Skriftlig spørsmål nr. 2536 · 2023-2024
Adresseavisen har kartlagt at det i Norge sitter 10 eritreere over 70 år på flyktningmottak i Norge. De har levd uten rettigheter i årevis. Hvis man inkluderer avviste asylsøkere fra andre land er …
Lars Haltbrekken (SV) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 8. juli 2024. Svaret kom 14. august 2024.
- Fra
- Lars Haltbrekken (SV)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
- Datert
- 8. juli 2024
- Besvart
- 14. august 2024
Spørsmål
Adresseavisen har kartlagt at det i Norge sitter 10 eritreere over 70 år på flyktningmottak i Norge. De har levd uten rettigheter i årevis. Hvis man inkluderer avviste asylsøkere fra andre land er det totalt 16 over 70 år i Norge, ifølge UDI.
Vil statsråden ta initiativ til en ny engangsløsning for eldre papirløse asylsøkere og sørge for at de får bli i Norge, og hvis statsråden ikke vil ta et slikt initiativ, vil hun sørge for at de papirløse som bor i Norge får bedre økonomi, rett til bolig og helsehjelp?
Svar
Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 14. august 2024
Jeg mener det er viktig at lovlig fattede vedtak blir respektert, og at personer som ikke har krav på beskyttelse i Norge frivillig forlater landet. Det kan undergrave legitimiteten til asylinstituttet og plikten til å reise hjem etter endelig avslag dersom det gis rett til utdanning og arbeid eller helsehjelp på lik linje med den øvrige befolkningen. Dette er signaler regjeringen ikke ønsker å sende. Det er heller ikke aktuelt å gjøre endringer i regelverket som innebærer at utlendinger som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller oppholdstillatelse i Norge, likevel gis en tillatelse.
Samtidig ser jeg at tidligere asylsøkere uten oppholdstillatelse i Norge er i en vanskelig livssituasjon. Dersom utlendingen mener at avslagsvedtaket er fattet på uriktig grunnlag eller det er nye opplysninger i saken, kan vedkommende be utlendingsmyndighetene om å se på saken på nytt. Saken kan også bringes inn for domstolene.
Videre vil jeg understreke at de aller fleste kan reise tilbake til hjemlandet hvis de selv medvirker. Dersom utlendingen søker om assistert retur, kan vedkommende få støtte til bl.a. flybilletter samt økonomisk tilskudd. Foreligger det praktiske hindringer for retur som utlendingen selv ikke rår over, åpner regelverket for at det kan gis oppholdstillatelse av humanitære grunner. Dette forutsetter imidlertid at det ikke er tvil om utlendingens identitet og at utlendingen har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter. Det er få som får oppholdstillatelse på dette grunnlaget. Den vanligste årsaken til det er at utlendingen ikke samarbeider om avklaring av identitet eller fremskaffer dokumenter.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Lars Haltbrekken →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.