Pilot - Storkjøkken Sentrum barnehage
Innstilling
Forslaget til vedtak. Portalen publiserer ikke det endelige vedtaket for seg – se voteringene nedenfor for hva som ble vedtatt.
1. Kommunestyret vedtar å oppgradere kjøkkenet i Sentrum barnehage slik at det tilfredsstiller gjeldende lov-og forskriftskrav til oppbevaring, tilberedning og servering av mat i barnehager, herunder krav til trygg mat. Oppgraderingen vil legge til rette for at barnehagen kan lage smøremåltider, varm mat og bakst.
2. Kommunestyret bevilger inntil kr 1 400 000,- inkl. mva. til prosjektet. Kostnadsrammen inkluderer 15 % uforutsette kostnader.
a. Investeringen på kr. 1 400 000,- inkl. mva. finansieres ved bruk av mva-kompensasjon på kr 280 000,-, samt låneopptak på kr. 1 120 000,-.
3. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gjennomføre prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme.
4. Erfaringer fra pilotprosjektet, herunder kostnader, brukererfaringer, måloppnåelse, bygningsmessige konsekvenser og driftsmodell legges frem for politisk behandling før eventuell videre utrulling til øvrige barnehager.
1. Kommunestyret vedtar å oppgradere kjøkkenet i Sentrum barnehage slik at det tilfredsstiller gjeldende lov-og forskriftskrav til oppbevaring, tilberedning og servering av mat i barnehager, herunder krav til trygg mat. Oppgraderingen vil legge til rette for at barnehagen kan tilby smøremåltider, varm mat og bakst.
2. Kommunestyret bevilger kr 1 400 000,- inkl. mva. til prosjektet. Kostnadsrammen inkluderer 15 % uforutsette kostnader.
a. Investeringen på kr. 1 400 000,- inkl. mva. finansieres ved bruk av mva-kompensasjon på kr 280 000,-, samt låneopptak på kr. 1 120 000,-.
3. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gjennomføre prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme.
4. Erfaringer fra pilotprosjektet, herunder kostnader, bygningsmessige konsekvenser og driftsmodell, skal evalueres og legges frem for politisk behandling før eventuell videre utrulling til øvrige barnehager. GRUNNGITTE SPØRSMÅL MED SVAR
Grunngitt spørsmål 1: Kvinesdalskolen og budsjett Fra representant Svein Bøgwald, Høyre
Det er stor politisk vilje til å satse på skolene i Kvinesdal. På tross av det, er det liten tvil om at skolene i Kvinesdal har utfordringer, spesielt på ungdomsskolen, skal en tro nylige medieoppslag. I Formannskapsmøtet 25. mars stilte jeg spørsmål om budsjettbehandlingen, som jeg opplevde ble noe uklart besvart. Derfor disse tre grunngitte spørsmålene:
1. Hvordan har lærertettheten på Liknes skole og Kvinesdal Ungdomsskole utviklet seg de tre siste årene 24,25 og 26 (1.halvår)?
Kommunedirektøren opplyste i nevnte Formannskapsmøte (slik jeg oppfattet det) at midlene som var omprioritert fra lærerstillinger til dekning av overforbruk SFO var inndratt i 2026. Medfører det riktighet?
2. To faste stillinger ble i kvartalsrapport omprioritert til dekning av underskudd på SFO i 2025, samtidig ryktes det at skolen satt igjen med ubrukte midler på skolebudsjettet på slutten av året på rundt en mill kr, medfører det riktighet? Burde ikke de da ha vært brukt som opprinnelig bestemt?
3. Betyr det at bevilgningene til to faste stillinger ble omprioritert til dekning av et midlertidig underskudd på SFO i 2025 ble tatt vekk i budsjettet for 2026 under påskudd av at de ikke lengre trengtes til SFO? Er det en god budsjettpraksis at prioriterte politiske vedtak blir midlertidig omdøpt det ene året og tatt ut av budsjettet som noe annet året etter?
