Statnetts kostnader ved å balansere nettet, kjøp av såkalte systemtjenester, har blitt seksdoblet på få år. 2021 og idriftsettelsen av NordLink og North Sea Link sies å ha markert et skille, ifølge …

Statnetts kostnader ved å balansere nettet, kjøp av såkalte systemtjenester, har blitt seksdoblet på få år. 2021 og idriftsettelsen av NordLink og North Sea Link sies å ha markert et skille, ifølge RMEs rapport om driften av kraftsystemet 2023.
Hvor stor andel av kostnadene for å balansere nettet skyldes de to siste utenlandskablene, og har statsråden oversikt over hvor mye av dette som er veltet over på vanlige folk og bedrifter over nettleia?

Det har vært en stor økning i system- og balansekostnadene de siste årene. Dette skyldes en rekke forhold, blant annet større innslag av fornybar kraftproduksjon og økt utvekslingskapasitet. I tillegg har økte kraftpriser gjort det dyrere å kjøpe inn system- og balansetjenester. Det er ikke mulig å gi et klart svar på hvor mye av økningen som skyldes de ulike faktorene.
Statnett forventer at kostnadene til balansering vil fortsette å øke i framtiden som følge av krav til kjøp av reserver samt økt andel uregulerbar kraftproduksjon.
Alle systemdriftskostnadene inngår i grunnlaget for transmisjonsnettleien. Kostnadene dekkes således av nettkundene, både produsenter og forbrukskunder. Flaskehalsinntektene på utenlandskablene reduserer beløpet som må hentes inn gjennom nettleien, og bidrar dermed til at tariffene blir lavere enn de ellers ville vært.