Handlingsprogram for stortingsvalget 1977

Handlingsprogram for stortingsvalget 1977

FREMSKRITTSPARTIET

GENERELLE BEMERKNINGER

Partiets navn er Fremskrittspartiet (Forkortet FP)

FP's hovedformål er: Sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. FP startet som et protestparti. Protest er fortsatt nødvendig fordi vi ser i Norge en stat vokse frem, kjennetegnet av omseggripende sosialisering og målbevisst innføring av statskapitalisme.

Denne stat gir oss en stadig strøm av offentlige inngrep, påbud og restriksjoner, håndhevet av et stadig voksende byråkrati. For denne utvikling har de gamle borgerlige partier vært like ansvarlige som de sosialistiske.

Tiltagende offentlige inngrep og voksende byråkrati er to sider av samme sak. Det ene kan ikke eksistere uten det annet. Flere inngrep krever flere funksjonærer. Flere funksjonærer betyr krav om flere inngrep. Den eneste effektive måte å angripe en slik funksjonær- og offentlige inngrepsstat er å begrense dens inntekter. Dette kan bare gjøres ved en sterk nedsettelse av skatter og avgifter, som i dag har nådd en slik høyde at det faktisk nærmer seg en ren inntektsplyndring.

FP vender seg til dem som er enige i at det må gjøres noe med dette.

Først: Gi Staten mindre inntekter, det vil si mindre skatter og avgifter.

Dernest: Gi det offentlige færre arbeidsoppgaver. Forenkle virkefeltet, innskrenke forbudene, påbudene, restriksjonene og kontrollen. Redusere statsdrift og legge forholdene til rette for privat virksomhet.

FP ønsker en stat hvis makt er begrenset i et samfunn av frie, selvstendige borgere. En slik stat er ikke mulig uten at borgerne har noe å si, uten at den enkelte borger har en viss rådighet over egen inntekt og eiendom. Staten og det offentlige må ikke konfiskere, d.v.s. legge beslag på nær sagt alt hva dens innbyggere tjener. I så fall kan ingen stå på egne ben.

Derfor sier FP: Hver enkelt borger må få beholde en vesentlig del av det de selv skaper, for seg selv og sine.

Dette vil anspore til økt innsats til beste for land og folk.

HENSIKTEN MED HANDLINGSPROGRAMMET

Handlingsprogrammet skal først og fremst ta sikte på Stortingsvalget i 1977. Det er i første omgang beregnet på våre egne tillitsmenn og er derfor ganske fyldig.

Med utgangspunkt i prinsipp- og handlingsprogram vil det bli utarbeidet et kortere valgprogram med presise, klart formulerte poster, egnet til presentasjon for velgerne. Handlingsprogrammet er intet alt- eller intetforslag. Dermed menes at FP vil arbeide for det oppnåelige.

Programkomiteen har i handlingsprogrammet ikke angitt fastlåste tidsrammer for gjennomføringen av de enkelte saker da disse vil variere fra sak til sak.

Det blir i programmet heller ikke anvendt særlig mange tall fordi tallene i våre dager oftest er foreldet allerede før de blir trykket.

FP's prinsipp-program kan ikke bli gjennomført over natten. FP går inn for en skrittvis omforming av samfunnet i den retning prinsipp-programmet angir.

Fra tid til annen vil det bli nødvendig å endre handlingsprogrammet idet visse saker vil bli uaktuelle, eller blir løst, mens nye saker dukker opp etter hvert som tiden går.

FP erkjenner det faktum at de fleste yrkesaktive nordmenn er lønnsmottakere eller selvstendig næringsdrivende i små bedrifter. Som en konsekvens av dette vil FP fjerne inntektsskatten. Skal folk i dag i det hele tatt få en selvstendig økonomi, må de i det minste få beholde og disponere betalingen for eget arbeid. Hvis ikke, blir det ingen økonomisk bevegelsesfrihet og heller ingen personlig frihet.

Handlingsprogrammet inneholder hva flertallet av FP's medlemmer mener. Det erkjennes at det ikke er mulig å lage et program der alle er enige i alle detaljer. Men hovedpunktene er det enighet om.

I det følgende gjengis først prinsipp-programmet i sin helhet.

Deretter følger handlingsprogrammet, som redaksjonelt er ordnet slik at hvert avsnitt innledes med ordlyden i det punkt i prinsipp-programmet som avsnittet behandler.

FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPP- PROGRAM

Pkt. 1:

FP bygger på Norges grunnlov og norsk kulturarv, utviklet gjennom århundrer ved gjensidig påvirkning mellom norsk tradisjon og de bærende hovedelementer i vestlig kulturarv med basis i et kristent livssyn.

Pkt. 2:

Fundamentalt i FP's samfunnssyn er troen på enkeltmennesket, dets selvstendige livsholdning og rett til å bestemme over sitt eget liv. Familien har vært, og er, den grunnleggende institusjon i samfunnslivet. FP vil ikke tillate noen diskriminering av de enslige i samfunnet.

Pkt. 3:

FP vil verne om de rettigheter Grunnloven sikrer den enkelte borger: Eiendomsrett, næringsfrihet, personlig frihet, trosfrihet, trykkefrihet, således også rett til frimodige ytringer om statsstyrelsen.

Pkt. 4:

FP ønsker en stat med balanse mellom offentlig og privat virksomhet og myndighet. FP's syn er derfor uforenlig med enhver form for totalitær statsmakt. FP tar klart avstand fra ideologier som sikter mot dette (f.eks. kommunisme, ny-nazisme og ny-fascisme).

Pkt. 5:

FP betrakter en sentralisering av befolkningen til få tettsteder og større byer som en fare for folkets fysiske og mentale helse. FP vil føre en økonomisk politikk som leder til et desentralisert samfunn.

Pkt. 6:

FP, som arbeider på folkestyrets grunn, vil, for at demokratiet skal få en mulighet til å fungere, tilstrebe en desentralisering også av politisk makt og avgjørelser.

Pkt. 7:

FP vil, slik Grunnloven påbyr, legge forholdene til rette for at et hvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved eget arbeid.

Pkt. 8:

FP vil søke å verne om arbeidsplasser og stimulere til opprettelse av nye. Det skal gis hjelp ved uforskyldt ledighet, og det skal utarbeides beredskapsplaner for krisesituasjoner med bedriftsstans.

Pkt. 9:

FP vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensynet til de grunnleggende ressurser luft, vann og jord, som ikke må ødelegges for kommende generasjoner.

Pkt. 10:

Innenfor grenser, satt i pkt. 9, vil FP stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved:

a. Skatt på arbeidsinntekt avskaffes for at alle borgere selv kan disponere sin lønn og bli i stand til å stå på egne ben. Progressiv beskatning av overtids- og ekstraarbeid bortfaller med dette.

b. En bedriftsvennlig avgiftspolitikk. Det nåværende system med arbeidsgiveravgift og investeringsavgift har virket uheldig og må omlegges.

c. Stimulering til sparing for å unngå sløseri og unødig bruk av ressurser og for å muliggjøre nye investeringer.

d. De inntekter som det offentlige trenger til å dekke de nødvendige utgifter, skaffes gjennom avgifter på forbruk. Et system med indirekte beskatning har ikke de negative sider og konsekvenser som et system med direkte beskatning.

Pkt. 11:

FP erkjenner at visse fellesoppgaver må løses av samfunnsorganer som stat, fylker og kommuner. Det er påkrevet å definere og avgrense disse oppgaver for at offentlig virksomhet kan bli begrenset til disse.

Blant slike oppgaver nevnes:

a. FP ønsker et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norges basepolitikk må være realistisk. Mannskaper må lære å tro på seg selv og sine våpen. Derfor må øvelser være realistiske og disiplinen streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

b. Utenrikspolitikk i samsvar med norske interesser. Forholdet til u-land skal baseres på en realistisk holdning og bygge på prinsippet hjelp til selvhjelp. Statlig u-hjelp opphører. U-hjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner vil bli støttet, således Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Misjon.

c. Rettsvern innenlands for alle borgere for at disse kan ha liv, hus og hjem i fred.

d. Opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg gjennom:

- Forskole

- Almenutdannelse

- Yrkesutdannelse

- Fysisk fostring og idrett.

Private skoler stimuleres for å gi et korrektiv og alternativ til de offentlige. Skoler og læreverk skal venne barn og ungdom til ansvarsfølelse og sunn konkurranse. Målet er opplæring til frie og selvstendige mennesker.

e. En ansvarlig sosialpolitikk hvis hovedprinsipp er hjelp til selvhjelp. Syke og gamle mennesker skal få skikkelig behandling og underhold under hensyntagen til humanitet og menneskeverd. Sosiale ytelser fra samfunnets side skal være like for alle, således pensjoner, uføretrygd og sykehusservice. Pensjonsytelser bør være så store at behov for særytelser bortfaller.

Personer som er avhengig av pensjoner og trygd for livets opphold, fritas for skatt og trygdeavgifter.

f. Samferdsel og kommunikasjoner, med plass for privat virksomhet. Driften skal baseres på høyest mulig grad av selvfinansiering.

g. Forholdene skal legges til rette for effektiv kapitalsirkulasjon via finansieringsinstitusjoner som kan sikre distriktene og næringslivet nødvendig kapital.

h. Handelsavtaler med utlandet. Stabilisering av pengeverdien.

i. Overvåking av miljø og naturressurser.

j. Nødvendige midler til prioritert offentlig aktivitet. For å hindre utviklingen av en overmektig stat settes et tak for overføringene fra den enkelte til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

Pkt. 12:

FP vil aktivt og ansvarsbevisst kanalisere folkets protest mot offentlige inngrep og mot urimelige skatte- og avgiftsøkninger på bekostning av privat initiativ og virksomhet.

Pkt. 13:

FP vil motvirke umyndiggjørelsen av enkeltmennesket ved å redusere påbud og restriksjoner til strengt nødvendige reguleringer. FP vil motarbeide åpenlyse og skjulte forsøk på sosialisering, unødig kapitalopphopning på Statens hender og innføring av statskapitalisme og statsdrift.

Pkt. 14:

Av hensyn til folkets trivsel vil FP arbeide for en forenkling av lovverk, skatte- og avgiftssystemer, avgifts- og subsidieordninger.

Pkt. 15:

FP ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Antall offentlige stillinger søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige virksomhet, og ved forenkling av lovverk og trygdesystemer. Folkevalgte organer skal ikke ha en uforholdsmessig stor representasjon av offentlige funksjonærer.

Pkt. 16:

FP går inn for reelle priser og mot subsidieordninger, som fører til kunstig utjevning. Landets selvforsyningsgrad av mat bør økes.

Pkt. 17 :

Offentlige bedrifter skal, i den utstrekning de er nødvendige, drives lønnsomt. Et unntak gjøres for visse kommunikasjonsmidler (f.eks. NSB) som er nødvendige av distriktsmessige og strategiske hensyn.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PUNKT 1

Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov og norsk kultur utviklet gjennom århundrer ved gjensidig påvirkning mellom norsk tradisjon og de bærende hovedelementer i vestlig kulturarv med basis i et kristent livssyn.

FP's holdning til samfunn, skole, kulturliv og sentrale samfunnsinstitusjoner har som utgangspunkt det verdifulle i norsk historisk arv, norsk livsstil, språk og tradisjoner.

I særlig grad bygger FP på Grunnloven og Grunnlovens prinsipp om tredeling av statsmakten.

Det Kongelige Hus

FP vil opprettholde Grunnlovens statsform med kongedømme. Staten skal bevilge kongehusets medlemmer tilstrekkelige midler slik at de kan utføre sine omfattende og meget viktige plikter på standsmessig vis.

Bevilgninger til kongehuset reguleres i takt med prisutvikling og endringer i kongehusets plikter og størrelse.

Regjeringen

Regjeringen skal ha den stilling i forhold til Storting og Høyesterett som Grunnlovens bestemmelser om maktfordeling foreskriver, og som det parlamentariske system medfører.

Statsråden skal være den eneste politiske ansvarlige for det departement han leder. FP vil avskaffe ordningen med statssekretærer og andre politiske sekretærer i departementene.

Regjeringen skal ikke nedsette flere råd / utvalg enn absolutt nødvendig. Hvis statsråden ønsker utredning av en sak, har han full anledning til å benytte departementets embedsmenn, som forutsettes å være politisk nøytrale.

FP vil spesielt motvirke tendensen til å nedsette råd/utvalg som ikke makter å avgi innstilling før flere år er gått. For at arbeidet i viktige råd/utvalg kan bli utført så raskt som mulig, bør medlemmene, om nødvendig og mulig, bli fritatt for sine vanlige gjøremål. Det bør angis tidsfrister for utredningsutvalgenes arbeid.

FP er imot den tiltagende tendens til å nedsette såkalte departementale arbeidsgrupper, som under skinn av politisk nøytralitet utreder et sakskompleks. I virkeligheten har disse arbeidsgrupper som oppgave å komme frem til en konklusjon som er i overensstemmelse med statsrådens politiske synspunkter.

Stortinget

Stortingets hovedoppgave er lovgivning, bevilgninger og kontroll med forvaltningen. Stortinget skal trekke opp hovedretningslinjer for landets innen- og utenrikspolitikk, men ikke befatte seg med detaljsaker.

Stortingets administrasjon og kontor bør organiseres etter moderne prinsipper og ha samme høye standard som en moderne industribedrift .

Representantene må få arbeidsforhold som gjør det mulig for Stortinget virkelig å opptre som et selvstendig og uavhengig organ.

Spesielt må opposisjonen få nødvendig hjelp til å skaffe det materiale som trenges til belysning av en sak.

Stortingsrepresentanter skal ikke inneha andrelønnede, offentlige verv, og de skal spesielt ikke oppnevnes som medlemmer av styrer i offentlige institusjoner og bedrifter som Stortinget selv skal kontrollere.

Stortingskomitéers reisevirksomhet og deltagelse i internasjonale organisasjoners møter bør reduseres. F.eks. bør stortingsrepresentantene ikke i mange uker representere Norges regjering i FN.

Stortingsrepresentantene skal i størst mulig utstrekning være i arbeid på Stortinget mens dette er samlet.

For å sikre at Stortinget får alle nødvendige opplysninger og synspunkter i større saker, vil FP innføre et system med både offentlige og konfidensielle avhøringer av embedsmenn, representanter for organisasjoner og av enkeltpersoner.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen, som i dag i første rekke skal påse at departementene og direktoratene holder seg til lover og vedtak fattet av Stortinget, bør, foruten å være Stortinget behjelpelig med kontroll av forvaltningen, også være et rådgivende organ for Stortinget.

Riksrevisjonen bør bl.a. få som særlig oppgave å fremme rasjonaliseringsforslag til statsadministrasjonen og Stortinget.

Riksrevisjonen skal kunne benytte private rasjonaliseringsfirmaer som med en nøytral innstilling til problemene kan foreta undersøkelser av statsinstitusjonenes virksomhet.

Domstolene og rettsvesenet

Fra gammelt av blir domstolene kalt den tredje statsmakt. Denne makt er i de senere år blitt sterkt redusert ved stadig nye fullmaktslover og bestemmelser som lar viktige spørsmål bli avgjort av forvaltningsorganer (departementene).

Domstolenes rolle som selvstendig og uavhengig statsmakt må derfor styrkes.

FP vil redusere antall fullmaktslover og konsekvent gå inn for at domstolene skal ha det avgjørende ord ved fortolkningen av gjeldende lover.

FP mener at rettssikkerheten blir best ivaretatt ved at de ordinære domstoler, med Høyesterett som øverste instans, prøver alle slags rettsspørsmål.

Tempoet i rettergangen er avgjørende både for rettssikkerheten og for motarbeidelse av kriminalitet. FP vil derfor styrke domstolene og effektivisere rettergangsreglene, tinglysningsvesenet og reglene om tvangsfullbyrdelse. Forsvarerens stilling må ikke svekkes. Høyesteretts prøvelsesrett må opprettholdes.

Høyesterett skal verne om Grunnlovens prinsipper, bl.a. også overvåke at disse ikke brytes av et flertall i Stortinget.

Høyesteretts rolle som selvstendig og uavhengig statsmakt styrkes ved at nyutnevnelser skal godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall.

Kirke, kirkesamfunn og religionsfrihet

FP vil støtte kirkesamfunnenes arbeid, såvel statskirkens som de frie kirkesamfunns. Kirkesamfunnene skal rå for egen arbeidsform, organisasjon og forkynnelse.

FP's folkevalgte representanter stilles fritt i spørsmålet om kirkens tilknytning til Staten. Kristendomsundervisning skal inngå som fag i grunnskolen, men foreldre skal ha adgang til å la sine barn bli fritatt for slik undervisning.

FP betrakter religionsfrihet som en grunnleggende menneskerett.

Kulturformål

Forholdene skal legges til rette for et fritt åndsliv.

All erfaring viser at et fritt åndsliv trives best når arbeidet drives av frittstående og uavhengige foreninger, forbund og organisasjoner.

For å sikre uavhengighet av Staten og det offentlige bør virksomheten være mest mulig selvfinansierende. Hvis dette skal være mulig, må imidlertid enkeltmennesker kunne disponere sin egen inntekt. Dette vil bli mulig med FP's skatte- og avgiftspolitikk. Det er god grunn til å stille seg skeptisk til kulturaktivitet som helt og holdent holdes gående ved hjelp av offentlige midler. Dette stimulerer ikke til den aktive egeninnsats som er grunnlaget for et levende og fruktbart åndsliv. Da det således ikke kan, eller bør, være noen primær oppgave for Staten å virke som kulturorgan, bør kulturpolitikken omlegges slik at Statens aktivitet blir redusert.