Kvinesdal 23/4-26 Svein Bøgwald Kvinesdal Høyre
Ordførerens svar:
Kommunens styringsdokumenter gir samlet oversikt over utfordringer, behov, budsjettvedtak og rapportering for grunnskolen. Dette gjelder blant annet handlings- og økonomiplan, tertialrapporter og årsrapport/regnskap.Gjennom disse presenterer virksomheten sine utfordringer og ønskede drifts- og investeringstiltak. Innledningsvis er det viktig å presisere at skolens bemanning planlegges etter skoleår, mens kommunens budsjett følger kalenderår. Budsjettåret 2024 ligger derfor til grunn for skoleåret 2024–25, budsjettåret 2025 for skoleåret 2025–26, og budsjettåret 2026 for planleggingen av skoleåret 2026–27. Tallene for bemanning som benyttes i årsrapporten bygger på GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år.
Spørsmål 1 Hvordan har lærertettheten på Liknes skole og Kvinesdal ungdomsskole utviklet seg de tre siste årene 2024, 2025 og 2026 første halvår?
Tabellen under viser tallene for årsverk i skolene samlet, Liknes skole og Kvinesdal ungdomsskole (uten SFO). Årsrapporten inneholder tall for alle skolene
Skole / skoleår 22-2323-2424-25 25-26
Skolene samlet 99,7 103,8 103,15108,3
Liknes skole 32,5 33,5 34,6 33,4
Kvinesdal ungdomsskole28 30 29,5 34,6
Tallene viser at antall årsverk i Kvinesdalskolen samlet har økt fra 99,7 årsverk i 2022– 23 til 108,3 årsverk i 2025–26.
Økningen fra skoleåret 2022–23 til 2023–24 skyldes bosetting av ukrainske elever i Kvinesdal kommune, samt en økning av skolens ramme med 2 mill. kroner finansiert ved bruk av kommunens integreringstilskudd. Skolene har fortsatt tilsvarende to skoleklasser bosatte ukrainske elever med behov for behov for ekstra norskopplæring.
Økningen fra skoleåret 2024–25 til 2025–26 skyldes kommunestyrets vedtak i K-sak 105/23 om styrking av Kvinesdalskolen.
Det er samtidig viktig å skille mellom antall årsverk og lærertetthet. Lærertetthet handler om forholdet mellom antall elever og antall lærere.
Lærenormen fastsetter et minstekrav til lærertetthet. Det innebærer at det på 1.–4. trinn skal være høyst 15 elever per lærer, og på 5.–10. trinn høyst 20 elever per lærer.
For lærertettheten målt som lærerårsverk utover lærenormen er utviklingen slik:
Ansatte utover lærenormen2022-232023-242024-252025-26
Liknes 1,9 3,3 1,6 2,9
Kvinesdal ungdomsskole 0,4 2,8 1,2 3,3
Alle skolene samlet 9,1 14,4 11,5 16,2
Tallene er hentet fra UDIR sin kalkulator for lærenormen.
For Kvinesdalskolen samlet har lærertettheten dermed økt fra 9,1 årsverk utover lærenormen i 2022–23 til 16,2 årsverk utover lærenormen i 2025–26.
Ved Liknes skole er antall årsverk noe lavere i 2025–26 enn året før. Det skyldes at et stort elevkull (2012-kullet) gikk over til Kvinesdal ungdomsskole, noe som ga Liknes skole én klasse mindre å drifte og redusert behov for enkelte ekstraressurser. Lærertettheten ved Liknes skole er derfor bedre i 2025–26 enn i 2024–25 slik tabellen over årsverk utover lærenormen viser.
Spørsmål 2
Kommunedirektøren opplyste i formannskapsmøtet at midlene som var omprioritert fra lærerstillinger til dekning av overforbruk SFO, var inndratt i 2026. Medfører det riktighet? Det er riktig at Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2026–2029 innebar et nedtrekk i rammen til grunnskolen. Nedtrekket bestod av to forhold:
grunnskolens andel av integreringstilskuddet på kr 2 000 000 og at midler til dekning av merutgifter i SFO på kr 850 000 ikke ble videreført.
