Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Kvinesdal · Saker

Avtale med Finn Konsmo

Sak 38/26 · Kommunestyret 4. november 2026 · Behandlet

Innstilling

Forslaget til vedtak. Portalen publiserer ikke det endelige vedtaket for seg – se voteringene nedenfor for hva som ble vedtatt.

1. Kvinesdal kommune inngår vedlagte avtale med Finn Konsmo.

2. For 2027 dekkes utgiftene på 1 mill. kr av disposisjonsfondet. Forlenges avtalen så innarbeides de årlige leieutgiftene i de kommende handlings- og økonomiplanene.

1. Kvinesdal kommune inngår vedlagte avtale med Finn Konsmo.

2. For 2027 dekkes utgiftene på 1 mill. kr av disposisjonsfondet. Forlenges avtalen så innarbeides de årlige leieutgiftene i de kommende handlings- og økonomiplanene. Grunngitte spørsmål til kommunestyremøte, onsdag 4. november 2026

Grunngitt spørsmål 1 (fra representanten Svein Bøgwald (H)):

Ordfører!

Vi ser vel alle med uro på det vedvarende bråket i sentrum, med uvettig mopedkjøring, bruk av diverse firehjulinger, spinning med biler og bruk av fyrverkeri. Det har jo helt klart trafikksikkerhetsmessige implikasjoner, som DTU tar seg av, men det har også alvorlige kulturelle dimensjoner, som manglende respekt for andre og ikke minst myndighetspersoner. Også det bør adresseres. I den forbindelse er det naturlig å stille spørsmål om følgende:

1. Hva er gjort fra kommunens side for å hindre at uroen fortsetter og eventuelt sprer seg?

2. Hva er planlagt videre for at forholdene skal normaliseres?

3. Hvem har ansvar for å "rydde opp" i den forbindelse, hva er Politiets ansvar, hva er kommunens ansvar og hva er foreldre og barns ansvar?

Ordførerens svar:

Kommunen tar utfordringene med støy, uro og uønsket kjøring i sentrum på alvor. Det har kommet bekymringer fra innbyggere som opplever støy fra kjøretøy, rusing av motorer og kjøring som skaper både forstyrrelser og utrygghet. Det er forståelig at folk reagerer når dette gjentar seg, særlig på kvelds- og nattestid. Innbyggerne skal kunne bo og oppholde seg i sentrum uten å bli utsatt for unødvendig støy og hensynsløs atferd. Men det er også en annen side ved dette som bekymrer meg. Jeg er oppriktig redd for at den uforsvarlige kjøringen en dag kan føre til en alvorlig ulykke. At noen av ungdommene våre, eller andre som ferdes i sentrum, kan bli alvorlig skadet. Det er en situasjon jeg inderlig håper vi slipper å oppleve.

Derfor handler dette både om å redusere støyen og om å forebygge at det skjer en alvorlig hendelse. Samtidig er jeg opptatt av at det ikke må settes likhetstegn mellom ungdom som er interessert i bil og kjørekultur, og dem som står bak den uønskede atferden. Kvinesdal har mange flotte ungdommer, også i dette miljøet. Men det må være tydelig at støyende, hensynsløs og uforsvarlig kjøring ikke kan aksepteres. Så til de konkrete spørsmålene.

1. Hva er gjort fra kommunens side for å hindre at uroen fortsetter og eventuelt sprer seg?

Kommunen har allerede gjennomført flere konkrete tiltak.

Det er satt opp Jersey-blokker ved parkeringsplassen ved videregående skole, sperringer ved gangbroen i sentrum og sperringer i trappen mellom Høgeveien og Fjotlandsgaten. Dette er tiltak som skal begrense uønsket kjøring og aktivitet på steder hvor det har vært utfordringer. Ytterligere fysiske tiltak har også vært vurdert gjennom politirådet. Kommunen har etablert en natteravnordning på fredager, i samarbeid mellom kultur, skole og FAU, for å styrke voksentilstedeværelsen. Kommunen samarbeider tett med politiet, skolene og SLT om oppfølgingen. Politiet har hatt samtaler med ungdommer og foreldre, følger opp innmeldte hendelser og arbeider systematisk med å identifisere kjøretøy og personer som er involvert i uforsvarlig kjøring. Politiet er til stede både uniformert og sivilt, deltar på foreldremøter og benytter forebyggende samtaler som et viktig virkemiddel. Samtidig driver kommunen forebyggende arbeid gjennom blant annet Kjør me ved, som nå nærmer seg ti år. I forbindelse med jubileet arbeides det med en dokumentar hvor målet blant annet er å komme tettere på dagens ungdomsmiljø og kjørekultur. Det er også tatt initiativ til en ungdomskveld hvor hensikten er å møte ungdommene, lytte til deres erfaringer og snakke om ansvar, trafikksikkerhet og respekt for andre.

