I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innen 2030. Står statsråden fast ved dette, kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen …

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innen 2030.
Står statsråden fast ved dette, kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen ligger an til å nå målet, og kan det bes om en oversikt over andelen nærskoler som anses som universelt utformet, tilgjengelig og ikke tilgjengelige, i hele landet og i hvert fylke?

Bufdir presenterte i 2018 Veikart universelt utformet nærskole 2030. Veikartet inneholder konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030 med mål om at alle nærskoler skal være universelt utformet i 2030.
I en kartlegging fra Unge funksjonshemmede: Universell utforming av grunnskolen - Hvor er vi i 2021? svarte 535 grunnskoler på spørsmål om universell utforming og tilgjengelighet på skolene. 35 prosent av skolene oppga at de anser seg som universelt utformet, 55 prosent anser at de er tilgjengelige og 8 prosent anser at de ikke er tilgjengelige.
Kantar gjennomførte i 2022 og 2023, på vegen av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, en undersøkelse for å finne ut mer om hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelser opplever skolehverdagen. Der oppgir 4 av 10 barn og foresatte at de mener det fysiske innemiljøet på skolen ikke er godt nok tilrettelagt for barnet. Omtrent en tredjedel mener det fysiske utemiljøet i skolegården ikke er godt nok tilrettelagt for barnet. I tillegg oppgir kun 1 av 4 skoleledere at skolen har: tilgjengelige uteområder og lekestativer, et godt inneklima og tilgjengelige fellesrom.
I Hurdalsplattformen stadfester regjeringen at den vil:

«Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.»

På bakgrunn av dette ber jeg statsråden redegjøre for hvordan vi ligger an til å nå dette målet om at nærskolene skal være universelt utformet i 2030. Jeg ber om at også statsråden oppgir hvordan dette ser ut i de ulike fylkene.

Regjeringen er opptatt av at både det psykososiale miljøet og det fysiske skolemiljøet skal være godt og inkluderende for alle barn og elever. Jeg er ikke fornøyd med at vi har for mange skolebygg som ikke har god nok standard.
Det er samtidig viktig for meg å understreke at det er kommunene som barnehage- og skoleeiere som har ansvaret for at kravene til universell utforming oppfylles. Alle nye skoler skal oppfylle kravene til universell utforming, og det er også krav om universell utforming ved rehabilitering av skoler.
Opplæringsloven fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, herunder et trygt og godt fysisk skolemiljø. Opplæringsloven § 12-7 sier at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, og at skolen skal innredes slik at det legges til rette for de elevene ved skolen som har nedsatt funksjonsevne. Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger fastsetter nærmere krav til det fysiske miljøet til skolen. Dersom forhold i miljøet avviker fra faglige normer må skolen kunne dokumentere at det fysiske miljøet likevel er tilfredsstillende, jf. forskriften § 4. Kommunen skal føre tilsyn med at forskriften blir overholdt, og statsforvalteren fører tilsyn med at reglene i opplæringsloven oppfylles.
Jeg gjør også oppmerksom på at elever etter lovens § 11-5 har rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Dette var i den tidligere loven tiltak som kunne omfattes av reglene om spesialundervisning, men er i den nye loven skilt ut og tydeliggjort som en separat rettighet.
Skoleeier har etter kommuneloven § 25-1 også plikt til å ha internkontroll for å sikre at alle lover og forskrifter følges.
Vi har ikke en total oversikt over hvor stor andel av skolene som er universelt utformet i de ulike fylkene og nasjonalt. Ulike kartlegginger som foreligger spriker.
Regjeringen er opptatt av å styrke kommunenes økonomi, og har i 2024 økt bevilgningene med 6,4 mrd. kroner. Det er den nest største økningen på 15 år. Eventuelle økonomiske støtteordninger overfor kommunene for oppussing av skoler, er noe som må vurderes og eventuelt fremmes i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.
Utdanningsdirektoratet har utviklet en nettside hvor kommunene kan finne støtte for arbeidet med universell utforming av skolebygg. Kunnskapsdepartementet vurderer hvordan vi kan følge opp Veikart for Universelt utformet nærskole 2030 videre i dialog med underliggende etater.