Samtidig vedtok kommunestyret å styrke tiltaket økt lærertetthet med kr 2 500 000. Kommunestyret prioriterte også midler til fritt skolevalg og dekning av reisekostnader. Virksomhetens ønske om driftstiltak knyttet til videreføring av integreringstilskudd, dekning av merutgifter i SFO og trykte bøker ble ikke prioritert av kommunestyret.
Det er derfor ikke presist å si at to lærerstillinger ble inndratt i 2026 fordi de ikke lenger trengtes til SFO. Budsjettvedtaket for 2026 innebar samlet sett både et nedtrekk og en styrking: et nedtrekk på kr 2 850 000 og en styrking til økt lærertetthet på kr 2 500 000.
Spørsmål 3
To faste stillinger ble i kvartalsrapport omprioritert til dekning av underskudd på SFO i 2025, samtidig ryktes det at skolen satt igjen med ubrukte midler på skolebudsjettet på slutten av året på rundt én million kroner. Medfører det riktighet? Burde ikke de da ha vært brukt som opprinnelig bestemt?
Premisset i spørsmålet er feil. Utfordringen knyttet til underfinansiering av SFO gjaldt særlig 2024-budsjettet og skoleåret 2024–25, ikke en omprioritering av to faste stillinger i 2025. Utfordringen ble rapportert både i 1. og 2. tertialrapport 2024.
Bakgrunnen var utvidelsen av gratis SFO for 1.–3. trinn. Dette førte både til inntektsbortfall og til økt deltakelse i SFO. Konsekvensen var at den planlagte styrkingen av Kvinesdalskolen med to nye stillinger fra august 2024 ikke kunne gjennomføres som forutsatt.
I 2025 ble det bevilget midler til å dekke underfinansieringen av SFO. Først ble det lagt inn midler i budsjettet, og i 2. tertial 2025 ble det bevilget ytterligere kr 850 000. Dette gjorde at virksomheten kunne styrke bemanningen fra skoleåret 2025–26, slik tallene over viser.
Når det gjelder spørsmålet om ubrukte midler ved årets slutt, må dette vurderes opp mot regnskapet samlet. Eventuelle mindreforbruk på enkelte budsjettposter ved årsslutt er ikke det samme som varig finansiering av faste stillinger. Faste stillinger krever forutsigbar og varig finansiering over tid.
Oppsummering
Kommunens styringsdokumenter – handlings- og økonomiplan, tertialrapporter og årsrapport/regnskap – gir en samlet og etterprøvbar oversikt over utfordringer, behov og prioriteringer i grunnskolen.
Vi har over flere år prioritert økt lærertetthet, og det ser vi konkrete resultater av i form av flere lærerressurser utover nasjonal norm. Samtidig har vi håndtert ekstra utfordringer knyttet til elevtallsutvikling og integrering av nye elever. SFO-ordningen har gitt midlertidige økonomiske utfordringer, men disse er fulgt opp gjennom egne budsjettvedtak. Det er derfor ikke grunnlag for å si at satsingen på skolen er svekket.
Det er heller ikke riktig at bevilgninger til lærerstillinger er omdøpt og tatt ut av budsjettet. Budsjettbehandlingen for 2026 innebar både nødvendige omprioriteringer og en tydelig styrking, blant annet gjennom økt lærertetthet med 2,5 millioner kroner.
Samlet sett viser dette at Kvinesdal kommune har valgt å prioritere og styrke skolen, ikke svekke den.
Grunngitt spørsmål 2: Ressursbruk og resultater for industriutviklingen i Lervika Fra representant Hans Joar Høiby Hansen, MDG
Ordfører! I over ti år har Kvinesdal kommune brukt store ressurser på å forsøke å etablere ny, tung industri i Lervika. Planene har spent fra et omstridt nasjonalt giftdeponi til kraftkrevende hydrogen- og ammoniakkproduksjon. Etter ti år med prosjektet «Industriutvikling Lervika» har vi imidlertid ikke sett konkrete resultater som har gitt verken inntekter til fellesskapet eller nye, varige arbeidsplasser.
