt avgift basert på en inntekt på 145.000 kroner. Fremskrittspartiet vil reformere folketrygden slik at den blir en ren forsikringsordning mot inntektsbortfall, hvor det er full overensstemmelse mellom innbetaling og trygderettigheter. Dersom det skal settes tak på utbetalingene til de trygdede, bør det også settes et tilsvarende tak på innbetalingsplikten. I den utstrekning folketrygden pådras utgifter til personer som har hatt utilstrekkelig inntekt til å pålegges avgiftsinnbetaling som dekker risikoen, bør folketrygden få kompensasjon for slike utgifter over statsbudsjettet. Slike utgifter kan nemlig ikke påregnes dekket innenfor et vanlig forsikringssystem. På den måten kan man unngå at folketrygden fortsetter utviklingen i retning av et kamuflert progressivt beskatningssystem. Også inntektstap for folketrygden som skyldes distriktspolitisk motivert redusert arbeidsgiveravgift i visse områder, bør kompenseres over statsbudsjettet.

Fremskrittspartiet forutsetter at personer som ønsker ydelser som ikke dekkes av folketrygden, kan sikre seg gjennom private forsikringsordninger.

Fremskrittspartiet vil:

· Sørge for at folketrygden utformes som et rent forsikringssystem med full overensstemmelse mellom innbetalingsplikt og trygderettigheter.

· Byrder som staten pålegger forsikringssystemet, f.eks. i form av utbetalinger til personer som ikke betaler eller har betalt tilstrekkelig innskudd, eller i form av distriktspolitisk reduksjon av arbeidsgiveravgiften, kompenseres over statsbudsjettet.

Pensjonsalder

Fremskrittspartiet er også av den oppfatning at den enkeltes frihet og rett til å velge også må gjelde i pensjoneringsspørsmål. Det bør derfor innføres en fleksibel pensjoneringsordning i folketrygden. De som ønsker en tidligere pensjonering enn det vanlige må ha rett til det, men da med tilsvarende lavere pensjon. De som ønsker å arbeide til fylte 70 år uten å ta ut pensjon må få tilsvarende høyere pensjon.

Fremskrittspartiet vil at:

· Full normal alderspensjon i folketrygden kan tas ut ved fylte 70 år.

· Enhver kan ta ut pensjon ved fylte 60 år, men da med reduksjon i årlig pensjon tilsvarende færre opparbeidede pensjonspoeng og justert for lengre pensjonsløpetid.

· De som tar ut pensjon senere enn ved 67 år gis tilsvarende høyere årlig pensjon for flere opparbeidede pensjonspoeng og justert for kortere pensjonsløpetid.

· Det innføres adgang til å ta ut delvis pensjon ved fylte 60 år med tilsvarende reduksjon i den årlige pensjon.

· Pensjonens størrelse gjøres uavhengig av andre inntekter og private pensjonsordninger.

Eldreomsorg

I takt med økningen av antallet eldre mennesker frem mot 1990, påligger det et ansvar for det offentlige å sørge for tilstrekkelig med alders- og sykehjem, trygdeboliger og hjemmehjelpsordninger.

Fremskrittspartiet vil:

· At trygdeboliger og aldershjem bør plasseres slik at kontakten med yngre generasjoner lettes.

· Legge forholdene til rette for etablering av aldersboliger i lokalmiljøet slik at eldre som er i stand til det, kan ta vare på seg selv og utnytte sin evne til selvhjelp.

· Forholdene legges til rette for etablering og drift av private aldershjem basert på egenbetaling og tilskudd fra det offentlige etter medisinske kriterier. Tilskuddsordningene administreres av kommunenes sosialkontorer.

· Den enkeltes egenbetaling på aldershjem gjøres uavhengig av dennes formuesforhold.

Funksjonshemmede

Fremskrittspartiet mener at det offentlige har ansvar for at psykisk og fysisk funksjonshemmede kan føre et mest mulig normalt liv.

Fremskrittspartiet vil:

· At de funksjonshemmede skal sikres ordninger, som medfører at de i størst mulig grad likestilles med den øvrige befolkning.

· Innføre generelle støtteordninger, slik at arbeidsmarkedet og det offentlige selv blir interessert i funksjonshemmedes arbeidskraft.

· Bygge ut sentraler for tekniske hjelpemidler.

