Hvilken "sikkerhetspolitisk dimensjon" er det finansministeren mener at henger sammen med nivået på støtten Norge gir til Ukraina?

Hvilken "sikkerhetspolitisk dimensjon" er det finansministeren mener at henger sammen med nivået på støtten Norge gir til Ukraina?

I Aftenposten 26. november uttrykker finansministeren at han blant annet ikke liker Venstres forslag om å gi 105 milliarder til Ukraina. Han avgir følgende sitat:
– Jeg mener vi må også være litt kloke der. Vi må tenke litt langsiktig. Norge, vi er ingen stormakt. Vi skal være en stor og tung bidragsyter, men vi kan ikke gå helt alene. Alenegang vil ikke være noe klokt for Norge. Vi må sørge for at mange land bidrar, og dette har også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Vi må stå sammen med mange land i Nato-alliansen. Og hvis vi skal gi nye løft, så må det også være sånn at andre land gjør nye løft.
All den tid både forsvarsministeren og statsministeren har uttrykt at det er i Norges interesse å sørge for at Ukraina vinner krigen, og at vi derfor bør ta en ledende rolle, hadde det vært interessant å høre finansministerens begrunnelse for hvordan han mener nivået på Ukraina-støtten har en sikkerhetspolitisk dimensjon. I skrivende stund ligger Danmark på en ubestridt 1. plass målt i støtten til Ukraina som andel av BNP, mens Norge ligger på en 12. plass, ifølge Kiel-instituttet.

Ukrainsk og europeisk sikkerhet henger tett sammen. Trygghet og stabilitet i Norge er en viktig del av dette bildet. Det er derfor i vår interesse at ikke Russland vinner frem med sin folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. Omfanget av den internasjonale støtten til Ukraina er stort, men har hittil ikke vist seg å være tilstrekkelig for å gi Ukraina den kampkraften de behøver for å slå tilbake effektivt mot de russiske styrkene.
Vi må derfor gjøre mer. Enigheten mellom regjeringen og Stortinget om en substansiell økning av den militære og sivile støtten til Ukraina er et viktig bidrag til dette, men norsk støtte alene vil ikke være tilstrekkelig. For at den norske støtten skal få best mulig effekt for Ukraina er vi avhengige av at også våre allierte bidrar betydelig – ikke bare med finansiering, men også med nødvendig materiell, understøttelse, industrisamarbeid, kompetanse, trening og utdanning. Det å kunne bidra til at også flere, inkludert de landene som allerede er blant de største bidragsyterne fortsetter å øke sine bidrag har en sikkerhetspolitisk gevinst for Norge som del av NATO. At alliansen sammen kan bygge opp et nivå på støtten som kan legge til rette for et fredeligere Ukraina og Europa i tiden fremover, er i seg selv positivt for det sikkerhetspolitiske samarbeidet i alliansen. Derfor skal Norge fortsatt bidra betydelig med støtte til Ukraina.