Nylig strandet den største satsingen i denne kommunestyreperioden. I et brev fra Linde Gas (august 2025) bekreftes det at hydrogenprosjektet er skrinlagt, og at strømreservasjonen på 500 MW er trukket tilbake. Selskapet begrunner dette med et usikkert marked og manglende lønnsomhet. Dette er nøyaktig det jeg og Kvinesdal MDG gjentatte ganger har advart mot.
Til tross for at dette prosjektet er avsluttet, fortsetter kommunens ressursbruk i nye retninger. Det er nå inngått en intensjonsavtale om flytende datasentre med selskapet Orca Connex AS. MDG stiller spørsmålstegn ved realismen i dette sporet: Selskapets siste tilgjengelige årsregnskap (2024) viser at de kun har 1,5 årsverk med lønnsutgifter på rett over millionen, under 300 000 kroner i driftsinntekter, og drives med et underskudd som finansieres av investormidler. Å binde opp kommunens tid og oppmerksomhet til et slikt oppstartsselskap fremstår som et svært usikkert prosjekt.
Samtidig kan det oppleves som om administrasjonen tidvis opererer uten tydelig politisk forankring. Et ferskt eksempel er prosjektleders deltakelse på konferansen til «Norske Kjernekraftkommuner» i januar i år, til tross for at kommunen verken er medlem eller har vedtatt at kjernekraft er en ønsket satsing i Kvinesdal.
Kommunestyret trenger nå en fullstendig oversikt over hva dette omfattende, og foreløpig uforløste, industriarbeidet faktisk koster innbyggerne og fellesskapet i inneværende valgperiode.
Spørsmål:
1. Kan ordføreren legge frem en samlet oversikt over kommunens totale direkte kostnader knyttet til prosjektet "Industriutvikling Lervika" for perioden fra 1. januar 2023 til dags dato, spesifisert på lønnskostnader, reisevirksomhet og bruk av eksterne konsulenter?
2. Finnes det en oversikt over hvor mange arbeidstimer den øvrige kommuneadministrasjonen (planavdeling, teknisk etat og toppledelse) har brukt på å støtte opp under de ulike industriplanene i Lervika i denne perioden?
3. Hva var det politiske mandatet for deltakelsen på konferansen til «Norske Kjernekraftkommuner» i januar? Foregår det sonderinger om kjernekraft i Kvinesdal som kommunestyret og innbyggerne ikke er informert om? Hvis ikke, hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for å prioritere ressurser på en slik konferanse?
Ordførerens svar:
Industriutviklingen i Lervika er en av de viktigste strategiske satsingene Kvinesdal kommune arbeider med for å sikre framtidig verdiskaping og arbeidsplasser. Dette er ikke enkeltprosjekter som enten “lykkes eller mislykkes”, men et langsiktig arbeid for å posisjonere kommunen for ny, grønn og kraftkrevende industri.
Satsingen er tydelig forankret i kommunens vedtatte strategiske næringsplan, og kommunestyret har selv behandlet og stilt seg bak denne retningen nettopp for å styrke tilretteleggingen for ny industri i Kvinesdal.
Arbeidet følges opp systematisk og med dedikert kapasitet. Kommunen håndterer henvendelser, gjennomfører nødvendige avklaringer og legger til rette for utvikling av området, inkludert viktige tiltak som i Indrevika. Dette er grunnleggende for å gjøre området attraktivt for seriøse aktører.
Ordføreren vil samtidig understreke at denne typen industriutvikling er krevende og preget av betydelig usikkerhet. Det gjelder ikke bare Kvinesdal, men alle kommuner som arbeider med ny industri. At enkelte prosjekter ikke realiseres, slik som hydrogenprosjektet, skyldes markedsforhold og lønnsomhet hos aktørene. Nettopp derfor er det avgjørende at vi er aktive og i posisjon – mulighetene kommer ikke av seg selv.
Ordføreren vil også utfordre fremstillingen av at dette arbeidet ikke har gitt resultater.
Det er i igangsatt utredning av aktuelle arealer, arbeides med nødvendige avklaringer og videre planlegging, etablert et solid nettverk – både internt og eksternt – og hatt dialog med relevante aktører. Dette er nettopp den fasen hvor grunnlaget legges for framtidige investeringer. Kommunens rolle er å legge til rette, være en aktiv samarbeidspartner og sikre framdrift der det er grunnlag for det. Det er ikke kommunen som styrer markedet eller de endelige investeringsbeslutningene. Samtidig gir arbeidet oss kompetanse, erfaring og relasjoner som styrker oss i det videre arbeidet.
