Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Eidsvoll · Saker

Spørsmål og interpellasjoner

Spørsmål 26/121 · Kommunestyret 22. september 2026 · Behandlet

Vedtak

Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

I henhold til kommuneloven § 11-2 kan kommunestyret sende ordfører forespørsler i form av en
interpellasjon eller et spørsmål i saker utenfor sakslisten. I henhold til kommunestyrets reglement §
20 a. er en interpellasjon en forespørsel som oppfordrer til en avklaring eller vurdering av prinsipielle
forhold, herunder ansvars- eller årsaksforhold. I tilknytning til en interpellasjon kan interpellanten
fremsette forslag. Interpellasjoner skal sendes skriftlig til ordføreren minst 8 dager før møtet hvis den
skal besvares i møtet.

Representant Ashish Kumar Bhargava (SP) fremmet følgende interpellasjon til kommunestyret
26.05.2026, hvor den ble utsatt og behandles i Kommunestyret 22.09.2026:

Interpellasjon om arkitekturveileder.

Bakgrunn:
De siste årene har debatten om arkitektur, stedstilpasning, stilarter og kvaliteten på våre bygde
omgivelser fått økt oppmerksomhet. Også i Eidsvoll ser vi eksempler på at ny bebyggelse mangler
grunnleggende arkitektoniske kvaliteter og ikke forholder seg godt nok til eksisterende historisk eller
etablert bebyggelse. Dette skaper unødige konflikter, svekker stedets identitet og bidrar til mindre
helhetlige lokalmiljøer.
Arkitektur er ikke et spørsmål om smak, men om rammene vi alle lever innenfor – gater, bygninger og
uteområder som påvirker trivsel, trygghet, folkehelse og tilknytning til nærmiljøet. Det er derfor
legitimt at fellesskapet har tydelige forventninger til kvaliteten i de omgivelsene som formes gjennom
kommunale beslutninger.
Bergen kommune har, under et samarbeid mellom Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, startet
arbeidet med å utarbeide en tydelig og tilgjengelig arkitekturveileder som klargjør forventninger både
for utbyggere, administrasjon og politikere. Mange plan- og byggesaker er ofte offer for vilkårlige
tolkninger av plan- og bygningsloven §29-2 om visuelle kvaliteter. Dette medfører økt
saksbehandlingstid og uforutsigbarhet for utbyggere, samtidig som det endelige resultatet ofte heller
ikke er tilfredsstillende for innbyggerne. En tilsvarende veileder i Eidsvoll vil kunne fungere som
et rammeverk for kommunens forventninger til hva som er god arkitektur, og gi bedre
forutsigbarhet, redusere konflikter, og sikre at utviklingen skjer i tråd med kommunens identitet,
kulturmiljø og langsiktige mål for kvalitet Det er mulig å bygge pent i Eidsvoll kommune, noe vi så tydelig når det nye politibygget på Eidsvoll Verk vant Arkitekturopprørets hederspris for 2023.

Spørsmål:
- Hva har ordføreren gjort for å løfte arkitektonisk verdi i kommunen, og hvordan vil ordføreren følge opp behovet for et tydeligere kvalitetsrammeverk i byggesaker?

Forslag til vedtak:
Eidsvoll kommune igangsetter arbeidet med å utarbeide en arkitekturveileder som skal:
• tydeliggjøre kommunens forventninger til arkitektonisk kvalitet,
• bidra til bedre stedstilpasning og ivaretakelse av kulturmiljø,
• gi forutsigbarhet og forenklet saksbehandling for utbyggere og sikre mer helhetlige beslutninger i plan- og byggesaker.

Svar fra ordfører:

Jeg vil først takke representanten Bhargava for å løfte en viktig problemstilling. Hvordan vi bygger og utvikler stedene våre betyr mye for både identitet, trivsel, tilhørighet og kvaliteten i hverdagslivet til innbyggerne våre.
Eidsvoll er en kommune med sterke kulturhistoriske kvaliteter, særegne tettsteder og viktige landskapsrom. Det stiller også krav til hvordan vi utvikler nye bygg og områder videre.
Samtidig vil jeg nyansere litt bildet av at kommunen mangler verktøy eller oppmerksomhet rundt dette arbeidet. Eidsvoll kommune har allerede flere styringsdokumenter og veiledere som handler om formgivning, stedstilpasning og kvalitet i utviklingen av våre sentrumsområder. Vi har blant annet en nyere formingsveileder for Eidsvoll sentrum fra 2020, tett knyttet til områdereguleringen for Sundet, samt en nylig vedtatt formingsveileder for Råholt sentrum.
Disse dokumentene beskriver blant annet mål om helhetlig bystruktur, gode møteplasser, variasjon i materialbruk, hensyn til kulturmiljø og høy kvalitet i offentlige rom.
Vi ser også at staten nå følger opp dette området tydeligere nasjonalt. Regjeringen la i 2025 fram en ny nasjonal arkitekturstrategi – «Rom for kvalitet» – og DOGA (Statens nasjonale kompetansesenter for design, arkitektur og stedsutvikling) har fått i oppdrag å utvikle verktøy og støtte for kommunene. Administrasjonen anbefaler derfor at vi ser dette arbeidet i sammenheng med de nasjonale føringene som nå er under utvikling.

