Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2946 · 2023-2024

Med utgangspunkt i forslag til statsbudsjett for 2025, kan jeg få en oversikt over fordelingseffekten av å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler?

Kari Elisabeth Kaski (SV) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 30. september 2024. Svaret kom 7. oktober 2024.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
30. september 2024
Besvart
7. oktober 2024

Spørsmål

Med utgangspunkt i forslag til statsbudsjett for 2025, kan jeg få en oversikt over fordelingseffekten av å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler?

Begrunnelse

Ber om svar på følgende:
I gjennomsnitt hvor stor skattelette ville fjerning av formueskatten på aksjer og driftsmidler ha betydd for den ene prosenten med høyest formue i Norge, og hvor mye ville denne skatteletten ha utgjort for denne prosenten totalt sett.
En oversikt over anslått fordelingsvirkning av å fjerne formueskatten for alle personer over 17 år fordelt på bruttoinntekt.
En oversikt over anslått fordelingsvirkning av formueskatteendringer for berørte personer 17 år og eldre fordelt etter bruttoinntekt.
En oversikt over anslått fordelingsvirkning for personlig skattelette etter beregnet nettoformue.
Geografisk fordeling av anslåtte formueskatteinntekter fordelt etter sentralitetssone. Hvis mulig: Hvor mange personer har en beregnet formue på mer enn 100 millioner fordelt per år siden 2013.

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 7. oktober 2024

Det anslås at inntektene fra formuesskatten vil utgjøre om lag 34,9 mrd. kroner i 2025 (34 mrd. kroner fra personlig skattytere og resten fra upersonlige skattytere). Med regjeringens budsjettforslag for 2025 verdsettes fortsatt aksjer og næringseiendom mv. til 80 pst. og direkte eide driftsmidler til 70 pst.

Fjerning av formuesskatten for aksjer og driftsmidler anslås å redusere formuesskatteinntektene med om lag 21 mrd. kroner.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2025. Av beregningstekniske årsaker er det ikke tatt hensyn til provenyvirkninger for upersonlige skattytere, som ikke er omfattet av modellen, eller forbedringer av verdsettelsesmetoder etter 2022, for eksempel endringen for næringseiendom fra 2024.

Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Fjerning av formuesskatten på aksjer og driftsmidler vil føre til store tilpasninger. Personer vil kunne flytte formue fra banksparing til aksjer, inkludert å flytte banksparing mv. til et aksjeselskap (AS), for ikke å betale formuesskatt. De som leier ut sekundærboliger kan tilsvarende slippe formuesskatt på boligene ved å leie dem ut gjennom AS. Provenytapet må over tid antas å bli betydelig høyere enn anslått ovenfor som følge av tilpasninger.

Lettelsen er svært skjevt fordelt. De 1 pst. mest formuende (om lag 45 900 personer) ville få en lettelse på i gjennomsnitt om lag 375 000 kroner, se tabell 1. Til sammen får disse personene om lag 17,2 mrd. kroner (mer enn 80 pst.) av samlet lettelse.


Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue av å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Beregnet nettoformue1 Gjennomsnittlig beregnet nettoformue i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner Samlet lettelse.
Mill. kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
Desiler (om lag 459 020 personer)
Desil 1 -1 529 400 180 400 0 0 0
Desil 2 -198 200 96 000 0 0 0
Desil 3 4 400 47 800 0 0 0,0
Desil 4 116 400 80 600 0 0 0,0
Desil 5 475 800 129 000 0 0 0,1
Desil 6 1 179 400 153 400 0 0 0,1
Desil 7 2 006 600 156 400 -200 0 0,3
Desil 8 2 952 200 168 000 -200 -200 0,6
Desil 9 4 383 000 198 000 -800 -400 1,9
Desil 10 13 700 600 444 200 -44 400 -20 400 97,0
Høyeste 1 pst. (om lag 45 900 personer) 60 681 200 1 564 000 -373 400 -17 200 81,5
Høyeste 0,1 pst. (om lag 4 590 personer) 311 638 800 5 764 600 -2 400 200 -11 000 52,4
I alt 2 309 000 165 400 -4 600 -21 000 100,0
1Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.


Tabell 2 viser gjennomsnittlig endring i skatt av å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler etter intervaller for bruttoinntekt for alle bosatte personer 17 år eller eldre, sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Tabell 3 viser endring i skatt for de som blir berørt av endringen, dvs. de som antas å betale formuesskatt med forslaget for 2025.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall betyr lettelser. Kroner
Bruttoinntekt1 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
0–100 000 kr 308 400 1 000 2,7 -600 1,0
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 4,0 -1 000 0,9
200 000–250 000 kr 132 300 11 800 5,2 -600 0,3
250 000–300 000 kr 201 300 18 200 6,6 -400 0,4
300 000–350 000 kr 250 900 33 600 10,3 -600 0,6
350 000–400 000 kr 288 400 52 000 13,8 -400 0,7
400 000–450 000 kr 286 300 69 200 16,3 -600 0,9
450 000–500 000 kr 272 200 86 200 18,1 -800 1,1
500 000–550 000 kr 282 900 102 800 19,6 -800 1,1
550 000–600 000 kr 273 500 118 600 20,6 -1 000 1,2
600 000–700 000 kr 510 500 141 600 21,8 -1 000 2,6
700 000–800 000 kr 423 600 174 000 23,3 -1 600 3,0
800 000–1 mill. kr 507 300 229 400 25,9 -2 600 6,4
1–2 mill. kr 547 200 407 000 31,4 -9 200 23,7
2 –3 mill. kr 59 700 889 800 37,5 -40 400 11,5
3 mill. kr og over 33 600 2 556 800 41,6 -278 600 44,5
I alt 4 590 200 165 400 25,0 -4 600 100,0
1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.



Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler. Berørte personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall betyr lettelser. Kroner
Bruttoinntekt1 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
0–100 000 kr 5 200 51 800 135,6 -38 600 1,0
100 000–200 000 kr 4 200 66 400 42,2 -47 200 0,9
200 000–250 000 kr 6 600 24 200 10,7 -10 800 0,3
250 000–300 000 kr 9 200 24 600 8,9 -8 200 0,4
300 000–350 000 kr 14 100 42 200 12,9 -9 000 0,6
350 000–400 000 kr 18 700 58 200 15,5 -7 400 0,7
400 000–450 000 kr 23 500 79 000 18,6 -8 000 0,9
450 000–500 000 kr 26 300 97 400 20,5 -9 000 1,1
500 000–550 000 kr 27 400 115 400 22,0 -8 200 1,1
550 000–600 000 kr 26 800 135 200 23,5 -9 600 1,2
600 000–700 000 kr 51 800 162 200 25,0 -10 600 2,6
700 000–800 000 kr 45 800 199 800 26,7 -14 000 3,0
800 000–1 mill. kr 72 600 259 000 29,0 -18 600 6,4
1–2 mill. kr 134 400 469 000 34,6 -37 000 23,7
2 –3 mill. kr 28 600 943 600 39,3 -84 400 11,5
3 mill. kr og over 23 200 2 941 800 43,0 -403 200 44,5
I alt 518 400 402 200 34,1 -40 600 100,0
1 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 viser anslåtte endringer i formuesskatt etter beregnet nettoformue. Om lag 45 pst. av lettelsen går til de 0,06 pst. av skattyterne med over 150 mill. kroner i beregnet nettoformue.


Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler etter beregnet nettoformue. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall er skattelettelse
Beregnet nettoformue1 Antall Gjennomsnitt-lig beregnet nettoformue. Kroner Gjennom-snittlig bruttoinn-tekt2. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent
negativ 1 023 000 -776 800 599 000 131 600 0 0,0
0 - 500 000. kr. 1 076 600 140 200 391 200 76 800 0 0,0
0,5 -1 mill. kr. 324 500 737 800 644 200 145 400 0 0,1
1 -5 mill. kr. 1 624 300 2 635 800 699 000 167 800 -400 2,4
5 -10 mill. kr. 399 400 6 750 000 920 200 263 400 -3 600 6,8
10 -50 mill. kr. 131 900 16 754 800 1 655 000 601 600 -43 400 27,3
50 - 100 mill. kr. 6 300 68 826 400 4 363 800 1 991 600 -418 800 12,6
100 - 150 mill. kr. 1 500 121 554 100 6 375 900 3 176 600 -842 800 5,9
Over 150 mill. kr. 2 600 463 072 200 11 410 600 7 850 800 -3 640 400 44,9
I alt 4 590 200 2 309 000 660 200 165 400 -4 600 100,0
1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten
formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og
driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier heller ikke redusert.
2 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie
ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.


Tabell 5 viser anslåtte gjennomsnittlige skatteendringer av å fjerne formuesskatten for personer i seks sentralitetssoner. Sone 1 er den meste sentrale og omfatter Oslo med enkelte nabokommuner, mens sone 6 er den minst sentrale.

Tabell 5 Geografisk fordeling av å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler, sammenlignet med regjeringens forslag for 2025
Sentralitets-sone Antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-
snittlig beregnet nettoformue i referanse-alternativet. Kroner Formuesskatt i referansen. Mill. kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Andel av samlet endring i formues-skatt. Prosent.
S01 888 300 762 800 215 000 3 856 600 13 180 -8 800 37,0
S02 1 170 900 671 000 170 800 2 410 200 8 420 -4 400 24,9
S03 1 171 700 628 800 150 400 1 912 400 6 080 -3 200 17,8
S04 737 800 614 600 142 000 1 526 800 2 840 -2 400 8,1
S05 421 200 611 400 141 200 1 551 600 2 190 -3 400 7,0
S06 200 100 597 200 137 400 1 648 800 1 440 -5 400 5,2
I ALT 4 590 200 660 200 165 400 2 309 000 34 140 -4 600 100,0
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.



Tabell 6 viser antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner i årene 2013-2022. Når formuen måles i faste 2022-kroner, er det om lag 2,6 ganger flere personer med formue over 100 mill. kroner i 2022 enn det var i 2013.

Tabell 6 Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner. 2013-2022
År Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner (nominelt) Antall personer med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner målt i 2022-kroner1
2013 900 1 300
2014 1 000 1 400
2015 1 300 1 600
2016 1 400 1 800
2017 1 900 2 300
2018 2 200 2 500
2019 2 400 2 800
2020 2 800 3 200
2021 3 300 3 600
2022 3 500 3 500
1 Justert med KPI.
Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.