Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Eidsvoll · Saker

Spørsmål og Interpellasjoner

Spørsmål 26/139 · Kommunestyret 20. oktober 2026 · Behandlet

Vedtak

Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

I henhold til kommuneloven § 11-2 kan kommunestyret sende ordfører forespørsler i form av en interpellasjon eller et spørsmål i saker utenfor sakslisten. I henhold til kommunestyrets reglement § 20 a. er en interpellasjon en forespørsel som oppfordrer til en avklaring eller vurdering av prinsipielle forhold, herunder ansvars- eller årsaksforhold. I tilknytning til en interpellasjon kan interpellanten fremsette forslag. Interpellasjoner skal sendes skriftlig til ordføreren minst 8 dager før møtet hvis den skal besvares i møtet.

Representant Annette Solberg (SV) fremmet følgende spørsmål til kommunestyret 22.09.2026, denne ble utsatt til møtet 20.10.2026

Lørenskog ble i vår utsatt for et omfattende tyveri av sensitive data fra kommunens servere. Når kommunen i samråd med Kripos nektet å betale løsepenger ble dataene lagt ut på det mørke nettet. Vi ser nå i saker i media hvor omfattende og hvor mye data som er lekket. Det samme skjedde med Østre Toten i 2021. Angrepene har hatt store økonomiske kostnader for begge kommunene.

Begge sakene viser at å forebygge angrep hadde vært mindre kostnadskrevende enn å rydde opp i etterkant. Begge angrepene viser også at innbyggernes personvern ikke har vært tilstrekkelig sikret, og at det kan få store konsekvenser. Datatilsynet sier til NRK at opplysninger av den typen som er lekket i Lørenskog ikke bør lagres som filer i et filsystem. Det bør være lagret i et fagsystem, hvor man må logge på og kanskje ha ekstra beskyttelse.

Har Eidsvoll kommune gode nok forebyggende rutiner for å hindre at tilsvarende angrep skjer her i Eidsvoll? Hvilke tiltak er iverksatt?

Hendelsene i andre kommuner viser hvor alvorlige konsekvenser digitale angrep kan få for innbyggernes personvern, kommunens tjenester og økonomi. Eidsvoll kommune tar denne risikoen på alvor.

Det er ikke mulig å gi en absolutt garanti mot digitale angrep. Trusselbildet endrer seg kontinuerlig, og arbeidet med informasjonssikkerhet må derfor være løpende og risikobasert. Kommunen samarbeider med Digitale Gardermoen og driftsleverandør Sopra Steria om å forebygge og oppdage angrep, begrense konsekvenser og kunne gjenopprette tjenester dersom en hendelse oppstår.

Arbeidet omfatter blant annet risikovurderinger, tilgangsstyring, teknisk beskyttelse, sikkerhetskopiering, overvåking, beredskap, avvikshåndtering og opplæring av ansatte. Sensitive opplysninger skal behandles i løsninger som er egnet for formålet, med nødvendige tilgangsbegrensninger og sikkerhetstiltak.

Kommunen kan av sikkerhetsmessige grunner ikke offentliggjøre detaljer som kan avdekke tekniske løsninger, beredskapsoppsett eller mulige sårbarheter. Erfaringer fra hendelser i andre kommuner brukes imidlertid aktivt i den løpende vurderingen av risiko og behovet for ytterligere tiltak.

Hendelsen i Lørenskog er gjennomgått og vurdert opp mot sikkerhetsmiljøet som Eidsvoll kommune benytter gjennom Digitale Gardermoen. Vurderingen er at Eidsvoll kommune ikke er sårbar på samme måte, og at de etablerte sikkerhetstiltakene vesentlig reduserer muligheten for at et tilsvarende angrep kan gjennomføres og spre seg på samme måte hos oss.

Kommunen har flere lag med sikkerhetstiltak som skal forebygge angrep, begrense spredning og bidra til at mistenkelig aktivitet blir oppdaget og fulgt opp. Dette betyr ikke at kommunen er uten risiko, men at den aktuelle hendelsen er vurdert, og at det er etablert flere lag med beskyttelse mot denne typen angrep.

Representant Øyvind Blakset (FrP) fremmet følgende interpellasjon til kommunestyret 20.10.2026

Mobilitet er en grunnleggende forutsetning for arbeid, aktivitet og verdiskaping.

De ekstremt høye drivstoffkostnadene gir dyrere varer og tjenester fordi alle næringer, som jo trenger drivstoff i næringskjeden, må øke prisen på grunn av disse økte kostnadene.