Barn og ungdom

Fremskrittspartiet erkjenner at det finnes endel barn og ungdommer som har store sosiale problemer, og mener at en riktig familiepolitikk er en forutsetning for å bedre forholdene. Ved å føre en familiepolitikk som gir foreldre mer anledning til å delta mer aktivt i barne- og ungdomsmiljøet, vil disse kunne sette normer og lede utviklingen i gunstig retning. Fremskrittspartiet har derimot mindre tro på en politikk som innebærer at også slike problemer primært skal anses som en oppgave for offentlig ansatte. Vi bør i stedet gjøre det mulig for flest mulig voksne å delta i f.eks. speider- og idrettsarbeide blant de unge. Det gjør man ikke ved å diskriminere slik frivillig innsats ved å gi offentlig ansatte god lønn for tilsvarende virksomhet.

Fremskrittspartiet tar avstand fra tendensen til å anse ungdommen generelt som en svak gruppe. Fremskrittspartiet mener tvert imot at ungdommen gjennomgående er meget ressurssterk, men at evner og anlegg trenger utfordringer og krav for å kunne utfolde seg. Bare ved at ungdommen blir satt på prøve, vil den lære å stå på egne ben og utvikle sine evner.

Fremskrittspartiet vil:

· At ungdommen skal forstå at før de kan kreve noe av andre, må de yte noe selv.

· At ungdomsklubber og andre tiltak drives av ungdommen selv, eventuelt i samarbeid med foreldrene. Det offentlige skal ikke ha omkostninger forbundet med driften.

· At forholdene legges til rette slik at voksne kan delta i ubetalt arbeid som aktiviserer ungdom.

· Ungdommen skal fritt kunne inngå lønnsavtaler med bedrifter etter kvalifikasjoner og erfaring.

· Utvide lærlingeordningen.

Abort

Fremskrittspartiet stiller sine representanter fritt.

Avgift på brennevin, øl, vin og tobakk - alkoholpolitikk

Fremskrittspartiet kan like lite som noe annet parti angi en enkel og lettvint løsning på alkoholproblemene i vårt land. Fremskrittspartiet vil imidlertid motarbeide den omseggripende tankegang at enhver bruk av alkohol er misbruk.

Fremskrittspartiet vil også påpeke at de ekstremt høye avgifter og andre elementer i forbudslinjen ikke har gitt de ønskede resultater, men heller medført en sterk økning spesielt i hjemmebrenning og smugling. Forbuds- og formynderlinjen er derfor ikke den riktige.

Fremskrittspartiet vil følge disse prinsipper:

· Opplysning må være hovedhjørnestenen i bekjempelsen av alkoholmisbruk og slik bør gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoner som arbeider på dette felt.

· Produksjon og omsetning av øl i klasse 2 (pils) og klasse 3 (eksport, bokøl, juleøl) bør være lovlig.

· Enhver dagligvare- eller kolonialforretning skal ha rett til å omsette øl og vin så lenge aldersgrensebestemmelsene og andre regler overholdes.

· Vinmonopolets enerett til omsetning av brennevin oppmykes. Enkelte dagligvareforretninger i distrikter hvor det er lang vei til nærmeste vinmonopolutsalg gis mulighet for å omsette de mest vanlige brennevinsmerker på vegne av Vinmonopolet.

· Avgiftssatsene på alkohol og tobakk reduseres i forhold til gjeldende satser dersom ikke beskatningssystemet endres vesentlig.

EN SKOLE FOR FREMTIDEN

Fremskrittspartiet bygger sin politikk på et mangfoldig samfunn der den enkelte har mulighet til å realisere seg selv. Et slikt samfunn betinger et skolevesen som er organisert for å gjøre slik utfoldelse mulig. Det er ikke dagens skole. Den er kjennetegnet ved kunstig utjevning mellom elevene. Dagens enhetsskole hemmer samfunnsutviklingen, fordi den hemmer de dyktigste. Det er en forutsetning for et dynamisk samfunn at alle får utvikle seg etter egne evner og anlegg.

Skolens nye utfordringer

Dersom skolen skal oppfylle sin faglige funksjon, er det en forutsetning at den følger med i utviklingen. Den treghet som ligger i dagens utdannelsesvesen, må brytes med sikte på en bedre tilpasning til arbeidsmarkedet. Den teknologiske utviklingen er i ferd med å gjøre EDB til et uunnværlig hjelpemiddel , noe skolen må innrettes etter.

Kvalitet i skolen

Det norske skolevesen har ikke maktet å holde tritt med den internasjonale utviklingen. Det faktum at eksamener fra norske skoler ikke lenger kan måle seg med tilsvarende i utlandet, er urovekkende.

