Selskapene som ønsker å drive med gruvedrift på havbunnen ber staten om å få på plass en leterefusjonsordning ala den som eksisterte for oljeselskapene . Vil statsråden si klart fra om at det ikke er aktuelt å innføre en slik refusjonsordning, som ville kunne påført fellesskapet store utgifter?

Selskapene som ønsker å drive med gruvedrift på havbunnen ber staten om å få på plass en leterefusjonsordning ala den som eksisterte for oljeselskapene .
Vil statsråden si klart fra om at det ikke er aktuelt å innføre en slik refusjonsordning, som ville kunne påført fellesskapet store utgifter?

I St. Meld. 25 Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane står blant annet følgende:

"Det er store potensielle verdier for samfunnet hvis det finnes og utvinnes betydelige, lønnsomme havbunnsmineralressurser på norsk kontinentalsokkel. Siden dette er stedbundne ressurser, er det potensiale for grunnrente. Samtidig vil det være en begrenset økonomisk nedside da letingen forventes raskt å bli trappet ned om ikke kommersielle ressurser påvises, og utvinning vil ikke finne sted hvis det ikke er forventet å være lønnsomt på utbyggingstidspunktet."

Departementet mener altså at det ikke er sikkert at det vil være lønnsomt å drive med mineralvirksomhet på havbunnen. Ved å innføre en leterefusjonsordning vil eventuelle tap påføres fellesskapet, ikke de enkelte kommersielle selskapene.

Det er ikke aktuelt for regjeringen å innføre en slik refusjonsordning.