Hvordan forsvarer statsråden kuttene i finansiering til de viktige familievernkontorene i distriktene når dette fører til svekket tilgjengelighet og redusert kapasitet i områder der befolkningen allerede har begrenset tilgang til slike tjenester?

Hvordan forsvarer statsråden kuttene i finansiering til de viktige familievernkontorene i distriktene når dette fører til svekket tilgjengelighet og redusert kapasitet i områder der befolkningen allerede har begrenset tilgang til slike tjenester?

Den nye finansieringsmodellen til Bufetat, som fordeler midler til familievernkontorene basert på folketall, fører til betydelig nedskjæring i distriktene. Flere kontorer i Region Vest, inkludert kontorer i Sogndal, Førde og Nordfjord, står overfor reduksjon i antall ansatte og i ressurser. For Nordfjord betyr det f.eks. konkret å gå fra 5 årsverk til 3 og et halvt årsverk i 2025. Dette skaper en svekket tilgjengelighet for familier som bor i områder med allerede begrensede tilbud.
I tillegg til manglende satsning på familievernet fører denne omfordelingen til bekymring for at distriktene ikke lenger vil ha tilstrekkelig kapasitet til å møte etterspørselen etter familieverntjenester, særlig i områder med lange avstander og færre tilbud for sårbare familier.

Familievernets oppgåve er viktig for å førebyggje og avhjelpe relasjonelle vanskar i familiane og styrkje oppvekstvilkåra til barna.

Regionane er ansvarlege for å dimensjonere sitt eige tiltaksapparat i familievernet. Dei gjer lokale tilpassingar ut frå eige behov. Regjeringa har vidareført finansieringa av familievernkontora. Eg er likevel kjent med at på grunn av sterk kostnadsauke har alle regionar i 2024 meldt om behov for innsparingar.

Eg er vidare gjort kjent med at både region Vest og region Aust har gjort endringar i finansieringsmodellen slik at dei legg større vekt på befolkningsgrunnlaget for kvart kontor enn tidlegare. I region Vest blei det beslutta endringar på bakgrunn av at nokre kontor hadde god kapasitet, medan andre kontor hadde lange ventelister, og endringane skal på denne måten sikre eit likeverdig tilbod i regionen. I andre regionar har innsparingar vore iverksett etter andre kriterium.

Eg vil påpeike at på eit overordna nivå blir regionar med distrikt med lange avstandar og færre tilbod meir kompensert per innbyggjar enn meir sentrale strok. Tabellen nedanfor viser budsjett per innbyggjar.

Region Budsjett per innbyggjar (gjennomsnitt kroner)
Øst 109
Sør 112
Vest 113
Midt-Norge 112
Nord 141
Totalt 114

Eg har i 2024 hatt innspelsmøte om familievernkontora, der finansiering og finansieringsmåte blei tatt opp som tema, men også kva oppgåver familievernet skal prioritere og arbeide med framover. Departementet har jamnleg kontakt med Bufdir om desse tema, og dette blir følgt opp vidare gjennom mål- og resultatstyringa til Bufdir og BFD.

Regjeringa planlegg å legge fram forslag til ny lov om familievernet våren 2025. Eg vurderer i dette arbeidet finansieringsmodellane som blir nytta, som spørsmålsstillaren viser til. Desse reiser mellom anna spørsmålet om kor lite eit familievernkontor kan vere i talet på tilsette for å oppnå robuste og gode fagmiljø i framtida, og nødvendig breidde i kompetansen i alle delar av landet.