Interpellasjon kommunestyret 11.03.2026 - SFO
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Ordførerens svar på interpellasjon fra kommunestyrerepresentant Linn Anita Reppen Egeland (FrP):
Takk for et viktig spørsmål om SFO, et område som har stor betydning både for barn og foreldre, og som inngår i kommunens samlede ansvar for en trygg, helhetlig og pedagogisk oppvekst. Kommunen har et tydelig ansvar for å sikre at SFO er organisert og ledet i tråd med nasjonale føringer, både når det gjelder SFS 2201, rammeplanen for SFO og kravene i ny opplæringslov.
Her følger en samlet redegjørelse for hvordan dette ivaretas:
1. Ansvar og ledelse Kommunen har etablert en klar ansvarsfordeling der rektor er øverste leder for både skole og SFO. Dette følger opplæringsloven og rammeplanen, som presiserer at når SFO ligger under skolen, skal rektor være virksomhetsleder. Rektor kan delegere daglig drift til en SFO-leder, og ved større enheter sikres dette med stillingsressurs i tråd med SFS 2201. Dette gir en helhetlig ledelsesstruktur der SFO inngår naturlig i skolens pedagogiske arbeid og styring.
2. Internkontroll:
Skoleeier bruker Moava internkontroll oppvekst som felles system. Her rapporterer rektor årlig på lovpålagte oppgaver – inkludert områder som gjelder SFO-drift, samarbeid skole–SFO–PPT og overgangen fra barnehage. Dette sikrer systematikk, etterprøvbarhet og likebehandling i hele kommunen.
3. Avvik og forbedring:
Kommunen benytter QM+ som felles verktøy for registrering, behandling og lukking av avvik. Dette gir en sporbar og forpliktende håndtering av forhold som krever tiltak, og bidrar til kontinuerlig kvalitetsarbeid i SFO.
4. Overgang barnehage–skole/SFO:
Kommunen har en revidert overgangsplan fra 2025 som beskriver hvordan barnehage, skole og SFO skal samarbeide. Planen inneholder:
• tydelig ansvarsdeling
• årshjul og møteplasser
• rutiner for informasjonsdeling og oppfølging Planen bygger på Udir sitt støttemateriell og rammeplanens krav, og skal sikre at barna får en trygg og forutsigbar overgang til SFO og skole.
5. Utviklingsarbeid i SFO SFO er i utvikling i hele kommunen, og kommunen har satt i gang flere tiltak i tråd med rammeplanens krav til innhold og kvalitet:
• Pilotprosjekt med kulturskolen ved Liknes skole, med styrking av det kulturelle og skapende innholdet i SFO. En politisk sak om evaluering og eventuell utvidelse kommer.
• Tidlig SFO-start for skolestartere, der Feda skole tester ordningen med oppstart
1. august. En sak kan komme politisk dersom prøveordningen gir gode erfaringer.
• Etablering av kommunalt SFO-nettverk for erfaringsdeling og koordinering mellom skolene.
• Ny avtalemal mellom skole og PPT, som styrker systemrettet arbeid, tidlig innsats og helhetlig oppfølging – i tråd med ny opplæringslov. Grunngitte spørsmål til kommunestyremøte 11.03.2026:
Grunngitt spørsmål 1:
Vannkvalitet og korrosjon på Feda #2
Jeg viser til tidligere grunngitt spørsmål om vannkvalitet og korrosjon på Feda. Etter at spørsmålet ble besvart i kommunestyret, har jeg mottatt flere henvendelser fra innbyggere på Feda som opplever utfordringer som de mener kan ha sammenheng med vannkvaliteten. Det meldes blant annet om metallisk smak på vannet, misfarging, samt lekkasjer i kobberrør og komponenter i boliger, også i 2025.
Kommunens prøver viser at levert vann i hovedsak tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav. Samtidig ligger de målte pH-verdiene gjennomgående i nedre del av intervallet, og råvannet på Feda er naturlig surt og avhengig av kontinuerlig pH-justering. På denne bakgrunn kan det være grunn til å følge utviklingen nøye.
I mange vannforsyninger med bløtt vann etterstrebes et pH-nivå noe over nøytralområdet for å gi en mer robust korrosjonskontroll.
Spørsmål:
1. Har kommunen gjort eller vurdert å gjøre undersøkelser av vannkvalitet ved forbrukspunkt hos abonnenter på Feda, herunder målinger etter stagnasjon (for eksempel morgenprøver), for å avklare om vannkvaliteten ute i boligene samsvarer med nettprøvene?
2. Har kommunen vurdert om historiske perioder med lavere pH på Feda kan ha bidratt til økt korrosjonsbelastning i enkelte installasjoner over tid?
3. Har kommunen vurdert om dagens pH-mål for vannbehandlingen på Feda gir tilstrekkelig robusthet mot korrosjon innenfor gjeldende krav?
