Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2671 · 2023-2024

Det nederlandske datatilsynet (DPA) har nyleg gitt taxiselskapet Uber ei bot på 290 millionar euro for å ha overført personinformasjon om europeiske sjåførar ulovleg til USA. Kva blir gjort for å kontrollere at teknologiselskap ikkje bryt reglar for overføring av personopplysninger her i landet?

Birgit Oline Kjerstad (SV) stilte spørsmålet til digitaliserings- og forvaltningsministeren, Karianne O. Tung, 1. september 2024. Svaret kom 6. september 2024.

Til
Digitaliserings- og forvaltningsministeren · Karianne O. Tung
Datert
1. september 2024
Besvart
6. september 2024

Spørsmål

Det nederlandske datatilsynet (DPA) har nyleg gitt taxiselskapet Uber ei bot på 290 millionar euro for å ha overført personinformasjon om europeiske sjåførar ulovleg til USA.
Kva blir gjort for å kontrollere at teknologiselskap ikkje bryt reglar for overføring av personopplysninger her i landet?

Begrunnelse

26. august melde TV2 at det nederlandske Datatilsynet har gitt taxiselskapet Uber 290 millionar euro i bot. Uber har fått bota fordi selskapet i ein periode på to år skal ha delt data om drosjelisenser, stadsdata, id-papir, betalingsinformasjon og i nokre tilfelle også informasjon om kriminell og medisinsk historie til sjåførane med amerikanske servarar. Styrleiar i det nederlandske datatilsynet seier at det som har skjedd er svært alvorleg, og at det som har skjdd er eit brot på EUs personvernforordning (GDPR).

Svar

Digitaliserings- og forvaltningsministeren Karianne O. Tung, 6. september 2024

Personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i norsk rett og regulerer overføring av personopplysninger til land utenfor EU/EØS-området. Det er det norske Datatilsynet som fører tilsyn med overføring av personopplysninger fra virksomheter som er etablert i Norge. Datatilsynet velger selv hvilke virksomheter og personopplysningsbehandlinger de skal føre tilsyn med, og prioriterer tilsyn ut fra en risikovurdering. Elementer i risikovurderingen kan for eksempel være hvilket land opplysninger overføres til, hvilken type personopplysninger overføringen omfatter og hvor mange personer som potensielt er berørt.
Dersom et selskap driver virksomhet her i Norge, men har sin europeiske hovedetablering i et annet EØS-land, er det datatilsynsmyndigheten i dette landet som fører tilsyn med og kontrollerer ev. overføring av personopplysninger fra selskapet til land utenfor EØS-området. Datatilsynet deltar i det europeiske datatilsynssamarbeidet og i European Data Protection Board (EDPB). Gjennom dette organet kan Datatilsynet påvirke tolkning og håndheving av personvernregelverket overfor selskaper som driver virksomhet i Norge, men som har sin hovedetablering i et annet EØS-land. Jeg er derfor glad for at Datatilsynet deltar aktivt i dette samarbeidet.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.