En rekke kulturaktiviteter må dog anses som så viktige at Staten og offentlige organer bør støtte dem. Dette gjelder således aktivitet i skole og i kirke. Dette gjelder også aktivitet i frivillige idretts- og ungdomsorganisasjoner, som tar sikte på psykisk og fysisk fostring.

FP vil støtte samiske skoler og arbeide for å bevare samisk språk og kultur.

FP støtter frivillige organisasjoner hvor ungdom og foreldre samarbeider om positiv fritidsaktivitet.

FP anser det som en statsoppgave å støtte gallerier og muséer, som har som oppgave å bevare nasjonale kulturverdier for etterslekten.

FP ser positivt på teater-, musikk- og litteraturformål, men vil dog ikke være med på en støtte som virker urimelig for de skatteytere som bor slik til at slike kulturgoder ikke kan nå dem.

FP vil støtte bibliotekvirksomhet som dekker behovet i lokalsamfunnet i by og på land. Særlig støtte skal gis til bibliotekvirksomhet for blinde og handicappede, samt til ambulerende biblioteker i grisgrendte strøk.

FP vil støtte produksjon av filmer til undervisningsformål, men ikke gi økonomisk støtte til produksjon av vanlige spillefilmer.

FP går imot opprettelse av statsforlag og opprettelse av statlig impressariovirksomhet.

Æreslønn for fremragende kunstnerrepresentanter godtas. Forøvrig skal kunstnere, som andre borgere, leve av egen virksomhet. FP går imot den nåværende innkjøpsordning for litteratur, en ordning der kvalitetskravet er neglisjert.

Ordningen med kulturkonsulenter i fylker og kommuner avvikles. Kulturlivet bør ikke dirigeres av personer som inngår som et ledd i det offentlige byråkrati.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 2

Fundamentalt i FP's samfunnssyn er troen på enkeltmennesket, dets selvstendige livsholdning og rett til å bestemme over sitt eget liv. Familien har vært, og er, den grunnleggende institusjon i samfunnslivet. FP vil ikke tillate noen diskriminering av de enslige i samfunnet.

Selvstendige mennesker, ansvarlige for sine handlinger, kan bare utvikles innenfor familier hvor medlemmene er vant til å treffe selvstendige beslutninger. Dette er bare mulig om hver familie har en selvstendig økonomi, basert på eget arbeid og innsats. Uten selvstendig økonomi, ingen frihet og selvstendighet.

FP anser husmorens arbeid som særdeles betydningsfullt for samfunnet, såvel som for familien. Husmoryrkets stilling må derfor oppvurderes.

FP vil søke å motvirke en utvikling i samfunnet som fører til at familiens økonomi i det vesentlige blir basert på støtte fra det offentlige. Tendensen til offentlig formynderi, styring og kontroll lar seg dog ikke bekjempe uten å bekjempe den kravmentalitet som de gamle partier, innbefattet de såkalte borgerlige, har invitert til.

Den økonomiske politikk må ta utgangspunkt i den foran nevnte generelle holdning til enkeltmennesket, til familien og de enslige. Dette innebærer at tendensen til sentralisering, store enheter, fjernstyring og maktkonsentrasjoner må motarbeides.

All økonomisk virksomhet må ikke gå over til å bli et rent offentlig anliggende. I så fall vil dette bety full sosialisering, som er ensbetydende med fullt offentlig formynderi. Av erfaring vet vi at sosialistiske stater er ineffektive samfunn, og hva verre er, ufrie samfunn. I disse stater er produksjon og fordeling av det produserte blitt overtatt av det offentlige. FP går imot dette og mener at produksjon og fordeling må overlates til privat initiativ og virksomhet. Staten skal derimot kontrollere at ingen får monopolstilling og misbruker sin makt på bekostning av den enkelte. Bare derved vil tilstrekkelig variasjon i det økonomiske liv bli sikret.

Sosiale tiltak for familien

Slike tiltak kan være berettigede og prisverdige, men behovet for en rekke støtteordninger vil falle bort hvis folk får disposisjonsretten over egen inntekt. Det må være en alminnelig rettesnor at folk med gjennomsnittsinntekter og høyere skal klare seg selv.

Mange tilskuddsordninger kan bli nedbygget i takt med innføringen av et lavere skatte- og avgiftstrykk. Dette skal dog ikke skje på en slik måte at de med lave inntekter blir skadelidende.

Prinsipielt bør også de med vanlige, og høyere enn vanlige, inntekter betale sin egen bolig selv. Det kan være rimelig med offentlig støtte til boliger for trygdede og eldre som ikke har hatt mulighet for å skaffe seg bolig ved egen hjelp. Slike boliger skal innpasses i boligbyggingsprogrammene på en slik måte at de uføre, og spesielt de eldre, ikke blir isolert fra de yngre generasjoner.

Opprettelse og drift av barnehager er en typisk oppgave for lokalmiljøet. Statens direktiver innskrenkes til et minimum. Helt selvstendige private barnehager foretrekkes. Offentlige og private barnehager gis samme vilkår. Barnehager bør få en viss hjelp til opprettelsen, mens driften bør være mest mulig selvfinansierende.

Foreldrene og distriktets helsemyndigheter skal ha anledning til å kontrollere at barna får nødvendig tilsyn og stell i barnehager og barneparker.

FP ser helst at barn forblir hjemme under omsorg av foreldrene inntil skolemoden alder. Ansvaret for barna bør fortsatt være hos foreldrene og ikke overføres til det offentlige.

Hjemmesykepleie og hjemmehjelp for eldre vil bli støttet, bl.a. fordi dette reduserer behovet for innleggelse i pleiehjem og sykehus, og fordi pleie i eget hjem ofte er best for pasienten.

Alderdom og forsørgertap

De svakest stilte i familien er i dag de eldre. FP vil i sin familiepolitikk først og fremst prioritere disse.

FP vil gå inn for lik pensjon til alle fra det offentlige, uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. Den nuværende forskjellsbehandling kan ikke godtas. Den enkelte vil med FP's skatte- og avgiftspolitikk selv kunne ordne med tilleggspensjoner.

FP ser således på spørsmålet om offentlig pensjonering på samme måte som den offentlige innsats når det gjelder skole og undervisning, sykehus, sosialsektoren, Forsvaret, o.s.v., hvor alle har samme plikter og rettigheter uansett inntekt. De nåværende pensjonsordninger i stat og kommuner bør på lang sikt innarbeides i det generelle folketrygdsystem. Offentlige funksjonærer, tjenestemenn og em bedsmenn skal ikke ha særfordeler.

Alders- og uførepensjon må være av en slik størrelse at det går an å leve av den.

Pensjonspremier til folketrygden skal for alle utgjøre en og samme prosent av inntekten. Både uføretrygdede og alderspensjonister skal ha anledning til å arbeide, om de kan og ønsker det. Med FP's skatteforslag vil de bli stimulert til dette.

Uførepensjon skal være siste utvei og må ikke brukes som en slags arbeidsledighetstrygd. FP gir sin støtte til tilskuddsordninger til arbeidsgiver som gir uføre anledning til å delta i arbeidslivet. Dette kan gjøres på flere måter, f.eks. ved skatte- og avgiftslettelser for arbeidsgiverne, eller ved et bestemt beløp til arbeidsgiveren for hver ansatt med handicap, eller ved tilskudd til spesielt utstyr for de handicappede eller ved et bestemt beløp i forhold til prosentvis reduksjon av arbeidsevnen.

Avgift på arv og gaver

FP finner at arveavgiften i dag er uhyre komplisert og kostbar å administrere. Arveavgiften virker dessuten i dag urimelig. Dette skyldes at formue som et menneske etterlater seg, tidligere har vært gjenstand for inntekts- og formuesskatt. Inflasjonen har også gjort progresjonen i den nuværende beregning av arveavgiften meget urimelig. Særlig virker arveavgiften uheldig ved generasjonsskifte i familiebedrifter der den arvede formue består av fabrikk og maskiner, mens arveavgiften må betales med kontanter. Det må unngås at den som arver en bedrift med formuen nedlagt i produksjonsmidler, ikke får økonomisk evne til å drive bedriften videre.

Av de nevnte grunner, og fordi arveavgiften ikke skaffer særlig store beløp til statskassen, går FP inn for at arveavgiften oppheves i sin helhet.

Barnetrygd

FP går inn for å omlegge den nuværende ordning med barnetrygd til en ordning med skatteklassefradrag, i likhet med det man hadde tidligere. Administrasjonsutgiftene i forbindelse med slik omlegging må imidlertid utredes og nøye vurderes før omlegging kan finne sted. FP regner med at når all inntektsskatt er bortfalt, vil det være mulig for familier med barn å underholde disse selv. For familier med 3 eller flere barn vil det bli aktuelt med spesielle støttetiltak.

Enslige

Mange i vårt land har enten selv valgt å være, eller er blitt, enslige. De enslige har krav på en behandling som ikke virker diskriminerende. Særlig gjelder dette skatte-, avgifts- og subsidiepolitikken. Samme forhold gjør seg gjeldende i boligpolitikken. FP vil gå inn for å rette på disse forhold.

Likestilling

FP stiller menn og kvinner likt med hensyn til rett og plikt til å delta i landets forsvar. FP betrakter det som en selvfølge med lik lønn for likt arbeid.

Så lenge det nuværende system med inntektsskatt beholdes, skal ektefellenes sammenlagte inntekt ved skatteligningen deles i to like deler. Er en av ektefellene hjemmeværende uten inntektsgivende arbeid, vil denne få folketrygdpoeng for den inntektshalvdel vedkommende blir ilignet skatt for. FP går for øvrig inn for lik pensjon til alle fra det offentlige.

Ved skilsmisse må praksis endres slik at mannen i langt større grad enn hittil blir likestillet med kvinnen når det gjelder plikt til bidrag, tildeling av felles barn og felles hus.

Besøksrett må være den samme for både mor og far.

Abort

Spørsmålet om selvbestemt abort er et samvittighetsspørsmål, der FP stiller sine folkevalgte representanter fritt til å stemme etter egen overbevisning. FP tar avstand fra at abort gjøres til et partipolitisk spørsmål.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 3

FP vil verne om de rettigheter Grunnloven sikrer den enkelte borger. Eiendomsrett, næringsfrihet, personlig frihet, trosfrihet, trykkefrihet, rettssikkerhet og ytringsfrihet, således også rett til frimodige ytringer om statsstyrelsen.

Bare samfunn som respekterer privat eiendomsrett, har vist seg å gi plass for personlig frihet og uavhengighet.

Grunnlaget for et menneskeverdig liv og det egentlige kjennetegn på et virkelig fritt samfunn, er at den enkelte borger er sikret mot vilkårlighet og overgrep.

Samfunnsplanlegging og styring skal praktiseres på en slik måte at dette ikke krenker de rettigheter og friheter som Grunnloven har villet sikre.

FP godtar ikke et planøkonomisk system som har ført til et ekspertstyre, et stort statsbyråkrati, et stort fylkesbyråkrati og et stort kommunalt byråkrati. Konsentrasjonen av makt på denne måten reduserer enkeltindividenes innflytelse og blir derved en fare for det demokratiske system.

Forsøkene på samfunnsmessig planlegging og styring har slett ikke medført de ønskede resultater. Tvert om har for meget overordnet planlegging og styring vist seg å frata enkeltmenneskene skaperevne og tiltakslyst uten å gi konkrete, påviselige positive resultater.

FP vil gi landets innbyggere større adgang til å planlegge sitt eget liv ved å redusere omfanget av det offentlige planleggingsarbeid og den offentlige planleggingsmyndighet.

FP vil gå imot en ny planleggingslov som baseres på prinsippet om at alt det som ikke ved lov er tillatt, er forbudt.

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannens instruks bør formuleres slik at han får den nødvendige myndighet til å gi tilfredstillende beskyttelse for den lille mann mot urettferdig eller vilkårlig behandling fra offentlige myndigheters side.

FP vil arbeide for at lovverket forenkles og reduseres slik at det blir lettere for folk å ivareta sine egne interesser. I så fall vil det bli mindre behov for hjelp fra en sivilombudsmann.

Pressestøtte

Direkte statstilskudd til pressen er en fare for demokratiet fordi pressen blir avhengig av myndighetenes gunst. Dersom skatte- og avgiftsnivået blir senket, vil vanlige avislesere selv kunne betale de reelle priser.

Avertering av ledige offentlige stillinger og kunngjøring av nye lover og regler kan ikke betraktes som pressestøtte. FP godtar derfor utgifter til dette.

Partistøtte

Det kan diskuteres om det nåværende partisystem egentlig tjener demokratiets sak. Under enhver omstendighet er statsstøtte til politiske partier i dens nåværende form en farlig vei å slå inn på. I det lange løp vil dette bety støtte til såkalte statsbærende partier. FP går derfor imot slik støtte.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 4

FP ønsker en stat med balanse mellom offentlig og privat virksomhet og myndighet. FP's syn er derfor uforenlig med enhver form for totalitær statsmakt. FP tar klart avstand fra ideologier som tar sikte på dette (f.eks. kommunisme, ny-nazisme og fascisme).

Mange har i dag tapt troen på privat initiativ og virksomhet, og det er en reell fare for at offentlig virksomhet fullstendig kommer til å dominere på bekostning av den private.

FP ser det som en hovedoppgave å motvirke denne tendens og vil stimulere til privat arbeidsinnsats gjennom gunstige skatte- og avgiftssystemer og ved en reduksjon av hemmende reguleringer.

Staten og det offentlige skal ikke påta seg oppgaver som private utfører tilfredsstillende og samfunnsmessig fullt forsvarlig, f.eks. forsikringsvirksomhet, bankvirksomhet, oljeaktivitet, kulturvirksomhet, boligbygging og en rekke andre oppgaver.

Angående fullmaktslover

I de senere år er det blitt mer og mer vanlig at Stortinget vedtar såkalte fullmaktslover. Fullmaktslovene kjennetegnes av en meget vid formålsparagraf, og de gir departementet fullmakt til å gi de nærmere detaljerte forskrifter og til å fortolke disse forskrifter. Gjennom slike lover kan Norge utvikle seg til en byråkratstat fordi skjønnsmessige avgjørelser, fattet av byråkrater i et departement, ikke kan bli prøvd for domstolene. Ved utstrakt bruk av fullmaktslover blir rettssikkerheten uthulet. Politiske ansettelser i departementene vil forstyrre den helt sentrale maktfordeling mellom storting og regjering.

Mot denne bakgrunn vil FP endre konsesjonsloven, jordloven, prisloven, produktkontrolloven, etableringskontrolloven samt flere andre lover. Spesielt bør de lover hvor et departement i realiteten gir de avgjørende bestemmelser, endres slik at de nødvendige bestemmelser medtas i selve loven.

Hvis det i en lov er tvingende nødvendig å gi fortolkningsfullmakt til et departement, må domstolene ha adgang til å overprøve skjønnsmessige avgjørelser i forvaltningen.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 5

FP betrakter en sentralisering av befolkningen til få tettsteder og større byer som en fare for folkets fysiske og mentale helse. FP vil føre en økonomisk politikk som leder til et desentralisert samfunn.

Det moderne samfunn er kjennetegnet av bysamfunn med derav følgende sentralisering av økonomisk og politisk makt. Samtidig har de små lokalsamfunn i utkantene fått en skjev aldersfordeling. På grunn av et lite variert næringsliv har det vært vanskelig å skaffe ungdommen arbeid, noe som i sin tur har økt fraflyttingstendensene. Mange steder er det nesten bare helt uføre og gamle mennesker som er igjen.

Særlig uheldig for de små lokalsamfunn har det vært at de har mistet helt nødvendige tjenesteytelser fordi landhandel, meieri, slakteri, posthus og skoler er blitt nedlagt. Demokrati og desentralisering er to sider av samme sak. Det er uhyre vanskelig å praktisere virkelig demokrati i de store samfunn, der enkeltmenneskene kommer på lang avstand fra dem som styrer. Alene dette forhold tilsier en styrkelse av lokalsamfunnene. Dette kan bare gjøres ved å legge opp til en økonomisk politikk som gjør det mulig for folk å skaffe seg arbeid og sosiale goder også ute i distriktene.

Et meget viktig ledd i en slik politikk er, etter FP's syn, en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det mulig for små og mellomstore bedrifter å eksistere. Bare mange små bedrifter med variert produksjon kan sikre lokalsamfunnet de nødvendige arbeidsplasser.

Distriktspolitikk

Det er viktig å skaffe arbeid til yngre og eldre arbeidstakere i utkantstrøkene. Det er ikke tilstrekkelig med styrkelse av primærnæringene alene som idag ikke sysselsetter mer enn 10 % av alle yrkesaktive i landet. Annen virksomhet vil i høy grad bli nødvendig.

FP anser utbygging av kommunikasjonsnettet som en viktig oppgave i distriktspolitisk sammenheng. Årsaken til mange problemer i distriktene i dag er tungvint og kostbar transport av råvarer og ferdigprodukter til og fra bedrifter i utkantstrøkene. Utbygging av samferdselsnettet er en naturlig offentlig oppgave da samferdsel og kommunikasjoner i videste forstand er nødvendig både for det økonomiske liv i landet og for samhørigheten mellom landets innbyggere. I samferdselssektoren skal det gis plass for konkurrerende transportselskaper. Kollektiv transport bør prinsipielt betales av trafikkantene, men viktige samfunnsmessige hensyn kan tilsi offentlig subsidiering av driften.

Privatbilisme

FP vil advare mot hetsen mot privatbilismen. FP mener at kollektiv transport, der dette er mulig, er en fornuftig transportmetode, men på en lang rekke steder, spesielt i grisgrendte strøk, er det i første rekke privatbilen som vil være det mest tjenlige kommunikasjonmiddel. Utbyggingen av kollektivtransporttilbudet må således ikke skje ved å straffe privatbilister i form av høye avgifter og ved å legge unødvendige hindringer i veien for privatbilene. FP vil arbeide for et mer balansert syn på dette området.

