Hvilke virkemidler har statsforvalter i møte med kommuner som bryter lærernorm og ikke følger opp pålegg etter tilsyn?

Hvilke virkemidler har statsforvalter i møte med kommuner som bryter lærernorm og ikke følger opp pålegg etter tilsyn?

I spørretimen 20. november 2024 svarte ministeren på spørsmål om brudd på lærernormen og slo fast at kommunene ikke har anledning til å bryte loven. Likevel vet vi at mange kommuner bryter lærernormen, og det har pågått over år. Stjørdal kommune har fått pålegg fra statsforvalter om å innfri lærernorm innen 1. februar 2025 etter tilsyn. De politiske signalene fra Stjørdal kommune er at det ikke vil bli gjort bøtende tiltak for å innfri lærernorm innen fristen. I min hjemkommune Trondheim har Rødt valgt å anmelde kommunen for brudd på lærernormen, men saken ble henlagt og det ble henvist til statsforvalter.

Mitt inntrykk er at alle kommunene og fylkeskommunene er opptatt av å følge reglene i opplæringsloven og opplæringsforskriften, og å gi elever et tilbud i tråd med de rammene vi har for at elever over hele landet skal få et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet.
Alle kommuner og fylkeskommuner skal følge opplæringsloven. Statsforvalteren fører tilsyn med at kommuner og fylkeskommunen oppfyller kravene i regelverket. Statsforvalteren kan gi pålegg om retting, med frist for når pålegget skal være fulgt opp. Jeg forventer at kommuner og fylkeskommuner følger opp innen fristene som settes. I saker om skolemiljø kan statsforvalteren også gi bøter.
Skoleåret 2023-2024 oppfylte 89 prosent av offentlige grunnskoler lærernormen på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn oppfylte 95 prosent av skolene kravet, mens 89 prosent oppfylte på 8.–10. trinn. Tallene er nesten de samme som for skoleåret før. Av de skolene som ikke oppfylte normen, var det mange som manglet mindre enn et halvt årsverk. Tall for inneværende skoleår kommer i desember.
Som jeg opplyste om i spørretimen, er regjeringen kjent med at flere kommuner og fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, med økte kostnader på flere tjenesteområder. Dette tar regjeringen på alvor og foreslår å øke bevilgningene til kommunene og fylkeskommunene med 5 mrd. kr i inneværende år og med til sammen 11,8 mrd. kr i 2025. Det er 5,4 mrd. kr mer enn det som var varslet i kommuneproposisjonen. Gode skoler og et godt oppvekstmiljø er viktig både for det enkelte barn og for samfunnet, og jeg forventer at de økte bevilgningene prioriteres på en måte som også vil komme skolene og barna til gode.