Jeg mener det er klokt. God stedsutvikling handler ikke bare om enkeltbygg, men om helhet, langsiktighet og gode prosesser. Samtidig er det viktig at vi bruker ressursene våre riktig, og bygger videre på de verktøyene vi allerede har.
Når det gjelder spørsmålet om hva som er gjort for å løfte arkitektonisk kvalitet i kommunen, vil jeg blant annet trekke fram arbeidet med områdereguleringene i Sundet og på Råholt, bruk av formingsveiledere, økt fokus på by- og stedsutvikling, samt deltagelsen i AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) og Akershus fylkeskommunes program for strategisk by- og stedsutvikling i 2025. Dette har gitt administrasjonen verdifull kompetanse innen området.
Jeg opplever derfor at kommunen allerede er i gang med dette arbeidet, men at det samtidig er naturlig å vurdere hvordan eksisterende veiledere og verktøy kan videreutvikles i takt med nye nasjonale føringer og lokale behov.
Når representanten spør hva som er gjort for å løfte arkitektonisk kvalitet vil jeg si at Eidsvoll kommune over tid har arbeidet med formingsveiledere, områdereguleringer og økt fokus på by- og stedsutvikling, samtidig som administrasjonen har styrket kompetansen innen området de siste årene. Dette har jeg støttet fullt ut.
Når det gjelder forslag til vedtak: Dette er også temaer vi allerede diskuterer aktivt med både fagmiljøer og utbyggere, blant annet gjennom «Boligkonferansen» arrangert i forrige uke, men jeg vil foreslå at kommunedirektøren bes vurdere hvordan eksisterende formingsveiledere, nasjonale føringer og erfaringer fra pågående stedsutviklingsarbeid kan videreutvikles for å styrke kvalitet, stedstilpasning og forutsigbarhet i plan- og byggesaker.

Votering:

Forslag til vedtak fremmet av Ashish Bhargava ble satt opp mot Ordførers svar fikk 18 (AP8, SP3, SV2,R1, MDG1, V1 og INP2) stemmer og ble vedtatt.

Interpellasjon om ansattes ytringfrihet

Representant Annette Solberg (SV) fremmet følgende interpellasjon til kommunestyret 26.05.2026, hvor den ble utsatt og behandles i Kommunestyret 22.09.2026:

Ordfører,
Utdanningsforbundet har kartlagt kommunale retningslinjer for ansattes ytringsfrihet, og funnet at
om lag annenhver kommune med retningslinjer som ligger tilgjengelig på nett, har uklare eller
problematiske bestemmelser fra et juridisk perspektiv.
Det handler om at ansatte ikke får bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg, eller at de ikke kan
protestere etter at vedtak er fattet. Noen kommuner skriver at ansatte må unngå å uttale seg om
eget fagfelt.
Eidsvoll kommune sine retningslinjer blir vurdert som problematiske. Der står det at «lojalitetsplikten
overfor arbeidsgiver skal ivaretas» og at «alle ansatte skal arbeide lojalt for å gjennomføre de vedtak
som er truffet», som kan gi inntrykk av at ansatte ikke kan uttrykke kritikk etter at beslutninger er
fattet. Dette er problematisk fordi offentlige ansatte har ytringsfrihet, også til å delta i offentlig
debatt om egen virksomhet – inkludert retten til å fremme kritiske synspunkter. Videre står det at
ansatte «kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde», noe som kan tolkes snevert og skape
usikkerhet om retten til å uttrykke faglige vurderinger og kritikk.
Utdanningsforbundets undersøkelse om ytringsfrihet blant lærere i skoler og barnehager
underbygger dessverre inntrykket retningslinjene skaper.
8 av 10 lærere føler seg ikke fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass. 6 av 10 mener de ikke
kan uttale seg offentlig uten å risikere negative reaksjoner. Annenhver lærer føler seg ikke fri til å
uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål.

