Vil statsråden vurdere å ta initiativ til en helhetlig utredning av energiøkonomiseringspotensialet i sektorer som ikke omfattes av dagens incentivordninger for energiøkonomisering, herunder alpinnæringen og vurdere tiltak for å møte dette?

Vil statsråden vurdere å ta initiativ til en helhetlig utredning av energiøkonomiseringspotensialet i sektorer som ikke omfattes av dagens incentivordninger for energiøkonomisering, herunder alpinnæringen og vurdere tiltak for å møte dette?

I mange bygder er alpinanlegget navet og hjørnestensbedriften. Alpinanleggene har store ringvirkninger og legger grunnlag for vekst og utvikling i en rekke andre virksomheter lokalt. Samtidig viser en ny rapport som bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har fått utarbeidet, at anleggene er storforbrukere av strøm og potensialet for energibesparing er stort. Beregninger basert på et representativt utvalg store og små anlegg, viser at det totale strømforbruket til alpinanleggene er på om lag 73 GWh årlig.
De største driverne er snøproduksjon og heisdrift. Rapporten viser videre at anleggene har følgende potensial for energibesparing:
· 20-60 prosent gjennom å bytte til mer moderne skiheiser
· 40-60 prosent gjennom å skifte til mer moderne snøproduksjon
· Opp mot 90 prosent ved modernisering av lysanleggene

Energieffektivisering er viktig for å sikre kapasitet i det norske energi- og kraftsystemet, og alternativnytten av den sparte energien er betydelig. Behovet for energieffektivisering er størst om vinteren, når presset på kraftsystemet og prisene er høyest. Energieffektivisering vil også bidra til å holde liv i de mange små men viktige folkehelsearenaene alpinanleggene er, landet rundt, som allerede har svært anstrengt økonomi, og flere er dessverre allerede lagt ned. Det er en uheldig utvikling.

Regjeringen har sørget for en omfattende styrking av arbeidet med energieffektivisering. Høsten 2023 la regjeringen frem en handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen presenterer virkemidler for mer energieffektivisering i en rekke ulike sektorer, herunder økonomiske, regulatoriske og informasjonsbaserte virkemidler. Regjeringen er godt i gang med å innføre disse virkemidlene.
I 2025-budsjettet vil det øremerkes 687 mill. kroner til energieffektivisering i husholdningssektoren gjennom Enova og 450 mill. kroner til Husbankens tilskuddsordning til kommunale bygg, etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV. I denne regjeringsperioden er det satt av og brukt om lag 4 mrd. kroner til energieffektivisering og solenergi i boliger og yrkesbygg gjennom Enova og Husbanken. Beløpet er mer enn det dobbelte av det som gikk til energieffektivisering i bygg i forrige stortingsperiode. I tillegg vil energidimensjonen bli en viktig del av den kommende styringsavtalen med Enova. Enovas aktivitet skal støtte opp under satsinger, og bidra til måloppnåelse, i klima- og energipolitikken.
Enova styres på et overordnet nivå gjennom en fireårig avtale. Enova har faglig frihet til å utforme virkemidler og hvem de tildeler støtte til for å sikre at midlene blir brukt mest mulig effektivt i tråd med rammen av styringsavtalen. Dette gir Enova mulighet til å reagere på utviklingen i teknologiløp og markeder, og forholde seg til samspillet mellom utslippsreduksjoner, energiresultater og innovasjon. Det er opp til Enova å vurdere hvilke markeder og sektorer de går inn i, og hvordan de innretter sine virkemidler. Enova gjør disse vurderingene basert på sin kunnskap om ulike markeder og sektorer, herunder utredninger av energieffektiviseringspotensialene.
Det er viktig at vi drar lasset sammen for å lykkes. Staten skal gå foran når det gjelder energieffektivisering, og støtte opp om gode tiltak, men alt ansvar kan ikke ligge på statens hender alene. Mange energitiltak er økonomisk lønnsomme, og næringsliv vil være tjent med å investere i disse også uten økonomiske incentivordninger.