Økte priser på alt, inkludert matvarer, vil være inflasjonsdrivende. Inflasjonen vil gi «dyre» lønnsoppgjør, som igjen vil medføre enda høyere prisvekst med påfølgende høyere rente fordi renteøkning er Norges bank sitt tiltak for å bekjempe prisveksten.

Norges befolkning blir dermed dobbelt straffet med både høyere priser og høyere rente på grunn av manglende politiske tiltak/handlingsevne som reduserte drivstoffavgifter vil være.

Forslag til vedtak:

Opprop fra kommunestyret i Eidsvoll kommune til regjeringen Støre og partiene på Stortinget

Eidsvoll kommune oppfordrer regjeringen og Stortinget til straks å redusere avgiftene på bensin og diesel, slik at drivstoffkostnadene blir lavere for innbyggere og næringsliv samtidig som prisstigningen og renta dermed kan holdes nede.

Hele interpellasjonen, både begrunnelsen og vedtaket, sendes regjeringen samt alle partiene på Stortinget.

Jeg deler bekymringen FrP tar opp. I Eidsvoll er mange avhengige av bilen for å komme seg på jobb og få hverdagen til å gå rundt. Høye drivstoffkostnader merkes både av familiene og av næringslivet.

Jeg kan derfor støtte en oppfordring til regjeringen og Stortinget om å redusere avgiftene på bensin og diesel. Samtidig vil jeg be om en justering:

Vi bør konsentrere uttalelsen om lavere transportkostnader og ta ut formuleringen om at dette dermed vil holde renta nede. Den sammenhengen er mer sammensatt.

Jeg foreslår derfor følgende vedtak før en avstemming:

«Eidsvoll kommunestyre oppfordrer regjeringen og Stortinget til å redusere avgiftene på bensin og diesel, slik at transportkostnadene blir lavere for innbyggere og næringsliv.

I Eidsvoll gjør store avstander og begrenset kollektivtilbud i deler av kommunen at mange er avhengige av bil. Høye drivstoffkostnader er derfor en betydelig belastning.

Uttalelsen oversendes regjeringen og alle partiene på Stortinget.»

Votering:

Avvisningsforslag fra AP, fremmet av Lars Henrik Øberg (AP) ble vedtatt med 1/3 dels flertall: 12 (AP8, SP1, SV2, MDG1) stemmer.

Representant Lena Frantzen (AP) fremmet følgende interpellasjon/spørsmål til kommunestyret 20.10.2026

Bakgrunn

Vi lever i en tid der kommunene må være forberedt på ulike kriser, enten det dreier seg om langvarige strømbrudd, bortfall av vann og kommunikasjon, ekstremvær eller mer alvorlige hendelser.

Det snakkes mye om egenberedskap og om at hver enkelt av oss skal kunne klare oss selv i minst én uke. Men hva med dem som ikke har mulighet til det?

I Eidsvoll har vi innbyggere med utviklingshemming som bor i egne leiligheter eller omsorgsbolig, eldre på sykehjem og i demensboliger, og mennesker som bor hjemme og er avhengige av kommunale tjenester for å mestre hverdagen.

Mange av disse vil ikke kunne ivareta sin egen sikkerhet dersom de ordinære tjenestene svikter. Noen er avhengige av hjelp til helt grunnleggende behov som mat, medisiner og personlig stell. Andre vil ha store utfordringer med å forstå en krisesituasjon, kommunisere sine behov eller evakuere på egen hånd.

Vi kan ikke forvente at disse innbyggerne skal ha den samme egenberedskapen som resten av befolkningen. Og vi kan heller ikke legge til grunn at pårørende skal overta kommunens ansvar dersom en krise oppstår.

Kommunens beredskap må derfor også omfatte dem som er helt avhengige av at andre stiller opp.

På denne bakgrunnen ønsker jeg å stille følgende tre spørsmål til ordføreren:

1. Oversikt og individuelle behov

Har Eidsvoll kommune en oppdatert oversikt over innbyggere som er avhengige av kommunale helse- og omsorgstjenester, og som ikke vil kunne ivareta sin egen sikkerhet og grunnleggende behov i en krisesituasjon? Er det gjort individuelle beredskapsvurderinger for personer med særlig omfattende bistandsbehov?

2. Konkrete beredskapsplaner

Har kommunen konkrete beredskapsplaner for sykehjem, demensboliger, omsorgsboliger og bofellesskap, samt for hjemmeboende med omfattende tjenestebehov? Hvordan skal nødvendige tjenester sikres ved langvarige strømbrudd, bortfall av kommunikasjon, svikt i bemanningen eller behov for evakuering?