Ordføreren orienterte formannskapet om utfordringene i møtet 23. september, og saken ble også drøftet i det lokale politirådet 27. oktober. Situasjonen følges dermed opp gjennom både konkrete tiltak, forebyggende arbeid og samarbeid med politiet.

2. Hva er planlagt videre for at forholdene skal normaliseres?

Kommunen vil fortsette arbeidet på flere områder samtidig. Det vil bli vurdert ytterligere fysiske tiltak på steder hvor det er utfordringer med støy, fart og uønsket kjøring. Kommunen vil også styrke foreldreinvolveringen. Sammen med skolene, SLT og politiet vil kommunen sende informasjon til foreldre om situasjonen og betydningen av å følge opp ungdommenes bruk av kjøretøy. Nullvisjonen Agder har også uttrykt ønske om å bidra på informasjonskvelder for foreldre og ungdom, med særlig vekt på holdninger og atferd i trafikken. Det skal videre vurderes om natteravnordningen bør utvides til flere ukedager dersom det er hensiktsmessig. Samtidig vil kommunen videreføre dialogen med ungdomsmiljøet gjennom blant annet Kjør me ved. Ungdommene må være med i arbeidet dersom det skal skapes varige endringer. Politiet vil fortsette arbeidet med kartlegging, dokumentasjon, forebyggende samtaler og oppfølging av aktuelle forhold. Politiet har ansvar for håndhevingen og vurderer reaksjoner som bøter, pålegg om utbedring av kjøretøy og førerkortbeslag når det foreligger grunnlag for det.

Men dette handler ikke bare om lovbrudd. Det handler også om å vise hensyn. Selv om ikke all motorstøy nødvendigvis er ulovlig, kan den være svært belastende for dem som bor og oppholder seg i sentrum. Derfor er det viktig med både tydelige grenser og holdningsskapende arbeid.

Jeg vil også trekke fram at Drifts- og tjenesteutvalget, som er kommunens trafikksikkerhetsutvalg, arbeider videre med disse utfordringene. I møtet 14. oktober behandlet utvalget forslaget til trafikksikkerhetsplan for 2026–2029. Utvalget vedtok enstemmig å sende planen på høring med flere endringer og tillegg.

Blant annet foreslo utvalget et nytt punkt om håndtering av uønskede hendelser og økende trusler mot trafikksikkerheten. Forslaget innebærer at kommunedirektøren og trafikksikkerhetsgruppen skal ta initiativ til samhandlingsmøter med politiet og eventuelt andre aktører når trafikksikkerheten er under press. Målet er å komme fram til felles mål og målrettede tiltak. Utvalget har også foreslått å øke andelen av trafikksikkerhetsmidlene som går til fysiske tiltak, fra 50 til 75 prosent. Dette er forslag som nå er sendt på høring, men som viser at utfordringene også følges opp politisk. Kommunen vil fortløpende vurdere om tiltakene har ønsket effekt, og om det er behov for ytterligere tiltak.

3. Hvem har ansvar for å «rydde opp» i den forbindelse?

Her mener jeg det er viktig å understreke at dette er en utfordring som må løses i fellesskap. Politiet har ansvar for å håndheve lover og regler, følge opp trafikklovbrudd og reagere når det er grunnlag for det. Kommunen har ansvar for det forebyggende arbeidet, for å legge til rette for trygge møteplasser og for å koordinere samarbeidet mellom aktuelle aktører. Foreldrene har et stort ansvar. Mange av ungdommene disponerer kjøretøy som foreldrene eier eller har bidratt til å skaffe. Da må vi som foreldre engasjere oss i hvordan kjøretøyene brukes, om de er i lovlig stand, og hvordan ungdommene oppfører seg i trafikken og overfor andre. Det handler ikke bare om hvordan det kjøres, men også om støy, hensyn til naboer og respekt for dem som bor og oppholder seg i sentrum. Vi må tørre å stille spørsmål, sette grenser og gripe inn når vi ser at noe ikke er som det skal. Det handler om å bry seg og ta ansvar. Dette ansvaret kan ikke overlates til politiet eller kommunen alene. Ungdommene selv har naturligvis også ansvar for egne handlinger. Det gjelder både å følge trafikkreglene og å vise hensyn til andre.

Jeg ønsker at ungdommene våre skal ha gode møteplasser og kjenne seg velkomne i Kvinesdal sentrum. Samtidig må de som bor og oppholder seg i sentrum, kunne kjenne seg trygge og slippe unødvendig støy og forstyrrelser. Skal vi lykkes med dette, må vi gjøre det sammen. Kommunen og politiet har sine oppgaver, men vi som foreldre må også engasjere oss, bry oss og tørre å sette grenser. Og så trenger vi ungdommene med oss. Jeg tror de aller fleste ønsker akkurat det samme som oss, et trygt og godt sentrum hvor det er plass til alle. Det er et ansvar vi må ta sammen.

