Kan statsråden redegjøre for hvor mye penger stat, fylke og kommune har brukt på å nå målsettingen om sykkelandel siden 2003?

Kan statsråden redegjøre for hvor mye penger stat, fylke og kommune har brukt på å nå målsettingen om sykkelandel siden 2003?

Målsetting om en sykkelandel på landsbasis på 8 % følger av Nasjonal Transportplan, som er den samme målsettingen som første gang ble fastsatt i Nasjonal sykkelstrategi i 2003. Sykkelandelen på landsbasis vært mellom 4 og 5 % helst siden år 2000 ifølge reisevaneundersøkelsen.

Tiltak for gående og syklende langs riksveinettet finansieres over Statens vegvesens og Nye Veier AS sine budsjetter. I tillegg finansieres gang- og sykkelveitiltak på kommunal vei og fylkesvei gjennom rammetilskuddet og av statlige midler gjennom tilskudd i byvekstavtalene. Her prioriteres tiltak dersom de øker måloppnåelsen i byvekstavtalene eller blir vurdert som mer kostnadseffektive/ samfunnsøkonomisk lønnsomme enn riksveitiltak.

Samferdselsdepartementet har ikke anslag på hvor stor andel av budsjettet til departementet det enkelte år som har gått til gang- og sykkeltiltak. Dette henger blant annet sammen med at flere tiltak for gående og syklende inngår i utgiftene til det enkelte investeringsprosjekt, og skilles ikke ut eksplisitt. For tiltakene i byvekstavtalene er investeringstiltak for gange, syklende og kollektivtransport en egen kategori, der sykkeltiltak eksplisitt ikke enkelt kan skilles ut i Statens vegvesen sine oversikter.

Statens vegvesen har imidlertid en oversikt over hvor mye midler som er bevilget til investeringstiltak med formål å legge til rette for gående og syklende siden 2003, som vist i tabellen nedenfor. I denne oversikten inngår imidlertid ikke midler til tiltak for gående og syklende som har vært en del av et større investeringsprosjekt. Oversikten nedenfor gir derfor ikke noe fullstendig bilde av hvor mye midler som er bevilget til sykkelveier på riksveinettet siden 2003.

Millioner kr (løpende)
År Kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer Kap. 1320, post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveier
2003 240
2004 180
2005 210
2006 230
2007 240
2008 340
2009 900
2010 162
2011 230
2012 302
2013 428
2014 517
2015 386 95
2016 660 163
2017 477 123
2018 296 76
2019 257 79
2020 194
2021 175
2022 117
2023 290
2024 285

Statens vegvesen oppgir videre at de ikke har en oversikt over hvor mye midler kommuner og fylkeskommuner har brukt på sykkeltilrettelegging siden 2003. Kommune-stat rapporteringen til Statistisk sentralbyrå, KOSTRA, innehar ikke detaljert nok informasjon til at sykkeltiltak som innsatsområde kan skilles ut eksplisitt.

De to målene om økte sykkelandeler er svært ambisiøse. For å nå målet på landsbasis må sykkelandelen i byområdene øke. I dag har de fire største byområdene en sykkelandel på mellom 3 og 8 pst og til tross for en betydelig satsing på sykkelinfrastruktur i byvekstavtalene de siste årene har sykkelandelen stort sett ligget uendret.

Det kan skyldes at det tar tid før investeringene virker inn på reisevanene. Samtidig vil effekten av tiltakene variere ut fra lokale forhold som befolkningssammensetning, geografi, topografi, værforhold, bolig- og arbeidsmarked og sykkelkultur.

Videre utbygging av sykkelinfrastruktur, prioritering av helårsdrift for gang- og sykkelveier kombinert med restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting, vil være viktig for å øke sykkelandelen fremover.