Veinettet

FP vil styrke utbyggingen av veinettet. En for stor andel av de totalte utgifter skal ikke gå til administrasjon og byråkrati.

FP vil gå inn for driftsanalyse og rasjonalisering ved Vegdirektoratet og veiadministrasjonen i distriktene.

Veibyggingen bør fortrinnsvis utføres av private anleggsfirmaer.

Hvis veier ikke kan bli bygget p.g.a. manglende offentlige midler, bør også private gis adgang til å bygge etter bompengeprinsippet.

Vedlikehold av veier bør også fortrinnsvis utføres av private entreprenører på kontraktbasis. Konkurransen mellom entreprenørene vil sikre et rasjonelt drevet vedlikehold. Statens virksomhet kan i stor utstrekning bli redusert til administrasjon ved utlysing av anbud samt kontroll av de utførte arbeider. På steder der det ikke er mulig å sette ut arbeidene til private entreprenører, må dog Staten opprettholde en nødvendig maskinpark og stab til utførelse av vedlikeholdet.

De nevnte endringer bør gjennomføres over en overgangsperiode for å sikre at de som blir overflødige i veivesenet, kan bli overført til arbeid i private anleggs- og vedlikeholdsfirmaer.

Om Postverket og Televerket: Se side 54-55.

Statsbanene

Selv i en tid med utstrakt bruk av bil og fly danner jernbanen et fundament i transport av personer og gods. NSB må drive rasjonelt og økonomisk. Kun i spesielle tilfeller gis tilskudd av Staten. Dersom spesielle forhold tilsier statlig tilskudd, bør utgiftene føres opp på statsbudsjettet under de budsjettavsnitt der de naturlig hører hjemme. Hvis f.eks. ulønnsomme stasjoner og ruter opprettholdes av distriktsmessige hensyn, bør utgiftene føres opp som distriktsutbyggingsutgifter, og ikke som subsidier til NSB, for at folk kan få vite hvilke banestrekninger som lønner seg, og hvilke som ikke lønner seg.

Bortsett fra tapsbringende operasjoner som opprettholdes av politiske grunner, skal NSB anvende bedriftsøkonomiske kriterier.

Nord-Norge står ennå tilbake når det gjelder utbyggingen av kommunikasjoner og av næringslivet. Det må nøye vurderes om denne utbygging best kan skje ved en videre utbygging av jernbanen i Nord-Norge, eller ved en videre utbygging av veinettet.

Transportsubsidier

Konkurranse også i transportsektoren vil gi best service til rimeligst pris. For å oppnå dette vil FP gjennomføre vesentlige endringer i samferdselsloven og redusere omfanget av det lov- og løyveverk som er blitt etablert i transportsektoren. Som i andre sektorer, bør Staten begrense sin virksomhet til å trekke opp hovedretningslinjer og til å sørge for at transporten utføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

På statsbudsjettet er det ført opp subsidier til sjøverts transport, til bilruter, til flyruter og til ferjedrift. Dette er transportstøtte til innbyggerne i grisgrendte strøk, og FP vil i kommende stortingsperiode ikke foreslå vesentlige forandringer uten at konsekvensene av en reduksjon er nærmere utredet. Det er nok av andre subsidieordninger som bør avvikles før transportsubsidiene angripes. Prinsipielt mener dog FP at direkte tilskudd til transportselskapers drift vanligvis ikke bør gis. FP godtar tilskuddsordninger av midlertidig karakter når disse tar sikte på å opprettholde et transporttilbud inntil veier og/eller annen transportmulighet blir bedre utbygget. FP anser det nødvendig med offentlige investeringer i betydelig størrelsesorden i transportsektoren.

Offentlig støtte til drift av ferjer kan godtas fordi ferjene må anses som en del av veinettet. FP vil støtte spesielle flyruter der disse må anses som en erstatning for veier.

Befolkningen og de næringsdrivende i et distrikt må selv få anledning til å vurdere behovet for transporttjeneste. Hindringer fra myndighetenes side og løyeordninger bør avskaffes.

Bosetting

FP ønsker spredt bosetting bl.a. for å sikre gode bomiljøer og tilstrekkelige friarealer. Opprettholdelse av bosettingen i et område må imidlertid sees i relasjon til de omkostninger som derav følger.

Støtte til dårlig stilte distrikter bør prinsipielt skje ved tilskudd til grunnlagsinvesteringer. Skolen, postkontor og landhandel hører til selve livsnerven i bygdesamfunnet. Det samme gjelder fiskebruket i mange fiskevær langs kysten. For å hindre utradering av lokal- og bygdesamfunn skal slike service-institusjoner søkes opprettholdt.

I utkantbygdene og kyststrøkene er det i dag ikke mulig å skaffe arbeid til alle. FP går inn for at forholdene i utkantene legges til rette slik at det skapes nye arbeidsplasser, bl.a. i form av grendeindustri. Det offentlige må i nødvendig utstrekning hjelpe til med planlegging og kapitaltilførsel til levedyktige bedrifter som forutsettes å stå på egne ben når de først er kommet i gang.

FP vil stimulere til drift av kombinasjonsbruk i kyststrøkene i utkant-Norge.

FP vil arbeide for at grunnlaget for samisk næringsdrift blir bevart.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 6

FP, som arbeider på folkestyrets grunn, vil, for at demokratiet skal få mulighet til å fungere, tilstrebe en desentralisering også av politisk makt og avgjørelser.

Demokratiet har best sjanse til å fungere i små administrasjonsenheter i by og på land. Det vises til det som er sagt innledningsvis under pkt. 5 om forutsetningene for et virkelig nærdemokrati.

I et demokrati, basert på alminnelig stemmerett, må en rettferdig valgordning sikre alle stemmeberettigede samme innflytelse ved valg til storting og andre folkevalgte organer, som fylkesting og kommunestyrer.

For å muliggjøre et virkelig folkets styre, bør folkeavstemninger innarbeides i vårt styresett slik at folket oftere og mer aktivt kan ta del i viktige avgjørelser.

For å unngå et styre av profesjonelle politikere bør det innføres en tidsbegrensning for funksjon i folkevalgte verv, f.eks. som stortingsrepresentant, kommunestyre- og fylkestingsrepresantant. Mer enn to sammenhengende perioder bør vanligvis ingen sitte.

FP vil at de ansatte skal ha en reell innflytelse på velferdstiltak, arbeidsrutiner, sikringstiltak og beskyttelse mot arbeidsskader.

Bedriftenes forretningsmessige ledelse må imidlertid overlates til den ansvarlige ledelse og det ansvarlige styre.

FP går inn for at den enkelte arbeidstaker får større innflytelse på hverdagssituasjonen på sin arbeidsplass. Det er både i den enkeltes og samfunnets interesse at arbeidet blir meningsfylt.

Arbeidstakerne vil få økt følelse av medansvar dersom de kan føle seg som medeiere. Dette nåes best ved at arbeidere og funksjonærer får anledning til å erverve medarbeider-aksjer.

Derved vil den skadelige virkning av motsetningsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker falle bort. Overmektige organisasjoner vil heller ikke få anledning til å gripe inn i enkeltmenneskets hverdag.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 7

FP vil, slik Grunnloven påbyr, legge forholdene til rette for at hvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved eget arbeid.

Arbeid er en menneskerett. I Grunnloven er myndighetene blitt pålagt en forpliktelse til å stimulere borgerne til å arbeide slik at de kan forsørge seg selv og sin familie. Det er her ikke nevnt noe om aldersgrense. Både ungdom og eldre mennesker skal ha anledning til å bedre sin økonomi ved eget arbeid, så sant de kan. Grunnloven tar altså sikte på full sysselsetting av alle som ønsker å arbeide.

Pensjonsalder og arbeidstid

Samfunnet er avhengig av den innsats landets yrkesaktive befolkning yter dersom viktige oppgaver skal bli løst.

Av en rekke utredninger fremgår at mangel på faglig kvalifisert arbeidskraft setter en grense for den oppnåelige økonomiske fremgang i årene fremover.

Ytterligere nedsettelse av arbeidstiden må ikke gjennomføres der mangelen på kvalifisert arbeidskraft gjør seg sterkt gjeldende.

Det er nødvendig med pensjonsordninger og aldersgrenser som gjør det mulig å trekke flest mulig eldre inn i arbeidslivet (se nærmere om FP's syn på dette under avsnittet "De eldre i samfunnet", side 41).

Arbeidsformidling

Arbeidsformidling og formidling av vikartjeneste bør i størst mulig utstrekning overlates til private arbeidsformidlingsfirmaer. Dette er nettopp områder som egner seg for effektiv og rasjonell privat virksomhet, og som vil redusere behovet for offentlig formidling av arbeid og vikartjeneste til et minimum.

Omsorg for funksjonshemmede

De funksjonshemmede har i lang tid blitt utilfredsstillende behandlet.

Staten skal medvirke til å føre funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Bedrifter og arbeidsplasser må innrettes på en slik måte at også personer med funksjonshindringer kan bli i stand til å arbeide. Offentlige og private bedrifter må samarbeide med Arbeidsdirektoratet og Arbeidstilsynet om dette.

Vellykket attføring vil gi de funksjonshemmede høve til å yte en innsats, økt trivsel og i tillegg til dette gi økt produksjon.

Arbeidet i attføringssektoren kan bare lykkes om det private næringsliv blir trukket med i arbeidet. Selv om private bedrifter er villige til å skape flere arbeidsplasser for handicappede og eldre, vil det likevel være behov for vernet industri og vernede arbeidsplasser som kan gi varig sysselsetting. Private bedrifter som tar inn personer med handicap som hindrer full arbeidsinnsats, bør få et rimelig tilskudd til slike arbeidstakere.

Det er visse sykdomsgrupper som i særlig grad medfører handicap i yrkeslivet, især de nervøse sykdommer, sykdommer i nervesystemet, sykdommer i muskel- og skjelettsystemet samt sykdommer i hjerte og blodårer. Det må derfor gis gode muligheter for forskning og behandling nettopp i disse sykdomsgrupper.

Organisasjonsforhold

Det bør være full frihet for arbeidsgivere og arbeidstakere til selv å bestemme om de vil stå tilsluttet en yrkesorganisasjon. De må også ha full rett til å la være.

Skillet mellom arbeidere og funksjonærer søkes opphevet når det gjelder arbeidstid, ansettelsesvilkår og sosiale forhold. Staten må i sin egen virksomhet gå foran i dette arbeid. Norges Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge er viktige organisasjoner med stor innflytelse på utviklingen i landet. Disse og andre store organisasjoner må ikke få så stor og sentralisert makt at folket selv mister innflytelsen fordi hovedorganisasjonene og regjeringen i realiteten avgjør de store samfunnsspørsmål "på kammerset".

Faglige organisasjoner, innbefattet LO, bør ikke være tilknyttet noe bestemt politisk parti. Streik og arbeidskonflikter bør unngås ved at partene i arbeidslivet i større grad forhandler på realistisk grunnlag slik at man unngår en diskusjon om deling av goder som i realiteten ikke eksisterer.

Regjering og storting må kun i ytterste nødsfall bruke tvungen lønnsnemnd i arbeidstvister. Fri forhandlingsrett bør beholdes.

Se for øvrig under avsnittet om "Stabilisering av pengeverdien", side 44.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 8

FP vil søke å verne arbeidsplassene og stimulere til opprettelse av nye. Det skal gis hjelp ved uforskyldt ledighet,og det skal utarbeides beredskapsplaner for krisesituasjoner med bedriftsstans.

Syselsetting kan bare skaffes gjennom lønnsomme bedrifter. En forutsetning for dette er at myndighetene legger forholdene til rette slik at det blir plass og alburom for bedriftens virksomhet.

FP aksepterer at myndighetene må trekke opp de rammer og begrensninger som er nødvendige av samfunnsmessige hensyn. Men disse rammer skal ikke være trangere enn nødvendig. Ellers hemmes virksomheten.

Myndighetene skal minst mulig blande seg bort i detaljreguleringer og detaljtiltak.

Det er i våre dager en voksende erkjennelse av at næringslivet trives best når loven om tilbud og etterspørsel får virke. Myndighetene må derfor ikke gripe inn i lønns- og prispolitikk på en slik måte at denne lov fravikes.

De såkalte kombinerte lønnsoppgjør med Staten som aktiv deltaker er ett av mange fordekte forsøk på å la Staten bestemme lønninger og priser og hvordan den enkelte skal disponere sin lønn.

Næringslivet må få større herredømme over sin egen verdiskapning. Staten skal ikke legge beslag på så stor del av overskuddet i bedriftene at disse blir nødt til å søke om støtte fra Staten i krisesituasjoner.

Ved uforutsette, korte likviditetsproblemer i bedriftene bør dog Staten kunne tre støttende til med kortsiktige lån eller garantier.

For landets arbeidsliv og økonomi er det av avgjørende betydning at arbeidsføre mennesker ikke settes til mer enn høyst nødvendig administrativt arbeid. Unødvendig offentlig administrasjon må bort.

Sykepengeordning

Sykelønnsordningen bør være lik for arbeidere og funksjonærer. Den bør være slik at den ikke stimulerer til skofting.

Erfaringene fra andre land viser at den nuværende sykelønnsordning sluker større og større milliardbeløp.

Det bør vurderes nøye om den nuværende ordning med sykepenger skal opprettholdes, eller om lønn under sykdom prinsipielt bør bli overlatt til og fastsatt ved forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Arbeidsdirektoratet

FP foreslår opprettelse av et eget Sysselsettings- og trygdedepartement (se side 39).

Arbeidsdirektoratet vil få sitt arbeidsområde innenfor dette departement, bl.a. som oppgave å arbeide for nye arbeidsplasser i distriktene og for handicappede og eldre.

Arbeidsledighet

Varig arbeidsledighet kan bare avhjelpes ved at ny virksomhet eller nye oppdrag settes i gang. Det offentlige kan medvirke til dette ved et bedriftsvennlig beskatnings- og avgiftssystem, ved utbygging av kommunikasjoner, grunnlagsinvesteringer og andre egnede tiltak.

Prinsipp: Hjelp til selvhjelp, ikke igangsettelse av offentlige underskuddsbedrifter.

Det er særlig viktig at allerede igangværende bedrifter kan bestå, først og fremst gjennom et bedriftsvennlig beskatnings- og avgiftssystem, ved kredittordninger og andre egnede tiltak. Strukturendringen i næringslivet betyr dog at det vil være umulig helt å hindre at enkelte bedrifter må nedlegges.

Bedriftene må få anledning til å legge opp en beredskap mot truende arbeidsledighet ved:

a. å legge opp fond til dette.

b. å planlegge tiltak som kan settes i verk nårledighet inntreffer, f.eks. opplæringstiltak og reparasjonsarbeider, utbedringer og fornyelse av bygninger, utstyr og interne kommunikasjoner.

Det offentlige (stat, kommune, fylker) må skape en arbeidsledighetsberedskap beregnet på langvarig ledighet, dels ved opplegging av fond, dels ved å planlegge arbeider som kan settes i gang raskt når dette blir nødvendig (veibygging, broer, nybygging av skoler, sykehjem, etc.). Arbeidet må helst utføres av eksisterende firmaer i distriktet. Det legges vekt på arbeider som allerede er påtenkt, men som ikke har latt seg realisere nettopp på grunn av mangel på arbeidskraft eller på grunn av manglende bevilgninger. Derved kan man unngå utbetalinger av store beløp til passiv understøttelse, men få varige verdier igjen.

Det offentlige kan tre støttende til, f.eks. ved anbringelse av ordrer, oppkjøp til beredskapslagre, etc., når det gjelder å støtte private bedrifter som har kommet i akutte vanskeligheter med ledighetsproblemer.

Dersom arbeid ikke kan skaffes, gis hjelp ved uforskyldt ledighet, fortrinnsvis til omskolering og til tilleggsutdanning, minst mulig i form av passiv understøttelse. I prinsippet bør det ytes en form for arbeid for den hjelp som mottas.

Ledighet blant unge og eldre må vies stor oppmerksomhet. For unge arbeidsledige er det viktig med opplæringstilbud da næringslivet i dag er avhengig av fagutlært personell. På bakgrunn av den truende arbeidsledighet må den vedtatte innvandringsstopp overholdes, og eventuell fremtidig innvandring må nøye vurderes. Bruken av fremmedarbeidere søkes begrenset til kun å omfatte de fagkategorier hvor norsk arbeidskraft ikke er tilgjengelig.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 9

FP vil stimulere til økonomisk vekst innen grenser satt av hensynet til de grunnleggende ressurser som luft, vann og jord, som ikke må ødelegges for kommende generasjoner.

FP anser økonomisk vekst som en forutsetning for samfunnsmessig utvikling. Dette er ikke uforenlig med økologisk tankegang. Tvert om er videre økonomisk vekst avhengig av at man tar hensyn til grunnleggende ressurser som luft, jord, vann, hav og livet der, kull, olje, gass, metaller og mineraler.

Forurensning av vann, jord og luft er et alvorlig problem. Miljøvernhensyn må tas i betraktning ved all ny utbygging i landet. Forurensninger fra eldre industri må bekjempes. Valget vil her ofte stå mellom økt materiell levestandard eller renere omgivelser. FP vil støtte nødvendig miljøvernarbeid selv om dette kan føre til redusert vekst i den materielle levestandard.