Fremskrittspartiet vil:

· At undervisningen gjøres mer målrettet.

· Fast pensum gjeninnføres.

· At rektorer i grunnskolen og i den videregående skole ansettes på åremål.

· At kjernefagene styrkes, særlig norsk- og matematikkundervisningen.

· Styrke språkfagenes stilling i skolen.

· Oppvurdere utdanning i datateknologi og gjøre EDB til et fag i grunnskolen og i den videregående skole.

Karakterer og eksamener

Fremskrittspartiet ønsker karakterer og eksamener såvel i grunnskolen som i den vidrergående skolen. Flidkarakteren gjeninnføres i grunnskolen. Karakterer virker stimulerende på den enkelte elev og viser hvor eleven står i forhold til det pensum eleven er forutsatt å beherske.

Fremskrittspartiet vil:

· Innføre karakterer i alle fag f.o.m. grunnskolens 4.de år.

· I grunnskolen bør karakterer gis i orden, oppførsel og flid i tillegg til fagkarakterene.

· Karakterer i den videregående skole må vurderes objektivt på grunnlag av faglige prestasjoner.

· Karaktersettingen såvel i grunnskolen som i den videregående skole foretas i forhold til klart oppsatte mål (målrelatert vurdering).

· At avgangseksamen i grunnskolen og i den videregående skole må opprettholdes med graderte karakterer, og ikke bare "bestått" og "ikke bestått".

· Fraværsdager føres på vitnemålet i den videregående skole.

Sidemål

Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at elevene får skikkelig opplæring i sitt morsmål. Å beherske morsmålet er utgangspunktet for all videre opplæring. I dag tar sidemålsundervisningen svært mye av undervisningstiden i norskfaget.

Fremskrittspartiet vil:

· At skriftlig sidemålsundervisning gjøres valgfri, såvel i grunnskolen som i den videregående skolen.

· I grunnskolen bør det gis obligatorisk undervisning i muntlig sidemål. I den videregående skolen gjøres denne undervisningen valgfri.

Private skoler

Fremskrittspartiet ønsker å utvide ordningen med private skoler. Det ligger i sakens natur at private skoler som oftest vil være bedre tilpasset arbeidsmarkedet.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Oppheve de kunstige geografiske inntaksgrensene som idag regulerer hvilken skole den enkelte elev må velge.

· Vurdere å innføre et offentlig finansieringssystem slik at foreldrene og den enkelte elev kan velge skole på fritt grunnlag. Dette vil etablere en konkurranse om elevene og derved bidra til et kvalitativt bedre skoleverk.

· Dersom enkelte skoler velger å legge seg på en høyere kostnad pr. elev enn det som tilsvarer den offentlige godtgjørelsen, står de fritt til å gjøre det.

I perioden 1985 - 89 vil Fremskrittspartiet :

· Vurdere positivt søknader om godkjennelse fra private skoler.

· Forutsette at privatskolenes eiere skal ha flertall i styret ved skolen og at skolen gis størst mulig indre selvstyre.

Grunnskolen

I den offentlige grunnskolen, går Fremskrittspartiet inn for at 8. og 9. skoleår gjøres frivillig. Elever som etter 7. skoleår ikke ønsker å fortsette, kan fritas fra videre skolegang hvis de har et alternativ å gå til, og dette er i tråd med foresattes tilrådning.

På 8 og 9. skoletrinn bør det etableres et tilbud til elever som ønsker praktisk utdannelse. Dette kan bidra til høyere nivå generelt og større motivasjon blant elever som tradisjonelt regnes som "skoletrette".

Videregående opplæring

Fremskrittspartiet konstaterer at det i dag er et udekket behov for videregående skoler med yrkesfaglig studieretning, mens det er meget god dekning når det gjelder videregående skoler med almenfaglig studieretning.

Innenfor almenfaglig studieretning bør det være et system med linjedeling fra 1. klasse.

Fraværsdager føres på vitnemålet i den videregående skole.

Voksenopplæring

Etter Fremskrittspartiets oppfatning har voksenopplæringen i dag et kunstig stort omfang. Dette henger sammen med at endel av voksenopplæringstilbudet omfatter kurser som har preg av ren hobbyvirksomhet.

Fremskrittspartiet vil:

· Privatisere alt som går inn under begrepet voksenopplæring i offentlig regi.

I perioden 1985-89 vil Fremskrittspartiet:

· Begrense støtten til voksenopplæring som fører frem til samme offentlige eksamener som tilbys ungdommen .

