Forsvaret ble i februar 2022 av Cyberforsvaret informert om at det nye radaranlegget på Gyrihaugen neppe kunne brukes. Allikevel valgte de å gå videre med prosjektet og startet byggingen av veien. I …

Forsvaret ble i februar 2022 av Cyberforsvaret informert om at det nye radaranlegget på Gyrihaugen neppe kunne brukes. Allikevel valgte de å gå videre med prosjektet og startet byggingen av veien. I ettertid ble prosjektet stanset, men inngrepet ligger der, i et av landets viktigste friluftsområder.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at forsvaret gjennomgår sine rutiner og sikrer at når man får advarsler om at et prosjekt ikke lar seg gjennomføre så tar man en stanser man utbyggingen før det er for sent?

I Prop. 87 S (2023-2024) «Forsvarsløftet – for Norges trygghet - Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036» har regjeringen lagt til grunn at Forsvaret, med støtte fra Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg, skal få et mer helhetlig ansvar for sektorens utvikling.
Dette innebærer at forsvarssjefen skal ha en koordinerende myndighet på tvers av sektoren og at Forsvaret gis en ledende rolle i en helhetlig utvikling av sektoren. Forsvaret skal også ha en forsterket rolle i planlegging og gjennomføring av investeringer i den hensikt å sikre bedre tverrsektoriell koordinering av ulike innsatsfaktorer som eiendom, bygg og anlegg, personell, materiell og IKT. Dette er viktig for styringen av sektorens utvikling i et helhetlig perspektiv, men også for å unngå at lignende situasjoner som ved Gyrihaugen gjentas, ved at eventuelle bekymringer eller motstridende behov avklares tidligere i prosjektene.
I det spesifikke prosjektet relatert til Gyrihaugen er det gjort tiltak for å unngå tilsvarende situasjoner, og erfaringene fra prosjektet vil bli lagt til grunn i fremtidige prosjekter med relevante problemstillinger.