Kan statsråden gi oppdaterte tall på hvor store flaskehalsinntektene er totalt så langt i år og per år 2019-2023, for både innenlands kraftflyt, og eksport/import, fordelt på flaskehalsinntektene for …

Kan statsråden gi oppdaterte tall på hvor store flaskehalsinntektene er totalt så langt i år og per år 2019-2023, for både innenlands kraftflyt, og eksport/import, fordelt på flaskehalsinntektene for de forskjellige prisområdene, samt hva beløpet på all omsatt kraft per prisområde er så langt i 2024 og per år 2019-2023?

Spørsmålet har samme tema som spørsmål 434 (2023-2024), altså:
- Hvilket beløp det er omsatt kraft for per prisområde så langt i 2024, og per år fra 2019 til 2023. Det er forståelig om det kun er strøm omsatt på spotmarkedet som kan bli inkludert i en slik oversikt, men statsråden bes svare så godt som mulig.
- Hvor store flaskehalsinntektene er, mellom de ulike prisområdene og ut av landet, per år fra 2019 til 2023, og så langt i 2024, slik statsråden oppga i svar på spørsmål 3134 (2022-2023), men med inntektene mellom Norge og Sverige inndelt i inntektene mellom hhv. NO1, NO3 og NO4 og Sverige. Det er også ønskelig at statsråden inkluderer inntektene mellom NO4 og Finland.

Norge er inndelt i fem budområder. Det er systemansvarlig, altså Statnett, som fastsetter budområdene i regional- og transmisjonsnettet basert på hvor det er strukturelle flaskehalser i overføringsnettet. Ulik pris mellom områder oppstår dersom markedet ønsker å overføre mer kraft mellom områdene enn det er kapasitet til i strømnettet. Kraften transporteres da fra områder med lavere pris til områder med høyere pris. Slik sørger markedet for at kraften flyter til områdene hvor det er størst behov.

Handlet volum multiplisert med prisdifferansen utgjør såkalte flaskehalsinntekter. Ved handel mellom budområder internt i Norge går flaskehalsinntektene i sin helhet til Statnett. Ved handel på utenlandsforbindelsene deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet. Under følger en oversikt over Statnetts flaskehalsinntekter per år i perioden 2019 til 16. september 2024. I oversikten inngår flaskehalsinntektene mot Finland i tallene for NO4-SE1 siden Statnett opplyser at de er vanskelige å skille ut som egne inntekter.


Mill. NOK 2019 2020 2021 2022 2023 2024 (16.9)
NO1-NO2 14,8 3,4 198,6 2559,3 2049,2 1130,1
NO2-NO3 -2,9 -5,5 390,8 3912,1 530,3 74,1
NO1-NO5 8,7 28,7 44,7 148,8 195,9 163,1
NO2-NO5 1,5 3,8 32 630 492,2 277,2
NO3-NO4 18,9 39,3 321,4 1387,1 814,3 277,5
NO3-NO5 -4,5 -8,1 563,3 3170,6 368,3 71,9
NO1-SE3 87,7 616,7 491,5 2228,9 640,3 187
NO3-SE2 32,8 100,7 52,4 505,9 179 94
NO4-SE1 24,1 98,8 110,1 739,9 242,1 86,6
NO4-SE2 6,1 26,8 38,9 212,1 48,1 32,5
NO2-DK1 240,7 902,8 1135,6 1523,8 979 921,6
NO2-NL 122 587,4 764,5 643,5 549,8 477,8
NO2-DE 0 26,9 817,7 1839,9 1161,6 976,4
NO2-GB 0 0 787,9 1731,4 1528,6 1276,7
Sum 550 2422 5749,2 21233,4 9778,6 6046,6
Kilde: Statnett

Under følger en oversikt over verdi av produsert kraft (solgt volum i spotmarkedet) for perioden 2019 til og med 15. september 2024 fordelt på de ulike budområdene i Norge. Tallene i tabellen er beregnet ut fra salgsvolum per område multiplisert med gjennomsnittlig områdepris per måned.

Mill. NOK 2019 2020 2021 2022 2023 2024 (15.9)
NO1 6759 2028 16893 30189 15404 6099
NO2 16734 5282 40621 85005 45448 22372
NO3 8586 2627 9884 10894 9180 5594
NO4 8464 2074 8914 7358 9448 5443
NO5 11291 3411 24019 54569 24965 11873