Hvordan fordeler de 480 sakene uten kjent gjerningsmann og de 1042 sakene med kjent gjerningsmann som er henlagt på grunn av manglende kapasitet pr. 13.11.24 i Innlandet politidistrikt seg, fordelt etter lovbruddsgruppe?

Hvordan fordeler de 480 sakene uten kjent gjerningsmann og de 1042 sakene med kjent gjerningsmann som er henlagt på grunn av manglende kapasitet pr. 13.11.24 i Innlandet politidistrikt seg, fordelt etter lovbruddsgruppe?

Det vises til mitt skriftlige spørsmål nr. 363 av 11.11.24 og til statsrådens besvarelse av spørsmålet den 19.11.24. Spørsmålsstiller vil nå vite hvordan de uakseptabelt høye henleggelsestallene fordeler seg, fordelt etter lovbruddsgruppe.

Departementet har innhentet informasjon fra Riksadvokaten for å kunne besvare spørsmålet. Riksadvokaten har vist til følgende statistikk:
Statistikken inkluderer tall per 27. november 2024. Som det ble orientert om tidligere i svar på spørsmål nr. 363 er saker påtaleavgjort med kode 25 saker hvor det ikke er registrert en mistenkt person, mens det for kode 78 er registrert en mistenkt person.
Jeg vil for øvrig orientere om at Riksadvokaten, i forbindelse med besvarelse av spørsmål nr. 488 fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad, har uttalt:

«Det er i den senere tid registrert en økning i antall kapasitetshenleggelser for en del politidistrikter. Ved vurderingen av denne økningen er det – for sammenhengens skyld – formålstjenlig å se på antallet slike henleggelser i forhold til den totale saksporteføljen, dvs. hvor stor andel av påtaleavgjorte saker som er henlagt av kapasitetshensyn. Dette fordi antall anmeldelser og antall påtaleavgjorte saker varierer fra år til år.
Det har i 2024 vært en økning i antall registrerte anmeldelser på 4,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (pr. andre tertial), herunder har det vært en økning i mindre alvorlige vinningslovbrudd og mindre alvorlige bedragerier. Dette er sakskategorier som over tid har utgjort størsteparten av de totale kapasitetshenleggelsene.
Andelen kapasitetshenleggelser for landet som helhet øker noe fra 2023 til 2024. Mens 6,3 prosent av de påtaleavgjorte sakene i 2023 ble henlagt av kapasitetshensyn, er andelen pr. andre tertial i år økt til 8,5 prosent. Det har med andre ord vært en økning på 2,2 prosentpoeng.
Kapasitetshenleggelser er regulert i riksadvokatens rundskriv Henleggelser på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet - RA 3/2016. Det følger av rundskrivet at sentrale og alvorlige lovbrudd ikke skal henlegges på grunn av kapasitet, og det er ressurssituasjonen for politidistriktets samlede straffesaksbehandling som skal iakttas ved vurderingen.
Riksadvokaten registrerer at bruken av kapasitetshenleggelser varierer mellom politidistriktene. Årsakene til dette er formentlig sammensatte og kan skyldes ulike forhold, herunder variasjoner i kriminalitetsbildet.
Konkret for den perioden det stilles spørsmål om, kan økt bruk av kapasitetshenleggelser for enkelte politidistrikter ha en sammenheng med en økning i alvorlige og prioriterte saker som ofte krever mye ressurser. Ett eksempel er Innlandet politidistrikt, som den siste tiden har hatt svært mange alvorlige straffesaker under etterforsking, herunder ni drapssaker. Slike forhold fordrer en aktiv prioritering fra påtalemyndighetens side for å sikre at de mest alvorlige sakene får tilstrekkelig oppfølging.
Flere statsadvokatembeter har oppfølging av politiets praksis med henleggelser, og riksadvokaten vil følge funnene og utviklingen nøye. I denne sammenheng kan nevnes at riksadvokaten arbeider med et nytt rundskriv om henleggelser, hvor man bl.a. vil se på behovet for å revidere føringene for bruk av ulike henleggelsesgrunner, herunder kapasitet.»

Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål nr. 488 fra Helge Andre Njåstad har de bekymringsfulle resultatene på straffesaksområdet blitt adressert i styringsdialogen med både Politidirektoratet og Riksadvokaten. Den negative utviklingen har blitt særskilt fulgt opp fra departementets side utover den ordinære styringsdialogen. Det er blant annet adressert behov for tettere resultatoppfølging av de enkelte politidistrikter og et forsterket samarbeide mellom Politidirektoratet og Riksadvokatembetet.
Jeg har forventninger og legger til grunn at dette følges opp både av Politidirektoratet og av Riksadvokaten.