Høyere utdanning

Fremskrittspartiet ser det slik at den høyere utdannelse har tre hovedformål 1) Skaffe samfunnet høyt kvalifisert arbeidskraft med kompetanse til å utføre funksjoner samfunnet har behov for. 2) Gi studentene mulighet til å utvikle seg faglig. 3) Utvikle et kvalifisert miljø som kan ha et kritisk forhold til samfunnet, ,slik at svakheter kan avdekkes og utbedres.

Fremskrittspartiet vil:

· Styrke den teknologiske og økonomiske utdannelse.

· At opptak til høyere offentlig utdannelse i hovedsak bør baseres på karakterer fra videregående skoler.

· At samfunnet bør stille krav til studentenes fremdrift i studiene all den tid det offentlige pådrar seg betydelige kostnader i forbindelse med utdanningen.

· Avvikle semesteravgiften i sin nåværende form da den benyttes til subsidiering av unødvendige forretningsmessige tiltak.

Studiefinansiering

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at utgifter som den enkelte har til livsopphold i studietiden, er en personlig investering i fremtidig inntjeningsevne. Studenter bør behandles mest mulig likt fra statens side, enten de er studenter ved offentlige eller private universiteter og høyskoler i Norge eller i utlandet.

Fremskrittspartiet vil at:

· Lån som gis av statens lånekasse for utdanning kun bør gis til studenter som har reell fremdrift i studiene.

· Lånekassen skal ikke behovsprøve lån for myndige personer basert på deres foreldres eller andre såkalte foresattes inntekt.

· Stipendordninger begrenses til å utviske forskjeller i reelle boutgifter mellom de enkelte studentgrupper.

· Lånekassens studielån skal gis på vilkår tilsvarende det som gjelder for lån med samme løpetid og betalingstid i det vanlige langsiktige kredittmarked.

Lærlingeordninger

Lærlingeordningene er en positiv del av utdannelsestilbudet i Norge, og bør styrkes.

Fremskrittspartiet vil:

· At lærlingeordningen sees som en del av den videregående utdannelse og at lærlinge-tilskuddet til bedriftene økes. Omkostningene forbundet med lærlinger er langt lavere enn omkostningene forbundet med elevplasser i den videregående skolen.

· At lærlingens godtgjørelse avtales uavhengig av tariffavtalen.

TIDSMESSIG SAMFERDSEL, KOMMUNIKASJON OG TRANSPORT

Fremskrittspartiet anser et godt utbygget samferdselsnett som særdeles viktig for folks trivsel, og for bedriftenes muligheter til å utvikle seg og etablere seg flere steder i landet. Bedre transportforhold vil redusere kostnadsnivået i næringslivet, og er et generelt virkemiddel for å øke lønnsomheten i næringslivet.

Veinettet

Norge har sammenlignet ned andre europeiske land et for dårlig utbygd veinett. Spesielt har det for dårlig standard. Dette skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt bosetting og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes. For å forsere utbyggingen vil Fremskrittspartiet derfor også satse på privat utbygging og drift, finansiert ved bompenger.

Veidirektoratet må stå for planlegging av utbygging av riksveier. Byggingen overlates til private entreprenører. Disse kan også stå for finansieringen ved større utbygginger basert på bompengeinnkreving. Når veianlegget står ferdig, kan de samme entreprenører organisere bompengeinnkreving til anlegget er nedbetalt. Vedlikehold skal settes ut på anbud til private entreprenører.

Fremskrittspartiet går inn for å endre basishastighetene til 90 km/t utenfor tettbygd strøk, og 120 km/t på motorvei klasse A. På steder der det er nødvendig kan fartsgrensene settes lavere av trafikksikkerhetsmessige grunner.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Sterk reduksjon av offentlige avgifter på biler og bilbruk.

· Forsert utbygging av veinettet slik at Norge kommer på høyde med andre land i Europa.

· Bevilgninger til større veg og bruprosjekter må gå utenom statens vegbudsjett.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Sette igang rasjonalisering, effektivisering og gradvis nedlegging av veiadministrasjonene .

· Overføre oppgaver fra Statens vegvesen til private entreprenører og maskinholdere.

· Utlyse veiprosjekter på åpent anbud slik at private entreprenører kan bygge og finansiere veianlegg som ellers ville måtte vente på grunn av mangel på bevilgninger fra staten.

· At riksveimidler fra staten bare skal gå til veiformål.

