I sitt alternative budsjett foreslår FrP foreslår å kutte 2 milliarder kroner i finansiering av fylkeskommunene, og 1 milliard kroner i tilskudd til byområder. Kva fordelingseffekt vil dette gi pr. fylke og pr. bykommune som får midlar frå statsbudsjettet i dag?

I sitt alternative budsjett foreslår FrP foreslår å kutte 2 milliarder kroner i finansiering av fylkeskommunene, og 1 milliard kroner i tilskudd til byområder.
Kva fordelingseffekt vil dette gi pr. fylke og pr. bykommune som får midlar frå statsbudsjettet i dag?

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2025.

I vedlegg til Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet, Grønt hefte, er det berekna eit anslag på dei frie inntektene frå fylkeskommunane i 2025. I dette anslaget blir skatt på inntekt og rammetilskot frå staten rekna som dei frie inntektene til fylkeskommunane. Fordelinga av skatteinntektene mellom fylkeskommunane i 2025 er ikkje kjend. I anslaget på frie inntekter i 2025 i Grønt hefte er derfor skatteanslaget for kvar enkelt fylkeskommune basert på fordelinga av skatteinntektene frå fylkeskommunane i 2023.

Hovuddelen av rammetilskotet blir i utgangspunktet likt fordelt per innbyggjar. For å gi eit anslag på kva ein reduksjon i finansieringa til fylkeskommunane med 2 mrd. kroner vil gi i mindreinntekt for kvar enkelt fylkeskommune, er mindreinntektene fordelt med eit likt beløp per innbyggjar. Fordelinga av ein reduksjon i rammetilskotet på 2 mrd. kroner er vist i tabell 1.

Tabell 1: Fordeling av ein reduksjon i rammetilskotet til fylkeskommunane på 2 mrd. kroner, fordelt med eit likt beløp per innbyggjar. Tal i 1000 kroner.
Fylkeskommune Innbyggertall Fordeling av redusert rammetilskot
per 1.7.24
(1 000 kr)
03 Oslo 720 616 -258 667
11 Rogaland 502 285 -180 297
15 Møre og Romsdal 271 376 -97 412
18 Nordland 243 328 -87 344
31 Østfold 313 533 -112 544
32 Akershus 735 337 -263 952
33 Buskerud 270 541 -97 112
34 Innlandet 376 849 -135 272
39 Vestfold 257 263 -92 346
40 Telemark 177 560 -63 736
42 Agder 320 675 -115 108
46 Vestland 652 944 -234 377
50 Trøndelag 484 720 -173 992
55 Troms 169 864 -60 973
56 Finnmark 74 850 -26 868
Heile landet 5 571 741 -2 000 000

Andre del av spørsmålet, om tilskot til byområde, gjeld Samferdselsdepartementet sitt område. Samferdselsministeren har gitt følgjande svar:

«I 2025 er det lagt til grunn en bevilgning på 4 547 mill. kr over kap. 1332 Transport i byområder mv., post 66 Tilskudd til byområder. Midlene skal i all hovedsak gå til å følge opp byvekstavtalene og belønningsavtalene i de ni største byområdene. I tillegg er det lagt til grunn midler til tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i mindre byområder. Alle disse tilskuddene skal bidra til at byområdene når nullvekstmålet for persontransport med bil.

Det er vanskelig å si noe konkret om hvordan et kutt på 1 mrd. kr kan fordeles mellom byområdene på en måte som oppfattes som rettferdig, og hvilke konsekvenser det vil få lokalt. Frp har så vidt jeg har forstått ikke foreslått en fordeling, og det finnes heller ikke en fast nøkkel for dette formålet. Et kutt kan skje på ulike måter, f.eks. som ostehøvelkutt, ut fra prosentvis fordeling basert på behovene i 2025 eller ut fra oppfølgingsgrad så langt i avtaleperioden. Uansett innretning vil et slikt kutt ha store ulemper. Det må også tas høyde for at en del midler er å anse som bundet i 2025 til prosjekter/tiltak som er i gang. Et kutt som hindrer optimal fremdrift innebærer økte kostnader og ineffektiv ressursbruk.

Uansett fordeling er det også på det rene at et kutt av denne størrelsesorden vil gi en stor svekkelse av statens oppfølging av byvekstavtalene. Det kan bli nødvendig å utsette eller stanse utbyggingen av gang- og sykkelveier og kollektivtiltak, og redusere kollektivtilbudet. Dette vil igjen virke negativt på måloppnåelsen. Samlet sett vil dette bli svært krevende å håndtere i byvekstsamarbeidet, der vi er avhengige av at alle partene opptrer forutsigbart og følger opp sin del av forpliktelsene i avtalene.

Det har over lang tid vært bred politisk enighet om å styrke arbeidet med byvekstavtalene, og nullvekstmålet har en solid forankring i alle de største byområdene. Etter hva jeg forstår er Frp uenig i premissene med dagens byvekstavtaler med nullvekstmålet, og de ønsker at bilen skal være en integrert del av transportsystemet også i byene. En slik tilnærming med tilrettelegging for økt biltrafikk vil bryte med selve grunnlaget for byvekstavtalene, som det i mange år har vært tverrpolitisk enighet om, og som også Frp gikk inn for da de hadde samferdselsministeren under forrige regjering. Dette vil være en lite fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av byene våre, og gi mer kø, dårligere mobilitet, større utslipp og støy. Jeg mener derfor at det er avgjørende at arbeidet med å nå nullvekstmålet fortsatt prioriteres høyt.»