Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2828 · 2023-2024

Hva vil subsidiene være for å bygge ut Utsira Nord med henholdsvis 1 000 MW eller 1 500 MW med en differansekontrakt på 2,72 kroner/kWh, og hvorfor er statsråden så redd for å gjøre denne sammenligningen?

Sofie Marhaug (R) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 17. september 2024. Svaret kom 23. september 2024.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
17. september 2024
Besvart
23. september 2024

Spørsmål

Hva vil subsidiene være for å bygge ut Utsira Nord med henholdsvis 1 000 MW eller 1 500 MW med en differansekontrakt på 2,72 kroner/kWh, og hvorfor er statsråden så redd for å gjøre denne sammenligningen?

Begrunnelse

Sist jeg stilte dette spørsmålet (6.9.2024), fikk jeg ikke svar (13.9.2024). Heller enn å sammenligne med kostnadene for et konkret prosjekt, havvindanlegget Green Volt i Storbritannia, håper statsråden på bedre utsikter og lavere priser i Norge. Selv er jeg av den oppfatning at det ikke skader å sammenligne med faktisk eksisterende anlegg.
Europower har allerede laget en beregning, og anslår at man med en britisk støttemodell kan komme opp i en regning som nærmer seg 400 milliarder kroner (13.9.2024). Det vil være interessant å vite om departementet regner seg frem til det samme.
Norge har godt av en ærligere havvinddebatt, også når det kommer til subsidieanslag.

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 23. september 2024

Jeg er enig med representanten i at det er viktig med en ærlig og opplyst havvinddebatt, og mener derfor det er viktig at vi sammenligner realistiske størrelser. En sentral forskjell mellom det britiske og norske systemet er at britene ikke setter et tak for det totale støttebeløpet, slik vi har gjort i den gjennomførte auksjonen i Norge på Sørlige Nordsjø II. Departementet har også foreslått at det blir satt et tak for statens betalingsvilje i høringen av støtteordningen for flytende havvind i Vestavind F og Vestavind B. Et slikt tak gjør at staten kan begrense samlet støtte i en differansekontrakt, og et tak vil være det som definerer subsidiene i et tilfelle der kontraktsprisen (i kroner/kWt) blir svært høy. Dette er en sentral forskjell mellom det norske og britiske systemet, som gjør at en ikke kan vise til en britisk kontraktspris for å anslå støttenivået for en havvindutbygging i Utsira Nord.
Den britiske havvindutbyggingen, der Green Volt-prosjektet fikk støtte, er heller ikke direkte sammenliknbart med utbyggingen på Utsira Nord, jf. svar på spørsmål nr. 2714 datert 13. september 2024.
Hvis man likevel ønsker å benytte den britiske kontraktsprisen til regneøvelser, må det gjøres en rekke forutsetninger. Jeg har lagt til grunn følgende teoretiske forutsetninger:
• Total installert kapasitet på 500 MW
• Differansekontraktpris på 2,72 kr/kWh
• Differansekontrakten løper over en periode på 15 år og har ikke et tak for totale støtteutbetalinger
• Fremtidig oppnådd kraftpris: 81 øre/kWh i 2030, 53 øre/kWh i 2035 og 42 øre/kWh i 2040
• Kapasitetsfaktor på 47 pst.

Med disse teoretiske forutsetningene ville de totale støtteutbetalingene i en differansekontrakt for 500 MW blitt lik 66 mrd. reelle 2024-kroner. Den norske støtteordningen vil imidlertid ha en kostnadsramme som setter en øvre grense for statlig støtte til prosjekter i Utsira Nord, og statens betalingsvillighet vil fastlegges gjennom dette.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sofie Marhaug →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.