Dette er ikke passiv ressursbruk, det er aktiv tilrettelegging for framtidige arbeidsplasser i Kvinesdal.
Det er også viktig å være tydelig på at dette arbeidet har klar politisk forankring. Retningen er vedtatt av kommunestyret, og oppfølgingen skjer innenfor de rammene som er satt. Ordføreren orienterer jevnlig formannskapet, som også fungerer som næringsutvalg, i tråd med delegeringsreglementet. Dette sikrer både tett politisk involvering og nødvendig forankring i arbeidet underveis. Det er derfor ikke grunnlag for å gi inntrykk av at administrasjonen arbeider uten politisk styring.
Samtidig må vi erkjenne at det i næringsarbeid finnes prosesser som ikke kan belyses fullt ut offentlig i en tidlig fase. Dette handler om hensyn til forretningsprosesser og konkurranseforhold, og er en nødvendig del av å arbeide seriøst med næringsutvikling.
Alternativet til denne satsingen er ikke nøytralt. Alternativet er at Kvinesdal ikke er i posisjon når nye investeringer kommer, og at industri og arbeidsplasser etableres andre steder. Det vil etter mitt syn være en langt større risiko for kommunen enn å arbeide aktivt slik vi gjør i dag.
Spørsmål:
1. Kan ordføreren legge frem en samlet oversikt over kommunens totale direkte kostnader knyttet til prosjektet "Industriutvikling Lervika" for perioden fra 1. januar 2023 til dags dato, spesifisert på lønnskostnader, reisevirksomhet og bruk av eksterne konsulenter?
Når det gjelder de konkrete spørsmålene om ressursbruk:
1. Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader
Samlede lønnskostnader for prosjektleder industriutvikling Lervika i perioden 2023–mai 2026 utgjør om lag 4,06 mill. kroner. Etter refusjoner fra Miljødirektoratet og Interreg-prosjekter er netto kostnad ca. 3,25 mill. kroner.
2. Reise- og konferansekostnader
Samlede reiseutgifter utgjør om lag 0,4 mill. kroner i samme periode. En del av disse kostnadene er knyttet til prosjekter med ekstern finansiering, herunder Interreg, hvor kommunen har fått refundert deler av utgiftene.
3. Eksterne konsulenter
Det er ikke benyttet eksterne konsulenter direkte i arbeidet med industriutvikling Lervika. Det er imidlertid gjennomført enkelte mulighetsstudier med bruk av rådgivere, med samlede kostnader på ca. 0,82 mill. kroner, hvor hoveddelen er finansiert gjennom tilskuddsordninger.
4. Ressursbruk i administrasjonen
Det er ikke ført detaljerte oversikter over timebruk i hele administrasjonen. Arbeidet er i stor grad knyttet til konkrete initiativer og vurderinger underveis.
Det anslås at øvrig administrasjon har brukt om lag 50–100 timer per år, og prosjektgruppen samlet har brukt et begrenset timeomfang i jevnlige møter. Dette tilsier en moderat samlet ressursbruk utover prosjektlederfunksjonen.
Kjernekraft
Spørsmål:
Hva var det politiske mandatet for deltakelsen på konferansen til «Norske Kjernekraftkommuner» i januar?
Foregår det sonderinger om kjernekraft i Kvinesdal som kommunestyret og innbyggerne ikke er informert om?
Hvis ikke, hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for å prioritere ressurser på en slik konferanse?
