Det ser ut til at høyere, og til dels mye høyere strømpriser i NO2 er blitt en realitet i månedene mai til oktober. I fjor var prisen ca. 60 % høyere gjennom sommerhalvåret, og 20 % på årsbasis. Det …

Det ser ut til at høyere, og til dels mye høyere strømpriser i NO2 er blitt en realitet i månedene mai til oktober. I fjor var prisen ca. 60 % høyere gjennom sommerhalvåret, og 20 % på årsbasis. Det er krevende for husholdningene, og det svekker konkurransekraften til næring som er etablert i NO2.
Hva gjør statsråden for å redusere prisene i NO2, i alle fall ned til nivået i NO1 og NO5, og hvordan er flaskehalsinntektene fordelt mellom NO1, NO2 og NO5 i 2022, 2023 og 2024 (ev. fordelingen man kan se for seg i 2024)?

Snittprisen i de seks sommermånedene 2023 i NO2 var 88,91 øre/kWh inkludert mva. Til sammenligning var prisen 52,69 øre/kWh inkludert mva i NO1. Snittet for hele 2023 var 95,45 øre/kWh inkludert mva i NO1 og 113,29 øre/kWh inkludert mva i NO2.

Kraftprisen settes i et samspill mellom en rekke faktorer. Både i 2022 og 2023 var det betydelige prisforskjeller gjennom sensommeren i sørlige Norge. Forskjeller i ressurssituasjonen og reguleringskapasitet i de forskjellige prisområdene, samt betydelige flaskehalser i nettet var blant grunnene som bidro til dette. Så langt i år har det vært minimale forskjeller mellom de tre sørlige prisområdene, men forskjeller mellom områdene gjør at prisforskjeller også vil kunne forekomme fremover.

Jeg er svært opptatt av at nettet og produksjonsressursene vi har i dag skal utnyttes best mulig, slik også målsetningen er når Statnett fastsetter handelskapasiteten mellom budområdene. Jeg er også opptatt av at enkle tiltak for å øke kapasiteten gjennomføres raskt. Dette har jeg tatt opp med Statnett, og forventer at selskapet følger opp. Statnett og de andre nordiske systemoperatørene arbeider også med innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet. Dette vil bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe.

Vi har allerede tatt flere grep i møte med de unormalt høye strømprisene vi har sett de siste årene. Strømstønadsordningen for husholdninger ble i fjor gjort enda bedre ved overgang til timesbasert støtte og vi etablerte tidlig ordninger for frivilligheten, jordbruks- og veksthusnæringen. I tillegg har vi lagt til rette for bedre tilgang på fastprisavtaler ved endringer i grunnrenteskatten, sagt nei til nye utenlandskabler og lagt fram nye verktøy for å trygge kraftforsyningen vår og som gir mer politisk kontroll.

Flaskehalsinntekter oppstår når det handles kraft mellom budområder. Handlet volum multiplisert med prisdifferansen utgjør flaskehalsinntektene. Flaskehalsinntektene tilbakeføres til kundene i nettet ved at inntektene bidrar til at transmisjonsnettariffen blir lavere enn den ellers ville vært.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Statnetts flaskehalsinntekter på de ulike budområdegrensene i Sør-Norge 2022 og fram til og med mai 2024. Tallene er oppgitt i mill. kroner.

NO2 – NO1 NO2 – NO5 NO2 - UTLAND
2022 3128,3 768 6424
2023 1744 782,7 4176,8
2024* 282,8 61 1193,2

Kilde: Statnett. Omregnet fra Euro 25. juni 2024 (1 Euro=11,31 NOK)
*til og med mai 2024

Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er regjeringen godt i gang med.