Støre-regjeringens avkommersialiseringsutvalg leverte i august sin NOU om utfasing av kommersielle aktører. Hensikten var å se på hvordan man kan kvitte seg med private aktører i den offentlige …

Støre-regjeringens avkommersialiseringsutvalg leverte i august sin NOU om utfasing av kommersielle aktører. Hensikten var å se på hvordan man kan kvitte seg med private aktører i den offentlige velferden, inkludert i barnevernet, noe som er et kraftig angrep på den norske velferdsmodellen gjennom flere tiår. Det verste er at utredningen har flyttet fokus fra de virkelige problemene i barnevernet.

Allerede i juni i år meldte Bufdir om langt flere brudd på bistandsplikten enn i hele 2023, og siden januar i fjor og fram til i dag har det vært totalt syv dødsfall med tilknytning til barnevernsinstitusjoner. I stedet for å diskutere hvordan vi skal gi sårbare barn den hjelpen de trenger, har Støre-regjeringen skapt en debatt om eierform.

Nå må det åpenbart ha skjedd noe som har gjort inntrykk på Støre-regjeringen. Jeg er usikker på om det er at man har begynt å lytte til et bredere lag av aktører i sektoren, eller om det skyldes ønske om en reell kursendring. Uansett ser det nå ut til at statsråden kanskje har funnet fram lite grann sunt bondevett. Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at

Dette bekrefter også statsråden i et svar på skriftlig spørsmål fra meg.

Tross disse nye signalene i budsjettet er avkommersialiseringsutvalgets rapport ute på høring, og denne dobbeltkommunikasjonen skaper selvfølgelig uro ute i sektoren. Hvordan vil statsråden sørge for at de private aktørene får den forutsigbarheten og tryggheten som nå beskrives i budsjettdokumentet for å bygge denne langsiktige kapasiteten, når regjeringen samtidig signaliserer en sterk og reell vilje til å kvitte seg med de samme aktørene?