Svar:
Når det gjelder deltakelsen på konferansen til «Norske Kjernekraftkommuner», vil jeg presisere at Kvinesdal kommune er medlem av dette nettverket etter politisk vedtak i formannskapet. Vi har per i dag ingen konkrete planer om kjernekraft i Kvinesdal. Samtidig ser vi et økende engasjement og aktivitet i flere av våre nabokommuner, og det er derfor naturlig at vi følger denne utviklingen tett. Som ordfører deltar jeg selv på relevante arenaer i regi av nettverket. Det var også jeg som ba om at prosjektleder deltok på konferansen, nettopp for å innhente kunnskap og sikre at kommunen følger opp sitt medlemskap på en faglig god måte. Deltakelsen må derfor ses som en del av et kunnskaps- og oppfølgingsarbeid, ikke som uttrykk for en vedtatt lokal satsing på kjernekraft.
Grunngitt spørsmål 3: Heimevernet og øvelser i Kvinesdal Fra representant Svein Bøgwald, Høyre I lang tid har Heimevernet gjennomført øvelser og trening i Kvinesdal kommune. I år har Heimevernet imidlertid valgt å legge sin aktivitet til Sirdal kommune. Etter det vi er kjent med, skyldes dette at leieavtalen for bruk av stadion i Kvinesdal er utløpt. Kvinesdal Høyre mener det er uheldig at kommunen mister Heimevernets tilstedeværelse, særlig i en tid der det er økende fokus på totalforsvaret og samvirket mellom sivile og militære myndigheter. Kvinesdal har betydelige verdier og viktig infrastruktur som vi har et ansvar for å beskytte, og Heimevernet har vært en viktig samarbeidspartner i denne sammenhengen.
Spørsmål:
Hva har ordføreren og administrasjonen gjort for å forsøke å beholde Heimevernets øvingsaktivitet i Kvinesdal kommune, og vil det bli tatt initiativ til å gjenoppta dialogen med Heimevernet for å få til et nytt eller videreført samarbeid?
Mvh Svein Bøgwald Kvinesdal Høyre.
Ordførerens svar:
Forsvarsbygg og Kvinesdal idrettslag hadde tidligere en avtale om bruk av lokaler og Kvinesdal stadion, som opphørte 30.06.2025. Etter at Kvinesdal kommune overtok stadion, ble avtalesituasjonen gjennomgått og revidert.
Den nye avtalen mellom kommunen og Forsvarsbygg omfatter i dag bruk av lagerbygget og rett til å ha konteinere på området, og det er fortsatt dialog knyttet til denne delen av avtalen. Når det gjelder selve stadion og klubbhuset, er det Kvinesdal idrettslag som administrerer utleie og disponerer leieinntektene. Idrettslaget har derfor vært en naturlig og viktig part i dialogen med Forsvarsbygg.
Det ble gjennomført forhandlinger om videre bruk av stadion og klubbhus til øvingsaktivitet. Disse førte imidlertid ikke fram. Bakgrunnen for dette var særlig to forhold. Forsvarsbygg ønsket ikke å betale på nivå med det eksterne brukere ellers gjør for tilsvarende bruk av anlegget. Og, tidspunkt for øvelser ble fastsatt så sent at det skapte betydelig usikkerhet og utfordringer for planlagt idrettsaktivitet.
En utvidelse av avtalen på disse premissene ville i praksis gått på bekostning av aktivitetstilbudet ved stadion. Det har derfor vært viktig fokus for både kommunen og idrettslaget å sikre forutsigbare rammer for barn, unge og frivilligheten.
Samtidig vil jeg understreke at Kvinesdal kommune ser verdien av Heimevernet som samarbeidspartner og, særlig i en tid med økt oppmerksomhet rundt totalforsvaret og behovet for samvirke mellom sivile og militære aktører.
Ordføreren har ikke vært involvert i de konkrete forhandlingene, da disse er håndtert på administrativt nivå. Jeg vil likevel signalisere til kommunedirektøren at kommunen i det videre arbeidet vil være positiv til å gjenoppta kontakt, dersom det er grunnlag for løsninger som ivaretar både Forsvarets behov og lokale hensyn. Grunngitt spørsmål 4: Lekeplass for barna i Kvinaparken Fra representant Laila Hunsbedt-Ottesen, FrP
Ordfører Vi er så heldige å ha en flott lekeplass for barna i Kvinaparken. Denne blir brukt mye av småbarnsforeldre som samlingsplass og sosialt samvær. Men jeg har fått flere tilbakemeldinger at de savner et runsestativ på lekeplassen. Er dette noe Ordføreren kunne fått ordnet så tror jeg flere hadde blitt veldig glad for det.
