Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål av 5. juni i år, besvart av statsråden 11. juni, om provenyeffekten av å redusere timetallet i grunnskolen til finsk nivå, samtidig som SFO-tiden på 1-4. trinn …

Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål av 5. juni i år, besvart av statsråden 11. juni, om provenyeffekten av å redusere timetallet i grunnskolen til finsk nivå, samtidig som SFO-tiden på 1-4. trinn utvides tilsvarende.
Hva vil svaret på spørsmålet av 5. juni være, hvis vi legger til grunn det finske timetallet som skal gjelde fra august 2025, med to ekstra timer i språk på 1-2. trinn og en ekstra time i matematikk på 3-6. trinn?

Jeg viser til denne pressemeldingen fra Finlands utdanningsdepartement, der det varsles to ekstra ukentlige timer i språk på 1. og 2. trinn, og en ekstra ukentlig time i matematikk på 3-6. trinn, fra august 2025:
https://valtioneuvosto.fi/en/-//1410845/minister-of-education-henriksson-improving-students-basic-skills-by-introducing-more-lessons-and-restructuring-support-measures

I mitt svar av 11. juni 2024 legges det til grunn at Finland i løpet av grunnskolen har 26 færre uketimer enn Norge. Videre ble det lagt til grunn at dersom timetallet i Norge skulle reduseres med 26 uketimer, ville det bli behov for 10,4 flere uketimer i SFO.
Hvis vi legger til grunn at timetallet i Finland økes med 3 uketimer, vil de ha 23 færre uketimer enn Norge. Kostnaden per uketime i Norge er beregnet til om lag 270 mill. kroner. Provenyeffekten av 23 færre uketimer på 1.-10. trinn vil dermed ligge på om lag 6,2 mrd. kroner.
I svaret 11. juni la departementet til grunn et behov for 10,4 flere uketimer til SFO med 26 færre uketimer til undervisning på 1.-10. trinn. Med flere timer med undervisning, reduseres behovet for timer til SFO. Gitt at 23 færre uketimer innebærer et behov for 7,9 flere uketimer SFO (10,4 minus 2,5 uketimer) på 1.-4. trinn, anslås kommunenes økte kostnader til SFO å tilsvare om lag 650 mill. kroner. Den samlede provenyeffekten anslås til en innsparing på om lag 5,6 mrd. kroner.
Utover de endringene som er omtalt i avsnittene ovenfor, er det for anslagene lagt til grunn de samme forutsetningen som ble lagt til grunn for anslagene i svaret 11. juni.
Det understrekes igjen at det er svært stor usikkerhet knyttet til anslagene. Jeg vil avslutningsvis understreke at timetall alene gir begrenset informasjon om forskjeller mellom norsk skole og skolesystemet i et annet land. I det finske utdanningssystemet har man 13 års obligatorisk opplæring, fordelt på et 1–9–3 løp, der det første året er obligatorisk førskole, deretter ni års grunnskole og til slutt tre år obligatorisk videregående. Det kan være interessant å sammenligne norsk skole med skolesystemet i andre land, men da bør man også vurdere mer en ett forhold for å kunne gjøre en meningsfylt sammenligning.