Skriftlig spørsmål nr. 264 · 2024-2025
Regjeringen har innført en rentekompensasjonsordning for tilpasning av skolebygg, hvor kommunene skal låne 8 mrd. kroner som følge av et mindre tilskudd fra staten. I Perspektivmeldingen 2024 (s. …
Jan Tore Sanner (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 30. oktober 2024. Svaret kom 8. november 2024.
- Fra
- Jan Tore Sanner (H)
- Til
- Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
- Datert
- 30. oktober 2024
- Besvart
- 8. november 2024
Spørsmål
Regjeringen har innført en rentekompensasjonsordning for tilpasning av skolebygg, hvor kommunene skal låne 8 mrd. kroner som følge av et mindre tilskudd fra staten. I Perspektivmeldingen 2024 (s. 150) trekker regjeringen frem rentekompensasjon som et eksempel på ordninger som bidrar til å omgå handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket.
Er finansministeren enig i at rentekompensasjonsordninger er uheldig?
Svar
Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 8. november 2024
Statsfinansiell bærekraft forutsetter at de årlige statsbudsjettene gir et fullstendig bilde av statens utgifter og inntekter i et enkelt år, der prioriteringer gjøres åpent og reelt slik at det er tydelig hvilke forpliktelser og hvilken risiko staten påtar seg. Det er viktig for statsbudsjettets funksjon som prioriterings- og styringsverktøy at utgifter budsjetteres i henhold til deres reelle karakter og deres aktivitetsvirkning på økonomien. Prinsipper for budsjettering for bærekraftige statsfinanser er videre omtalt i boks 5.1 i Gul bok 2025 på side 78-79, i tillegg til omtalen i Perspektivmeldingen 2024.
Børmer-utvalget (NOU 2015: 14) pekte på at enkelte budsjetteringsmåter, omtalt som obskure ordninger, kan tilsløre pengebruken i budsjettene og svekke statsbudsjettet som styringsverktøy. Utvalget fremhevet viktigheten av å bevilge utgifter i budsjettet i takt med aktiviteten i prosjektet. Rentekompensasjonsordninger ble trukket frem som en budsjetteringsmåte der bevilgningene over statsbudsjettet i et enkelt år potensielt kan skilles fra virkningen av investeringen i økonomien, ved at staten forplikter seg til å dekke renteutgifter i fremtidige år for en mottaker.
Det vil kunne bli utfordrende for bærekraften i statsfinansene om omfanget av rentekompensasjonsordninger og andre ordninger der utbetalingene ikke følger virkningene i økonomien, blir stort. Omfanget av rentekompensasjonsordninger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 vurderes som relativt beskjedent. Regjeringen har foreslått en finansieringsordning til kommunene for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som skal bidra til mer praktisk og variert opplæring. Tiltaket skal bidra til å nå hovedmålet om mer praktisk og variert læring i stortingsmeldingen om 5.-10. trinn. Etter en helhetlig vurdering ble en rentekompensasjonsordning vurdert som en hensiktsmessig budsjetteringsform til dette konkrete formålet.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Jan Tore Sanner →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.