Vi har en regjering som sløser med skattebetalernes penger på det de kaller «en aktiv næringspolitikk», hvor de subsidierer ulønnsomme bedrifter, samtidig som kommuner over hele landet må kutte i …

Vi har en regjering som sløser med skattebetalernes penger på det de kaller «en aktiv næringspolitikk», hvor de subsidierer ulønnsomme bedrifter, samtidig som kommuner over hele landet må kutte i grunnleggende velferdsoppgaver, som skole og eldreomsorg. Det kan virke som om regjeringens suksessformel for næringslivet er å skattlegge investorer så hardt at de forlater landet – en storstilt eksport av investorer og investeringskapital. Det tapper ikke bare næringslivet for kapital, men også kommunene for viktige skatteinntekter som kunne gått til skole og eldreomsorg. I stedet velger regjeringen å subsidiere grønne næringsprosjekter, med manglende investeringsvilje som begrunnelse. Man bruker skattebetalernes penger på ulønnsomme prosjekter i stedet for å investere i grunnleggende trygghet og omsorg for folk.

Freyr Battery var først utplukket i regjeringens subsidielotteri, som holdt selskapet flytende akkurat lenge nok til at ledelsen fikk tatt ut titalls millioner i lønn, honorar og bonus, før de satte seil til USA. Det ble aldri noe av de 1 500 arbeidsplassene som selskapet lovet. Den siste utplukkede i lotteriet er Morrow batterifabrikk i Arendal. Jeg må innrømme at det er spesielt at det tilsynelatende ikke har streifet statsråden at grunnen til at investorene ikke investerer i disse prosjektene, er fordi de ikke har troen på dem. Likevel er holdningen at når private investorer ikke er villige til å risikere egenkapital i prosjektene, så føler regjeringen at det er deres plikt å bære den risikoen – ikke med egne penger, men med fellesskapets penger.

I regjeringens pakke Grønn industrifinansiering, med skreddersøm for batteriprosjekter, skal man dele ut 5 mrd. kr i støtte, garantier og lån, hvorav 1,75 mrd. kr er penger man aldri forventer å se igjen. Mener statsråden det er riktig å bruke fellesskapets penger på å investere i sånne prosjekter, som etter alle solemerker vil gå inn i historien som ulønnsomme prosjekter? Eller er statsråden enig med Fremskrittspartiet (presidenten klubber) i at dette er sløsing med skattebetalernes penger, som heller burde gått til verdig eldreomsorg og trygghet for barnas skoletilbud?