· Satse på bedret fremkommelighet ved enkle trafikkløsninger og fjerning av "flaskehalser".

· Ha som forutsetning at veiprosjekter skal ta sikte på å bedre fremkommeligheten og dermed øke trafikksikkerheten.

Motorkjøretøy

I tiden som kommer vil privatbilen komme til å styrke sin stilling som hoved fremskomstmiddel .

Fremskrittspartiet går inn for å holde veier og gater mest mulig åpne for alminnelig trafikk. Stenging av gater og innsnevringer løser sjelden problemer, men forflytter og forsterker dem. Kollektivfelt godtas der disse kommer i tillegg til de eksisterende kjørefiler langs hovedveinettet.

Fremskrittspartiet mener at separate gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsmessig gevinst, idet gående og kjørende trafikk på den måten kan skilles.

Fremskrittspartiet går imot de sterke restriksjoner som er lagt på parkering i en rekke byer og tettsteder.

Fremskrittspartiet vil i perioden 1985 89:

· Fjerne årsavgiften på biler.

· Redusere importavgiften og legge om systemet slik at de progressive avgiftssatser erstattes av en flat sats slik at den blir mer basert på vekt.

· Redusere bensinavgiften, og basere prisdannelsen for bensin på friest mulig konkurranse mellom distribusjonsselskapene.

· Erstatte kilometeravgiften med avgift på dieselolje, men med satser som reduserer avgiftsbelastningen vesentlig.

· Vegtrafikkloven praktiseres likt ved alle biltilsynsdistrikt.

NSB

Norges Statsbaner bør på sikt legges om til å bli et aktivt transportselskap lagt opp som et forvaltningsselskap for landets baneanlegg. NSB bør i så stor grad som mulig drive etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Finansiering av investeringer må skje ved låneopptak, og ikke over statsbudsjettet.

· NSB bør, som et forvaltningsselskap, kunne leie ut deler av baneanlegget til selskaper som ønsker å drive transportvirksomhet.

· Den offentlige politikk overfor NSB må ikke legges opp slik at det diskriminerer konkurrerende transportbedrifter.

· Nord-Norge-banen forlenges ikke.

· Ulønnsomme banestrekninger nedbygges for å frigjøre ressurser til strekninger og tilbud der NSB er mer konkurransedyktig, dersom ikke andre f.eks. fylkeskommunen dekker underskuddet.

· Linjegods privatiseres snarest mulig.

Kollektivtransport

Fremskrittspartiet går inn for at kollektivtransport i størst mulig grad foregår i privat regi. Disse tjenester må i større grad utvikles etter markedets etterspørsel etter transporttjenester. Fremskrittspartiet går derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert på behovsprøving og samtidig redusere subsidier og tilskudd.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· Private transportselskaper drevet etter markedsøkonomiske prinsipper og med reelle priser.

· Sunn konkurranse mellom transportselskapene.

· At den norske stat avvikler sitt engasjement i SAS, enten ved å selge statens aksjer i DNL eller ved å innlede et samarbeid med Sverige og Danmark for å privatisere selskapet.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Oppheve konsesjonsordningen som bygger på behovsprøvning.

· Redusere subsidiene sterkt.

· Støtte lokale og regionale tiltak for privat finansiering, utbygging og opprusting av enkelte lokale flyplasser, samt bidra til å innplassere disse på det internasjonale og nasjonale rutenett. Fremskrittspartiet vil spesielt fremheve betydningen av dette for næringslivet utover i landet, som derved vil kunne knyttes nærmere internasjonale og nasjonale forretningsforbindelser og markeder.

· Gå inn for en ordning med bestillingstaxi som erstatning for ulønnsomme bussruter i utkantstrøk.

Fergesamband

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergen er en del av kommunikasjonssystemet og dermed et offentlig ansvar, men private fergeselskaper bør stå for selve driften.

I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelsene i større grad sees i sammenheng med veinettet for øvrig.

Fremskrittspartiet vil:

· Sørge for at det bygges fergeleier og nødvendige installasjoner ved disse og at disse anlegg holdes ved like.

· At det gis offentlig tilskudd til drift av fergestrekninger basert på erfaringstall som gir grunnlag for avtaler.

· På bakgrunn av disse grunnrefusjoner gir private fergeselskap anbud på fraktsatser, og forskjellen mellom anbudspris pr. fraktenhet og statstilskuddet blir det den reisende må betale.

· At det forutsettes ens fraktregulativ i anbudsperioden uavhengig av årstider.

