Denne høsten er det lite som har gått på skinner på norsk jernbane. Forsinkelser, innstillinger og færre togsett i drift enn vanlig har blitt hverdagen for togreisende mange steder i landet. Hvis det …

Denne høsten er det lite som har gått på skinner på norsk jernbane. Forsinkelser, innstillinger og færre togsett i drift enn vanlig har blitt hverdagen for togreisende mange steder i landet. Hvis det vedvarer, risikerer vi at folk slutter å reise kollektivt, noe som kommer til å bli krise. Tog er den mest miljøvennlige og energieffektive måten vi kan reise på. Riksrevisjonen har ved flere anledninger sett på tilstanden i norsk jernbane, og i en nylig rapport ble det konkludert med at omfanget av forsinkelser og innstillinger på jernbanen øker, til tross for at bevilgningene til jernbane er tilnærmet doblet siden 2016. Feil på infrastrukturen koster oss også 600 mill. kr i året, og den reelle kostnaden er sannsynligvis mye større, siden disse tallene ikke inkluderer godstransport og andre årsaker til feil. Det kan ikke fortsette sånn.

Oppsplittingen av jernbanen har ført til uklare roller og dårligere samordning, og Riksrevisjonen peker på at «… fleire av aktørane i sektoren manglar tydelege insentiv til å handle til det beste for jernbanesystemet samla sett». Dette er veldig urovekkende. Toget er i ferd med å forlate perrongen for godt. Det trengs kraftige grep for å få norsk jernbane på skinner igjen. Jeg vil derfor spørre: Hva er statsrådens kriseplan for å berge norsk jernbane, og når tror han den begynner å fungere?