Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 243 · 2024-2025

Hvor mange har rett på full inntekt ved sykdom selv om sykelønnsordningen i Folketrygden blir svekket?

Mímir Kristjánsson (R) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Tonje Brenna, 28. oktober 2024. Svaret kom 4. november 2024.

Til
Arbeids- og inkluderingsministeren · Tonje Brenna
Datert
28. oktober 2024
Besvart
4. november 2024

Spørsmål

Hvor mange har rett på full inntekt ved sykdom selv om sykelønnsordningen i Folketrygden blir svekket?

Begrunnelse

Slik jeg forstår det, har mange arbeidstakere rett til full inntekt under sykdom gjennom tariffavtaler, uavhengig av den lovfestede sykelønnen gjennom Folketrygden. Dersom sykelønnsordningen blir svekket, vil dermed gruppen ha rett på å bli kompensert av arbeidsgiver. Jeg ønsker informasjon om hvilke grupper og hvor mange dette gjelder.

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Tonje Brenna, 4. november 2024

Som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet er det flere tariffavtaler som gir arbeidstaker rettigheter til lønn under sykdom som går utover folketrygdlovens ytelser. Bestemmelser i tariffavtaler som gir rett til full lønn under sykdom, kan innebære at det gis rett til inntektsdekning utover folketrygdlovens begrensning på 6 ganger folketrygdlovens grunnbeløp, og/eller at det gis rett til lønn under sykdom uavhengig av hvorvidt vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Både organiserte og uorganiserte arbeidstakere i de bedriftene som tariffavtalen er gjort gjeldende for, vil kunne kreve dekning av lønn under sykdom i samsvar med tariffavtalens bestemmelser.
Det er flere tariffavtaler i statlig og kommunal sektor, og enkelte i privat sektor som gir rett til lønn under sykdom. I tillegg er det flere virksomheter som gir rett til lønn under sykdom utover folketrygdlovens bestemmelser i avtaler på bedriftsnivå (særavtaler) og/eller individuelle avtaler med den enkelte arbeidstaker.
Det foreligger ikke statistikk som gir et svar på spørsmålet fra representanten. Som grunnlag for arbeidet i Sysselsettingsutvalget fase to (NOU 2021:2), ga Arbeids- og inkluderingsdepartementet Fafo i oppdrag å lage en oversikt over tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom, jf. Fafo-notat 2019:1 «Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom». Notatet gir en oversikt over hvilke tariffavtaler som gir rett til lønn under sykdom og hvor mange arbeidstakere som er omfattet av den enkelte avtale. Det fremgår av notatet at det var om lag 649 500 ansatte i statlig og kommunalt tariffområde som var omfattet av avtaler som gir rett til dekning av lønn under sykdom utover folketrygdlovens bestemmelser. I privat sektor er det enkelte avtaler som gir rett til lønn under sykdom, og det er mer vanlig at denne rettigheten tidsbegrenses til de tre eller seks første månedene av fraværet. Ifølge notatet var om lag 358 950 ansatte omfattet av tariffavtaler som gir en slik rett, når man også inkluderte Spekteravtalene, hovedtariffavtalen for den norske kirke, forskeroverenskomsten og landsoverenskomsten for studentskipnader. Rapporten svarte ikke på hvor mange arbeidstakere som har en slik rett på virksomhetsnivå eller i individuell avtale.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Mímir Kristjánsson →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.