Grunngitt spørsmål 2 (fra representanten Hans Joar Høiby-Hansen (MDG)):

Til ordføreren. MDG savner oppdateringer om hva som skjer med industriutviklingen i Lervika. Tidligere har vi jevnlig kunnet lese statusrapporter om hva Prosjektgruppe Lervika foretar seg og hvordan prosessen drives fremover. For MDG og undertegnede har dette vært svært nyttig informasjon. Å holdes løpende orientert om status og fremdrift i dette prosjektet, er et verdifullt og helt nødvendig grunnlag for at vi som folkevalgte skal kunne drive seriøs politikkutvikling. Den siste tiden har disse oppdateringene dessverre uteblitt. På bakgrunn av dette vil jeg stille ordføreren følgende spørsmål:

1. Er det ikke lenger noen aktivitet i Prosjektgruppe Lervika?

2. Dersom prosjektgruppen fremdeles er aktiv, hvorfor blir det ikke lenger delt korte statusrapporter fra Prosjektleder for industriutvikling i Lervika?

3. Kan ordføreren gi kommunestyret en oppdatert statusrapport om arbeidet i Lervika?

Ordførerens svar:

1. Er det ikke lenger noen aktivitet i Prosjektgruppe Lervika? Jo, prosjektgruppen er fortsatt aktiv, og det gjennomføres møter omtrent hver fjerde uke.

2. Dersom prosjektgruppen fremdeles er aktiv, hvorfor blir det ikke lenger delt korte statusrapporter fra prosjektleder for industriutvikling i Lervika? Møtene i prosjektgruppen er først og fremst interne informasjons- og arbeidsmøter mellom administrasjonen og ordfører. Jeg vil samtidig minne om at formannskapet også er kommunens næringsutvalg og har en sentral rolle i oppfølgingen av kommunens næringsutviklingsarbeid.

Statusrapportene for 2026 er nå journalført og blir tilgjengelige gjennom kommunens offentlige postliste. Jeg er opptatt av at det skal være åpenhet rundt dette arbeidet, og at også kommunestyret skal ha god informasjon om viktige utviklingstrekk i næringsarbeidet.

3. Kan ordfører gi kommunestyret en oppdatert statusrapport om arbeidet i Lervika? Innledningsvis vil jeg understreke at arbeidet med industriutvikling i Lervika er en del av kommunens langsiktige næringssatsing, slik den er forankret i gjeldende strategisk næringsplan.

Vi følger med andre ord opp en politisk vedtatt strategi for næringsutvikling i Kvinesdal. Selv om markedet og interessen fra ulike næringer endrer seg, ligger målsettingen om å legge til rette for nye arbeidsplasser og lokal verdiskaping fast. Det er fortsatt stor interesse for industriutvikling i Lervika og Indre Fedafjorden, særlig knyttet til kraftknutepunktet Kvinesdal.

Markedet har imidlertid endret seg. Interessen for hydrogen- og ammoniakkprosjekter har foreløpig stoppet opp som følge av markedsforholdene, mens vi nå opplever betydelig interesse fra aktører innen datasenter og batterilagring. Det er meldt inn et planinitiativ om datasenter på Øye industriområde. Det er også meldt inn et planinitiativ om et større batterilagringsanlegg langs Høylandsveien, før Mundlauga, på vei inn mot Statnetts sentralnettstasjon. Kommunen er i tillegg kjent med at det i nær framtid kan komme flere planinitiativer knyttet til datasentre, både på land og til vanns, i Lervika-området og på Opofte.