Så langt mulig bør dog myndighetene unngå å fremme så rigorøse pålegg til gammel industri at uerstattelige arbeidsplasser går tapt. Først og fremst må avgifter på investeringer av miljøvernmessige hensyn fjernes, og det bør satses på ordninger som kan gjøre det ettertraktet for industrien å satse på rensning.

FP vil gå inn for økt forskningsinnsats for å:

a. Kartlegge ressursenes omfang og hvor langt de kan utnyttes.

b. Kartlegge de faktorer som virker skadelig på miljø og kosthold for å unngå at det oppstår fare for liv og helse.

c. Kartlegge forurensningenes grad og hvordan disse kan motvirkes.

d. Kartlegge grensen for atmosfærens og havets evne til å oppta forurensninger.

e. Kartlegge hvordan avfallsstoffer kan utnyttes, bl.a. ved resirkulering.

Forskningsresultater må gjøres tilgjengelige for almenheten, og myndighetene må stimulere produksjonsformer som er naturvennlige, og som ikke skader miljøet. Arbeidet med å skaffe nye, hensiktsmessige energikilder må intensiveres.

FP vil nedlegge Miljøverndepartementet og opprette et miljøverndirektorat, besatt med sakkyndig teknisk personell, som er i stand til å ta seg av spørsmål vedrørende forurensning av naturen. De oppgaver

Miljøverndepartementet i dag har med hensyn til utbyggingen av landet i henhold til bygningsloven, føres tilbake til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Begrepet rniljøvern har etter hvert fått et så vidt utvidet innhold at det går langt utover forurensningsproblematikken. Miljøverndepartementet har fortolket miljøvernbegrepet så omfattende at det har kunnet lage nye reguleringslover og forskrifter for nær sagt hva som helst og til direkte hinder for en hensiktsmessig utbygging av landet. Under påberopelse av naturvern og friluftshensyn har det skjedd en båndlegging av private eiendommer, men det er i Norge i dag ikke noe problem for den enkelte å skaffe seg adgang til friluftsopplevelser og til å ferdes i naturen. Det må bli slutt med å la venstreradikale pressgrupper misbruke ideen om miljøvern til egne formål.

Om energiproblemet

Vår velstand bygger på en høyt utviklet energikrevende teknologi på arbeidsplasser, i kommunikasjoner og i hjem og samfunn i det hele. Tilstrekkelig energi er hovedforutsetningen for moderne industriproduksjon og jordbruk. Skal produksjonen holdes oppe, eller øke, må tilstrekkelige energimengder skaffes. Staten må legge forholdene til rette for dette.

Fordeler og ulemper ved alternative energiformer må utredes.

Forskning må settes inn for å fremme energisparende tiltak for å hindre unødig bruk av energi. Erfaringene fra andre land kommer her til nytte, og FP går derfor inn for økt samarbeid med andre land i energispørsmål.

Subsidiering av energi fører til sløsing. Energiprisen må derfor være mest mulig reell for å hindre overforbruk. Hvis det fattes politiske vedtak om energi-subsidiering, skal utgiftene føres opp i statsbudsjettet under det området der de hører hjemme.

En økning i energiproduksjonen i Norge kan i den nære fremtid skje ved utbygging av vannkraft og/eller ved utnyttelse av gass- og oljekraft og/ eller ved kjernekraft.

Ved utbygging av vannkraft må det tas hensyn til uberørt natur, reinbeiteområder og friluftsliv.

Før spørsmålet om alternative energiformer er utredet, bør det tas en 10-års tenkepause for ytterligere utbygging av vassdrag i Norge. Folk bør få vite hvilke ekstraomkostninger miljøvernhensyn krever, slik at de kan bedømme de verdier som skal veies opp mot hverandre.

FP finner at avfallsproblemene forbundet med kjernekraft ikke er tilstrekkelig avklaret. Den endelige avgjørelse i kjernekraftspørsmålet må bli truffet ved folkeavstemning.

Ved utbyggingen av vassdrag skal kommuner som får ulemper ved utbyggingen, få kompensasjon.

Staten må av hensyn til beredskap mot eventuelle oljekriser sørge for tilstrekkelige lager av oljeprodukter på norsk jord.

Mer om oljevirksomheten; se side 48.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 10

Innenfor grenser satt i pkt. 9 vil FP stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved:

a. Skatt på arbeidsinntekt avskaffes for at alle borgere kan disponere sin lønn og bli i stand til å stå på egne ben. Progressiv beskatning av overtids- og ekstraarbeid bortfaller med dette.

b. En bedriftsvennlig avgiftspolitikk. Det nåværende system med arbeidsgiveravgift og investeringsavgift har virket uheldig og må omlegges.

c. Stimulering til sparing for å unngå sløseri og unødig bruk av ressurser og for å muliggjøre nye investeringer.

d. De inntekter som det offentlige vil trenge for å dekke de nødvendige utgifter, skaffes gjennom avgifter på forbruk. Et system med indirekte beskatning har ikke de negative sider og konsekvenser som et system med direkte beskatning.

KOMMENTAR TIL PKT. 10 a. - SKATT PÅ ARBEIDSINNTEKT OG FORMUE

Ethvert menneske ønsker en rimelig belønning for sin innsats og rett til å disponere egen eiendom og egen inntekt. Urimelig skatt på inntekt gir misfornøyde mennesker og virker sterkt hemmende på arbeidslyst og arbeidsinnsats .

Nok en grunn til å fjerne all inntektsskatt er at den er kostbar å administrere. Innkrevning av avgifter, skatter og tollavgifter er uproduktivt arbeid, og administrasjonen krever innsats av personell som kan bli frigjort for annet arbeid.

Administrasjonen må altså være så rasjonell og liten som mulig. Særlig bør det fremmes skatteendringsforslag som medfører redusert arbeid for fylkesskattesjefer, riksskattestyret og skattedirektøren, ligningskontorene, folkeregistrene samt skattefogder. Nedbyggingen må nødvendigvis skje over en viss periode.

Skatter og avgiftssystemer må dertil gjøres enklere og mer forståelige for borgerne.

Skatte- og avgiftsnivå må aksepteres som rimelig og rettferdig av det store flertall i befolkningen. Det er urimelig at noen skal betale mer enn halvparten av sin arbeidsinntekt i skatt, og det må være et tak for det samlede skatte- og avgiftstrykk. Skatt på formue innebærer en dobbeltbeskatning idet den inntekt som har gjort formuesoppleggingen mulig, i de fleste tilfeller er blitt beskattet tidligere. FP går derfor inn for å fjerne skatt på formue, og som første etappe i dette fjernes skatt på formue i form av maskiner og utstyr i bedrifter.

FP er klar over at all inntekts- og formuesskatt ikke kan bli fjernet på en gang, og det må derfor utarbeides en etappeplan for opphevelsen av disse skatter.

I første rekke vil FP ta sikte på å oppheve inntektsskatten. Som første ledd i dette arbeidet vil statsskatteprogresjonen bli lempet, og kommuneskatten og medlemsavgift til folketrygden vil bli fjernet i de laveste inntektsgrupper. Avskaffelse av inntektsskatt på arbeidsinntekt kan skje i løpet av en 8 -15 årsperiode. 1 1977- kroner innebærer dette en reduksjon av inntektsskatt til stat, kommuner og fylker på ca. 3 milliarder kroner pr. år i gjennomsnitt.

Fordelene med å oppheve skatt på inntekt og formue vil være:

a. Enhver får beholde og kan disponere sin lønn ubeskåret. Urimelige lønnsfordeler, oppnådd ved reduksjon av inntektsskatten, bør bli justert gjennom lønnsforhandlinger.

b. Ligningskontorene blir overflødige. For at så kan skje, må imidlertid all skatt vekk. Det er ikke nok med reduksjoner.

c. Selvangivelsene faller bort for alle.

d. Problemer i forbindelse med beskatning av bønder og småbrukere bortfaller.

e. Skattesnyteriet faller bort.

f. Det vil lønne seg å arbeide mer.

g. Store grupper vil bli stimulert til å arbeide. Dette gjelder også personer med uføre- eller alderstrygd.

h. Økningen i samfunnets samlede produksjon gir økte inntekter.

i. Sparing vil bli stimulert.

j. Folk vil få muligheter til å betale sin gjeld.

k. Det vil bli midler til overs for investering i nye bedrifter.

Det er blitt innvendt mot FP's forslag at det representerer et brudd på evneprinsippet, som sier at enhver skal betale etter evne. Dette er bare delvis riktig idet avgifter fortsatt vil bli betalt etter evne og forbruk.

Det viktigste med FP's forslag er at det stimulerer til økt produksjon og økte serviceytelser. Dette vil øke det samlede produksjons- og aktivitetsvolum slik at det også vil bli mer til overs til fordeling blant de svakest stilte i samfunnet.

Bedriftsbeskatning

Beskatningen av arbeidsplassene er høyere i Norge enn i de fleste andre land, spesielt hvis man ser skatter og avgifter i sammenheng. På lengere sikt bidrar det høye skattenivå til å øke prisstigningen og svekke bedriftenes evne til å konkurrere i utlandet. Beskatningen må derfor lempes.

For de fleste bedrifter virker imidlertid arbeidsgiveravgiften uheldigst, og i dag virker den direkte bedriftsfiendtlig. Det er arbeidstakerne, ikke bedriftene, som blir trygdet. Hele avgiftssystemet til folketrygden bør derfor tas opp til inngående analyse.

Skattefordeling

FP vil forenkle systemet med overføringer mellom stat, fylker og kommuner, som hver for seg må få en selvstendig stilling.

Visse overføringer vil dog bli nødvendige i takt med opphevelsen av all skatt på inntekt.

I første rekke vil FP lette fylkenes og kommunenes økonomi ved å la Staten betale for oppgaver den selv har pålagt kommuner og fylker, som skoledrift, sykehusdrift, andre helseoppgaver, etc.

KOMMENTAR TIL PKT. 10 b. - MEDLEMSAVGIFT OG ARBEIDSGIVERAVGIFT

Den totalte avgift til folketrygden har tidligere vært så stor at et overskudd er blitt overført til et folketrygdfond. Dette fond brukes i dag til sosialisering gjennom offentlig overtakelse av bedrifter i Norge. Kapitaloppsamling på Statens hånd er skadelig fordi den øker byråkratenes makt og hindrer næringslivet i å tilpasse seg forbrukernes ønsker. Folketrygdfondet, som i 1977 er på ca. 11.8 milliarder kroner, bør derfor nedtrappes. Avgiftene til folketrygden bør ikke være større enn trygdeutgiftene samme året.

Avgift på investeringer m.m.

Investeringsavgiften er en særnorsk og uhyre komplisert avgift som virker uheldig, særlig i nedgangstider.

Investeringsavgift, som den praktiseres i dag, er logisk bare dersom hensikten er å bremse på investeringer, f.eks. i pressområder og i miljøskadelige bedrifter.

Ønsker man derimot nye bedrifter, f.eks. i utkantstrøk, er investeringsavgift ganske ulogisk og selvmotsigende. Denne avgift må derfor avskaffes så snart som mulig.

KOMMENTAR TIL PKT. 10 c. - sparetiltak

FP mener at sparing hos den enkelte bør fremmes ved flere sparestimulerende tiltak. Rentepolitikken må omlegges slik at den reelle verdi av kapital blir verdsatt. Derfor bør sparerenten alltid være over inflasjonsnivået. Renten, som er prisen for å låne penger, bør være bevegelig og rette seg etter tilbud og etterspørsel.

Interessen for aksjekjøp, og dermed eierinteresser, bør økes ved at all særbeskatning av gevinst ved aksjesalg oppheves. Aksjeomsetningen gjøres enkel og rimelig, uten avgifter til Staten.

Den skattefrie banksparing og livsforsikring beholdes og utbygges så lenge FP's skatteforslag ikke er blitt gjennomført.

KOMMENTARER TIL PKT. 10 d. - Avgifter og forbrukeravgifter

Myndighetene bør, etter FP's mening, skaffe de nødvendige inntekter gjennom avgifter, spesielt ved avgift på forbruk. Et system med avgift på forbruk gir den enkelte disposisjonsretten over egen inntekt, samtidig som han bidrar til fellesutgiftene. Et slikt system påskjønner sparere og gir folk sparelysten tilbake. Dette vil stimulere familien og den enkelte til en mer fornuftig husholdning.

Merverdiavgiftsystemet omlegges til et system der avgift på tjenester og omsetning av varer innkreves på ett ledd . Om dette skal skje på siste eller nest siste ledd, er et spørsmål som trenger nærmere utredning. Avgiften bør ha graderte satser med lav avgift for livsnødvendige varer og høyere avgift for typiske luksusvarer.

Avgiftskontrollen omlegges i den hensikt å etablere et samarbeid mellom næringslivet, private revisorer og offentlige kontrollmyndigheter.

Avgifter på motorvogner

FP anser avgifter på motorvogner og deres bruk som en forbruksavgift, nødvendig bl.a. for å skaffe inntekter til utbygging og vedlikehold av veinettet i landet.

Det vesentlige av avgiften på privatbiler bør legges på bruken, og ikke på anskaffelsen av kjøretøyet. Hovedvekten vil bli lagt på avgift på bensin.

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Statsinntekt av slik virksomhet bør innkreves i form av vanlige skatter for industrivirksomhet, og spesielt i form av inntekter sikret gjennom Statens konsesjonsavtaler.

Avgift på letetillatelser, progressive produksjonsavgifter og salg av rettigheter skal være den viktigste inntektskilde for Staten.

Avgift på brennevin, øl, vin og tobakk

Avgiftene på alkohol, som i dag er så høye at det har ført til sterk økning i hjemmebrenningen og til smugling, er en uheldig form for bekjempelse av alkoholmisbruk.

FP kan imidlertid, like lite som noe annet parti, angi noen enkel og lettvint løsning på alkohol- og tobakksproblemene i vårt land. Forbudslinjen er ikke veien å gå. Nøktern opplysning, særlig i grunnskole og ungdomsskole, vil bli støttet av FP. Det samme gjelder humanitære og kristne organisasjoner og idrettsforeninger som driver et aktivt forebyggende opplysningsarbeid mot rusgift.

FP har ingen tro på reklameforbud, som nærmest virker komiske og mot sin hensikt. FP vil derfor oppheve disse forbud.

I vårt land har det vært en utbredt tendens til å koble spørsmålet om omsetning av alkohol sammen med problemer forbundet med alkoholmisbruk. Forbud mot alkohol ble i sin tid prøvet både i Norge og USA, men med meget bedrøvelige resultater. FP vil derfor gå inn for en liberalisering av vår alkoholomsetning slik at den blir mer på linje med forholdene i andre vest-europeiske land.

FP vil gå inn for at det opprettes en sentral ankeinstans for å oppnå lik behandling av søknader om skjenkebevillinger for overnattings- og serveringsbedrifter.

Momsrefusjon for boliger

Avgifter på boligbygging bør prinsipielt være av samme art som for andre varer og tjenester. De bør derfor innpasses i et endret forbruksavgiftsystem. Dette forutsetter dog et langt lavere skatte- og avgiftsnivå enn i dag. Opphevelse av momsrefusjon på boligbygging bør skje over så vidt lang overgangsperiode at urettferdig forskjellsbehandling blir unngått.

Diverse avgifter

En lang rekke avgifter skaffer Staten relativt små inntekter, men er allikevel dyre å administrere.

FP's forbrukeravgiftsystem, med graderte satser for nødvendighets- og luksusartikler, vil gjøre det mulig å avvikle den største del av disse spesialavgifter.

Nettogevinsten ved FP's avgiftssystem er åpenbar. Det vil på en mer rettferdig måte gi de nødvendige midler til fellesutgiftene.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 11

FP erkjenner at visse samfunnsoppgaver må løses av samfunnsorganer som stat, fylker og kommuner. Det er påkrevet å definere og avgrense disse oppgaver for at offentlig virksomhet kan bli begrenset til disse.

Blant slike fellesoppgaver nevnes:

a. FP ønsker et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Dets basepolitikk må være realistisk. Mannskapene må lære å tro på seg selv og sine våpen. Derfor må øvelsene være realistiske og disiplinen streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

b. Utenrikspolitikk i samsvar med norske interesser. Forholdet til u-land skal baseres på en realistisk holdning og bygge på prinsippet hjelp til selvhjelp. Statlig u-hjelp opphører. U-hjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner vil bli støttet, således: Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Misjon.

c. Rettsvern innenlands for alle borgere for at disse kan ha liv, hus og hjem i fred.

d. Opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg gjennom:

Forskole

- Almenutdannelse

- Yrkesutdannelse

- Fysisk fostring og idrett

Private skoler stimuleres for å gi et korrektiv og alternativ til de offentlige.

Skoler og læreverk skal venne barn og ungdom til ansvarsfølelse og sunn konkurranse.

Målet er opplæring til frie og selvstendige mennesker.

e. En ansvarlig sosialpolitikk hvis hovedprinsipp er hjelp til selvhjelp. Syke og gamle mennesker skal få skikkelig behandling og underhold under hensyntagen til humanitet og menneskeverd. Sosiale ytelser fra samfunnets side skal være like for alle, således pensjoner, uføretrygd og sykehusservice. Pensjonsytelser bør være så store at behovet for særytelser bortfaller. Personer som er avhengig av pensjoner og trygd til livets opphold, fritas for skatt og trygdeavgifter.

f. Samferdsel og kommunikasjoner, med plass for privat virksomhet. Driften skal baseres på høyest mulig grad av selvfinansiering.

g. Forholdene skal legges til rette for effektiv kapitalsirkulasjon via finansieringsinstitusjoner som kan sikre distriktene og næringslivet nødvendig kapital.

h. Handelsavtaler med utlandet, stabilisering av pengeverdien.

i. Overvåking av miljø og naturressurser.

j. Nødvendige midler til prioritert offentlig aktivitet. For å hindre utviklingen av en overmektig stat settes et tak for overføringene fra den enkelte til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

Disse oppgaver må løses i fellesskap av stat, fylker og kommuner. Til disse oppgaver må skaffes de nødvendige inntekter.