3. Øvelser og medvirkning

Når ble beredskapen for disse innbyggergruppene sist øvd, hvilke svakheter ble eventuelt avdekket, og hvordan er beboere, personer med utviklingshemming, brukerorganisasjoner og pårørende involvert i arbeidet med å utvikle og forbedre beredskapen?

Avslutning

Beredskap handler ikke bare om bygninger, tekniske løsninger og forsyninger. Det handler først og fremst om mennesker.

For meg er det viktig at vi som kommune kan være trygge på at også de som ikke kan klare seg selv, blir ivaretatt når en krise oppstår. Det er et grunnleggende kommunalt ansvar, og det handler om trygghet, likeverd og retten til nødvendig hjelp – også når samfunnet ikke fungerer som normalt.

Takk til Lena for spørsmål om et viktig tema. Innbyggere som er avhengige av hjelp i hverdagen, må også ivaretas når en krise oppstår.

Statsforvalterens tilsyn i 2025 avdekket to avvik i kommunens beredskapsarbeid. Avviket om ressursoversikt er lukket, mens arbeidet med et system for opplæring pågår.

Fra 2025 har kommunen en beredskapsleder i full stilling. Vi arbeider systematisk med planverk, rutiner, opplæring og utstyr, i samarbeid med nabokommuner. Videre tiltak vurderes i budsjett og handlings- og økonomiplan for 2027–2030.

Til spørsmål 1 om oversikt og individuelle behov:

Kommunen har oppdatert oversikt over mottakere av helse- og omsorgstjenester. Det gjøres ikke egne individuelle beredskapsvurderinger. Beredskapen planlegges på tjenestenivå, med hensyn til de ulike brukergruppene. Ved en krise prioriteres kritiske tjenester og personer med særlig omfattende bistandsbehov som ikke kan klare seg uten hjelp.

Til spørsmål 2 om konkrete planer:

Kommunen har en oppdatert overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan. Virksomhetsplanene innen Helse og mestring er under revisjon. Arbeidet er i sluttfasen ved sykehjemmet, og samme arbeidsmetode videreføres til øvrige virksomheter.

Planene omfatter langvarige strømbrudd, bortfall av kommunikasjon, bemanningssvikt og evakuering. Kommunen har også en overordnet plan for evakuerte- og pårørendesenter.

Til spørsmål 3 om øvelser og medvirkning:

Øvelser og opplæring tilpasses virksomhetene og brukergruppene. Det brukes både praktiske øvelser og diskusjon av ulike krisescenarioer for å avdekke forbedringsbehov. Kommunen prioriterer også øvelser i regi av DSB og Statsforvalteren.

Kommunen har ansvaret for beredskapen. Informasjon til og ivaretakelse av pårørende ved faktiske hendelser er viktig, selv om de ikke nødvendigvis deltar i øvelsene.

Ordfører, takk for svaret.

Jeg er glad for at kommunen arbeider systematisk med beredskap, og at vi nå har en beredskapsleder i full stilling. Men jeg må samtidig si at jeg fortsatt sitter igjen med noen av de samme spørsmålene som da jeg sendte inn interpellasjonen.

For det jeg egentlig spurte om, var ikke først og fremst om vi har overordnede planer. Jeg spurte om vi vet at den enkelte innbygger som er helt avhengig av kommunens hjelp, faktisk blir ivaretatt når noe skjer.

Derfor merker jeg meg spesielt svaret om at det ikke gjøres individuelle beredskapsvurderinger, men at beredskapen planlegges på tjenestenivå.

Det gjør meg litt urolig.

For mennesker er forskjellige. Én person kan være avhengig av elektrisk medisinsk utstyr. En annen kan ikke evakuere uten hjelp. En tredje kan ha en utviklingshemming eller demens som gjør at vedkommende ikke forstår hva som skjer, eller reagerer på en måte som krever at de som hjelper kjenner personen godt.

Da er spørsmålet mitt: Hvordan vet vi hvem som trenger hva når krisen faktisk oppstår, dersom dette ikke er vurdert på individnivå?

Jeg registrerer også at virksomhetsplanene innen Helse og mestring fortsatt er under revisjon, og at arbeidet først er i sluttfasen ved sykehjemmet. Det betyr jo at dette arbeidet ennå ikke er ferdig for alle tjenestene.

Og når jeg spør om øvelser, får jeg vite hvordan kommunen generelt øver, men ikke når beredskapen for disse konkrete gruppene sist ble øvd, eller hvilke svakheter som ble avdekket. Det var nettopp det jeg ønsket å få vite.