Det er alvorlig at kommunen har regler for ansattes rett til å ytre seg som sår tvil om hvorvidt de har anledning til å uttale seg kritisk til beslutninger som fattes på eller for sin arbeidsplass. Lærere er ikke unntatt fra ytringsfriheten eller muligheten til å ta opp kritiske forhold.
I Eidsvoll kommune er det, som i mange andre kommuner, jevnlig diskusjoner om ressursbruk, organisering av tjenester, bemanning og utvikling av skole- og barnehagetilbudet. I slike prosesser er det avgjørende at ansatte med fagkompetanse kan bidra med åpne, faglige og kritiske innspill i offentligheten. Dersom retningslinjene oppleves som uklare eller begrensende, kan det føre til selvsensur og svekke både kvaliteten i beslutningsgrunnlaget og det lokale demokratiet.


Spørsmål til ordfører:
• Hva tenker ordfører om vurderingen av de ansattes ytringsfrihet i skolene i Eidsvoll kommune?
• Vil ordfører sørge for at retningslinjene blir revidert og slår fast at ansatte i Eidsvoll kommune har den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritikkverdige forhold som alle andre yrkesgrupper?

Forslag til vedtak:
Kommunestyret ber kommunedirektør revidere de etiske retningslinjene med mål om å sikre alle ansattes ytringsfrihet på lik linje med øvrige innbyggere.
Svar fra ordfører
Representant Solberg skriver i interpellasjonen at «Eidsvoll kommune sine retningslinjer blir vurdert som problematiske». Dette er ikke i samsvar med det som fremkommer i undersøkelsen, se under.
Representanten Solberg viser til Utdanningsforbundets todelte undersøkelse Del 1: En kartlegging av kommunale retningslinjer for ansattes ytringsfrihet, i form av et datagrunnlag (Excelfil) på forbundets nettside; «Etiske retningslinjer i kommunene»

Svar fra ordfører
Representant Solberg skriver i interpellasjonen at «Eidsvoll kommune sine retningslinjer blir vurdert som problematiske». Dette er ikke i samsvar med det som fremkommer i undersøkelsen, se under.
Representanten Solberg viser til Utdanningsforbundets todelte undersøkelse Del 1: En kartlegging av kommunale retningslinjer for ansattes ytringsfrihet, i form av et datagrunnlag (Excelfil) på forbundets nettside; «Etiske retningslinjer i kommunene»

Som det fremgår av tabellen har Eidsvoll kommune tilgjengelig etiske retningslinjer på kommunens nettside (i seg selv et pluss), utdrag fra retningslinjene sier «Som alle andre borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne.» Helhetsvurderingen beskrives som «ok» og under kategorien «Hva er problematisk» står det ingenting. Del 2: En spørreundersøkelse om ytringsfrihet blant skoler og barnehager i Norge. Undersøkelsen baseres på 895 respondenter. Lærere fra hele landet har svart på undersøkelsen, og inkluderer videregående opplæring som ikke er kommunalt. Undersøkelsen baseres altså på et meget tynt grunnlag, uavhengig av om dette er respondenter fra Eidsvoll eller ikke, se fotnote under.

1. 895 respondenter fordelt med cirka en tredel i hver kategori. De fleste jobber i KS-området, men cirka 10 prosent er ansatt i Oslo eller i en privat barnehage. Minus Oslo betyr dette at undersøkelsen bygger på 530 lærere i grunnskole/barnehager i Norge, fordelt på 350 kommuner, i snitt 1-2 lærere pr kommune som har respondert på undersøkelsen. Utdanningsforbundet alene organiserer rundt 190.000 lærere og ledere i barnehage, skole og resten av utdanningssystemet.

Oppsummerende svar fra ordfører.