Når inntektsskatten til fylkeskommuner og kommuner bortfaller, må disse få de nødvendige midler fra Statens inntekter av de indirekte skatter, men uten at det kommunale selvstyre blir redusert, og uten at vi får en sentralisering av økonomisk og politisk makt istedenfor desentralisering.

Kommentarer til pkt. 11 a

FP ønsker et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO . Forsvaret må være troverdig og effektivt. Dets basepolitikk må være realistisk. Mannskapene må lære å tro på seg selv og sine våpen. Derfor må øvelsene være realistiske og disiplinen streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

Befalets stilling

Befal på tropps- og kompaninivå må føle at de har myndighetenes støtte under utøvelsen av sine ofte meget vanskelige oppgaver.

Atomvåpen

FP finner det uansvarlig at norske soldater, som i 1940, skal sendes i felten med gammeldags og utilstrekkelig materiell. Forsvaret må få dyktige ledere og tidsmessige og effektive våpen. I likhet med en enstemmig sjefsnemnd går FP inn for at det norske forsvar blir utstyrt med taktiske atomvåpen( beregnet kun til forsvar).

Basepolitikken

Sovjet-Samveldets stadig økende militære overmakt i Nordsjøen, Norskehavet og Atlanterhavet har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Truslene mot Norge har økt i omfang, og de har samtidig på grunn av nye våpen fått en ny og langt farligere dimensjon i tid og rom.

I denne situasjon begrenses Norges forsvar til et såkalt minimumsforsvar, samtidig som det fastholdes en selvpålagt basepolitikk som forbyr allierte styrker stasjonert på norsk jord i fredstid. Alliert hjelp skal først tilkalles når krig truer, eller vårt land er blitt angrepet. Man sier åpent at vi må klare oss alene i den første måneden av en ny krig.

FP finner at denne basepolitikk både er uforsvarlig og en militær umulighet. FP går inn for at allierte styrker skal tillates stasjonert på norsk jord alt i fredstid, slik at alliert hjelp vil være i Norge alt fra krigens første dag, og slik at den som angriper Norge, automatisk vil komme i krig med USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, o.s.v.

Dette vil være en klar sikkerhetspolitisk holdning som vil bli forstått og respektert.

Grensen mot Sverige

Erfaringene fra 2. verdenskrig har vist at Sverige kan bli tvunget til å gi fri gjennommarsj til Norge. I så fall vil vårt land i dag raskt kunne hærtas via veiene fra Sverige. Det er all grunn til å spørre om det er forsvarlig og realistisk å la vår lange grense mot Sverige ligge åpen og demilitarisert.

Viktige oppgaver

FP vil ha et sterkt norsk sjøforsvar. Marinen må ha en så stor sjøgående kapasitet at norske interesser på havet kan bli forsvart både i fred og i krig. Oppsynet med fisket og oljevirksomheten legges under Sjøforsvaret. Nærforsvaret av flyplassene styrkes.

FP vil styrke Heimevernet fordi denne våpengren først kan komme til å stifte bekjentskap med fienden. Heimevernets beredskap og mobilitet kan bli avgjørende for forsvaret av strategiske beredskapslagre og mobiliseringsområder. Heimevernet må derfor utstyres med moderne luftvernraketter panservern, håndvåpen og sambandsutstyr. Utdannelsen av befal og offiserer i Heimevernet må vies stor oppmerksomhet.

Tillitsmannsordningen

Tillitsmannsordningen i Forsvaret har fått utvikle seg til et halvpolitisk organ som på alle plan går på utsiden av vanlig kommandovei, nesten som en slags politiske kommisærer. Dette bidrar til å ødelegge disiplinen i Forsvaret og tillitsforholdet mellom befal og menige.

FP vil derfor begrense tillitsmannsordningen til et rådgivende organ på det lokale, praktiske plan ute ved avdelingene og ombord, hvor det virkelig kan utrettes noe godt.

Politikk i Forsvaret

FP er imot en hver form for politisk virksomhet i Forsvaret da dette bryter med det grunnleggende prinsipp om at Forsvaret skal være politisk nøytralt, og da det også vil ha en ødeleggende effekt på det kameratskap og samhold som er nødvendig i avdelingene i tilfelle krig.

Verneplikten

Grunnloven har fastsatt alminnelig verneplikt i vårt land. Personlige samvittighetsgrunner kan godtas som grunn til fritak for verneplikt. Tjenestetiden og tjenestebetingelsene for sivile tjenestepliktige skal dog ikke være slik at disse favoriseres.

De som av samvittighetsgrunner finner ikke å kunne bære våpen, gis en tjeneste innen vårt forsvar eller sivilforsvar der våpen ikke er nødvendig. Dette personell skal gjennomgå et kurs av samme varighet som andre vernepliktige. De disiplinære forhold skal være de samme som for stridende personell. Det er intet behov for en spesialskole for sivile tjenestepliktige i dens nåværende form. FP vil derfor gå imot denne skole. Nødvendig opplæring legges til de vanlige steder for opplæring av vernepliktige.

Ut fra et behov og et utbredt ønske om en mer rettferdig fordeling av byrdene går FP inn for at kvinner avtjener alminnelig verneplikt. Denne kvinnenes verneplikt kan avtjenes enten i Forsvaret eller som en sosial samfunnsgavnlig tjeneste. En slik ordning vil styrke vår nasjons totale vernekraft.

FP vil støtte velferdstiltak innen Forsvaret, men motarbeide tendensen til å prioritere slike tiltak på bekostning av effektiv tjeneste. Da avtjeningen av verneplikt ikke kan sammenlignes med en vanlig arbeidsituasjon, kan FP ikke godta opprettelse av en interesseorganisasjon.

FP mener at fordeler og ulemper med faste, vervede styrker bør bli utredet.

Sivilt beredskap

2. verdenskrig og utviklingen senere har klart vist behovet for sivilt beredskap. Sivilt beredskap, innbefattet Sivilforsvaret, bør inngå som en del av Forsvaret, som vil få som oppgave å koordinere alle beredskapstiltak i landet. Dette vil øke effektiviteten og gi bedre utnyttelse av bevilgningene til beredskapsformål.

Det må sørges for tilstrekkelig matvare- og forsyningsberedskap og nødvendige bevilgninger til dette.

Kommentarer til pkt. 11 b - Utenrikspolitikk

Utenrikspolitikk i samsvar med norske interesser. Forholdet til u-land skal baseres på en realistisk holdning og bygge på prinsippet hjelp til selvhjelp. Statlig u-hjelp opphører. U-hjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner vil bli støttet: således Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Misjon.

Norsk utenrikspolitikk skal sikre norske interesser i utlandet. Norge hører klart til den vestlige verden. FP tar klart avstand fra diktaturer, såvel sosialistiske, kommunistiske som fascistiske.

Utenriksrepresentasjon

FP vil beholde norske ambassader i de viktigste hovedsteder, men stiller seg noe skeptisk til nytten av ambassader i mange land med liten handel og lite samkvem med Norge.

Konsulattjenesten vies større oppmerksomhet enn hittil fordi det er denne tjeneste norske borgere i utlandet i første rekke har nytte av.

Deltakelse i internasjonale politiske og økonomiske organisasjoner. De forente nasjoner (FN)

FP vil foreløpig opprettholde medlemskapet i FN til tross for sterk bekymring for denne organisasjons utvikling. Dersom den skjeve utvikling i FN fortsetter, må Norge overveie sitt medlemskap på nytt.

Norges bidrag til FN bør stå i rimelig forhold til hva andre land yter, og FP kan ikke godta at visse medlemsland lar være å betale sine forpliktelser. FP vil redusere Norges deltakelse i mange av FN's tiltak, bl.a. i de av FN's underorganisasjoner hvor det har utviklet seg store og kostbare byråkratiske apparater uten at arbeidet har gitt praktiske resultater (f.eks. FAO).

Medlemskap i internasjonale organisasjoner generelt.

Norge bør være medlem av internasjonale organisasjoner som har tjent norske interesser og kan vise til praktiske resultater (f.eks. OECD).

FP ser med skepsis på tendensen til å arrangere store og kostbare internasjonale kongresser som krever mange, lange og dyre forberedelser som ikke står i rimelig forhold til de oppnådde resultater. Norge har vært med på å skape en egen klasse internasjonale kongressdeltakere på skatteyternes bekostning. FP vil derfor revurdere Norges medlemskap i de internasjonale organisasjoner Norge er tilsluttet.

Norge og EF

Selv om Norge ikke er medlem av EF, har vårt land stor interesse av et nært samarbeid med EF-landene.

U-hjelp

FP går imot den statlige u-hjelps nuværende organisasjon og omfang. Grunnloven gir Staten myndighet til å bevilge midler til "de til statsutgiftene fornødne pengesummer". Innkreving av skatt til u-hjelpsformål er ikke forenlig med Grunnlovens bestemmelser. Spørsmålet om tvungen statlig u-hjelp forelegges folket til avgjørelse ved folkeavstemning.

FP vil avvikle Direktoratet for Utviklingshjelp og dets representasjon i utlandet, men vil ta hensyn til forpliktelser overfor de ansatte og overfor allerede inngåtte avtaler.

FP vil anbefale bidrag til nasjonale humanitære og kristelige organisasjoner (som Røde Kors og misjonsorganisasjonene). Disse organisasjoner kan regne med større privat oppslutning enn hittil dersom folk får større disposisjonsrett over egen inntekt. Private bidrag til internasjonalt hjelpearbeid må komme som fradrag i skattbar inntekt så lenge systemet med inntektsskatt beholdes.

Norske bedrifter bør etablere seg i U-land der lønnsom produksjon er mulig. Staten kan bidra til dette ved garanti for den eventuelle politiske risiko slike etableringer kan medføre.

FP vil gi hjelp til katastrofeområder rundt i verden.

FP er tilhenger også av annen realistisk hjelp til U-land, gitt i en form som gir garanti mot misbruk og korrupsjon. En forutsetning for slik u-hjelp må være en positiv medvirkning fra u-landene selv. En forutsetning må også være at hjelpen ikke brukes til militære formål og til undertrykkelse av landets egne innbyggere.

Svalbard

Svalbard er blitt et betraktelig viktigere strategisk område. Av denne grunn, og på grunn av mulige oljeforekomster, er det påkrevet at Norge utøver sin suverenitet over dette området. FP går derfor inn for utvidet norsk virksomhet i Svalbard-områdene.

Av sikkerhetsmessige grunner er det en fordel om flest mulig av Norges allierte også har virksomhet på Svalbard. Våre allierte bør derfor oppfordres til, og ytes assistanse ved, oppstarting av virksomhet i Svalbard-området.

Sysselmannen på Svalbard må gis gode arbeidsforhold og mulighet til å overvåke andre lands aktiviteter, også Sovjetunionens. FP ser ingen fordel i at Staten selv driver næringsvirksomhet på Svalbard og mener at slik virksomhet bør overlates til private. Kun i rene unntakstilfeller gis direkte støtte fra Staten. Eventuell støtte må i tilfelle belastes den del av statsbudsjettet der den etter sin art hører hjemme. Dette gjelder bl.a. den planlagte utbygging av Sveagruben, hvor planleggingen for øvrig synes meget mangelfull. FP stiller seg positivt til en mindre støtte til igangsettelse av gruvedrift, men vil fastholde prinsippet om at selve driften må være lønnsom.

Kommentarer til pkt. 11 c. - Rettsvern innenlands for alle borgere for at disse kan ha liv, hus og hjem i fred.

Generelt

En av Statens viktigste oppgaver er å sørge for ro og orden innad i landet og verne den enkelte borgers rettssikkerhet. Dette er delvis blitt neglisjert, og det er nødvendig med endringer i lover og i reaksjoner overfor forbrytere.

Fengselsvesenet

Fengselsstraff skal foruten å virke preventivt også ha som formål å lære opp de innsatte til nyttig arbeidsinnsats. Fengslene skal ikke være noe eksperimentalsted for venstreradikalere som ønsker å benytte fengslene til egne formål.

Det skal legges vekt på arbeidsinnsats, og fengselsvesenet søkes gjort selvfinansierende ved at de innsatte utfører betalt arbeid som dekker utgiftene. Lovbrytere gjøres i langt større grad enn i dag ansvarlige for den skade de forvolder.

En skikkelig reaksjon ved første lovbrudd øker respekten for myndighetene og for rettsvesenet. Det bør reageres sterkere og raskere ved første gangs forbrytelse enn hittil, slik at førstegangsforbrytere ikke blir oppmuntret til nye lovbrudd. Ungdomsforbrytere skal ikke slippe med påtaleunnlatelse og få flere betingede dommer før det endelig blir reagert med ubetingede fengselsstraffer.

Spesielle arbeidsleire for ungdomsforbrytere er blitt opprettet i andre land. Det må undersøkes om slike leire kan være hensiktsmessige også i vårt land.

Politiet

Norge har færre politimenn pr. innbygger enn noe annet europeisk land. FP vil styrke politiet som må få skikkelig utdannelse og gode arbeidsforhold. Yrket må gjøres attraktivt for å øke tilgangen av dyktige folk.

FP vil spesielt styrke politiavdelinger som arbeider med narkotikasaker og vinningsforbrytelser.

Gjenopprettelse av de lokale politistasjoner og en utbygging av patruljetjenesten er nødvendig for å hindre voldsforbrytelser.

Kontor- og rutinemessig arbeid som nå utføres av velkvalifiserte polititjenestemenn, overføres til en kontor- og administrasjonsstab.

Viktig er at forenklet lovgivning kan redusere politiets arbeidsmengde. Utrykningspolitiets oppgave skal være å forhindre ulykker og yte hjelp til trafikanter utsatt for ulykker. Dessuten skal utrykningspolitiet opprettholde ro og orden i trafikken.

Som foreslått av Aulie-komiteen, må det opprettes et politidirektorat for hele landet. Politiets arbeidsoppgaver må nøye gjennomgås for å se om noen av disse kan overføres til andre etater, f.eks. passkontroll, trafikkdirigering og parkeringssaker, avskilting av biler når forsikringspremie ikke er betalt, redningstjenste o.s.v.

Politiets arbeid lettes ved gjeninnføring av løsgjengerlovens § 16.

Narkotikamisbruk

Narkotikamisbruk er blitt et meget alvorlig problem også i Norge. FP mener at erfaringene fra andre deler av verden viser at det er nødvendig med en langt strengere lovgivning når det gjelder smugling og salgav narkotika. I flere land er det bl.a. innført livsvarig fengsel for slike forbrytelser med meget stor nedgang i misbruk av narkotika til følge. FP mener derfor at det i Norge automatisk bør gis livsvarig fengsel for smugling av heroin og lignende stoffer til landet.

Kommentarer til pkt. 11 d

Opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg gjennom:

· Forskole

· Almenutdannelse

· Yrkesutdannelse

· Fysisk fostring og idrett

Private skoler stimuleres for å gi et korrektiv og alternativ til de offentlige.

Skoler og læreverk skal venne barn og ungdom til ansvarsfølelse og sunn konkurranse.

Målet er opplæring til frie og selvstendige mennesker.

Generelt.

Arbeidsmuligheter forutsetter utdannelse, dvs. almenutdannelse og yrkesutdannelse. Følgelig bør samfunnet legge forholdene til rette slik at alle, så vidt mulig, kan få den opplæring de ønsker, og som de har forutsetninger for å motta. Dette betyr ikke at det offentlige selv behøver å drive alle skoler. Det må forsøkes i størst mulig grad å desentralisere skoleverket og nedtrappe Kirke- og undervisningsdepartementets virksomhet idet dette departement har fått for stor makt og har påtatt seg for mange oppgaver i skolesektoren.

I vårt land er det alminnelig akseptert at alle uansett bosted skal ha samme mulighet til skolegang og høyere utdannelse.

Skolens hovedoppgave er å lære elevene opp i grunnleggende fag og gi samfunnsorientering. Elevene bør få best mulig utdannelse ut fra legning, interesser og fremtidsplaner. Skolen bør søke å utvikle elevenes individuelle evner, sosialfølelse og ansvar og styrke den enkeltes selvtillit.

Skolen må bygge på de kristne grunnverdier. Skolen må ha klare disiplinærregler og lærerne må få den nødvendige myndighet til å holde disiplin i klasserommet. Karakterer skal gis i alle fag samt for orden og oppførsel. Lærerne bør i sin utdannelse få en solid fagopplæring og trenes i samarbeidsformer. Ved opptak til lærerskolene bør det legges vekt på søkernes anlegg og motiver for å velge læreryrket.

Det bør søkes innført en ordning med opptaksprøver ved opptak til videregående skoler i tillegg til karakterer fra tidligere skolegang.

Pensum og undervisning skal ha for øye å heve elevenes kunnskapsnivå. Undervisningen skal ikke legges an slik at det bare tas hensyn til de svakeste elever i teoretiske fag. Skolen skal ikke være noen "utjevningsanstalt". Vi må erkjenne at menneskene er ulike. Undervisningen skal gjennomføres slik at foreldre og foresatte får mulighet til å kontrollere om deres barn følger med. Dette vil styrke kontakten mellom hjem og skole. Den enkelte lokale skoleadministrasjon stilles fritt med hensyn til undervisningsmønster innenfor pensumrammen.

Den såkalte mønsterplan må betraktes som et tilbud.

