Flere som vil bygge og bo i mikrohus opplever at det er vanskelig å få banklån for dette på grunn av uklart lovverk, bl.a. rundt krav til panterett. Noen banker har høyere terskel for å gi lån til …

Flere som vil bygge og bo i mikrohus opplever at det er vanskelig å få banklån for dette på grunn av uklart lovverk, bl.a. rundt krav til panterett. Noen banker har høyere terskel for å gi lån til mikrohus, bl.a. som følge av risiko for verdifall. Samtidig vil flere bo i mikrohus av ulike årsaker, enten dette er økonomi, ønske om lavere miljøfotavtrykk eller større fleksibilitet for hvor de kan bo.
Hva er regjeringens holdning til mikrohus, og vil regjeringen se på tiltak for å gjøre det lettere for å få lån til slike boformer?

Målet med bustadpolitikken er at folk skal kunne bu i ein eigna bustad i heile landet. 1. juli 2023 blei det innført nye reglar for mikrohus i byggesaksforskrifta og byggteknisk forskrift. Endringane omfattar både forenklingar i tekniske krav og opnar for større eigeninnsats i byggeprosessen. Formålet med endringane er å legge til rette for alternative buformer. Regelendringane gjer det enklare å forstå og følgje reglane. Det vil òg gje større fleksibilitet i planløysingar og utforming av mikrohusa. Slik fleksibilitet er viktig for så små bustader, og kan gjere at bustadene blir betre tilpassa bebuarane sine behov. Regjeringa vil at alle skal kunne bu godt og trygt. Mikrohus skal vere like trygge som andre bustader, og endringane
omfatta ikkje krav som handlar om tryggleik, helse- og miljøfarlege stoff, forureining i grunnen og liknande.
Eg har også lagt spørsmålet fram for finansministeren, som uttaler følgjande:

«Norske banker er underlagt et felleseuropeisk kapitalkravsregelverk som skal sikre at banker er solide. Kapitalkravsregelverket inneholder regler om lån sikret med pant i fast eiendom, som bankene er forpliktet til å følge. Utlån sikret i objekter som ikke anses som fast eiendom, vil normalt kunne ha andre vilkår enn alminnelige boliglån.»