Vil regjeringen vurdere å forbedre modellen som beregner boliginvesteringer?

Vil regjeringen vurdere å forbedre modellen som beregner boliginvesteringer?

I statsbudsjettet for 2024 anslo regjeringen en nedgang i boliginvesteringene på fire prosent. Så langt i år ligger det an til minus 17 prosent. For neste år anslås det en vekst i investeringene på 12 prosent, men konjunkturrapporter fra byggenæringen tyder på videre nedgang i aktiviteten. Modellen som finansdepartementet bruker for å anslå boliginvesteringene tar utgangspunkt i igangsettingstillatelser, ikke reelle igangsettinger. Samtidig bruker de løpende regnskapstall fra boligbyggerne. Begge er mulig forklaringer på at anslagene avviker så mye fra realitetene.

Finansdepartementet utarbeider anslag for norsk økonomi med utgangspunkt i definisjoner gitt av nasjonalregnskapet. Dette gjelder også for anslaget for boliginvesteringene. Ved å ta utgangspunkt i nasjonalregnskapets definisjoner kan man sikre konsistens mellom anslagene for forskjellige deler av økonomien og anslagene for norsk økonomi sett under ett. Å gi anslag med utgangspunkt i nasjonalregnskapsdefinisjoner er gjeldende praksis i makroøkonomiske prognosemiljøer i Norge og utlandet, inkludert Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, IMF og OECD.
Et viktig grunnlag for anslagene er riktignok modellberegninger fra den makroøkonomiske modellen KVARTS. KVARTS har samme struktur som nasjonalregnskapet, og nasjonalregnskapstall utgjør størsteparten av dataene i KVARTS. Det er likevel ingen mekanisk sammenheng mellom Finansdepartementets ulike anslag og modellberegninger, da Finansdepartmentents makroøkonomiske anslag også baserer seg på skjønnsmessige vurderinger. Det innebærer at informasjon fra løpende statistikk for boligmarkedet er hensyntatt i anslagene, herunder blant annet tall for nyboligsalg, igangsettinger og igangsettingstillatelser, verdiskaping og boligpriser.