1.Medarbeidere i Eidsvoll, selvsagt inklusive lærere ved skolene, kan som alle andre borgere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne (jf. Kommunens etiske retningslinjer/overnevnte tabell/undersøkelse). Dette er formalitetene, i tillegg er det viktig at kommunens ledere bidrar til en kultur hvor det å ytre seg oppleves trygt – både før og etter at vedtak fattes.
Når det gjelder hvem som uttaler seg på arbeidsgivers vegne er dette opp til arbeidsgiver. Dette er i tråd med flere veiledere om ytringsfrihet i arbeidslivet f.eks. LO og NHO`s felles veileder fra februar i år hvor det på s.7 står «En arbeidsgiver kan bestemme hvem som skal uttale seg på vegne av virksomheten», samt KS veileder om ytringsfrihet og varsling.
Dette gjøres for å sikre at informasjonen som gis er korrekt, enhetlig og i tråd med kommunens strategier og vedtak. Å sikre god kommunikasjon er et lederansvar. Roller og ansvar er beskrevet i kommunikasjonsplan for Eidsvoll kommune, her fremkommer hvem som uttaler seg i krise/beredskapssituasjon, ved mediehenvendelser og hvor man kan få kommunikasjonsstøtte.
Når det gjelder formuleringen «Alle ansatte skal arbeide lojalt for å gjennomføre de vedtak som er truffet» i den innledende delen av etiske retningslinjer, vises til kommunedirektøren, og dermed administrasjonens, ansvar for iverksettelse av politiske vedtak, jf. kommuneloven § 13-1 fjerde ledd.
Relevant mht temaet ytringsfrihet er at kommunedirektør har månedlige møter og godt samarbeid med tillitsvalgte og hovedverneombud, gjennomfører allmøter for ansatte, samt at det gjennomføres medarbeiderundersøkelser annethvert år. Kommunen har ellers rutiner for varsling og avviksregistrering.
Medarbeidere i Eidsvoll har ytringsfrihet. Hvem som til enhver tid skal uttale seg på kommunens vegne er imidlertid opp til arbeidsgiver for å sikre god og etterrettelig informasjon og kommunikasjon.


2.Ordfører anser kommunens retningslinjer å være innenfor lov og avtaleverk. Vi kan gjennom felles politisk/administrativt lederskap bidra til et godt og trygt ytringsklima – både for ledere og medarbeidere.

Votering:

Forslag til vedtak fremmet av Annette Solberg (SV) ble satt opp mot Ordførers svar fikk 17( AP8, SP3, SV2, R1, MDG1, V1 og PP1) stemmer og falt.

Interpellasjon om ballbinge / Multibane på Råholt ungdomsskole

Representant Ashish Kumar Bhargava (SP) fremmet følgende interpellasjon til kommunestyret 22.09.2026

Bakgrunn

Uteområdet ved Råholt ungdomsskole (RUSK) har over tid vært utilstrekkelig til å møte elevenes behov. Samtidig er Råholt et område i sterk vekst, med omfattende boligbygging og stadig flere barn og unge. Det gjør behovet for gode, attraktive og tilgjengelige utearealer ved skolen enda større.
Siden 2021 har det vært et tydelig og vedvarende ønske fra elever, foresatte og ansatte om å etablere en ballbinge/multibane på rødgrusen ved skolen. I dag står det to mål på området, men underlaget egner seg dårlig til ballspill. Resultatet er at arealet i praksis blir lite brukt, særlig i vinterhalvåret.
Eidsvoll har generelt få uorganiserte møteplasser for ungdom. En ballbinge/multibane ved RUSK vil være et enkelt og konkret lavterskeltilbud som gir ungdom et inkluderende og tilgjengelig sted for aktivitet og sosialt fellesskap, både i skoletiden og på fritiden.
Slike møteplasser er viktige for trivsel, fysisk aktivitet og tilhørighet.
Generasjoner av elever ved RUSK har måttet forholde seg til begrensede uteområder. Det er på tide at vi tar dette på alvor og sørger for konkrete forbedringer.

Flere partier, inkludert partiene som i dag utgjør posisjonen, har tidligere uttrykt ambisjoner om å styrke uteområdene ved skolen. Dette er en god anledning til å følge opp disse ambisjonene med handling.
Jeg løftet denne problemstillingen i kommunestyret i april. Under behandlingen av interpellasjonen opplyste ordføreren at kommunen i 2025 bevilget 300.000kr til oppgradering av uteområdet ved RUSK. Politisk ledelse har tidligere uttalt at dette er midler skolen har fått. Likevel har RUSK fortsatt ikke mottatt pengene. Her fremstår det som om administrasjonen og den politiske ledelsen gir ulike opplysninger om hva som faktisk har skjedd med de vedtatte midlene. Jeg synes det er skummelt at man ikke vet hvor midler som kommunestyret har vedtatt å gi har blitt av.
I samme debatt opplyste ordføreren også at det skulle etableres en basketballbane våren 2026. Våren har for lengst passert, men basketballbanen er fortsatt ikke på plass.
Skolen har i tillegg fått beskjed om at det ikke er mulig å flytte ballbingen fra gamle Vilberg skole til RUSK. Dermed står vi fortsatt uten en konkret løsning, til tross for at behovet har vært kjent i en årrekke.
Med tempoet kommunen holder i denne saken, kan man nesten begynne å lure på om tiltakene først kommer på plass i tide til at mine egne barn begynner på skolen. Det burde ikke være nødvendig å vente så lenge, så langt i over 6 år siden jeg først løftet denne saken som elevrådsleder.
Denne saken har stått stille i altfor mange år, samtidig som Råholt vokser og elevmassen blir stadig større. Elever, foresatte og ansatte har vært tydelige på hva de ønsker. Behovet er kjent. Mulighetene finnes. Nå må kommunen gå fra gode intensjoner til handling.
Vi skylder Råholt ungdomsskole og bygdas unge mer enn dette.