Mvh Laila Hunsbedt Ottesen Kvinesdal FrP
Ordførerens svar:
Takk for godt innspill! Det er veldig positivt at Kvinaparken brukes til aktivitet, sosialt treffpunkt og at vi får tilbakemelding fra brukere. Ordføreren har også signalisert tidligere at det også er viktig at vi tenker aktiviteter og lekeapparater som også er universelle og mulige å bruke for dem som også har funksjonsnedsettelser. Dette og det konkrete innspillet som representanten spiller inn nå, tenker jeg er viktig går inn i arbeidet med saken om den helhetlige utviklingen av Kvinaparken som vi politisk har bedt om. Det konkrete innspillet om runsestativ har kommunedirektøren gitt tilbakemelding på vil kreve ca. 30 m² med sikkerhetssone, noe som utfordrer dagens lekeområde og kan medføre behov for omdisponering eller utvidelse.
Som nevnt, ønsker ordføreren at innspillet sees i sammenheng med planlagte og mulige fremtidige tiltak i parken, som etablering av isbane og en eventuell hundepark. For å sikre gode løsninger og en helhetlig utforming, er det derfor nødvendig å utarbeide en oppdatert plan som ivaretar samspillet mellom ulike funksjoner. Tiltaket bør derfor tas med i forbindelse med de andre planene i parken.
Ordføreren vil også be om at kommunedirektøren så snart det lar seg gjøre komme med en politisk sak om dette.
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Linn Anita Reppen Egeland (FrP) fremmet følgende forslag:
1. Formannskapet slår fast at dagens matservering i barnehagene, med frukt, knekkebrød og enkel brødmat, oppfyller kravene til trygg matservering og gir barna et fullverdig måltid.
2. Administrasjonen bes formaliseres dagens praksis slik at:
a. Det serveres knekkebrød, brødmat og sunt pålegg til frokost.
b. Til lunsj serveres knekkebrød, brødmat og sunt pålegg.
c. Ettermiddagens måltid består av frukt.
3. Matserveringen skal ikke gå ut over dagens grunnbemanning.
4. Endringen gjennomføres innenfor vedtatte budsjettrammer.
5. Administrasjonen rapporterer om praktisk gjennomføring og eventuelle mindre behov for justeringer i neste formannskapsmøte 10. juni. Det henvises til arbeidsmiljøloven § 14-3 fortrinnsrett for deltidsansatte, og administrasjonen bes legge til rette for en god prosess.
KrF og Ap fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling:
Pkt. 1: ordet «tilby» erstattes av «lage».
Pkt. 2: Kommunestyret bevilger inntil kr 1 400 000,- inkl. mva. til prosjektet.
Pkt. 4: Erfaringer fra pilotprosjektet, herunder kostnader, brukererfaringer, måloppnåelse, bygningsmessige konsekvenser og driftsmodell legges frem for politisk behandling før eventuell videre utrulling til øvrige barnehager.
Linn Anita Reppen Egeland (FrP) sitt forslag fikk 3 (2 Frp, 1 H) mot 4 (2 KrF, 2 Ap) stemmer, og falt.
KrF og Ap sitt endringsforslag til kommunedirektørens innstilling fikk 4 (2 KrF, 2 Ap) mot 3 (2 FrP, 1 H) stemmer, og ble innstilt.
Dokumenter
Flere saker fra samme møte
Kommunestyret 27. mai 2026.
Siste saker i kommunestyret
- 4. nov. 2026Avtale med Finn Konsmo
- 4. nov. 2026Viltettersøk - tilleggsbevilgning for å kunne løse oppgavene
- 4. nov. 20262.Tertialrapport og finansrapport 2026
- 4. nov. 2026Suppleringsvalg - vararepresentant til styret i Brannvesenet Sør IKS
- 4. nov. 2026Søknad om bolysttiltak - badstue langs Kvina
- 4. nov. 2026Kvinesdal fotball- og friidrettsanlegg, utbygging og revidert investeringsramme
Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.