· At det offentlige stiller visse minstekrav om regularitet.

Telekommunikasjon

Datateknologien har muliggjort en sterk økning av ytelser og tjenester som på de fleste områder i samfunnet fører til effektivisering og rasjonalisering. Den rivende utviklingen som nå finner sted innen telekommunikasjon medfører bl.a. at telefonnettet etter hvert utvikler seg til å bli et viktig verktøy for overføring av data og informasjon.

Oppbygging av databaser for all type informasjon fra telefonkatalogen til fly- og togtider vil i nær fremtid forvandle telefonen til en meget viktig kommunikasjonsterminal.

Denne utviklingen vil etter dagens telelov medføre at Televerket sitter med monopol på nye store forretningsområder samtidig som behovet for utbygging av telenettet øker sterkt.

Fremskrittspartiet vil åpne adgang for private bedrifter innen telekommunikasjon for derved å bidra til en raskere utbytting av informasjonssamfunnet.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet spesielt sørge for at privat produsert utstyr og tjenester har samme adgang til telenettet som Televerkets egne tilbud.

ET FRITT OG SELVSTENDIG KULTURLIV

Ånds- og kulturlivet trives best når arbeidet drives av frittstående og uavhengige foreninger, forbund, organisasjoner og enkeltmennesker. Kulturlivet skal derfor bygge på frivillighet og selvstendighet. Fremskrittspartiet ser en fare for et kulturliv hvor pengene hovedsaklig tilføres over de offentlige budsjetter og fordeles via tillitsmannsjiktet i organisasjonene. En slik finansiering dreper den spontane skapervilje hos den enkelte. Også i kulturlivet er det en fordel med reell konkurranse slik at brukerne kan avgjøre hvilke produkter som har livets rett.

Radio og fjernsyn

Et sentralt spørsmål i perioden 1985 89 er om det skal opprettes et landsdekkende TV 2. Fremskrittspartiet mener at en eventuell ny TV-kanal må ligge utenfor NRK, og at den må etableres og drives i privat regi uten offentlig støtte. En ny landsdekkende TV-kanal kan eventuelt baseres på at lokale TV-stasjoner slår seg sammen om å etablere en felles rikssender.

Finansieringen skal skje ved reklame eller betaling fra seerne, eventuelt ved en kombinasjon. Dette nye TV-2-system skal stå fritt når det gjelder å tilfredsstille seernes ønsker, hvilket vil si at det ikke må pålegges målkvoter, kjønnskvoter, norske produksjonskvoter e.l. Fremskrittspartiet ser det likevel som en offentlig oppgave å tildele frekvenser og sendetid, samt å kontrollere at de gitte tillatelser blir fulgt.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· NRK opprettholdes som statsinstitusjon, med nøytral styring for å sikre balanserte programtilbud. Denne nøytralitet sikres ved å gjøre alle sjefsstillinger innen NRK til korte åremålsstillinger som ikke kan fornyes før etter en mellomværende periode.

· Lisensfinansieringsordningen opprettholdes.

· Reklame- og annen finansiering forbeholdes de private radio- og fjernsynsstasjoner.

· At staten ikke legger hindringer i veien for å motta og videreformidle radio og fjernsynssendinger.

· At staten utøver en kontrollfunksjon, fordeler frekvens og sendetid, og overvåker at EDB-overføringer i eteren ikke blir avlyttet.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Påse at NRK driver en politisk nøytral virksomhet.

· Gi Kringkastingsrådet og NRK's styre større innflytelse over NRK's virksomhet, programpolitikk etc. slik at sendingene i større grad dekker de ønsker lytterne og seerne har.

· Tildele konsesjon for radio- og TV-stasjoner finansiert med reklame.

Pressen

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etterhvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at avisenes kritiske holdning til statsstyrelsen blir dempet med statlige subsidier til pressen.

Fremskrittspartiet vil:

· At aviser og tidsskrifter konkurrerer på like linje uten statsstøtte.

· At den enkelte avis og det enkelte tidsskrift selv avgjør sin finansieringsform, hva enten dette skal skje med tilskudd og gaver fra organisasjoner og enkeltmennesker, ved annonser eller ved løssalgs- og abonnementsinntekter.

Teater og opera

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å gi driftsstøtte til teatre og operaer. Disse bør i større grad gi et repertoar som vekker større publikumsinteresse slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne offentlige tilskudd til drift av teatre og operaer, men opprettholde noe investeringsstøtte .

