Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 533 · 2024-2025

Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og sikkerheitstenestene (EOS-utvalet) har over lang tid påpeikt at sakshandsamingstida for søknader om sikkerheitsklarering er uakseptabel …

Alfred Jens Bjørlo (V) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 29. november 2024. Svaret kom 9. desember 2024.

Til
Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
Datert
29. november 2024
Besvart
9. desember 2024

Spørsmål

Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og sikkerheitstenestene (EOS-utvalet) har over lang tid påpeikt at sakshandsamingstida for søknader om sikkerheitsklarering er uakseptabel lang, så lang at det bidrar til å undergrave tilliten til heile systemet, og rammar både arbeidsgivarar som treng kritisk kompetanse og personane som må vente på svar i opptil fire år.
Kva vil Justisministeren gjere for å få ned den uakseptabelt lange sakshandsamingstida for sikkerheitsklarering særskilt i NSM, men også i FSA og SKM?

Begrunnelse

EOS-utvalet si årsmelding for 2023 gir ei grundig oversikt over saksbehandlingstidene for sikkerheitsklarering i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Sivil Klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA).
I 2023 avgjorde til dømes NSM 104 klagesaker med ei gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 453 dager, ei tid EOS-utvalet karakteriserer som «uakseptabelt lang» - og er eit problem som har vedvart over fleire år. Utvalet ser også med uro på at saksbehandlingstidene for klarering i FSA og SKM er aukande, sjølv om dei ikkje er like lange som hos NSM.
Dei lange saksbehandlingstidene bidrar etter EOS-utvalet si vurdering til å «undergrave tilliten til klareringssystemet» (sitat frå årsrapporten frå 2023).
Det finst dokumenterte døme på til dømes IT-konsulentar som har mista oppdrag og levebrød på grunn av den lange saksbehandlingstida, og at situasjonen skaper til dels store problem både for bedrifter i m a IT-bransjen og for statlege etatar som Statsbygg og Forsvarsbygg.

Svar

Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 9. desember 2024

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har det overordnede ansvaret for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sivil sektor. Sivil klareringsmyndighet (SKM) er underlagt JD. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er faglig underlagt både JD og Forsvarsdepartementet (FD), men JD har det administrative etatsstyringsansvaret. NSM har et tverrsektorielt ansvar og oppgaver på flere områder innen forebyggende nasjonal sikkerhet, både for sivil sektor og for forsvarssektoren.
FD har det overordnede ansvaret for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), så spørsmål knyttet til FSA må rettes til forsvarsministeren.
Jeg er opptatt av en effektiv saksbehandling av klareringssakene som ivaretar både enkeltindividers rettssikkerhet og nasjonale sikkerhetsinteresser. Samtidig opplyser klareringsmyndighetene at klareringssakene blir mer komplekse og krevende. Mitt departement har derfor overført klareringsoppgaver fra NSM til SKM. Dette innebærer blant annet at fra 1. november 2024 behandler NSM kun 2. instans klagesaker innen personellsikkerhet. NSMs arbeid for å redusere saksbehandlingstiden for 2. instans klagesaker har vært prioritert for å oppnå målsettingen om redusert saksbehandlingstid. For SKM viser resultatrapportene hittil i år at både saksbehandlingstiden og restansene er redusert.
Sikkerhetsklarering av personell skal baseres på individuelle og ikke skjematiske vurderinger. Klareringsmyndighetene skal foreta individuelle vurderinger av både risiko og sikkerhetsmessig skikkethet etter sikkerhetsloven § 8-4. Hver enkelt sak om klarering skal behandles etter en konkret, individuell og helhetlig sikkerhetsfaglig vurdering, der både forhold som taler for og imot sikkerhetsmessig skikkethet vurderes og vektes.
Det er ulike årsaker til at saker kan ta tid å behandle. Noen saker er ikke godt nok opplyst fra søkers side, og det må hentes inn ytterligere informasjon. I andre saker må klareringsmyndighetene innhente informasjon fra utenlandske kilder. Dette er spesielt i tilfeller der arbeidsgivere må innhente kritisk kompetanse fra andre land. Dette medfører lengre tidsbruk, men er nødvendig både for nasjonal sikkerhet og for enkeltpersoners rettsikkerhet.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.