Skoleplikten reduseres fra 9 til 7 år slik at det 8. og 9. år i ungdomsskolen blir frivillig. Det skal være adgang for skolen til å ta opp elever som er 6 år i 1. klasse dersom eleven er moden for det og foreldrene mener det er forsvarlig å begynne skolegangen. Dette kan være et første skritt til å innføre en mer metodisk førskoleordning også i Norge. Skolegang fra 6-årsalderen er vanlig i andre i land i Vest-Europa, og dette bør innføres også i vårt land i den grad landets økonomiske situasjon gjør det mulig.

Den utstrakte organiserte forsøksvirksomhet og eksperimentering i skoleverket har skadet skolen og bør reduseres. De som skal delta i forsøksvirksomhet, bør i størst mulig utstrekning søkes rekruttert fra skolens lærere med kjennskap til det praktiske skoleliv samt fra representanter fra foreldrene og det øvrige samfunn. Forsøksrådets virksomhet avvikles. FP ønsker små, desentraliserte skoler. Eksisterende grendeskoler bevares, og nedlagte småskoler søkes gjenopprettet. Det bør være en øvre grense for antall klasser ved hver skole. Dette vil gi bedre skoler og store besparelser til skoleskyss og innlosjering av elever. Dette er et viktig ledd i distrikts- og desentraliseringspolitikken.

Foreldrenes medbestemmelsesrett gjøres reell ved at deres representanter får stemmerett i forsamlinger som behandler saker som angår deres barn.

FP tar avstand fra at skoleelever utsettes for språkpolitiske eksperimenter. FP mener for øvrig at språkstriden i Norge ikke egner seg for partipolitisk virksomhet. I FP er det tilhengere og medlemmer fra alle språkleire. FP vil stille sine folkevalgte representanter fritt i språkspørsmål, også i spørsmålet om fortsatt obligatorisk skriftlig sidemålsundervisning i skolen.

FP tar avstand fra politisk påvirkning i skolen som, hvis klart bevislig, må føre til omplassering eller avskjed. Dette gjelder såvel venstre som høyreekstremistiske tendenser.

Ved utbygging av skoleverket bør det tas rimelig hensyn til landets økonomiske ressurser. Det må foretas en nøye prioritering for skolebygg, forskjellige hjelpemidler i undervisningen og for skoleadministrasjonen. Skolebygg skal være enkle og rimelige. Dette kan ordnes ved et "kjernebygg" for de mer faste funksjoner, kontorer, lærerværelser, gymnastikksal, dusj, toaletter, o.l. Omkring denne kjerne kan man da sette opp flyttbare skolepaviljonger.

Ut fra innmeldinger til skolene og folkeregisteret kan man beregne klasseromsbehovet temmelig nøyaktig, og målet må være at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet innen de forskjellige kretser.

Det skulle ikke være særlig problematisk å ha tilstrekkelig klasseromskapasitet til enhver tid. Man har mulighet for samarbeid med nabokommunene og også for et samarbeid på fylkesbasis.

Spesialskoler

For å sette funksjonshemmende i stand til å arbeide og dermed få en meningsfylt tilværelse etter evner og anlegg, vil FP støtte spesialskoler for personer med fysisk og psykisk handicap.

Spesialskoler for ungdom med adferdsvansker bør organiseres slik at de tjener sitt formål, nemlig å øke tilpasningen til arbeids- og samfunnsliv.

Integrering av funksjonshemmede i det ordinære skoleverk må ha en realistisk målsetting og må ikke skje på tvers av råd fra foreldre og lærere.

Videregående skoler

Videregående skoler har som hovedformål å gi opplæring i praktiske og teoretiske fag.

Det enkelte fylke bør, der det er mulig, sørge for fagopplegg som er i samsvar med lokalsamfunnets næringer.

Yrkes- og lærlingeskoler bør bli bedre utbygget. Yrkesopplæringen bør anlegges slik at det veksles mellom yrkesaktivitet og yrkesopplæring. Det bør finne sted et utvidet samarbeid mellom næringsliv og yrkesskoler.

En mer moderne og tilfredsstillende lærlingeordning, tilpasset vår tid, må innføres.

Aldersbestemmelsene for å begynne i arbeid bør være slik at ungdom som forlater 7. klasse, kan begynne i arbeidslivet.

Private skoler

Private skoler bør være et alternativ til de offentlige og få statsstøtte dersom de fyller kravene til utstyr, lokaler og lærerkrefter. Denne støtten må stå i et visst forhold til de offentlige skolers utgifter til hver elev. På den måte kan de private skoler med rimelige omkostninger gi norsk ungdom et økt og mer variert tilbud om utdannelse. Skolepenger skal komme til fradrag i inntektsskatten så lenge denne beholdes.

Voksenopplæring

Utdanning i praktiske og teoretiske fag bør tilbys voksne som tidligere ikke har fått nyte godt av skoleverket.

Staten skal støtte kurs for voksne som fører frem til de samme offentlige eksamener som tilbys norsk ungdom.

Det offentlige skal ikke betale utgifter til voksenopplæring som har karakter av hobbyvirksomhet.

Universitet, høyskoler, distriktshøyskoler m.m.

Utdanningskapasiteten ved høyere læresteder må avpasses slik at det blir samsvar mellom utdanningstilbud og samfunnets behov for utdannet personell. Det er i dag fare for overproduksjon av akademikere i Norge. For å skape likevekt mellom samfunnets behov og utdanningstilbud, kan det bli nødvendig å skjerpe kravene for opptaksvilkår til universitet, høyskoler og distriktshøyskoler.

Studenter ved universitet, høyskoler og distriktshøyskoler skal ta semesterprøver og deleksamener innen en rimelig tid.

Støtte til studenter og elever bør legges om fra stipend til lån. Derved vil studenter og elever bli interessert i å fullføre studiene raskt og effektivt. Adgang til skattefri studielånsbetalinger gjeninnføres så lenge vårt nåværende skattesystem eksisterer. Studielån skal være rente- og avdragsfrie i studietiden.

Grunnprinsippene i borteboerstipendordningen har FP's støtte. Det kan imidlertid være grunn til å foreta en analyse og en revurdering av ordningen for å komme frem til et system som hindrer misbruk.

FP går inn for en geografisk desentralisering av den høyere undervisning og forskning i Norge. Distriktshøyskolesystemet må ikke føre til en sentralisering av den høyere undervisning i distriktene. Lærerskolen, sosialskolen og sykepleierskolen er faglige, yrkesrettede høyskoler som må få beholde sin identitet.

Vitenskap og forskning

Vitenskapelige institusjoner skal stå fritt og uavhengig ved valg av forskningsopplegg.

Den støtte til forskning som gis av det offentlige, må imidlertid delvis være betinget av at forskningsopplegg tar sikte på å kaste lys over våre nasjonale problemer.

Norske vitenskapsmenn må dog også gis anledning til å delta i grunnforskning (f.eks. matematikk og fysikk). Det må overlates til forskningsinstitusjonene selv å disponere de rammebevilgninger som blir stilt til disposisjon til dette formål.

Kommentarer til pkt. 11 e

En ansvarlig sosialpolitikk hvis hovedprinsipp er hjelp til selvhjelp. Syke og gamle mennesker skal få skikkelig behandling og underhold under hensyntaken til humanitet og menneskeverd. Sosiale ytelser fra samfunnets side skal være like for alle, således pensjoner, uføretrygd og sykehuservice. Pensjonsytelser bør være så store at behovet for særytelser bortfaller. Personer som er avhengig av pensjoner og trygd til livets opphold, fritas for skatt og trygdeavgifter.

Mange glemmer å ta hensyn til at trygdebudsjettet er utskilt fra statsbudsjettet når Statens utgifter og inntekter diskuteres. FP vil føre trygdebudsjettet tilbake til det totale statsbudsjett.

Økningen i de offentlige utgifter til sosiale formål, trygder og pensjoner har nådd slike dimensjoner at de truer med å lamme all annen offentlig virksomhet i landet. Denne utvikling må bremses. Det totale omfang av trygder må ikke være så stort at de sosiale utgifter blir for knugende. Trygdeytelsene må heller ikke være så høye at dette frister arbeidsføre mennesker til å slutte å arbeide. Trygdeordningene skal med andre ord ikke friste til misbruk. Vårt nuværende folketrygdsystem trenger er revisjon før det bryter helt sammen. Det må sørges for at det også i fremtiden blir mulig å yte hjelp til syke og gamle mennesker.

En reorganisering av attføringsarbeidet må gjennomføres. Arbeidsvennlig miljø for eldre og handicappede må skapes.

Sykelønns-, trygde- og pensjonsordninger må legges slik an at det ikke lønner seg å slutte å arbeide.

Oppgaver som har med syselsetting og attføring, trygder og pensjonering å gjøre samles i et eget departement, et Sysselsettings- og trygdedepartement. Dette skal få overført fra Sosialdepartementet, Trygdebudsjettet og fra Kommunal- og arbeids departementet alt som har med offentlig virksomhet på dette området å gjøre. På den måten vil det oppnås bedre koordinering av sysselsettingstiltak og bruk av pensjoner.

Sosialdepartementets virksomhet innskrenkes til de oppgaver dette departement tidligere tradisjonelt har hatt som sitt område. Blant slike oppgaver, som må prioriteres bedre enn hittil, er f.eks. distriktslegetjenesten, apotekvesenet, sykepleierutdannelsen, universitetsklinikkene, tannpleie, alkoholistomsorg og mange andre.

Trygde- og stønadssystemer må forenkles dels for å gjøre reglene forståelig for folk flest, dels for å forenkle trygdeadministrasjonen. Et enklere system gjør det også lettere å hindre misbruk.

Administrasjon

Rikstrygdeverket, folketrygdens regionalorganer og trygdekontorer bør i samarbeid med frittstående rasjonaliseringseksperter fremme forslag om forenkling av trygdeordningene.

Små ytelser, som ikke står i forhold til administrasjonsutgiftene, bør bortfalle eller gis på en måte som gjør administrasjonsarbeidet minimalt.

Trygdeordningene må sees i sammenheng med FP's forslag om så sterkt redusert skatte- og avgiftstrykk at det vil sette folk i stand til selv å betale en del av utgiftene til helsetjenesten.

Sykehusene

Sykehusstrukturen vil bli analysert radikalt og fordomsfritt med sikte på rasjonalisering og effektivisering.

Det er for lenge siden blitt klart at omkostningene ved å drive sykehus i Norge er blitt så store at driften av sykehus vil sluke mesteparten av vårt nasjonalprodukt. Dette kan ikke fortsette.

Arbeidstiden i industrien kan ikke anvendes i sykehus og i helsesektoren. I sykehus og helsesektoren kan maskiner bare til en viss grad erstatte mennesker.

Målet for sykehusbyggingen må være å finne frem til enklere løsninger. Det må bli lettere å bygge sykehus, lettere å ombygge dem, lettere å rive dem og lettere å flytte dem.

Sykehusene skal ligge så nært boområdene som mulig. De skal ikke være store, dyre og flotte, men praktiske og vennlige.

For små sykehus taler at 80% av de behandlingstrengende sykdommer er enkle å behandle, og de kan bli behandlet i små enheter lokalt. Dette vil fremme distriktsbevarelsen og styrke lokalsamfunnet, lette adgangen til behandling og gi kortere vei for pasienter og pårørende. Det vil også bli lettere å skaffe betjening.

Dyrt utstyr og dyre spesialavdelinger bør konsentreres til de større sykehus (sentral- og regionsykehus).

I sykehusdriften må pasientenes evne til selvhjelp utnyttes ved at hotellfunksjonen ved sykehus reduseres. Dette kan oppnås ved:

a. Undersøkelser og behandling bør skje ambulant når dette er mulig.

b. Daghospital for oppegående og transportable pasienter.

c. Sykehotell for oppegående pasienter, som har lang vei til sykehuset.

Presset på akuttsykehusene reduseres ved:

a. Utbygning av sykehjem og pleiehjem, som er langt billigere å drive enn akuttsykehus. Det er lettere å skaffe betjening ved utnyttelse av lokal arbeidshjelp.

b. Å styrke hjemmepleien. Dette bør også gjøres av humane grunner.

c. Opprettelse av omstillingsavdelinger til avlastning av akuttsykehus. Slike avdelinger har som oppgave i løpet av 2 uker til 3 måneder å bringe på det rene om:

1. Pasienten kan komme tilbake til arbeidet.

2. Pasienten kan komme tilbake til hjemmet.

3. Pasienten trenger opphold i syke- eller pleiehjem.

4. Pasienten trenger opphold i langtidssykehus for spesialbehandling.

5. Pasienten trenger hjelpemidler i hjemmet, til transport, og om det må ordnes med trygd.

6. Pasienten trenger hjelp til attføring.

Fremtidsmål i sykehuspolitikken må altså være:

1. Hensiktsmessig størrelse på sykehusene.

2. Økonomisk byggemåte, med mulighet for rask bygging og ombygging.

3. Driftsmåter med minst mulig bruk av personell.

4. Riktig dimensjonering av sengeavdelinger, poliklinikker, daghospital, sykehotell, syke- og pleiehjem, hjemmesykepleie, omstillingsavdelinger og primær, desentralisert helsetjeneste.

De eldre i samfunnet

Med "eldre" menes ifølge moderne aldersforskning personer over 60 år. Det er flere grunner til å sette et skille ved denne alder, både medisinske, yrkesmessige, sosiale og andre. Moderne aldersforskning har også vist at spørsmålet om minstepensjoner bare er en side og slett ikke den viktigste av hele problemkomplekset omkring de eldres stilling i samfunnet.

De eldre utgjør ingen ensartet gruppe, tvert om. Det er et vidt spektrum fra helt åndsfriske og fysisk friske personer på den ene side til helt sløvede og hjelpeløse mennesker på den annen. De eldre i samfunnet kan derfor ikke behandles etter noe enkelt skjema. Human behandling betyr individuell behandling, like fullt som for yngre mennesker.

Human og individuell behandling forutsetter at visse prinsipper etterleves av dem som skal gjøre noe virkelig godt for de eldre i samfunnet. De neste poster omhandler noen av disse.

Integrering i samfunnet

Pensjonering med penger er ikke nok hvis dette medfører isolasjon, inaktivitet, innsnevring av sosial kontaktflate, depresjon, søvnløshet, psykisk og fysisk forfall. De eldre skal ha anledning til å bo i tilvante omgivelser i by og på land så lenge som mulig.Trygghet i trafikken for eldre fotgjengere må vies spesiell oppmerksomhet. Isolasjon og ensomhet må motvirkes, f.eks. ved TV- og telefonservice til lite førlige eldre mennesker. Kontaktvirksomhet og hobbyaktivitet gjennom helse- og velferdstjeneste er meget viktig.

Anledning for eldre til å delta i politisk, sosialt og kulturelt arbeid.

Nedvurderingen av eldre menneskers innsats må opphøre. F.eks. må tendensen til å sette eldre utenfor ved valg til offentlige verv bli motvirket.

Rett til hvile - rett til arbeid

De eldre skal selv ha anledning til å avgjøre hvor meget de vil arbeide. De skal arbeide så lenge de kan og har lyst, og under betryggende legekontroll.

De eldre må ikke bli satt utenfor gjennom generelle og tilfeldig valgte alders- og pensjonsgrenser. En aktiviseringslinje bør brukes fremfor en passiv pensjoneringslinje. Selvhjelpstanken er bedre enn føderådstanken.

Samfunnet kan ikke unnvære de eldres arbeidskraft. Men de må få passe arbeidstempo og passe belastning. Arbeidsplassene favoriserer i dag mennesker under 45 år. Arbeidsplassene må altså tilpasses de eldre, f.eks. når det gjelder Iys, lyd, røyk, støy, førlighet, o.s.v.

Fleksible aldersgrenser

En lav generell pensjonsalder kan bety sløsing med arbeidskraft, tar fra folk gleden ved arbeid og gjør folk eldre enn de behøver å være.

En absolutt forutsetning for individuell behandling av eldre mennesker er fleksible aldersgrenser, uten noen bestemt øvre generell aldersgrense. I visse yrker kan man ikke unngå særlige bestemmelser for retrettalder, f.eks. for offiserer, brannmenn, sjøfolk og andre. For folk i disse yrker bør det være mulig å gå over til annet lønnet arbeid etter nådd aldersgrense i deres spesielle yrke.

Overgangen til pensjonistenes rekker bør skje trinnvis ved at eldre arbeidstakere får anledning til kortere arbeidstid, eventuelt mindre krevende arbeidsoppgaver.

Fra 60 års alder bør enhver selv få velge om han vil gå av med pensjon, eventuelt fortsette med 1/4 1/2 3/4 dag, med lønn svarende til arbeidstid og pensjon for den resterende del. Ordningen med uføretrygd for arbeidstakere over 60 år vil bortfalle med dette, noe som vil bety en betydelig lettelse for trygdekontorene og andre som arbeider med slike saker. Medisinske undersøkelser i slike tilfeller er av liten verdi. Med denne ordningen vil arbeidsledige over 60 år ikke bli henvist til ydmykende bønn om arbeidsledighetstrygd.

Hensiktsmessige boliger, aldershjem og pleieinstitusjoner

Boliger for eldre skal plasseres slik at kontakten med yngre generasjoner bevares. Boliger for eldre må også innredes med tanke på at mange eldre har nedsatt førlighet, svekket syn og hørsel.

På grunn av det økende antall personer over 80 år i årene som kommer, trengs flere og mere hensiktsmessige aldershjem. I slike hjem må det være et minimumskrav at åndsfriske gamle får sitt eget rom og dertil individuell behandling.

Senil demente må få plass i spesielle institusjoner, eventuelt i spesialavdelinger i tilslutning til vanlige aldershjem.

Opplæring av personell som skal arbeide blant eldre – medisinsk og sosial service.