4. Vil kommunen vurdere behovet for ytterligere kartlegging eller oppfølging på Feda dersom det viser seg å være flere boliger med lignende erfaringer?
Med vennlig hilsen kommunestyrerepresentant Hans Joar Høiby-Hansen (MDG)
Ordføreren sitt svar:
Kommunen leverer vann til abonnentene på Feda gjennom det kommunale ledningsnettet, mens den private stikkledningen inn til hver bolig er abonnentens eget ansvar. Kommunen tar derfor prøver direkte fra nettvannet, men kommunen kan også ta prøver ved kommunale bygg i nærheten av områder der det meldes om avvik. Dette gir et godt sammenligningsgrunnlag uten å gå inn på private installasjoner.
Det er riktig at pH på Feda i en periode før 2025 var noe under 6,5. Kommunen har derfor innhentet vurdering fra konsulent som konkluderer med at denne kortvarige perioden med lav pH ikke sannsynligvis har medført korrosjonsskader i vannrør.
I dag leverer kommunen vann i tråd med drikkevannsforskriften, hvor pH skal ligge mellom 6,5 og 9,5. Vi tilstreber et nivå litt over 7, og i 2025 lå snittet på 7,175. For å sikre god oppfølging tar kommunen nå ekstra vannprøver ved kommunale bygg over en periode. Det gir oss bedre overvåking av pH-stabiliteten og trygghet for abonnentene når det gjelder den videre utviklingen.
Grunngitt spørsmål 2:
Overtidsbetaling for deltidsansatte i Kvinesdal kommune
Det vises til en nylig dom fra Søndre Østfold tingrett der en deltidsansatt ble tilkjent overtidsbetaling for arbeid utover avtalt stillingsprosent. Dommen bygger blant annet på EØS-rettens krav om likebehandling av deltidsansatte.
Selv om dommen ikke er rettskraftig og rettstilstanden ikke er endelig avklart, kan den varsle en utvikling som kan få økonomiske og arbeidsgiverrettslige konsekvenser for kommunesektoren.
I Kvinesdal kommune er heltidsandelen oppgitt til i overkant av 40 % i kommunens egne dokumenter, og særlig helse- og omsorgssektoren har utbredt deltidsbruk. Dette kan gi kommunen en viss økonomisk eksponering dersom rettstilstanden utvikler seg i tråd med tingrettens vurdering.
På denne bakgrunn bes ordføreren redegjøre for:
1. Har kommunen vurdert hvilke konsekvenser den nevnte dommen kan få for håndtering av merarbeid og overtidsbetaling til deltidsansatte?
2. Hvor mange deltidsansatte i kommunen arbeider jevnlig utover avtalt stillingsprosent uten å få overtidskompensasjon?
3. Har kommunen gjort en risikovurdering av mulige etterbetalingskrav dersom rettstilstanden utvikler seg i tråd med tingrettens vurdering?
4. Vil ordføreren ta initiativ til å gjennomgå kommunens praksis i lys av utviklingen i rettspraksis og EØS-retten?
Med vennlig hilsen kommunestyrerepresentant Hans Joar Høiby-Hansen (MDG)
Ordføreren sitt svar:
Dommen fra Søndre Østfold tingrett 25. februar 2026 er ikke rettskraftig, og kommunen har derfor ikke gjort egne vurderinger av konsekvenser ennå. KS har samtidig vært tydelige på at kommunesektoren må være varsom med ekstravakter til deltidsansatte inntil rettstilstanden er avklart.
KS peker også på risikoen for at det kan bli mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid dersom dommen blir stående. Det vil være svært uheldig i en tid der vi trenger mest mulig arbeidskraft i heltid.
I 2025 fikk 417 ansatte betalt for mertid. Mertid er timer deltidsansatte jobber ut over sin faste stilling, men innenfor ordinær arbeidstid. Kommunen har ikke analysert hvor mange som gjør dette jevnlig. Totalt ble det registrert 29 240 mertidstimer i 2025, med en kostnad på 7,93 mill. kroner. Kommunen har per i dag ikke gjort en risikovurdering av potensielle etterbetalingskrav. Dette vil bli aktuelt først dersom dommen blir rettskraftig og det avklares hvor langt tilbake eventuelle krav kan rettes.
Kommunens praksis vurderes fortløpende i dialog med KS og nabokommunene i Lister og Agder. Dersom dommen blir stående, vil kommunen selvsagt måtte tilpasse praksis i tråd med rettstilstanden. Inntil videre følger vi KS sine anbefalinger om forsiktighet med ekstravakter og fortsatt arbeid for økt heltidsandel.
Grunngitt spørsmål 3:
Seniorboliger- oppfølging av saken.
Ordfører.