· Basere driften på full frivillighet, konkurranse og selvfinansiering.

Kino og film

Offentlig engasjement for produksjon og fremvisning av film er ikke nødvendig.

Fremskrittspartiet vil:

· Privatisere kinodriften.

· Avvikle støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer.

· Støtte forbud mot grov voldelig film og video.

Biblioteker og museer

Fremskrittspartiet ser museer og biblioteker som et nyttig tilbud til vår egen befolkning og for turister. Virksomheten må likevel i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Fremskrittspartiet støtter bibliotekvirksomheten for blinde og svaksynte. For andre bibliotek er målet på lang sikt at denne virksomhet drives mest mulig selvfinansierende.

Fremskrittspartiets målsetting er:

· At offentlige biblioteker som egner seg for det søkes solgt til private interessenter.

· At museer søker flere inntektskilder som ved at skoler og andre betaler ved besøk.

· At alle statlige innkjøpsordninger oppheves.

I perioden 1985 89 vil Fremskrittspartiet:

· Forandre loven om folkebibliotekene, slik at disse gis anledning til å leie ut bøker og annet mot betaling.

· Legge opp til en koordinering av folkebibliotekenes og skolebibliotekenes tilbud.

· Gi tilskudd til bibliotekvirksomhet for svaksynte og blinde.

Kunst

Fremskrittspartiet mener at det ikke er noen offentlig oppgave å gi støtte til kunst. Kunstnere må som alle andre leve av sin egen produksjon, og produsere kunst som det er kjøpere til.

Fremskrittspartiet vil:

· Fjerne kunstnerlønn og garantiinntekter for kunstnere.

· Unngå at det offentliges innkjøp av kunst får karakter av støtteordning.

· Fjerne støtteordninger til kunstnere, slik at etterspørselen avgjør hva slags kunst som blir produsert.

Idrett

Fremskrittspartiet ser meget positivt på idrettsaktivitet. Idrett har en positiv oppdragende effekt på yngre generasjoner og har stor betydning for folkehelsen.

Fremskrittspartiet vil at overskuddet av fotballtippingen uavkortet skal gå til idrettsorganisasjonene .

Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene slik at de i så stor grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene. Dessuten er det viktig at idretten så langt det er mulig kan utnytte sponsorer ved mer utstrakt bruk av reklame. Idrettsanleggene bør i så stor grad som mulig eies og drives av idrettsorganisasjonene selv

Fremskrittspartiet vil:

· At det offentlige avstår fra innblanding i idrettens indre organisasjonsliv.

· At offentlige midler bør gå til anlegg, utstyr og bidrag til administrasjon, men slik at det fortsatt oppmuntres til frivillig innsats fra medlemmer, foreldre og idrettsutøvere .

NORGE OG VERDEN

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Derfor må det legges størst vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-landene.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.

U-hjelpen, som en statlig tvungen ordning, må opphøre.

Nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.v., vil bli støttet.

Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til de norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv.

Fremskrittspartiet avviser tanken om «Ny økonomisk "Verdensorden" (NØV) som er et forsøk på å innføre sosialistisk planøkonomi på verdensbasis. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

Utviklingslandene

Fremskrittspartiet mener at u-landene må gis muligheter for å leve av de varer de produserer. Derfor må de få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene og deretter nekte å importere produktene.

Fremskrittspartiet ser på fattigdom og sult i u-landene som en moralsk og personlig utfordring til enhver norsk borger, som har mulighet for å yde bidrag gjennom personer eller private organisasjoner til prosjekter han tror kan avhjelpe nøden. Fremskrittspartiet er overbevist om at ordningen med tvungne bidrag til stadig u-hjelp gjennom beskatningen, bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede, og at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.

Fremskrittspartiet ser den lave levestandard i u-landene først og fremst som et resultat av landets interne organisasjonsforhold og politiske systemer. Det sier seg at produksjonsevnen og innsatsviljen i et folk forsvinner når folket undertrykkes av hensynsløse diktatorer som styrer sine land med militæravdelinger og våpen i stedet for frivillighet og demokrati. Enkelte stater har kommet seg ut av uføret ved å innføre markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. Målet må være å stimulere en effektiv jordbruksproduksjon slik at sult hindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse land.

Fremskrittspartiet vil:

· Avvikle den statlige tvungne u-hjelpen, og nedlegge Bistandsdepartementet

· Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved f.eks. naturkatastrofer Denne hjelpen bør organiseres av Utenriksdepartementet.