Jeg forventer ikke at alle pårørende skal delta i beredskapsøvelser. Men jeg mener vi bør bruke kunnskapen til mennesker som selv mottar tjenester, pårørende og brukerorganisasjoner når planene utformes. De kjenner ofte sårbarhetene som ikke nødvendigvis kommer fram i et overordnet planverk.

Så jeg er glad for at det arbeides med dette. Men jeg er ikke helt beroliget av svaret.

For til syvende og sist er det ikke nok at kommunen har en beredskapsplan. Vi må vite at planen virker for den personen som ikke kan klare seg selv den dagen strømmen går, telefonen ikke virker eller de vanlige hjelperne ikke kommer.

Det er den tryggheten jeg etterlyser.

Oppfølgingsspørsmål:

  1. Hvordan vet vi hvem som trenger hva når krisen faktisk oppstår, dersom dette ikke er vurdert på individnivå?

  2. Når forventer administrasjonen at de andre tjenestene innen Helse og mestring har ferdig utarbeidet virksomhetsplaner for beredskapen?

  3. Når ble beredskapen for disse konkrete gruppene sist øvd, og hvilke svakheter ble avdekket?

Svar fra Ordfører:

1. Hvordan vet vi hvem som trenger hva når krisen faktisk oppstår, dersom dette ikke er vurdert på individnivå?

Kommunens helse- og omsorgstjenester har til enhver tid oversikt over egne pasienter og brukere gjennom den ordinære tjenesteytingen. Opplysninger om hjelpebehov, medisinske forhold og nødvendig oppfølging er dokumentert i pasientjournalene, og danner grunnlaget for vurderinger og prioriteringer i en krisesituasjon.

Beredskapsarbeidet bygger både på lokale tiltakskort og virksomhetenes kjennskap til egne brukere. Ved større eller langvarige hendelser, som strømbrudd, EKOM-svikt eller omfattende personellmangel, samordnes innsatsen gjennom kommunens overordnede beredskaps- og tiltaksplaner. Det er også utarbeidet plan for etablering av evakuerte- og pårørendesenter ved behov.

2. Når forventer administrasjonen at de andre tjenestene innen Helse og mestring har ferdig utarbeidet virksomhetsplaner for beredskapen?

Administrasjonen har som mål å ferdigstille revisjon av beredskapsplaner ved Institusjon og legevakt innen desember 2026. For øvrige virksomheter innen Helse og mestring er målsettingen at revisjonsarbeidet skal være gjennomført innen 1. april 2027.

3. Når ble beredskapen for disse konkrete gruppene sist øvd, og hvilke svakheter ble avdekket?

Det foreligger ikke en samlet oversikt over når beredskapen for de ulike brukergruppene sist ble øvd, utover ordinære brannøvelser. Beredskapsøvelser gjennomføres vanligvis på virksomhets- eller avdelingsnivå og omfatter ofte flere brukergrupper samtidig. Kartlegging og systematisering av dette inngår i revisjonsarbeidet som pågår.

Kommunen gjennomførte en beredskapsøvelse med beredskapsrådet våren 2026. Ny øvelse er planlagt høsten 2026. Frivillige organisasjoner er representert i beredskapsrådet, og kommunen har også dialog med kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, pensjonistforeninger og andre grupper. I tillegg gjennomføres informasjonstiltak overfor innbyggerne, blant annet gjennom Egenberedskapsuka.

Beredskapsarbeidet omfatter et bredt spekter av scenarioer og bygger på nasjonale føringer, lokale risikovurderinger og kontinuerlig utvikling av kommunens evne til å håndtere hendelser som påvirker tjenestene. Tiltak som etableres på overordnet nivå skal ved behov understøtte og styrke håndteringen ute i den enkelte virksomhet og avdeling.

Representant Annette Solberg (SV) fremmet følgende spørsmål til kommunestyret 20.10.2026

Eidsvoll kommune har nå vedtatt å kutte de kommunale barnehagenes mulighet for personalmøter utenfor åpningstiden, og erstattet det med en ekstra planleggingsdag. Samtidig deltar Eidsvoll kommune i pulje 10 av Læringsmiljøprosjektet 2026–2028. Utdanningsdorektoratet eier prosjektet, og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har fått oppdraget med å gjennomføre pulje 10. Prosjektets hovedmål er å fremme et trygt og godt barnehage-, SFO- og skolemiljø uten mistrivsel og krenkelser.

