Med bakgrunn i at Sivilombudet har gitt klagerne fullt medhold i deres klage, og Gausdal kommune har nektet å etterleve Sivilombudets uttalelse, finner statsråden det tilfredsstillende at Gausdal kommune ikke etterlever vedtak fra Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen?

Med bakgrunn i at Sivilombudet har gitt klagerne fullt medhold i deres klage, og Gausdal kommune har nektet å etterleve Sivilombudets uttalelse, finner statsråden det tilfredsstillende at Gausdal kommune ikke etterlever vedtak fra Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen?

En klagesak fra Gausdal kommune vedrørende utskrevet eiendomsskatt på fritidsboliger, utfordrer Sivilombudets mandat.
Ny skatteperiode etter retaksering startet den 1. januar 2018. Samarbeidsutvalget for fritidsboligforeninger på Skei-Austlid fremmet 24. juni 2022 en klage til Sivilombudet på Gausdal kommunes vedtak om retaksering av fritidsboliger innenfor gjeldende 10-årsperiode - lenge før gjeldende skatteperiode utløp.
I en uttalelse av 13. juni 2023 gir Sivilombudet klagerne fullt medhold.
Ettersom Sivilombudet hadde mottatt flere klager på vedtaket om retaksering, valgte de å ta denne saken på «eget tiltak».
Gausdal kommune vedtok å ikke rette seg etter uttalelsen, blant annet etter råd fra KS. Vedtaket ble gjort kjent for Sivilombudet i et brev fra Gausdal kommune 5. januar 2024. Sivilombudet sendte deretter 27. februar 2024 et svar til kommunen v/ordføreren hvor det bl.a. står:

«Det har alltid vært en forutsetning fra Stortingets side at forvaltningen retter seg etter ombudets uttalelser. Dette fremgår både av forarbeidene til den tidligere sivilombudsmannsloven, Ot.prp. nr. 30 (1959–1960) side 20, og forarbeidene til ny sivilombudslov, Innst. 409 L (2020–2021) punkt 1.1.10.7.
I innstillingen står det: «Samtidig er det en klar forventning fra Stortingets side om at forvaltningen retter seg etter ombudets uttalelser. Forvaltningens lojale etterlevelse av denne forventningen er en grunnleggende forutsetning for den parlamentarisk forankrede ombudskontrollen. Det gjelder også hvor forvaltningen ikke er enig med ombudet.» Vi tar kommunestyrets avgjørelse til etterretning. Etter fast praksis vil Stortinget bli orientert om saken i årsmeldingen for 2024.»

Innbyggerne stiller med et betydelig handicap når kommuner velger å ikke rette seg etter Sivilombudets uttalelser. Når Sivilombudet i denne prosessen på eget tiltak i tillegg ikke har mulighet til å anbefale for Statsforvalteren at det bør innvilges fri rettshjelp, er dette svært uheldig. Klagernes eneste alternativ for å rette feilene i Gausdal kommunes saksbehandling av denne eiendomsskattesaken, er da å gå til søksmål mot Gausdal kommune.

Spørsmålet gjeld ei konkret sak der ein kommune ikkje har etterlevd ein uttale frå Sivilombudet i ei sak om eigedomsskatt på fritidsbustadar.
Det følgjer av kommunelova at kvar kommune er eit eige rettssubjekt og kan ta avgjerder på eige initiativ og ansvar. Kommunane har si eiga folkevalde leiing, og er ikkje del av det statlege forvaltningshierarkiet. Dette inneber mellom anna at kommunane ikkje er underordna statlege organ, og at dei sjølve har ansvaret for å følgje lover og reglar. Departementa har inga generell tilsynsrolle overfor kommunane, og det gjeld heller ingen instruksjonsrett i enkeltsaker. For at det skal vere grunnlag for statleg kontroll med kommunale vedtak eller praksis i kommunane, må det vere heimel for det i lov, jf. kommunelova. Det er ingen heimel for Kommunal- og distriktsdepartementet til å gripe inn i den konkrete saka stortingsrepresentanten viser til.
Regelverket for fri rettshjelp sorterer under Justis- og beredskapsministeren. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at domstolen skal innvilge fri sakførsel utan behovsprøving for den private part i saker der søksmål er anbefalt av Sivilombudet, jf. lov om fri rettshjelp.