Skriftlig spørsmål nr. 2558 · 2023-2024
Perspektivmeldingens referanseforløp beregner et inndekningsbehov for statens finanser i 2060, gitt en rekke forutsetninger. Gitt den anslåtte veksten i økonomien, kan statsråden legge fram …
Marie Sneve Martinussen (R) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 16. august 2024. Svaret kom 23. august 2024.
- Fra
- Marie Sneve Martinussen (R)
- Til
- Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
- Datert
- 16. august 2024
- Besvart
- 23. august 2024
Spørsmål
Perspektivmeldingens referanseforløp beregner et inndekningsbehov for statens finanser i 2060, gitt en rekke forutsetninger.
Gitt den anslåtte veksten i økonomien, kan statsråden legge fram beregninger for realinntekt etter skatt for en vanlig husholdning i referanseforløpet sammenlignet med dagens nivå, og hvordan den påvirkes dersom man antar at inndekningsbehovet i 2060, henholdsvis med og uten alternativet med standardheving innen offentlige tjenester, skal dekkes inn gjennom økte skatter?
Begrunnelse
I Perspektivmeldingens framskrivninger videreføres dagens skattesystem, men det oppgis ingen konkrete beregninger for hva en vanlig familie eller lønnsmottaker reelt sett vil sitte igjen med etter skatt sammenlignet med dagens nivå i de ulike framtidsscenariene.
Svar
Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 23. august 2024
Antakelsene om utviklingen i tilgang på arbeidskraft og produktivitet i Perspektivmeldingen 2024 gir grunnlag for å anslå en gjennomsnittlig årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge per innbygger på 0,7 pst. fra 2024 til 2060.
Det er viktig å huske at dette er tekniske framskrivninger og at mange eksterne faktorer og politiske valg kan påvirke veksten i økonomien og muligheten for reallønnsvekst. Utviklingen i disponibel realinntekt for husholdningene avhenger av hvordan finansieringsgapet i offentlige finanser, som i beregningene øker gradvis frem mot 2060 til 6,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge, dekkes inn. Ved inndekning gjennom økte direkte skatter for husholdningene gir beregningene en gjennomsnittlig årlig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene, målt per innbygger, på i overkant av 0,6 pst. frem mot 2060. Dersom inndekningen i offentlige finanser ikke tas gjennom økte skatter for husholdningene, er det rom for en årlig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene på nær 1,0 pst. Det teknisk beregnete finansieringsgapet må i så fall dekkes inn på andre måter, som også kan påvirke utviklingen i husholdningenes disponible realinntekt.
I meldingen har vi også illustrert et beregningsalternativ med høyere standardvekst i offentlig tjenesteyting. I dette alternativet beregnes årlig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene til i underkant av 0,2 pst. frem mot 2060, dersom inndekningen tas gjennom økte direkte skatter for husholdningene.
Beregningene er gjennomført med stiliserte forutsetninger, men illustrerer likevel hvordan inntektsutviklingen for husholdningene over tid vil påvirkes av ulike valg.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marie Sneve Martinussen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.