Eldre mennesker må behandles på en måte som tar hensyn til deres spesielle behov og vaner. Dette kan ikke bli gjort uten at det personell som arbeider blant eldre, får en opplæring med tanke på dette. FP mener derfor at opplæringstilbudet for personell i eldreomsorgen må styrkes.

Det er nødvendig å gi de eldre den nødvendige trygghetsfølelse i dere hjem. Tilstrekkelig medisinsk og sosial service må derfor ytes. I dette inngår bl.a. legehjelp, sykepleierhjelp og hjemmehjelp.

Tilstrekkelig inntekt

De eldre må ha en inntekt som er tilstrekkelig til å leve av slik at de ikke kommer til å mangle det nødvendigste.

Ved diskusjonen av denne side av de eldres situasjon i Norge må man ha for øye det økende antall eldre i landet. Antall personer over 67 år vil antakelig øke med 90.000 i den kommende 10 - årsperiode. Samtidig vil antall yrkesaktive i alderen 18 - 67 år være det samme som i dag. Under disse omstendigheter kan det være høyst tvilsomt om det kan Iykkes å holde alderspensjonene oppe på et tilfredsstillende nivå, med mindre pensjonistenes antall kan bli redusert til det høyst nødvendige ved at arbeidsdyktige eldre blir trukket med i arbeidslivet. Altså: Ikke flere alders- og uførepensjonister enn strengt tatt nødvendig. Derved vil man få mindre pensjonsutgifter for det offentlige, og dessuten øke landets produksjon og samfunnsinntekt.

De eldre kan bli skaffet inntekt på følgende måter:

a. Ved eget arbeid dersom dette er mulig.

b. Ved oppsparte midler.

c. Ved egen pensjonsforsikring.

d. Ved pensjon fra det offentlige.

Det er særlig den offentlige alderspensjonering som trekkes frem i diskusjonen.

Det nåværende offentlige pensjonssystem for eldre og uføre er slett ikke så utmerket som mange liker å tro. Det er uhyre komplisert. Få vet nøyaktig hva slags pensjon de kan vente seg. Systemet må derfor forenkles. Pensjonssystemet i dag betyr forskjellsbehandling idet ingen har samme pensjon fra det offentlige. Alderspensjonen fra det offentlige bør være av samme størrelse for alle. Med FP's pensjoneringsforslag vil hjemmeværende ektefeller bli likestillet med andre yrkesutøvere med hensyn til pensjonsrettigheter i folketrygden. Det samme blir resultatet av FP's forslag om ektefelledelt ligning av ektepars totalinntekt. Hvor stor alderspensjonen kan bli, vil, som ovenfor antydet, avhenge av antall pensjonister og samfunnsøkonomien til enhver tid. Folk bør selv få adgang til å være med på å sikre sin egen alderdom. Men skal dette Iykkes for noen, må det selvsagt bli mulig å spare, og det må også være mulig for eldre mennesker å arbeide så lenge de kan.

Kommentar til pkt. 11 f

Samferdsel og kommunikasjoner, med plass for privat virksomhet. Driften skal baseres på høyest mulig grad av selvfinansiering.

Det vises her til kommentarene til pkt. 5 i prinsipprogrammet angående distriktsutbygging og desentralisering.

Anlegg av veier, skogsbilveier, ferjer, jernbaner, etc. er et offentlig anliggende. Privat transport må imidlertid få mulighet til å eksistere som et alternativ og korrektiv til offentlig transport.

Kommentarer til pkt. 11 g

Forholdene skal legges til rette for effektiv kapitalsirkulasjon via finansieringsinstitusjoner som kan sikre distriktene og næringslivet nødvendig kapital.

Myndighetene skal i første rekke befatte seg med lovgivning om kredittinsitusjonene og dertil kontroll med at lover og regler blir fulgt. Bank- og kredittservice utføres best av ordinære banker og kredittinstitusjoner. Staten skal påse at det er reell konkurranse mellom disse slik at et mest mulig rasjonelt system blir utviklet. Forslag om banksosialisering avvises.

Nødvendig kapital må skaffes til distriktsutbygging, fiske, jordbruk og andre næringer. Dette tilsier imidlertid ikke egne statsbanker som har fått seg overlatt, og som har påtatt seg, en rekke oppgaver på bekostning av private forretningsbanker og sparebanker. Dette skjer bl.a. ved en bevisst heving av utlånsrammene for statsbankene og en tilsvarende senkning av utlånsrammene for private kredittinsitusjoner.

Statsbankenes virksomhet bør derfor nedtrappes og deres virksomhet overføres til det allerede eksisterende private bank- og kredittvesen. Dette vil redusere tendensen til sentraldirigering av det økonomiske liv.

Utvidede lånemuligheter for unge

Unge som ønsker å inngå ekteskap, og også enslige unge, bør få anledning til å skaffe seg leilighet eller hus.

Kredittinstitusjonenes virksomhet må legges slik an at ungdom kan få lån til dette. I den første periode skal lånene være avdragsfrie, deretter stigende avdrag etter hvert som betalingsevnen øker. Erfaringene viser nemlig at starten og den første tid i ekteskapet byr på størst problemer. De unge må derfor få anledning til å betale avdragene etter at de er blitt skikkelig etablert.

Inntil FP's skatteforslag er blitt helt gjennomført, må det innføres spareordninger som gir ungdom store skattelettelser ved sparing til boligformål.

Ungdommens energi og optimisme må ikke møtes med en negativ holdning, og ganske spesielt ikke av et progressivt skattesystem som dreper deres tiltaks- og virkelyst.

Kommentarer til pkt. 11 h

Handelsavtaler med utlandet, stabilisering av pengeverdien.

Handel

Handelen foregår best om loven om tilbud og etterspørsel får virke. Detaljerte pris- og fortjenestereguleringer fra det offentliges side må bli opphevet. Det offentliges hovedoppgave må være å hindre dannelse av handelsmonopoler. En monopollovgivning er derfor nødvendig.

Handelsdepartementet har lenge prioritert utenrikshandelen på bekostning av innenlandshandelen. Større oppmerksomhet må vies innenlandshandelen, som sysselsetter mellom 150.000 og 200.000 borgere. Det kan nevnes at dette er betraktelig flere enn de som er sysselsatt i primærnæringene jordbruk og fiske. Denne handel bør fritas for en rekke av de statistikkoppgaver som den i dag er blitt pålagt til stort bryderi og irritasjon for bedriftene.

Stabilisering av pengeverdien - inflasjon - lønnsoppgjørene

En inflasjon (redusert pengeverdi) av 2-sifret prosentvis størrelse gjør enhver økonomisk planlegging nærmest umulig og nedsetter respekten for penger. Folk mister tilliten til myndighetene. Dette utgjør en stor fare for det demokratiske styresett.

Den onde sirkel som er innebygget i systemet med indeksreguleringer av lønninger, uten hensyn til økning i produktivitet, bør brytes. Det er ingen selvfølge at lønnen skal øke hvert år hvis produktiviteten ikke øker samtidig. En økning i produktivitet er det viktigste middel til å holde prisene nede.

I lønnsoppgjørene bør partene også ta hensyn til lokale forhold i bedriftene. Også på arbeidsmarkedet bør loven om tilbud og etterspørsel få virke.

Inflasjonen gjør det ulønnsomt å spare og oppmuntrer til sløseri. Å spare og legge noe til side for vanskelige tider og alderdom bør påskjønnes. Sparerenten bør derfor være så høy at innskyterne ikke taper på å sette penger i banken. Respekten for penger vil øke med dette, og vi vil få en sunnere økonomisk innstilling i befolkningen og i næringslivet.

En reell rente vil også ha andre gunstige virkninger, f.eks. hindre at det settes i gang virksomhet som egentlig er ulønnsom.

FP er også av den oppfatning at pengemengden bør tillegges større vekt når det gjelder begrensningen av inflasjonen. Det bør vurderes om det kan være en fordel om Norges Bank får en mer selvstendig stilling i forhold til de politiske myndigheter med den særoppgave å påse at pengeverdien holdes mest mulig stabil.

Et høyt skatte- og avgiftsnivå er en av de viktigste årsaker til inflasjonen. Skatter og avgifter øker bedriftenes omkostninger så sterkt at prisene drives i været.

Statsgjeld

FP arbeider for større virkelighetssans i den økonomiske politikk. En nasjons økonomi bør innrettes etter samme prinsipper som en families, d.v.s. utgiftene må avpasses etter inntektene.Vi kan ikke fortsette å leve på forskudd og lån.

Renter, provisjon og avdrag på statsgjelden utgjør nå flere milliarder kroner i året og er en meget tyngende post på statsbudsjettet. FP er ikke imot lån til lønnsomme investeringer som gir inntekter over flere år. Men vi er imot lån til forbruk.

Kommentarer til pkt 11 i -

Overvåking av miljø og naturressurser .

Det vises her til kommentarene under pkt. 9 i prinsipp-programmet foran.

Kommentarer til pkt. 11 j

Nødvendige midler til prioritert offentlig aktivitet. For å hindre utviklingen av en overmektig stat settes et tak for overføringene fra den enkelte til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

Det offentliges andel av nasjonalproduktet er anslått til 46.1% for 1977, mot 33.9% i 1965. Ser en på det offentliges totale utgifter i forhold til nasjonalproduktet, er andelen over 50% fordi det offentliges pengeforbruk ligger milliarder over det offentliges inntekter. Dette underskudd må senere tjenes inn igjen og er i realiteten en belastning for samfunnet. FP går inn for å redusere det offentliges andel av nasjonalproduktet til 1/3. Det bør gjennomføres en trinnsvis reduksjon hvert år. I stortingsperioden 1977

1981 reduseres skattene til maksimalt 40% av nasjonalproduktet.

I forbindelse med overgangen til FP's indirekte graderte forbruksavgiftssystem blir det nødvendig med en grundig analyse av de gjeldende avgifter for å avgjøre hvilke av dem skal beholdes, og hvor meget av, og hvorledes, de nåværende særavgifter skal innkreves, f.eks. toll, motorvognavgift, bensinavgift, tobakks- og alkoholavgift.

Ved vurderingen må det bl.a. tas hensyn til ønsket om å stimulere produksjonen, til ønsket om å påvirke prisene og til ønsket om hensyntaken til folk med små inntekter.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 12

FP vil aktivt og ansvarsbevisst kanalisere folkets protest mot offentlige inngrep og mot urimelig skatte- og avgiftsøkninger på bekostning av privat initiativ og virksomhet.

Dette har helt fra starten vært et hovedpunkt for FP's politikk. FP er her i opposisjon til alle andre partier i Norge, og partiet vil konsekvent fortsette med denne protestholdning.

Selv om partiet ikke kommer i noen flertallsposisjon i Stortinget, har det likevel vist seg at partiet virker positivt bare ved sin blotte eksistens og nærvær i offentlige styringsorganer.

Så lenge FP ikke er i flertall, vil FP samarbeide med et hvilket som helst parti som fremmer forslag om mindre skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det kan i ett tilfelle dreie seg om skatter, en annen gang om avgifter og atter en tredje gang om offentlige inngrep. FP er således ikke noe alt-eller-intet-parti, men et parti som til enhver tid vil søke å få gjennomført så meget av sitt program som mulig.

Hittil har de andre partier i Norge vist liten interesse for samarbeid med FP til tross for at de, når det passer, sier at de vil bekjempe urimelige skatter, avgifter og offentlig byråkrati.

Pristilsyn og forbrukerveiledning

Selv om Norge trenger en hensiktsmessig monopollovgivning for å sikre en sunn konkurransesituasjon, bør ellers tilbud og etterspørsel få være med å bestemme priser og hva som skal produseres. Dette vil medføre at Prisrådets og Prisdirektoratets arbeid må omorganiseres, og at oppgavene til Statens pristilsyn blir sterkt redusert.

FP's syn er at forbrukerne selv skal ha anledning til å vurdere sine egne innkjøp og bestemme hvilke produkter de ønsker.

Det offentlige skal altså ikke på vegne av den enkelte forbruker blande seg inn i og kontrollere produkter utover det som er nødvendig for å unngå helseskadelige produkter. Dette representerer en formyndermentalitet som hører hjemme i en totalitær stat.

Lov om kontroll med markedsføring endres, bl.a. slik at Forbrukerombudsmannen og Markedsrådet faller bort.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 13

FP vil motvirke umyndiggjørelsen av enkeltmennesket ved å redusere påbud og restriksjoner til strengt nødvendige reguleringer. FP vil motarbeide åpenlyse og skjulte forsøk på sosialisering, unødig kapitalopphopning på Statens hender og innføring av statskapitalisme og statsdrift.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 14

Av hensyn til folkets trivsel vil FP arbeide for en forenkling av lovverk, skatte- og trygdesystemer, avgifts- og subsidieordninger.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 15

FP ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Antall offentlige stillinger søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige virksomhet, forenkling av lovverk og trygdesystemer. Folkevalgte organer skal ikke ha en uforholdsmessig stor representasjon av offentlige funksjonærer.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 16

FP går inn for reelle priser og mot subsidieordninger som fører til kunstig utjevning. Landets selvforsyningsgrad av mat bør økes.

Disse fire punkter kommenteres under ett for å unngå gjentagelser.

Innledning

Staten har etter hvert grepet inn på stadig flere områder og skapt et økonomisk system basert på subsidier og støtteordninger. Det gis nå støtte til fiskerne, bøndene, industrien og mange andre. Hele systemet har medført en rekke offentlige inngrep og reguleringer som har redusert det private næringslivs mulighet til å drive effektivt og rasjonelt.

Generelt om industripolitikk

Norsk industri er selve livsnerven i norsk økonomi, og politiske avgjørelser må ta hensyn til dette.

Avgifts- og skattenivå må ikke være så høyt at derav følgende lønnskrav fører til at bedriftene ikke lenger kan konkurrere på eksportmarkedene. Samfunnets økonomiske krav til bedriftene må holdes på et slikt nivå at ikke den økonomiske bæreevne og dermed industriens arbeidsplasser trues.

FP er prinsipielt imot direkte statlig engasjement i industrien. Ved virkelig valg mellom privat eller statlig virksomhet, skal privat virksomhet foretrekkes.

Det virker som om Staten favoriserer de større bedrifter når det gjelder tildeling av lån og tilskudd av distriktsutbyggingsmidler, fra utviklingsfondet, forskningsmidler, o.s.v. Det må sørges for at småbedrifter også får skikkelige vilkår slik at småbedriftene, som ofte er hjørnestener i det lokale miljø, kan opprettholdes og gis skikkelige livsmuligheter.

Statens hovedoppgave i industripolitikken må være å angi rammebetingelsene for industriens virksomhet. Ellers bør industrien, som andre næringsgrener, gis størst mulig frihet.

Til Statens naturlige oppgaver hører monopolkontroll, arbeidervernlovgivning, Arbeidstilsynets virksomhet og kontroll med forurensende utslipp i vann og luft, etc.

Oljevirksomheten

Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel organiseres etter de generelle prinsipper for industripolitikk som ovenfor er anført. Staten skal ivareta samfunnets interesser. Staten skal sørge for nødvendige sikkerhetsforskrifter og for at disse i praksis blir fulgt ved oljeselskapenes virksomhet på kontinentalsokkelen.

Staten skal selv ikke drive risikofylt forretningsmessig oljevirksomhet.

Statens inntekter av oljevirksomheten skal komme ved en kombinasjon av følgende metoder:

1. Auksjon av rettigheter til høystbydende.

2. Produksjons- og utvinningsavgifter.

3. Skattlegging som for annen industriell virksomhet.

Staten må etter dette avvikle sin direkte deltagelse i forretningsmessig virksomhet på kontinentalsokkelen. Inntekter til samfunnet sikres ved at avgiftene blir innebygget i konsesjonsbetingelsene for oljeselskapene.

Det er uforsvarlig at Staten tar forventede oljeinntekter på forskudd fordi disse er helt avhengige av prisene på verdensmarkedet. Staten må derfor gjennom konsesjonsbetingelsene sørge for å skaffe stabile inntekter gjennom en minimumsavgift pr. tonn olje. I tillegg kan denne minimumsavgift bli justert med varierende oljepriser.

Våre vestlige alliansepartnere er i dag sterkt avhengig av arabiske oljeleveranser. For å minske denne avhengighet vil FP øke utvinningstakten i Nordsjøen og inngå leveringsavtaler med våre vestlige allierte.

Ellers må utvinningstakten bli bestemt av hensynet til norsk næringsliv, som må ha et stabilt marked for sine produkter. Det må sørges for jevn sysselsetting på feltene, i forsyningstjenesten og i den mekaniske industri som produserer utstyr til oljeindustrien.

Norsk industri, og spesielt nord-norsk næringsliv, er avhengig av flere sikre arbeidsplasser. Særlig blir Nord-Norge etter hvert vanskelig stillet på grunn av moderne fiske- og fiskeforedlingsmetoder med derav følgende reduksjon av antall sysselsatte. Det bør derfor snarest mulig settes igang oljeleting nord for den 62. breddegrad forutsatt nødvendige sikkerhetstiltak.

Ved fremtidig utdeling av letetillatelser skal norske private selskaper med et stort antall norske småaksjonærer prioriteres under ellers like forhold. Om det gis tillatelse til boring for å undersøke om det forekommer olje i et område, skal ikke dette uten videre bety rett til øyeblikkelig utvinning.

Bygningsloven

Behovet for en god bolig er av de behov som for de fleste mennesker kommer i første rekke. Vårt samfunns ressurser bør settes inn for å tilfredsstille dette behov. Mange samfunnsproblemer, som krever en stor andel av Statens og kommunenes skatteinntekter, skyldes utilfredsstillende boligforhold. De gamle partiers politikk har hindret en tilfredsstillende boligbygging. Dette har de gjort ved bl.a. tung skattlegging av inflasjonsgevinst på salg av tomter og ved å innføre et tidkrevende byråkrati som en obligatorisk del av all husbygging.