Det gledes over at seniorboliger igjen er satt på dagsorden. Det som undres meg litt er saksgangen og tiden det faktisk har tatt frem til nå. Det ble etter bestilling fra Formannskapet i 2022 utført en mulighetsstudie for seniorboliger med hovedfokus på områdene Liknes-Kvinlog og Feda, rapporten ble fremlagt Formannskapet samme år. Rapporten konkluderte blant annet med at videre arbeid bør avklare et reelt boligbehov noe som siden den gang har vist seg gjeldene og fremmet gjennom grunngitt spørsmål til ordfører senest 18 juni 2025 etter kontakt med seniorer/pensjonister i kommunen. Etter meg bekjent har både Eldrerådet og Pensjonistforeningen hatt dette temaet oppe ved flere anledninger og blant annet på Eldredagen 5 oktober 2023.
Videre har saken rundt seniorboliger vært til behandling i Formannskapet 15.11.23 og 29.11.23 med vedtak i møte 29.11.23 om at "det jobbes videre med det igangsatte prosjektet og at kommunedirektøren bes komme med en sak om hvilke konsepter som velges de ulike tettstedene samt fremdriftsplan. Det påpekes samtidig at Rådene som omfattes denne brukergruppen, samt pensjonistforeningen inviteres som referansegruppe. Formannskapet utgjør styringsgruppe." Etter snart 3,5 år etter bestillingen av mulighetsstudie i 2022 står saken om Seniorboliger igjen på sakskartet med tittel "Veien videre for Seniorboliger".
Jeg har forståelse for kommunedirektørens uttalelse i saksfremlegget om at oppdraget fra Formannskapet kan ha vært vanskelig å tolke da det ikke har noe kontekst som forklarer hvilke løsninger som kommunen skal utforske nærmere.
Det jeg sliter litt mer med å forstå ordfører er den lange saksbehandlingstiden og hva som er årsaken til at vi ikke er kommet lengre enn der vi er i dag. Slik jeg oppfatter det er vi ikke kommet lengre enn at bestilling fra Formannskapet om Mulighetsstudie er utført.
Kan ordføreren redegjør for hva som har tatt så lang tid i denne saken og kan vi håpe på en snarlig fortgang og endring i saksbehandlingen med byggestart til neste år 2027? Med vennlig hilsen Arne Rygh Kvinesdal FrP
Ordføreren sitt svar:
Det er riktig at arbeidet med seniorboliger har tatt lengre tid enn ønskelig. Årsakene er sammensatte, og flere forhold fra 2022 frem til i dag har påvirket fremdriften.
Manglende kunnskapsgrunnlag:
Det forelå ingen lokal kartlegging av behov og boligpreferanser blant målgruppen. Mulighetsstudien fra 2022 pekte selv på at videre arbeid måtte avklare et reelt boligbehov. Dette er også senere understreket av både Rådet for eldre og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Selve mulighetsstudien bidro til kompetanseheving i kommunen, samt viktige tilbakemeldinger på hva ulike brukergrupper mener er viktig i en slik prosess, og har også blitt brukt som eksempel i andre kommuner for hvordan slike oppgaver kan løses.
Kommunes egen kompetanse Seniorboliger berører flere fagfelt samtidig: boligplanlegging, demografi, økonomi, juss og marked. Kommunen har hatt begrenset fagkompetanse på området, og det har vært utfordrende å lære av andre kommuner – selv om dette har vært forsøkt.
Ulike alternativer Ettersom det er en kompleks oppgave å bygge seniorboliger som involverer mange ulike aktører i et utfordrende byggemarked er det brukt en god del tid på å vurdere flere alternative løsninger ut fra den bestillingen som forelå (borettslag, utleie, trygghetsboliger, tilvisningsavtaler).
Parallelle utviklingsprosjekter. I Vitensenteret har det vært planlagt løsning med boliger som vil være egnet til seniorboliger.
En privat aktør har vært i dialog med kommune som planmyndighet for å kunne endre reguleringsplan til bebyggelse som passer bedre for seniorboliger. Begge disse prosjektene har en sentral rolle for boligbyggingen i sentrum og må ses i sammenheng med kommunens seniorboligpolitikk. Begge disse prosjektene har også tatt lengre tid enn først forespeilet.
Markedssituasjon og økonomiske realiteter Seniorboliger kan ikke realiseres uten privat interesse i markedet. Formannskapet har derfor vedtatt at neste steg skal være markedsdialog med utbyggere for å avklare:
• hva markedet faktisk vil bygge
• prisnivå
• finansieringsmuligheter i Husbanken
• behov for kommunale bidrag (tomt, fellesarealer, tilvisningsavtale) Dette er et nødvendig steg før kommunen kan gå videre til planlegging og byggestart.