Spørsmål:
⁃ Hvorfor har ikke kommunen utbetalt de 300.000kr til RUSK som har blitt vedtatt?


Forslag til vedtak:
⁃ Kommunestyret får en sak på neste kommunestyremøte om mulighetene til å gå inn i spleiselag med FAU, elevråd, og Råholt ungdomsskole for å få på plass en ballbinge/multibane.

Svar fra ordfører

Jeg deler representant Bhargavas utålmodighet når det gjelder uteområdet ved Råholt ungdomsskole. Dette er en sak som har tatt for lang tid, og det er ikke tilfredsstillende at tiltak som er politisk vedtatt og finansiert, fortsatt ikke er gjennomført.
Når det gjelder spørsmålet om de 300 000 kronene, er det viktig å korrigere et feilaktig premiss i interpellasjonen: Pengene er ikke borte, og det er heller ingen uklarhet om hvor de befinner seg. Midlene står på kommunens investeringskonto og er øremerket oppgradering av uteområdet ved Råholt ungdomsskole. De skal derfor ikke «utbetales» til skolen, men kan belastes når konkrete tiltak gjennomføres.
Kommunestyret har også bevilget 50 000 kroner til basketkurv. Disse midlene er benyttet, men selve banen er fortsatt ikke etablert. Det har blant annet vært arbeidet med å avklare plassering og med muligheten for å gjøre den øverste parkeringsplassen utenfor Råholthallen til en del av elevenes uteområde. At disse avklaringene fortsatt ikke er på plass, er ikke tilfredsstillende. Jeg har forstått at det ikke har vært ønskelig fra skolene eller elevenes side med det først tenkte alternativet.

Muligheten for å flytte ballbingen fra gamle Vilberg skole er undersøkt, men dette viste seg å bli en svært kostbar løsning. En ny ballbinge eller multibane, inkludert nødvendige grunnarbeider, vil kunne koste over en million kroner. De avsatte 300 000 kronene er derfor ikke tilstrekkelige alene, og det må vurderes flere finansieringskilder, blant annet spillemidler og et mulig spleiselag.
Saken har samtidig vært fulgt opp politisk over tid. Representanter fra Eidsvoll Høyre, blant andre Lene Solsrud og Elisabeth Albech, har sammen med meg gjentatte ganger vært i kontakt med administrasjonen for å få gjennomført vedtakene og sikre framdrift. Til tross for denne oppfølgingen har den praktiske gjennomføringen, som har ligget til administrasjonen og skolen, ikke skjedd som forutsatt.

Jeg deler derfor frustrasjonen over manglende framdrift. Vedtakene er fulgt opp og purret på fra politisk side, men administrasjonen har ikke sørget for nødvendig gjennomføring. Jeg har nå formidlet en klar forventning til kommunedirektøren om at arbeidet må sluttføres, og at det må legges fram en konkret plan med framdrift, kostnader og finansieringsmuligheter.
Jeg støtter intensjonen i representantens forslag. Kommunestyret bør få en sak som samlet beskriver hvordan de allerede avsatte midlene skal brukes, når basketballbanen skal ferdigstilles, og hvordan en ballbinge eller multibane kan realiseres i samarbeid med skolen, elevrådet, FAU og eventuelle andre bidragsytere.
Elevene ved Råholt ungdomsskole trenger ikke flere runder med utredning uten resultat. Nå må vedtakene følges opp med konkret handling.

Votering:

Forslag til vedtak fremmet av Ashish Bhargava ble satt opp mot tilleggsforslag fra H fremmet av Elisabeth Gullikstad Albech (H) fikk 19 (AP8, SP3, SV2, R1, V1, MDG1, PP1 og INP2) stemmer og ble vedtatt.

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 22. september 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Eidsvoll →

Kilde: kommunens møteportal (Acos), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.