Prosjektet innebærer kompetanseutvikling over tid, med nasjonale fagdager og oppfølging av arbeidet lokalt. Pulje 10 startet våren 2026 og løper frem til 2028. For å lykkes med et slikt utviklingsarbeid er det avgjørende at de ansatte har tid og arenaer til å arbeide sammen, reflektere over egen praksis og omsette ny kunnskap til en felles praksis i barnehagen. Når kommunen samtidig reduserer muligheten for at hele personalgruppen kan møtes, er det derfor behov for å avklare hvordan dette utviklingsarbeidet er tenkt gjennomført i praksis med de nye forutsetningene.

Spørsmål til ordfører:

• Hvordan planlegger kommunen for videre deltakelse i Læringsmiljøprosjektet?

• Hvor og når skal de ansatte i de kommunale barnehagene delta inn i satsingen?

• Hvilke konsekvenser mener ordføreren kuttet vil få for kvaliteten i de kommunale barnehagene?

Eidsvoll kommune deltar i Læringsmiljøprosjektet med tre skoler og tre barnehager, hvorav to kommunale og én privat barnehage. Prosjektet skal styrke arbeidet med trygge og inkluderende leke- og læringsmiljøer gjennom kompetanseutvikling, veiledning og utvikling av pedagogisk praksis.

Vedtaket innebærer at personalmøter på kveldstid avvikles og erstattes med en sjette planleggingsdag per barnehageår. Hensikten er å samle en større del av barnehagenes felles planleggings-, refleksjons- og utviklingsarbeid på planleggingsdagene, samtidig som etablerte arenaer for samarbeid, planlegging og pedagogisk utviklingsarbeid innenfor ordinær arbeidstid videreføres.

For de to kommunale barnehagene som deltar i Læringsmiljøprosjektet, vil den ekstra planleggingsdagen være en viktig arena for felles kompetanseutvikling og utviklingsarbeid. Planleggingsdagene gir anledning til at hele personalgruppen kan arbeide sammen med faglige innspill, refleksjon over egen praksis, analyse av utfordringer og planlegging av videre tiltak. Mellom planleggingsdagene følges arbeidet opp gjennom ledermøter, pedagogmøter, avdelingsmøter, veiledning og det daglige profesjonsfellesskapet i barnehagen innenfor ordinær arbeidstid.

Som en del av dette arbeidet vil kommunen også innhente erfaringer fra andre kommuner og barnehager som over tid har organisert kvalitets- og utviklingsarbeidet uten faste personalmøter på kveldstid. Dette vil gi et bredere kunnskapsgrunnlag for den videre vurderingen av ordningen.

Bakgrunnen for vedtaket var behovet for å redusere kostnader knyttet til møtevirksomhet på kveldstid. Samtidig var det et viktig hensyn å skjerme tilbudet til barna mot ytterligere reduksjoner i åpningstid eller ferietilbud. Innføringen av en sjette planleggingsdag ble vurdert som et tiltak som kan ivareta behovet for felles planlegging, kompetanseutvikling og kvalitetsarbeid innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Det er for tidlig å konkludere om hvilke konsekvenser endringen vil få for kvaliteten i barnehagene. Kommunen vil følge utviklingen og evaluere hvordan de nye rammene påvirker kvalitetsarbeid, kompetanseutvikling og profesjonsfellesskap i virksomhetene.

Endringen innebærer at personalmøtene på kveldstid avvikles og erstattes med en sjette planleggingsdag. Dette innebærer ikke at alt arbeid utenfor ordinær arbeidstid opphører. Foreldremøter, samarbeidsutvalgsmøter (SU), og enkelte arrangementer for barn og foreldre vil fortsatt kunne gjennomføres når det er nødvendig. Slike aktiviteter vurderes særskilt ut fra den enkelte barnehages behov.

Ordningen skal evalueres etter barnehageåret 2026/27. Evalueringen vil omfatte både økonomiske effekter og erfaringene til ansatte og ledere. Det vil blant annet vurderes hvordan endringen har påvirket kvalitetsarbeid, kompetanseutvikling, profesjonsfellesskap og organiseringen av arbeidet i barnehagene. Evalueringen skal også belyse om den nye organiseringen påvirker mulighetene for felles refleksjon, kompetanseutvikling og utviklingsarbeid, og hvordan barnehagene lykkes med å etablere alternative arenaer for profesjonsfaglig læring. Videre vil evalueringen omfatte arbeidstidsmessige konsekvenser av ordningen, herunder i hvilken grad felles utviklingsarbeid og møtevirksomhet kan gjennomføres innenfor ordinær arbeidstid, samt hvilke erfaringer ansatte og ledere har med den nye organiseringen av arbeidet. Eventuelle utfordringer som avdekkes underveis, vil bli fulgt opp fortløpende.

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 20. oktober 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Eidsvoll →

Kilde: kommunens møteportal (Acos), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.