Byggestart Byggestart avhenger av:
• resultatene fra markedsdialogen
• hvilket konsept formannskapet lander på
• om en privat utbygger ønsker å realisere prosjekt i sentrum først, slik vedtatt
• hvorvidt kommunen bidrar med tomt og ev. finansiering av fellesarealer
Det er private utbyggere som skal stå for byggingen. Kommunen kan bidra til å få prosessen raskere i gang gjennom tydelige rammer, tomtetilrettelegging og tilvisningsavtale.
Det er en tydelig bestilling som ligger i formannskapets siste vedtak som administrasjonen nå vil følge opp mot et prosjekt i sentrum. Ordføreren har også en klar forventning om at man sikrer nødvendig avklaring i løpet av dette året.
Grunngitt spørsmål 4:
Kommunens fakturagebyr- feieavgift.
Ordfører.
Som ombudsmann har jeg mottatt flere henvendelser angående kommunens Fakturagebyr på Feieavgift pålydende Kr.70,- Denne avgiften oppfattes som høy, også med tanke på at det etter Sivilombudsmannens uttalelse om at kommuner har hjemmel til å kreve fakturagebyr for slike tjenester, men at disse da må brukes til å dekke faktiske faktureringsutgifter.
Jeg har tidligere gjennom e-post stilt ordfører spørsmål rund Fakturagebyr på Feieavgift og senest i svar fra ordfører datert 22 april 2024 hvor ordføreren siterer svar fra kommunedirektøren som henviser til Økonomiregelverket i Listersamarbeidet hvor samtlige kommuner bruker samme beløp kr.70,-. Dette skal også være avklart med Revisjonen som et riktig beløp å bruke som faktureringsgebyr svarer kommunedirektøren.
Jeg har nå henvendt meg skriftlig til ordførere i henholdsvis Lyngdal og Farsund som bekrefter at ingen av disse kommunene ilegger sine innbyggere faktureringsgebyr på kommunale avgifter. Legger til at gebyrer i denne størrelsesorden kun er tillatt gjennom kommunale vedtak som for vår kommunes del er vedtatt og dermed innenfor lovverket.
Er ordføreren enig i at kr.70,- er et urimelig høyt beløp for denne tjenesten. Vil ordføreren uavhengig av ovenfornevnte se inn på muligheten for en reduksjon - fjerning av dette faktureringsgebyret gjennom neste revidert budsjett og at dette legges inn i Handlings-Økonomiplan fra 2027.
Med vennlig hilsen Arne Rygh Kvinesdal FrP
Ordføreren sitt svar:
Det er representantskapet i Brannvesen Sør IKS som hvert år fastsetter årsgebyr for tilsyn/ feiiing. For inneværende år er denne satt til kr 394 eks.mva, og er lik for alle seks kommunene som er tilsluttet Brannvesen Sør IKS.
Siden det er den enkelte kommune som har fått oppgaven med å fakturere dette beløpet, så ble det i 2022 en enighet mellom deltakerkommunene at man skulle ta et fakturagebyr på kr
70. Beløpet baserer seg på et nøkternt anslag.
Årsaken til at det er delt som feiegebyr og fakturagebyr i Kvinesdal kommune er for å unngå at de som f.eks. har 5 pipeløp ikke får et gebyr pr. pipe – men pr. faktura. I de øvrige kommunene ligger det kun inne en totalsum for tjenesten.
Etter en henvendelse til Brannvesen Sør IKS har ordfører fått følgende tilbakemelding på hva som årlig faktureres fra den enkelte kommune:
Lindesnes: 464 Hægebostad: 464 Kvinesdal: 394 + 70 = 464 Åseral: 464 Farsund: 482 Lyngdal: 444
Dette viser at fire av seks kommuner har et påslag på kr 70, mens Farsund ligger noe høyere med 88 kroner og Lyngdal litt lavere med 50 kroner. Muligheten for reduksjon eller fjerning av dette gebyret er selvsagt mulig, og må da vurderes i forbindelse med budsjettprosessen. Ordfører vil i første omgang be kommunedirektøren ta opp problemstillingen med de øvrige kommunene for å se på mulighetene for fremtidig felles praksis.
Dokumenter
Flere saker fra samme møte
Kommunestyret 11. mars 2026.
Siste saker i kommunestyret
- 4. nov. 2026Avtale med Finn Konsmo
- 4. nov. 2026Viltettersøk - tilleggsbevilgning for å kunne løse oppgavene
- 4. nov. 20262.Tertialrapport og finansrapport 2026
- 4. nov. 2026Suppleringsvalg - vararepresentant til styret i Brannvesenet Sør IKS
- 4. nov. 2026Søknad om bolysttiltak - badstue langs Kvina
- 4. nov. 2026Kvinesdal fotball- og friidrettsanlegg, utbygging og revidert investeringsramme
Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.