Bygningsloven av 1965 trenger en nøye revisjon, særlig med tanke på en liberalisering av kravene om generalplaner og reguleringsplaner. Skadevirkningene av for detaljert og langtrukkent generalplanarbeid er meget større enn fordelene.

Adgangen til å nedlegge midlertidige byggeforbud oppheves slik at det blir tillatt å bygge dersom vei, vann og kloakk er tilfredsstillende.

FP erkjenner at ikke alle områder kan tillates bebygget (friområder, jordbruksområder, naturparker o.l.)

I de tilfelle hvor myndighetene legger restriksjoner på bruk av eiendom, må det ytes full erstatning, slik Grunnloven bestemmer.

Kommunenes adgang til å utsette bygningsarbeider fordi det overveies kommunal ekspropriasjon, eller i påvente av godkjent general- eller reguleringsplan, må få en kort tidsbegrensning fastsatt i loven.

Kommunene må ved praktisering av bygningsloven få en friere stilling i forhold til Staten.

Boligbygging og bomiljø

Markedet for boliger bør i størst mulig grad organiseres på samme måte som markedet for andre varer og tjenester slik at lov om tilbud og etterspørsel får virke uten for store inngrep fra det offentliges side. Dette vil føre til billigere boliger, valgmuligheter for boligsøkende og tilstrekkelig med boliger. Erfaringer fra bl.a. USA og Vest-Tyskland viser fordelene ved en slik ordning.

FP anser det daglige bomiljøet for usedvanlig viktig for barn, voksne og eldre. I Norge er det så god plass at blokkbebyggelse ikke burde være nødvendig uten i helt spesielle tilfelle.

Ved utarbeidelse og vedtak av reguleringsplaner må kommunene sørge for at det er nok regulerte områder til å dekke etterspørselen etter tomter til boliger, og helst slik at det til enhver tid er overskudd på tilgjengelige byggeklare tomter.

I forbindelse med reguleringen av et område til boligbygging må det bli satt av tilstrekkelige friarealer og lekeplasser for barna. Også trafikksikkerheten må tas med i betraktning ved utformingen av planene for bebyggelsen.

Skatte- og avgiftspolitikken må legges opp slik at selvbyggere og personer som yter en vesentlig tidsinnsats ved bygging av egen bolig, ikke blir skattlagt for dette. Skattefri banksparing til boligformål bør utbygges og gjøres mer attraktiv.

Overgang til selveierleiligheter fra aksje- og obligasjonsleiligheter eller leieforhold søkes fremmet på flere måter. Forbudet mot overgang til selveierleiligheter og mot oppløsning av borettslag oppheves.

Husbankens virksomhet trappes ned, og finansieringen overlates til de vanlige kredittinstitusjoner. Det er ikke noen statsoppgave å subsidiere boligbygging i dagens Norge. Husbankens lånerente og lånebetingelsene bør søkes bragt i samsvar med betingelsene i de vanlige kredittinstitusjoner. Spesielt må avdragstiden i Husbanken bringes i samsvar med reglene for andre bankers utlånsvirksomhet. For unge som ønsker å skaffe seg egen bolig, bør lånet være avdragsfritt i en viss periode.

Strandplanlov og fjellplanlov

FP vil foreta vesentlige endringer i disse lover. Begge uthuler eiendomsretten idet det offentlige kan nekte eiendomsbesittere å drive og utbygge eiendommen slik som de selv har planlagt, og uten at det gis erstatning for det tap som eieren derved blir påført.

Norge er et så vidtstrakt land at det er plass nok for alle som ønsker en hytte ved sjøen eller på fjellet.

FP erkjenner likevel at hytteområder må utbygges i harmoni med naturen, og reguleringsplaner kan derfor være nødvendige i enkelte strøk.

I den utstrekning det offentlige båndlegger områder uten bebyggelse til friluftsliv, må dette skje ved kjøp eller ved ekspropriasjon, og da til full pris.

Effektivisering i staten

I det private næringsliv har skatte- og avgiftstrykket gjort en beinhard effektivisering helt nødvendig. Også Staten må legge større vekt på rasjonaliseringsarbeid.

Rasjonaliseringsarbeidet bør også omfatte en analyse av arbeidsresultater i forhold til institusjonenes målsetting.

I det praktiske rasjonaliseringsarbeid bør frittstående, private rasjonaliseringsfirmaer trekkes inn i større utstrekning, og det må tas hensyn til analysenes konklusjoner. FP vil foreslå nødvendige midler til dette arbeid.

Fiskeriene

Fiske og fiskeforedling har stor betydning for bosettingen i kyststrøkene i Nord-Norge og på Vestlandet.

Prissubsidier og en rekke støtteordninger til fiskere og fiskeforedlere kan reduseres under forutsetning av nødvendige lettelser i skatter og avgifter.

Det meste av norske fiskeriprodukter går til eksportmarkedet, som er sterkt prisømfindtlig. Eksportørene bør få anledning til å legge opp reservefond i gode tider til benyttelse når markedsprisene er dårlige.

I dag betaler Staten store beløp til subsidier av fisk som ikke kan bli solgt til regningssvarende pris, samtidig som det klages over for sterk beskatning av fiskestammene i havet. Med reelle priser på eksportproduktene ville en fangstreduksjon automatisk bli oppnådd, fordi det ikke ville bli tatt opp mer fisk enn det som kan bli solgt. I tillegg til dette kan det også bli nødvendig med internasjonale avtaler som regulerer fisket for å bevare fiskestammene. På lang sikt vil kun et rasjonelt drevet fiske og en rasjonell produksjon av fiskeprodukter være regningssvarende. På steder der rasjonaliseringen har ført til at mange fiskere må slutte i sitt yrke, må det langsiktige mål være å skape alternative arbeidsplasser.

Skipsfart

Det er viktig å legge forholdene til rette for at Norges stilling som en stor sjøfartsnasjon kan opprettholdes. Konkurranse-evne og åpen, fri internasjonal konkurranse er avgjørende forutsetninger for en stor handelsflåte under norsk flagg, drevet av nordmenn. Også internasjonalt må loven om tilbud og etterspørsel gjelde. Skatte- og avgiftspolitikken må ikke medføre at for stor andel av redernes overskudd i gode tider blir oppbrukt, slik systemet virker i dag, idet rederne kjøper nye båter for å slippe å betale skatt. Dette er meget uheldig for næringen. Skipsfartens spesielle ømfindtlighet for store svingninger i markedet for skipstjenester må tas i betraktning under utformingen av skatte- og avgiftsreglene for denne næring.

På skipsfartens område er det stort behov for forpliktende internasjonale avtaler. Spesielt må arbeidet med bekjempelse av skipsfartens forurensningsproblemer forsterkes.

Maritim utdannelse må sidestilles med utdannelse for yrker i land og er således et offentlig ansvar.

Jordbruket

Målsetting

FP vil ha et fritt og selvstendig jordbruk, bygget på selveiere. Staten er i dag landets største jord- og skogeier. Statens jord og skoger bør i størst mulig utstrekning selges til private.

Både jord- og skogbruk må baseres på lønnsomhet og privat initiativ. Et mål for norsk jordbrukspolitikk må være meget høy selvforsyningsgrad av mat. Jordbruket bør styrkes av hensyn til dette, og dyrkbar jord bør i prinsippet ikke brukes til annet enn jordbruksformål.

Beskyttelse mot import er nødvendig for å sikre en høy selvforsyningsgrad av mat. Importforbud benyttes når prisene på det frie marked faller under et visst nivå. Jordbrukets lønnsomhet må ligge så høyt at arbeidet på et rasjonelt drevet gårdsbruk av rimelig størrelse gir forsvarlig inntekt. Selvforsyningsgrad og nydyrkingsarealer kan ikke økes uten at prisene på landbruksvarer gjør det mulig å leve i bondeyrket. Import av kraftfor begrenses i størst mulig grad og søkes erstattet av egne produkter.

Prinsipielt er produksjonen av landbruksvarer ikke forskjellig fra produksjonen av andre varer og tjenester. Landbrukspolitiske tiltak bør derfor rette seg etter de generelle rammereglene for et fritt næringsliv.

Fri produksjon og omsetning av landbruksprodukter forutsetter en total omlegging av norsk jordbrukspolitikk i retning av markedsøkonomiske prinsipper. Det er nødvendig med en vesentlig endring i det lov- og regelverk som idag bestemmer all virksomhet innen landbruksnæringen. I jordbruket må overdreven kontroll og skjemaflom reduseres. Produsentene må få ta ut produkter til egen husholdning skatte- og avgiftsfritt.

Så lenge det nuværende skattesystem beholdes, må produsenter av jordbruksvarer gis muligheter for skattefrie fondsavsetninger. Det er behov for likvide midler til investeringer for å bygge landbruket videre ut. Fondsavsetningene må kunne brukes til bakkeplanering, anskaffelse av driftsbygninger, grøfting, anskaffelse av buskap og teknisk utstyr, nydyrkingsutgifter, etc. Det må være gunstigere avskrivningsregler.

Bærsanking, soppsanking, etc. samt omsetning av produktene fritas for beskatning og avgiftsberegning slik at det blir en oppmuntring til større utnyttelse av naturens egen matproduksjon.

Reelle matvarepriser, kompensert ved skattelettelse, vil også medføre større interesse hos befolkningen for utnyttelse av mindre eiendommer samt alle haver til f.eks. grønnsakproduksjon. Dette vil totalt sett gi en høyere selvforsyningsgrad av jordbruksvarer for hele landet.

Reelle priser på landbruksprodukter vil bety prisforhøyelse. Totalt sett vil en nyordning dog ikke bli dyrere for forbrukerne når disse slipper å betale for kunstig lave matvarepriser ved høye skatter og avgifter.

Omleggingen i landbrukspolitikken må skje relativt langsomt, med en overgangsperiode hvor visse utjevningstiltak er nødvendige for å oppnå en rettferdig overgang.

Jordbruksavtalen

Jordbruksavtalen er meget komplisert og må gjøres enklere. FP vil gå imot en overadministrert økonomi også i jordbrukssammenheng og vil derfor revidere omsetningsapparatet samt gradvis avvikle uønskede monopolordninger.

Landbruksbyråkratiet

Det offentlige byråkrati har lammet landbruksnæringen og må brytes opp gjennom et nytt lovverk og liberale kontrollordninger. De institusjoner som landbruket selv har etablert, bør i størst mulig grad gjøres selvfinansierende ved at det tas betalt for de tjenester som ytes.

Nydyrking

Da høy selvforsyningsgrad av mat er en meget viktig målsetting for landbrukspolitikken, er det nødvendig med virkemidler for å oppnå dette. Det må utredes om det er mulig å erstatte den direkte statlige støtte til nydyrking med et system med fondsavsetninger slik som FP har foreslått. Hvis en slik utredning viser at det fortsatt er behov for støttetiltak for å oppnå en skikkelig nydyrkingsaktivitet, er FP innstilt på å akseptere slike støtteordninger, forutsatt den nødvendig kontroll mot misbruk.

Skogbruk

Også i skogbruksnæringen går FP mot at det offfentlige griper inn i detaljer i næringens virksomhet.

Det er en statsoppgave å sørge for utdanning, forskning og kontroll med at arbeidsgiver og arbeidstaker i skogbruket følger de gjeldende sikkerhetsforskrifter.

FP går inn for at det gis utstrakt adgang til skattefri fondsavsetninger som kan benyttes til investeringer i forbindelse med skogsdriften. I en næring som skogbruket, hvor avvirkning på grunn av rasjonell drift bør foregå i et relativt kort tidsrom, bør det være en utstrakt adgang til å fordele inntekten over flere år ved skattleggingen. Skattereglene må generelt sett ikke hindre en fornuftig drift av skogen.

PRINSIPP - PROGRAMMETS PKT. 17

Offentlige bedrifter skal, i den utstrekning de er nødvendige, drives Lønnsomt. Et unntak gjøres for visse kommunikasjonsmidler (f.eks. NSB) som er nødvendige av distriktsmessige og strategiske hensyn.

Statens forretningsdrift

Generelt .

Forretningsdrift er ikke en naturlig statsoppgave. Det kan imidlertid by på problemer å avvikle alle de statlige forretningsforetak som alt eksisterer. Hver statsbedrift må analyseres for seg. Under enhver omstendighet skal statlige bedrifter arbeide etter vanlige forretningsmessige retningslinjer og få en organisasjonsstruktur basert på dette.

Det er viktig at også offentlige bedrifter drives lønnsomt. Om Staten overtar varig ulønnsomme bedrifter, løser dette i virkeligheten ingen økonomiske problemer for landet som helhet. Slike bedrifter blir en klamp om foten på det øvrige økonomiske liv i landet.

Statlige og offentlige bedrifter bør derfor i størst mulig utstrekning enten overføres til private eiere eller omgjøres til selvstendige, selvfinansierende bedrifter som drives forretningsmessig.

Sunn konkurranse bør være hovedregelen, og monopoler på det private og offentlige område bør så vidt mulig unngås.

Postverket

God postforbindelse i hele landet er nødvendig, og det er en viktig statsoppgave å sørge for dette.

Postverket bør få en friere stilling overfor myndighetene.

Også Postverkets hovedstyre må arbeide etter klare forretningsmessige retningslinjer. Prinsipielt bør Postverkets mange tjenester betale seg selv. Hvis klare samfunnsmessige hensyn tilsier politiske vedtak om opprettholdelse av ulønnsomme tjenester, skal utgiftene belastes statsbudsjettets utgiftsside under den post der de hører hjemme.

I hovedstyret og toppadministrasjonen bør fortrinnsvis oppnevnes personer med spesiell erfaring i distribusjon, organisasjon og administrasjon.

Televerket

Det er nødvendig å skape bedre teletjenesteforhold i Norge. Omfattende forandringer trenges for å bedre tilbudet.

En hovedårsak til det nåværende utilfredsstillende tilbud er at et forretningsmessig syn ikke er blitt lagt til grunn for investeringene. Såkalt samfunnsmessig prioritering er blitt anvendt med det resultat at prisene på teletjenester i Norge er blitt skyhøye, sammenlignet med for eksempel i Sverige. Televerket må få en selvstendig og moderne administrasjon.

Det ville være en fordel om det i Televerkets ledelse og styre også ble tatt med personer som har spesiell erfaring fra rasjonelt drevne private næringsbedrifter.

Televerket bør være en selvstendig enhet som kan oppta lån til investeringer uten å komme i konkurranseforhold til andre oppgaver samfunnet må løse. Politisk begrunnede vedtak om ulønnsomme tjenester oppføres til utgift enten under Samferdselsdepartementets budsjett, eller under det fagbudsjett utgiftene hører hjemme ut fra den politiske begrunnelse.

Statskraftverkene

Det er ingen prinsipiell forskjell mellom produksjon av andre varer og tjenester og utnyttelse av vassdrag til produksjon av kraft. Det må derfor heller ikke utbygges noe monopol på elektrisitetsforsyningens område. Den stadig sterkere stilling Statskraftverkene har fått på bekostning av kommunale og private kraftverk, er bekymringsfull. Det er ingen grunn til at Statskraftverkene skal overta kommunale og private kraftverk. Tvertimot er kraftverk i lokalt eie en meget nyttig eierform som sikrer lokalt selvstyre over distriktenes egne ressurser. De kraftverk som egner seg for dette, tilbakeføres til brukernes eie. De praktiske resultater av de forskjellige tiltak må has for øye ved avgjørelsene. Det må kreves rasjonell drift og rimelig forrentning av investert kapital.

Der statskraftverk ikke er til å unngå, må den forretningsmessige ledelse ha en fri stilling overfor myndighetene når det gjelder bedriftsøkonomiske avgjørelser.

STATOIL

Det er ingen statsoppgave å delta i selskaper som leter etter eller utvinner olje. STATOIL må derfor avvikle all aktivitet som ikke er naturlig for et statlig forvaltningsorgan.

STATOIL sammenslås med Oljedirektoratet og inkorporeres i dette som en egen avdeling.

Det utvidede oljedirektorats hovedoppgave skal være forsvarlig sikkerhetsmessig kontroll av virksomheten. Det skal sørge for at Norge får tilstrekkelige oljeforsyninger, og at landet får så store oljeinntekter som mulig med et minimum av risiko ved selve oljevirksomheten.

NRK

Å drive kringkastingsvirksomhet (radio og TV) skal ikke være en monopoloppgave for Staten. FP går derfor inn for at NRK's monopolstilling oppheves, og for at det gis tillatelse til at også andre enn NRK kan drive kringkastingsvirksomhet.

NRK bør fortsatt bestå som statsinstitusjon, men få en endret organisasjonsform og en bedriftsøkonomisk forsvarlig styring av drift og utbygging.

Programmedarbeidere som gang på gang bevislig misbruker sin stilling til å fremme personlige oppfatninger, må fritas for programvirksomhet .

En alternativ inntektskilde for NRK er reklame. FP går inn for at det snarest mulig blir satt i verk prøvedrift med reklamesendinger, bl.a. i den hensikt å redusere lisensavgiftene, eventuelt fjerne dem helt. Inntil så er skjedd, utstedes frilisenser til handicappede, pensjonister med nedsatt førlighet og pensjonister med minstepensjon som eneste inntekt.

Undervisningstilbud beregnet på barn, ungdom og voksne gjennom NRK bør utvides.

NRK's dårlige behandling av norske sjøfolk må opphøre. Bygging av en skikkelig kortbølgesender må ha prioritet foran nærkringkasting og et eventuelt program 2 i radio.