Dersom Oljefondets var blitt pålagt samme formues- og utbytteskatt som staten pålegger personlige eiere i Norge, hva ville det ha betydd for fondets verdier, og overføringer til statsbudsjettet i 2024 etter handlingsregelen?

Dersom Oljefondets var blitt pålagt samme formues- og utbytteskatt som staten pålegger personlige eiere i Norge, hva ville det ha betydd for fondets verdier, og overføringer til statsbudsjettet i 2024 etter handlingsregelen?

Norge er et av de få land i OECD som har formuesskatt på mobil nærings- og sparekapital. Nesten alle våre konkurrentland har avskaffet denne skatten, bla Sverige, Finland og Danmark. Norge har valgt å gå «mot strømmen» og i stedet økt denne skatten kraftig.
Etter regjeringsskiftet høsten 2021 har de norske eierskattene (formues- og utbytteskatt) økt med ca. 107 prosent. Den marginale sats for formuesskatt er på 1,1 prosent, med 80 prosent verdsettelse av aksjer.
Formuesskatten svekker verdiskaping og privat sparing, og av den grunn konkluderte Kapitaltilgangsutvalget enstemmig med at denne skatten burde avskaffes.
Likhetsprinsipp kan tale for at den norske staten burde betale minst like mye skatt på sine eierskap rundt om i verden som den pålegger sine egne innbyggere. Det kan i så fall oppfattes som rimelig at denne skatten går til landene hvor selskapene og verdiene er bygd opp, slik Finansdepartementets også begrunner ny exitskatt. Her gir videre regjeringens hyppige bruk av begrepet «omfordeling» en viss mening, etter som den norske staten er en av verdens største kapitaleiere, med en større formue enn all privat kapital i Norge samlet.
Det ønskes på denne bakgrunn en oppstilling som estimerer bortfall av proveny/verdier for staten som eier dersom Oljefondet var blitt ilagt tilsvarende formues-/utbytteskatt som gründere og investorer bosatt i Norge, og med 2024 som utgangspunkt. Ved beregning av utbytteskatt kan brukes en sjablong basert på estimert høyere skatt på utbytte i Norge sammenliknet med våre konkurrentland.

Statens pensjonsfond utland eies i sin helhet av den norske stat. Dersom fondets midler skulle vært ilagt formuesskatt og utbytteskatt som en norsk personlig aksjonær, ville handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket kunne justeres slik at dette i praksis ville fått liten betydning. En kunne for eksempel justert handlingsregelen slik at formues- og utbytteskatt fra SPU ville blitt overført til statsbudsjettet sammen med øvrige midler fra fondet.