Fra 1969 til 2023 er antall jordbruksbedrifter redusert med 75 pst. I fjor ble det 360 færre – en dobbelt så stor nedgang som året før. Man kan si det sånn at det ble lagt ned nær to …

Fra 1969 til 2023 er antall jordbruksbedrifter redusert med 75 pst. I fjor ble det 360 færre – en dobbelt så stor nedgang som året før. Man kan si det sånn at det ble lagt ned nær to jordbruksbedrifter hver dag statsråden var på kontoret sitt i fjor. Det som er oppløftende, er at jordbruksareal i drift derimot har forholdt seg omtrent uendret gjennom hele denne perioden.

En av årsakene til at flere velger å legge ned jordbruksbedriften sin, er de store investeringskostnadene for å oppfylle kravet om løsdrift, og at sånne investeringer ikke gir grunnlag for avkastning. I 2016 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å utsette løsdriftskravet til 2034, men for at melkeproduksjonen ikke skal måtte legges ned eller reduseres, må det bygges ett nytt fjøs om dagen for at kravet skal nås innen 2034. Bare for å redde melkeproduksjonen i finansministerens hjemfylke, Innlandet, som er det fylket som henger mest etter, må man bruke 250 mill. kr i året fram til 2034 ifølge et analysebyrå innenfor landbruk.

Fremskrittspartiet mener det vil være hensiktsmessig å justere kravet, sånn at løsdriftskravet kun skal gjelde nybygg. Vil statsråden støtte Fremskrittspartiet i det, eller må melkebøndene forvente å måtte tømme sparekontoen for å bygge nye fjøs eller legge ned?