Helseministeren har løftet kampen mot helsekøer som en viktig prioritering. I den siste levekårsundersøkelsen (SSB) er det hele 329 000 som svarer at de ikke har råd til tannlege. Når folk må leve …

Helseministeren har løftet kampen mot helsekøer som en viktig prioritering. I den siste levekårsundersøkelsen (SSB) er det hele 329 000 som svarer at de ikke har råd til tannlege. Når folk må leve med smerter fordi de ikke har råd til tannlegen, er det et politisk ansvar å tette hullet i velferdsstaten. Dette er en usynlig helsekø, bestående av voksne folk som ikke har råd.
Hvordan skal helseministeren jobbe mot denne køen, bestående av folk som ikke har råd til helsehjelp?

Spørsmålet gjelder folk i alle aldre, ikke kun ungdom.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå hele tannhelsefeltet, med utgangspunkt i prioriteringskriteriene for helse- og omsorgstjenestene. Utvalget er blant annet særskilt bedt om å vurdere tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i befolkningens orale helse og bruk av tannhelsetjenester, herunder kostnader for tannhelsetjenester, egenandeler, egenbetaling og modeller for egenandelstak. Dette er et krevende arbeid, og utvalget har derfor bedt om og fått innvilget utsatt frist for å levere sin utredning. Utvalget skal levere innen 1. oktober i år.
I påvente av at utvalget leverer sin utredning har regjeringen de siste årene, i samarbeid med budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti, styrket det offentlige tilbudet til unge voksne. Nå senest i revidert nasjonalbudsjett ble 25- og 26-åringer gitt tilsvarende rett til offentlige tannhelsetjenester med redusert betaling som 19-24-åringene.