Ordføreren vil understreke at dette er prosjekter i ulike tidlige faser, og at eventuelle etableringer må vurderes gjennom ordinære planprosesser. Kommunen arbeider aktivt med å bygge kunnskap om verdikjedene innen datasenter og batterilagring, slik at vi er best mulig forberedt på å håndtere eventuelle framtidige etableringer og legge til rette for gode ringvirkninger for Kvinesdal og Listerregionen. I dette arbeidet samarbeider vi blant annet med Eyde-klyngen, NORCE, Universitetet i Agder og Agder fylkeskommune om relevante spørsmål innen fornybar energi, sirkulærøkonomi og utnyttelse av overskuddsvarme fra industriprosesser. Et viktig område er nettopp hvordan overskuddsvarme fra framtidige etableringer kan utnyttes. Kvinesdal kommune gjennomfører nå, i samarbeid med Arendal kommune, en mulighetsstudie om bruk av lavtemperert overskuddsvarme fra datasentre. Studien har fått støtte fra Miljødirektoratets Klimasats-ordning og Agder fylkeskommunes satsing på sirkulærøkonomi og industrielle symbioser. Som en del av dette arbeidet har kommunen inngått avtale med SINTEF Energi om utarbeidelse av et fagnotat om kjøling av datasentre og bruk av overskuddsvarme. Kommunen har også engasjert advokatfirmaet Lund & Co til å utarbeide en juridisk vurdering av hvilke krav kommunene kan stille til utnyttelse av overskuddsvarme fra datasentre. Videre inngår to casestudier fra Kvinesdal og Arendal, samt to workshops for innhenting og deling av kunnskap om mulighetene for å utnytte overskuddsvarmen. For oss er det viktig at framtidig industriutvikling ikke bare handler om tilgang på arealer og kraft, men også om arbeidsplasser, lokal verdiskaping og god ressursutnyttelse. Vi ønsker å være en kommune som legger til rette for ny næringsvirksomhet, samtidig som vi er opptatt av at etableringene skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, og at hensynet til natur og miljø blir ivaretatt. Det er dette som ligger til grunn for vårt videre arbeid med industriutvikling i Lervika og Indre Fedafjorden.

Grunngitt spørsmål 3 (fra representanten Aud Røyland (FrP)):

Jeg ønsker rette søkelyset mot tryggheten for barn og unge ved kommunens største idrettsanlegg. Det er knyttet bekymring til situasjonen i området rundt Kvinesdal Idrettslag (KIL) som følge av plasseringen av midlertidig boforhold i umiddelbar nærhet til idrettsarenaen og parkeringsplassen.

Det er registrert hendelser som skaper utrygghet for både barn, unge og de som benytter anlegget, uforutsigbart adferd og urolige forhold i nabolaget, særlig på tider som sammenfaller med aktivitet ved idrettsanlegget, gjør at det oppleves som utrygt for de besøkende og de som benytter parkeringsområdet

Kommunen har en viktig oppgave med å vurdere boligmiljøet og sikkerhet ved tildeling av kommunale boliger, spesielt i områder med mye aktivitet. Samtidig har kommunen en lovpålagt plikt til å ivareta barnas beste og sikre et trygt oppvekstmiljø.

Jeg ber derfor om en vurdering av hvordan kommunen planlegger å sikre miljøet rundt KIL, og hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å ivareta barnas trygghet dersom de urolige forholdene ved de midlertidige boforholdene vedvarer.

Mvh

Aud Røyland

Kvinesdal FrP

Ordførerens svar:

Tryggheten for barn og unge er viktig for Kvinesdal kommune. Det gjelder selvfølgelig også ved idrettsanleggene våre, hvor mange barn, unge og familier ferdes. Ordføreren har forståelse for at det skaper bekymring dersom det oppleves uro og utrygghet i slike områder. Dette er forhold kommunen tar på alvor.

Kvinesdal kommune har kommunale boliger både i sentrum og i de fleste boligfeltene i kommunen. Kommunen har over tid erfart at enkelte innbyggere har behov for boliger som er bedre tilpasset deres situasjon, og som også er mer hensiktsmessig plassert med tanke på omgivelsene. Dette er også beskrevet i kommunens boligsosiale handlingsplan, hvor det pekes på at kommunen har for få egnede boliger, og at det er behov for et mer variert og mestringsbasert bo- og tjenestetilbud. På grunn av mangelen på egnede boliger må kommunen i dag benytte de kommunale boligene som er tilgjengelige. Kommunen samarbeider med spesialisthelsetjenesten og politiet om oppfølging av innbyggere med sammensatte utfordringer. Det er etablert samarbeid og jevnlig dialog mellom aktuelle tjenester for å vurdere behov og samordne innsatsen. Samtidig er det viktig å være klar over at kommunen må forholde seg til lovverkets rammer. Kommunen kan ikke uten videre pålegge innbyggere å ta imot tjenester eller begrense deres bevegelsesfrihet. Når det gjelder konkrete forhold knyttet til enkeltpersoner, kan kommunen ikke gå nærmere inn på dette av hensyn til taushetsplikten. Det betyr imidlertid ikke at kommunen ikke følger opp bekymringer eller vurderer nødvendige tiltak.

Kommunen vil fortsatt følge opp forhold som skaper utrygghet, i samarbeid med relevante instanser og innenfor de rammene lovverket gir. Kommunen har et ansvar både for tryggheten i nærmiljøet og for å gi et forsvarlig botilbud til innbyggere som trenger det. Begge deler må ivaretas.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Forhandlingsutvalgets innstilling ble enstemmig innstilt.

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 4. november 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Kvinesdal →

Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.