· At Norge ikke skal yte bistand til diktaturregimer.

· Oppmuntre til frivillig bistand via humanitære organisasjoner.

FN

FN har stor betydning for den mellomfolkelige forståelse, men gir også grunn til bekymring. Norge bør aktivt bidra til en nedbygging av byråkratiske underorganisasjoner og motarbeide at disse gjøres til utenrikspolitiske resolusjonskverner.

Ingen land bør utelukkes fra FN med mindre de ikke betaler sin kontingent. Dette gjelder såvel Cuba, Libya, Sør-Afrika, Kambodsja og andre.

Fremskrittspartiet vil:

· Følge FN's virksomhet kritisk og gå ut av underutvalg som misbrukes politisk.

· At Norge melder seg ut av UNESCO (FN's organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur) og UNCTAD (FN's organisasjon for handel og utvikling).

· Ta opp forslag om at medlemsland som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i FN, bør få begrensninger i sin stemmerett og talerett.

· Gå inn for at ingen land utelukkes fra FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold.

· At stemmeretten i FN's Generalforsamling knyttes til kontingentens størrelse i budsjettsaker.

Innvandring

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at ideelt sett burde det være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet, som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innflyttere.

Da innvandrere til Norge automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, kan en slik ordning ikke gjøres gjeldende i praksis.

Fremskrittspartiet er således imot fri innvandring, og vil begrense denne til å gi adgang til landet for kortvarige arbeidskontrakter, når det er godtgjort at det ikke er nødvendig kvalifisert personell på den norske arbeidsmarked. Slike kortvarige arbeidskontrakter begrenses til 6-måneders varighet og medfører ingen automatisk rett til å ta med familiemedlemmer. Ordningen baseres på den som Sveits, et av verdens mest utviklede og eldste demokratier, har utviklet. Flyktninger har ikke noe hjemland å vende tilbake til, og disse må Norge, i pakt med gammel tradisjon i demokratiske land, ta sin andel av. De bør gis adgang til landet under forutsetning av at de vender tilbake til hjemlandet når dette er politisk mulig.

Bare de som blir norske statsborgere har rett til å bli boende i Norge. Statsborgerskap skal være en forutsetning for stemmerett og valgbarhet ved norske valg.

Fremskrittspartiet vil:

· Innvandringsstoppen håndheves effektivt og rettferdig.

· Innføre en lignende ordning som i Sveits, slik at gjestearbeidere kan få oppholds- og arbeidstillatelse på kortsiktige kontrakter i Norge dersom det oppstår mangel på spesielle kategorier arbeidskraft.

· Gi Innvandrere og deres barn opplæring i norsk. Undervisning i innvandrernes morsmål anses som en privat sak.

· Knytte stemmeretten konsekvent til statsborgerskap.

· Særordninger for nordiske statsborgere beholdes som i dag.

· Politiske flyktninger gis adgang til landet under forutsetning av at de returnerer til sitt hjemland når dette er politisk mulig. Dersom de i mellomtiden har fått norsk statsborgerskap, kan de bli boende.

Spesielle utenrikspolitiske saker

Fremskrittspartiet inntar følgende holdning til en del utenrikspolitiske spørsmål:

· Norsk oljeeksport og skipsfart skal ikke brukes i utenrikspolitisk øyemed.

· Alle land som bryter menneskerettighetene må behandles likt i Norge. Dersom Norge har et normalisert forhold til enkelte diktaturstater, skal også andre behandles på samme måte.

· Enkelte lands utenriksrepresentasjon i Norge bør av sikkerhetsmessige grunner reduseres mer i samsvar med den norske representasjon i vedkommende land. Dette gjelder ikke våre allierte.

· Staten Israel må sikres sine grenser. Norge må reagere skarpt på krenkelser av grensene, og ikke svikte Israels rett til å overleve.

· Norge må vise sitt ansvar på Svalbard bevisst ved å administrere øygruppen etter Svalbardtraktaten. En likhet for alle nasjoner er selvfølgelig og må håndheves av alle kommende regjeringer. Norsk lov gjelder på øygruppen.

· Norge må sikre sine interesser i Nord-områdene, og forsere forhandlingene med Sovjet om å etablere klare grenser i havområdene.

· Sysselmannen på Svalbard må gis skikkelige arbeidsforhold.

· Norge må opprettholde suvereniteten over Bjørnøya og Jan Mayen, samt Bouvetøya, Peter den førstes øy og Norges sektor i Antarktis.